En fallen engel

Bare nisseluene som mangler nå, men de hadde jeg ikke tatt med meg.

Julefreden senker seg og det er bare å nyte dagene mellom jul og nyttår. 

 Julaften var ikke så mange timene gammel når Tassen dukket opp. Det var ikke bare han som satte pris på litt aktivitet. Tassen som er vant til å måtte gå i bånd for å få tisset litt hjemme, oppfører seg som han er i himmelriket når han får gå løs hele tiden og attpåtil får han noen å leike med. 

 Til og med Hailey bli som ung igjen når Tassen kommer.

Jeg tenkte det var greit at de fikk løpe litt i skauen før vi skulle til Sofie og feire julaften. Hundene skulle vær her så lenge. Greit at det ikke er full leik hele tiden som vi er borte,

Nå som det er blitt kaldere, så må man se seg godt for når man går så man ikke sklir på isen.

Hundene storkoser seg når de får rulle rundt i rimet.

Tassen var mest opptatt av de andre hundene enn å snuse etter andre som hadde vært der i løpet av natta.

Siden jeg dannet litt baktropp ble det til at Tassen løp litt fram og tilbake. 

Små gutter, som egentlig ikke er liten lenger trengte en liten pust i bakken. Det er slitsomt  å holde følge med tre jenter i skauen.

Kommer du eller?

Ja da ja da...

Så var det full fart igjen.

Så forsvant de visere innover langs veien.

Ingen hindringer er store nok for å stoppe dem.

Bella er ingen gammel dame når det gjelder litt fart i skauen.

Stor fin gutt som venter på neste år.

Så dukket brått Bella opp med restene av en engel. Det var i det minste et sett med vinger.

Tassen ville hjelpe til med den engelen

Nja om det ikke er en engel, kanskje det er en stork?

En liten tur ned til elva før vi bærte inn litt ved.

Naturens eget kunstverk

Tassens pakkekalender

 

Det er ikke bare Sofie som har fått pakkekalender i år. Jeg syntes Tassen fortjente litt oppmerksomhet fram mot jul, så jeg bestilte en til han også når jeg bestilte til Patran.  Sofie har jeg laget pakkekalender til.

Det virker til å være ganske variert innhold i kalenderen. Tassen ble ikke like imponert når han hadde fått børste. Jeg skjønner det. for klart det er mer morsomt å leike ennå stelle seg.

Litt forskjellig utforming og forskjellige farger. 

Så er det noe som piper og ser ut som mat.

Ikke alltid like gøy å leike aleine, noen ganger trengs det faktisk litt hjelp for å få det skikkelig morsomt.

Kom igjen da, ikke vær så kip da...

Da er det bare å ta fram smukken og nyte kvelden isteden.

Merethe er på julemarkeder rundt om, så da må jo ha outfiten i orden for å trekke kunder til standen.

Søndagstur i tåka

Det ble en tur oppover Holleia på søndag. Man må jo finne på noe før middag. Vi kunne ikke ta for lang tur, for jeg hadde falt for fristelsen for skikkelig julemiddag på torsdag når jeg var på butikken. Jeg ba bort pappa på julemiddag med farsekaker, julepølse og ribbe.

Så det var flere som hadde tatt turen over tåka denne dagen, så jeg var bitte litt misunnelig på dem. Nesten vindstille, varmt og godt, fremdeles snøfritt i fjellet. Ja da skulle man vært der og ikke hjemme for å steike ribbe. Men kos ble det da.

Tassen var litt roligere på søndagen. Han klarte til og med å sove på formiddagen før vi dro ut på tur.

Vi valgte veien oppover Holleia, for å gå den veien ned igjen som jeg trodde vi skulle gått ned igjen på lørdag. Man må ha noen runder når man går tur.

Det var forholdsvis rått i lufta og tåka lå nedover furutoppene.

Der veien går bort for å krysse bekken, må en nesten vite om nå. Her hadde det virkelig grodd igjen noe voldsomt siden sist. Tror kanskje jeg nevnte at det var siste gangen jeg kom til å gå der, sist jeg gikk der også.

De ble ganske i beina våre, så det leiter nok på for mine å ha besøk hele helga også.

Her gikk det en gang en vei, men på buskenes størrelse så ser man at det er noen år siden. Her var det forholdsvis greit å komme fram om man dukket litt.

Før vi kom til et område man måtte strekke litt hals for å se noe og anta retningen man skulle. Patran var ikke med på tur denne dagen, da hun skulle ta igjen litt tid med ei venninne. Ikke så ofte hun pleier vennskap på disse kanter etter at hun begynte å studere. 

Vindfall og ras hadde det også kommet siden sist.

Halve bekken var full av store busker så her hadde halve "lia" raset ut i bekken og tatt med seg det meste nedover i bekkefaret.

Hundene senket nakken og smatt mellom greinene, men for meg og Marius var det ikke fult så enkelt nedover det som en gang hadde vært en brei sti. Det var her gårdene i bygda gikk for å få buskapen til sommerbeite på setera.

Det lysnet litt innimellom, men da var det mer vindfall som lå over. Det er nesten for stor jobb å kviste opp så det er framkommelig her igjen. Det lønner seg heller å gå andre stier.

Tassen var litt rådvill om han skulle krype under, eller hoppe over. 

Det er ganske tett å lande på andre siden om man hopper og litt liten plass til å krype under.

Slutten av stien var bedre, ikke var det så vått her heller, vannet hadde nok rent nedover og ikke samlet seg.

Varga var vel den eneste som sjekket ut noen lufter oppover lia, de andre holdt seg på stien.

Tassen er trygg i ukjent terreng, så han er ikke avhengig av å gå sammen med de andre for å få luftet seg.

Men løper gjerne i beina på de andre om han tror de skal på noe spennende, eller han blir ropt på. Flink til å høre han.

Ikke er han så treg heller. Holder nesten følge med de voksne i oppoverbakken.

Nå er det vel jul neste gang han kommer igjen. Det er jo ikke mange ukene til. Første delen av helga finner du her.