Tur over tåka

Når jeg kom hjem fra jobb på torsdag la jeg bare ved i ovnen og snørte på meg tursko. La i vei oppover jordet og hadde en liten rude oppover Holleia som plan. Kjente det var veldig godt å lufte hodet litt etter arbeidsdagen. 

Tåka var dottete så jeg håpet at jeg kanskje kunne rekke litt utsikt om jeg gikk oppover Holleia. Siden det ikke er så lenge lyst lenger, så er det greit å ha kjente stier å gå på om jeg ikke rakk ned igjen til det ble skumrint.

Det var nok på grensa til 0 eller kaldere for fjellet hadde ei tynn hinne av is. Da må man se seg litt for så en ikke endevender på fjellet.

Bella og Varga hadde tid til litt fotografering så jeg krysset fingrene og håpet på at det ble ett bra i det minste.

Vi hadde ikke kommet oss på utsiden av gjerdet en gang før det ble mildere. Jeg hadde ballet på meg litt i overkant mye klær da det ikke var kuldegrader oppover.

Det er mye spindelvev i busketoppene

Jeg hadde ikke gått så lange stykket før hodet kjentes lettere og humøret var bedre. 

Jeg kunne vel egentlig kommet med et helt innlegg bare med edderkoppspinn. Men det er mye annet som er fint i naturen også. Sopper kom jeg jo med for noen dager siden.

Jeg måtte stikke innom bekken som går gjennom veien og der hadde det jammen begynt å komme istapper allerede. Jeg trodde egentlig det var i tidligste laget, men der har det nok vært kaldere enn hjemme.

De var ikke så lange ennå, men de var der.

Jeg rakk mye på torsdag. Klok av skade etter forrige sommerferieplanlegging i januar, så startet jeg et par måneder tidligere i år. Telemark gjorde vi oss ferdige med i år, så neste år blir Innlandet. Noe annet jeg lærte etter den turen var at beskrivelser og rating på Booking og andre sider er javnt ræva. Neste års ferie ble fikset via Inatur.no . Bestemor og Sofie på hyttetur. 

Det virket ikke som det hadde vært den helt store trafikken av rådyr, elg eller fugl for den saks skyld. Det var ikke mange avstikkerne fra veien på noen av hundene.

Jeg gikk veien oppover og tenkte å ta den gamle seterveien ned igjen. Tidsmessig skulle det gå greit før det ble mørkt.

Nydelig kveldshimmel over tåkehavet som ligger som et lokk over dalen.

Det så nesten ut som en innsjø isteden for tåke

Det er fint ute når blåtimen nærmer seg

Kunne sikkert tatt like mange bilder av dette som av spindelvevet på bakken

Flommen hadde tatt rørene i bekken på den gamle seterveien, så det var ikke fult så enkelt å komme over på den andre siden.

Om jeg ikke visste at det gikk vei der, eller hvor den gikk så tror jeg ikke jeg hadde funnet fram. Det var tidvis helt jungel. 

Halvveis ned igjen ble det litt mer framkommelig.

Jeg fant meg juletre iløpet av turen også, så nå håper jeg at det ikke kommer for mye snø så jeg får hentet det ned til julaften. I år blir det tidlig julaften, for jeg er ikke så nøye på datoen. Det viktigste er hvem som spiser sammen. Ingrid har bursdag og Merethe jobber turnus, så for å få en fredelig julefeiring blir julaften 21. desember i år,

Jeg rakk hjem før mørket og kunne spise rester fra dagen før til middag.