Julemarked på Villa Fridheim

På vei hjem fra Hageland på Prestfoss, fant jeg ut at jeg godt kunne stikke innom en liten tur på julemarkedet på Villa Fridheim jeg også. 

Eventyrhuset Villa Fridheim er et av Norges største og best bevarte hus i sveitserstil. I tillegg til den flotte villaen med den spesielle arkitekturen, tar vi vare på vår immaterielle kulturarv med særlig fokus på eventyr og fortellinger i vårt eventyrmuseum. Utstillinger, konserter og arrangementer er med på å understreke vår samfunnsoppgave og den eventyrlige opplevelsen du får når du besøker vårt "Soria Moria" slott. Den imponerende hallen er dekorert med store eventyrmalerier av Egil Thorin Næsheim. Eventyrtablåer av dukkemaker Ingebjørg Andersen Lithell opplever du i flere etasjer, og hvert år er det en ny kunstutstilling på Villa Fridheim.

På stabburet er et eget loppemarked, med uante mengder av alt mulig egentlig.

Jeg hadde ikke vært der så lenge da jeg møtte på Kenneth og Sofie som hadde vært til ansiktsmaling. 

Flere av eventyrutstillingene var avstengt, så da startet jeg likegodt nede i kjelleren. Jeg har litt sans for gamle møbler, men de er ikke særlig behagelige å sitte i over tid.

Det var nisser over alt, men egentlig ikke så mange.

Det er et utrolig hyggelig sted. Jeg har vært her i to brylluper. Det begynner å bli mange år siden.

«Den gamle Mester» er et dikt av Jørgen Moe som handler om et stort eiketre ved Krødsherad prestegård. Diktet ble først trykt i 1855 og bruker eiketreet som en metafor for visdom, utholdenhet og det å finne styrke i sitt fundament for å tåle livets stormer. Eiketreet ble fredet som naturminne i 1914.

Det var ikke bare troll og nisser som hadde nisselue der. Hubroen var også blitt pyntet.

Jeg og Sofie var veldig enige i at vi skulle hatt en slik ovn i stua vår.

Mange troll og se på for ei lita jente.

Har du ikke vært her så anbefaler jeg et lite besøk når det er åpent. Det er ikke hver dag, det er sesongstyrt.

Et rom var fult av troll, men hva er vel mer eventyr enn troll?

Eventyret om stoppenåla, et eventyr av H C Andersen, var utstilt i bok ved inngangen til rommet som var stengt med kjetting. Prinsessa på erta i bakgrunnen.

Jammen hadde ikke trollmor satt seg ned for å legge sine elleve små troll.

Selveste nissen hadde tatt seg en tur og hadde sekken full av kjærligheter på pinne

Det var ei stolt lita jente det

Julebyen på Prestfoss

 

Jeg fikk bilde lørdag formiddag om at Dua mi skulle på julemarked på Villa Fridheim. Jeg hadde en annen plan for dagen. Jeg hadde nemlig sett på siden til Hageland på Prestfoss, at de hadde satt opp en juleby inne på gartneriet.

Planen min var Hageland på Prestfoss for å kjøpe litt julesaker til meg, og ikke minst se på Nissebyen som er satt opp der. Hele første hallen innenfor inngangen er full av julepynt og juletrær. Det er skikkelig flott satt opp og man kan bare nyte julestemningen.

Det går simpelthen ikke ann å ikke få julestemning i slike omgivelser?

Akkurat den dagen hadde jeg lyst til å kjøpe nesten alt jeg så. Tenk å hatt et eget julehus, Med nisser i alle rom. Men da måtte hula vart lenger.

Så kom jeg fram til selve julebyen. Om du vil se hvordan det er så kan du ta deg en tur til Prestfoss, eller du kan se filmen nedenfor.

* *

Jeg ble nå stående å kikke en stund jeg, Jo lengre man ser jo flere detaljer får man øye på.

Om man skulle fått med alle detaljene så hadde det blitt hundrevis av bilder,

Så vi får klare oss med noen. Filmen dekker det meste.

