Kistefoss med barneøyne

 

Jeg fikk ett innfall at jeg skulle kjøpe medlemskap der i år, for da kommer jeg også inn på et par andre steder. Så for å teste litt med Sofie i Påsken så tok vi en tur før det er sesongåpning i mai. Jeg har vært på Kistefoss et par ganger tidligere, men aldri når det har vært åpent. Førstegang var i forbindelse med Geocaching i 2016. Andre gangen et par måneder seinere, for å se hvordan det så ut uten snø.

Jeg skal ta meg en tur når det er åpent også, så jeg får sett hva som er inne i alle husene.

Slike store metall ting er interessante for små jenter.

Hun er godt oppdratt, så det tok litt tid før hun ville kjenne på skulpturene og dunke litt på dem. Men etterhvert så hørte vi att alle skulpturene hørtes forskjellig ut når vi dunket på dem med hånda.

Gamle møllesteiner.

Store tegnestifter.

Tegnestiftene var strødd oppover i lia.

Hundrevis av speil med stier i mellom. Ved mange av skulpturene er det vann involvert når det er sesong.

Jeg hadde opprinnelig tenkt meg dit for å ta bilder, men så tenkte jeg at det kunne være gøy for Sofie å se. Ja også blir det jo litt mer liv i bildene om hun er med.

Det som er mest fasinerende med skulpturene der er størrelsen på dem. De fleste er enorme.

Kjempespeile plassert ute i elva, hvor halvparten av speilen viser motivet opp ned.

Dette er det mange år siden ble satt opp, men det var ikke der sist jeg var her.

Det er fasinerende å se på ting med Sofie. Selv om hun er liten så har hun stor evne til å undre seg over ting. 

Hun mente disse mennene måtte være veldig slitne av å dytte denne ballen oppover. Sofie er ennå ikke så gammel at hun skjønner at ting er tull om man ikke sier ar det er tull, på en måte.

Det ble utrolig mange flotte bilder av henne i løpet av den dagen.

Ulempen med så mange speiler er at jeg måtte følge godt med så ikke jeg ble med på bildet også.

Bestemors lille sjarmør det

Utover dagen ble det skikkelig varmt der. Da det ble nødvendig med litt bleiebytte, så vart både dressen og lua hennes igjen i bilen, samt jakka mi. Nede i humpa der Kistefoss ligger var det ikke et eneste vindpust.

Vi måtte sjekke ut hesten som sto på plenen før vi gikk ned igjen.

Vi fant en kjempe blekksprut.

På brua over elva var det mange forskjellige vinduer å titte ut av for de små. Voksne så over rekkverket. Da så vi jammen en blekksprut til.

Mye av tingene der er nok gjort med tanke på at ungene skal ha det hyggelig også.

Denne skulpturen har alltid fasinert meg. En virvel som spinner inne i et glass. Tring trenger ikke være så kompliserte for å fasinere.

Dette syntes Sofie var lite hyggelig gjort av bamsen.

Hun hadde alltid en ide om hva slike abstrakte skulpturer lignet på. Dette her var to menn. Jo jeg kunne være enig med henne i det.

Når vi hadde vært rundt og sett på det meste så gikk vi opp på leikeplassen hvor det var en hinderløype.

Den var egentlig basert på unger fra 4 år og oppover, men hun klarte det meste selv.

Denne ble litt for avansert da hun hadde litt korte bein.

Det ble en liten runde nede ved speilene igjen før vi dro hjem. Nå er hun så stor at hun gjør som jeg sier, så det ble mange bilder av en skøyer med glimt i øyet.

Enkelte ganger skulle en tro at hun er mye eldre enn sine 2,5 år