Valdreslihovda 1076

 

Etter frokost dagen etter så sjekket vi kartet litt så vi fant ett tørrere alternativ. Vi gikk litt for grusvei før stien opp i høyden. På veien bort til Buvasstølan kjørte vi forbi Strøsstjern, der var det et sangsvanepar. Jeg frydet meg og stoppet for å ta noen bilder. 

Vi parkerte ved bommen og tok beina fatt innover veien. Hadde are med oss litt drikke, og hadde plan om å tilbake på hytta for å spise. 

Vi så ingen på de trakter heller så da ble det fritt fram for hundene nok en dag.

Vi hadde sett oss ut et veikryss for å lage en runde ut av dette. Så da ble det til høyre, gå over åsryggen og komme igjen veien som var til venstre. En god plan. 

Det ble nok en dag i fjellet uten regn. God temperatur så vi gikk i bare genser hele dagen.

Snaufjellfølelsen er ikke der, men fjellufta er definitivt der. Vi hadde ikke store planen denne dagen, annet enn en fjelltur før vi skulle rydde hytta og dra hjem. Vi skulle begge være barnepike lørdag til søndag. 

Vel en kilometer fra bilen sluttet veien og stien begynte. Jeg og Inger Synøve har vært i området på stolpejakt for et par år siden. Det var en runde på nesten 16 kilometer. Del 1, del 2 og del 3 kan du lese om den turen. Da var det alt fra sol, regn, hagel og litt vind iløpet av den dagen.

Flott terreng i området, småkuppert uten de store høydene.

Det var enkelt å finne stien som vi skulle følge på toppen av fjellet videre mot Vardefjell. Da fikk vi med oss to innsjekkinger i fjelltoppjakten denne dagen også.

Det er utsikt til alle kanter både Hallingdal og Hedalen. Det er ikke så langt mellom disse dalene i luftlinje. Ikke så langt på bakken heller egentlig.

Hytter er det over hele fjellet, sikkert mange som er opprinnelige setre. For det er ikke mye annet enn bondeyrket å livnære seg på i disse trakter.

Hailey koset seg og hadde god fart oppover. Synes hun er sprek jeg til å være 8,5 år og ha røntging på alle fire beina som ikke er bra. 

Valdreslihovda hadde ikke akkurat noen markant toppunkt, så vi tuslet litt forbi før vi sjekket kartet igjen. Men innsjekking ble det, jeg har ikke gått så langt og misset ett innsjekk med et par hundre meter. Jeg er nok litt ivrigere enn Wenvhe Lill når jeg er med på noe.

Etter innsjekking så hadde vi valget om å ta stien ned til setrene der hvor vi kom fra, eller fortsette på en lengre runde. Siden været var godt og varmt, regnet skulle holde seg borte fram til ettermiddagen. Så valgte vi å gå for en innsjekking på Vardefjell før vi gikk til bilen igjen.