Innsjekk på Gjesvalåsen

 

Varga ble med på jobb og siden klokka er stilt nå, så blir det mørkt fryktelig tidlig. Siden det var spådd solskinn så måtte jeg jo finne på noe. Skulle jeg hjem for å hente resten av flokken og dra et sted, ja så hadde det vel blitt mørkt. Vi kjørte til Vik og parkerte på Kiwi, for jeg måtte jo teste litt mer av denne Fjelltoppjakten som jeg endelig hadde sjekket inn på en top i Drammen.

Gjesvalåsen hadde jeg vært oppe på tidligere da jeg holdt på med Geocaching. Derfor visste jeg at det var en realt tur som jeg rakk før mørket kom.

Det kom noen skyer i horisonten, men sola hadde ikke forsvunnet bak åsen før vi var tilbake til bilen.

Vi la i vei innover Gamleveien mot Sundvollen. 

Stien går opp i enden av Gjesvalåsen, som blir i enden av denne sletta.

Det er både et vanntårn og antenner på toppen.

Varga hadde mye å få oversikt over, men hun var flink til å holde siden sin. Hun er ikke så flink til det når hun går sammen med de andre. Da må hun liksom ha full oversikt over hva de snuser etter og ha sitt eget territorier.

Jeg husket ikke at stien var så full av leire og det viste seg at den var skikkelig sleip. Jeg fant fort ut at jeg skulle gå ned på andre siden og ta veien tilbake. 

Det er ikke noe skilt som merker stistarten, men en stor stubbe i veikanten gjør at du kikker den veien og da ser en stien.

Varga konstaterte at det hadde gått noen før oss.

Angret litt på joggeskovalget mitt, kunne helt klart hatt noen sko med mer mønster i.

Jeg sjekket fjelltoppjakten appen for å se om vi nærmet oss radiusen for å kunne logge toppen.

Vi nærmet oss, men måtte forbi vanntårnet først.

Det er mange bratte skarpe skrenter i Hole.

På toppen var det en gigantisk gapahuk som blir brukt av både skoleunger og barnehageunger.

 Vi fulgte stien til vi kom til toppen og kunne sjekke inn på Gjestvalåsen.

Jeg måtte jo innom buska der cachen lå, og jammen var den der ennå. Den må begynne å bli gammel.

Den ligger på kanten av en bratt skråning

Vi gjorde som tenkt og tok veien fra vanntårnet ned igjen.

Det var en utrolig hyggelig vei å gå

Rognebæra hang ennå på buskene

Å gå tur i slikt terreng er nydelig

Stien gikk rett over en kolle og kom ned på veien etter en sving

Vi møtte noen andre på tur også, alle smilte og hilste. 

Lite er penere enn solnedganger

Deler av strekket vi gikk på mandag var del av pilgrimsleden