Musikken er halve stemningen

Det var mange stemningsgrupper ved juletrærne som var til salgs. 

De har utallige detaljer om du vil lage slike koselige grupper hjemme.

Nisser og skogens dyr, side om side.

Plenty utvalg av juletrekulene. Så her kan du få helt like kuler som dekker et helt tre.

Denne kunne man hengt ute i bjørka på gårdsplassen.

.Men det er ikke bare nisser man kan få kjøpt i Hagelandet.

De hadde til og med en bamse med spade til å ordne i hagen med.

Skaunissene hadde party

De har både krydder og oljer til salgs også.

På vei til Prestfoss var jeg innom Hilde og plukket opp to potteplanter hun ikke skulle ha lenger. Så det endte med at jeg kjøpte meg to støvler av strå som potteskjulere til de plantene. To duer, som jeg ikke er helt sikker på ennå, om de skal være på verandaveggen eller over senga mi. Vi får se hvor de ender opp.

Kryllingkrutt revyen 2025

Jukepyntet Krøderen Kto tok i mot oss fredag kveld. Get var en oppstart til en helaften i Krødsherad med julemat og revy på Noresund. I år hadde de jammen meg 5 forstillinger.. 

Jeg hadde ikke fått med meg at det var ny revy allerede i år. Det pleier å gå noen år mellom hver gang, Men Wenche Lill hadde snoket opp at det var ledige billetter til den siste forestillingen fredag kveld. Så da slo jeg følge jeg. Så i år ble det dobbelt julebord i turkomiteen. Denne kvelden her med både julemat og revy.

Vi startet kvelden på Krøderen kro for å spise middag. I og med at forestillingen ikke startet før klokka ni om kvelden, passet det bra med julemat før vi kom til Noresund.

Der hadde de en av de beste tibbestykkene jeg noen gang har spist. Jeg kunne byttet ut surkålen med rødkål, ellers var det en utrolig god middagstallerken med julemat.

Karamellpudding til dessert, så var en vellykket kveld halvveis. 

Første forestillingen var ikke hel ferdig ennå, men vi fant oss ei parkering og gikk mot inngangen. Der var det ei ikke fult så blid dansk dame som sa ar de måtte rydde først og vi måtte egentlig gå inn den andre døra ute. Ja så gjorde vi det da, og da havnet vi jammen helt først i døra inn til scenen,

Staselig med gamle steder, der har de stort sett noen klenodier.

Jeg var ikke veldig entusiastisk denne kvelden til å starte med, for forrige forestilling var mye lokalpolitikk og veldig manga av dem snakket tilnærmet oslomål. Men det gjorde årets gjeng til skamme. Her kom høydepunktene som perler på ei snor og det gikk på kryllingmål fra så si alle sammen. Årets revy var den beste av de jeg har vært på av Kryllingkrutt, Så sll tvil ble til skamme.

En salig blanding av karakterer og selvskrevne sanger, og man trenger ikke å kjenne noen i krødsherad for å ha det gøy, men det hjelper. Det er jo en karakter eller to som har vært med siden tidenes morgen. Noen dukker opp i egenperson ved neste revy, men Kjellemann hørte jeg noen bak meg nevne at de aldri kom til å få opp på scenen noen gang. 

Det kjekke i Krødsherad er at man får utdelt førerkort som kun gjelder på Vestsia, men skal man til Redalen så trenger man ikke si det til noen. Det største problemet er GPS dama og finne riktig utkjørsel fra rundkjøringa i Hamremokrysset. 

Full koordinert innsats på trim i friluft kan også by på problemer.

Disse to damene kunne hatt sin helt egne revy. Her kommer gullkornene på løpende bånd på breit kryllingmål hver gang. De er revyens flinkeste har jeg syntes i flere år. 

Viktigheten av å komme seg ut og dyrke fritidsinteresser som matauk. Men ikke på kunstisbanen på Furumo...

Resirkulering og overhjelpsomme renovatører var også et tema.

Takk for en utrolig flott revykveld, Gleder meg til neste allerede. Hold dere til kryllingmål og lokale helter.