Godt jeg ikke er gartner

Jeg fungerer ganske bra som latesombondekone og postmann, men noe gartner er jeg ikke. Sånn i en bisetning så nevnte bondekona at jeg kanskje kunne vanne litt planter som unga hadde sådd... Eh tror du det går så bra da? sa jeg. Ja da sa hun, hun hadde jo klart å holde liv i dem, så da klarte sikkert jeg det også. 

Jeg skal innrømme at det tok et par dager før jeg husket at "å faen" jeg skulle vanne blomster og jeg. Jeg er ikke noe reser til å vanne mine egne blomster heller. Hadde jeg ikke gått forbi dem og sett at de hang med hodet og begynte å se veldig tufse ut, så hadde ikke de fått særlig med vann heller.

Valget står nå mellom å berge restene, eller en snartur innom Plantasjen for å finne samme slaget i det minste. "Se så store de har blitt på 10 dager"! Ennå noen dager til de kommer hjem, så jeg får se hva jeg klarer å berge.

Jeg får trøste meg med at jeg kompenserer adskillig med de andre tildelte oppgavene mine. Aldri post i postkassa, dyra får tilsyn en gang i døgnet og kopplammene får mat morgen og kveld. Så får blomster være blomster. Hadde vært verre om det var motsatt.

 Tror ikke jeg fikk beskjed om å vanne de når de var i syden tidligere i sommer... jeg vannet de ikke da i alle fall.

Alltid et strå i veien som må ødelegge

Mamma passer på. Dette bildet er så koselig synes jeg.

Det er mye spising på dem i kveldinga, for hele dagen tror jeg de ligger i skyggen og bare lader opp.

Jeg fungerer ikke særlig i 25+ grader og varmere, så dette har vært en lat ferieuke for meg. Ikke at hundene har maset særlig på at det skal skje noe heller.

Jeg liker egentlig høsten bedre som årstid... sommeren er sjelden passelig.