Gjennom 5 gårdstun

 

Skal en gå rundt om hengebrua etter først å ha vært i Bjønneplassen, da kan man ikke være særlig sjenert. Du må nemlig gå gjennom fem gårdstun for å komme videre. Her har vi akkurat passert første gårdsplassen. Huset er solgt og det blir nye eiere i mai, går det rykter om. Brua over Væla har ikke vært måket i vinter, men den er godt tråkket til.

Bjønneplassen er andre gårdsplassen. Her var det kjørt både scooter og traktor på jordet, så en slapp å vabbe seg gjennom snøskavler. Tenk å rekke en runde på nærmere ei mil og det fremdeles er antydning til sol når jeg ankommer egen gårdsplass i halv seks tiden. Siden jeg har huket meg på opptil flere skrittutfordringer i forskjellige deler av mars, så er jeg litt mer bevisst på å gå litt lenger enn jeg hadde gjort ellers, lee meg litt mer på jobb enn jeg pleier. 

Når jeg la meg i går kveld slo det meg brått hvorfor det er enkelte turer som jeg nesten ikke har fått skritt registrert på klokka. Jeg holder håndleddet alt for rolig når jeg triller vogna. Til tross for at jeg har på tracking så blir det kanskje bare noen få tusen skritt på en runde som andre ganger gir god uttelling. Så neste gang jeg er på trilletur må jeg feste klokka ett annet sted enn der den skal være. Ikke sikkert det blir bedre å ha den i lomma heller.

Stabburet på Bjønneplassen blir skakkere og skakkere for hver vinter. Men det står nok i ti år til før det kvelder.

For å komme seg ut av dette gårdstunet så måtte vi forsere en port med hengelås. Flaks for oss så er det en åpen gangport vedsiden av.

Paulsevillaen blir bare passert, så det gårdstunet teller ikke. Hadde jeg tatt med det så hadde det vel blitt et titalls gårdstun på denne runden. Jeg har bare telt der jeg faktisk går over gårdsplassen til noen. Det er vel bare halvparten det bor folk fast ved.

Om sola hadde vært oppe lenger så kunne jeg gått en lenger runde. Men jeg veit hvor kaldt det blir når den gjemmer seg bak åsen. Så planen var å rekke hjem før det ble for kaldt.

Med slike trikkeskinner til skispor rundt Igletjern, så ble det brått en alternativ tur rundt der isteden for Blystadjordet i helga. Der en ikke har gått frister kanskje mer enn der en har gått på ski tidligere i vinter...

Det irriterer meg egentlig litt at det er så dårlig hold i ugått snø. Tenk om den hadde vært så fast at hundene kunne løpt oppå. 

Tredje gårdstun passert. Om det egentlig er noe gårdstun kan vel diskuteres, for her står det ikke noe hus å bo i. Her er det kun låven som står igjen. Huset ble brent ned av brannvesenet på Sokna som en øvelse i oktober 2017. Og klart jeg var der for å ta noen bilder.

Fjerde gårdstun passeres. Her er det to bolighus, et stabbur og en låve. Så da veier den vel opp for gårdstunet med manglende bygninger.

Bare å lukke øynene og nyte solstrålene.

Som regel så hører og ser man mange tog når man går denne runden, men denne dagen var det ikke noe tog i det heletatt. Det er litt spennende, særlig om vinteren. Da fyker snøen godt om man passerer likt med toget.

Kunne vært riktig romantisk her. Hengebru i solnedgang liksom.

Det er flott om vinteren, jeg storkoser meg på tur året rundt.

Vi runder hushjørnet og passerer gjennom vårt femte gårdstun før vi ender opp på egen gårdsplass en 20 minutter seinere.

Takk for turfølget i mitt nabolag. Dagen min endte på 18104 skritt...