Tassen på bootcamp

2. påskedag ble det besøk fra Nannestad. Tassen, Varga, Hailey og Bella fikk en times tid i skauen og på jordet før jeg slo meg ned i en stol på verandaen med ei bok. Ikke så enkelt å finne en lun plass, men jeg kunne sitte i bare genseren og kose meg mens hundene fortsatte leiken.

Jentene var ikke vonde å be da Tassen stakk innom for et par timer med bootcamp. Merethe og Marius skulle hilse på Lykkeliten, så da var det bedre Tassen hoppet av hos meg, enn å aktivisere Pink inne der.

Han hoppet ut av bilen og hadde ikke øyne for Marius og Merethe lenger. Jeg gikk for å ta på meg støvler og jakke så de kunne fortsette aktiviteten sin.

Bootcamp er en intensiv, variert treningsform inspirert av militær trening, ofte gjennomført i grupper utendørs eller i studio med en personlig trener. Det kombinerer styrke-, kondisjons- og funksjonelle øvelser for hele kroppen, med fokus på motivasjon, samhold og rask progresjon.

Det er ikke så enkelt å holde tritt med tre jenter når man har mye å snuse på i jordekanten. Det er ikke mange dagene siden jeg var der med Bella, Varga og Hailey, så de hadde gjort unna snusinga lenge før Tassen var halvferdig.

Jeg venter ikke, jeg forventer at hunder følger med når vi er på tur,

Jeg skjønte han kom til å komme i full fart da han ikke så oss. Så jeg gikk akkurat ut av synet for han og sto klar med kamera.

Det var i allefall ikke innsatsen det skulle stå på for han.

Det gikk så vannet sprutet til alle kanter

Snøen hadde smeltet, men det var såpass hardt i bakken ennå at det ikke hadde trukket ned i jorda.

Det var en som var lykkelig når han hadde tatt igjen Bella.

Varga hadde passert for lenge siden, hun liker å være først i løypa.

Hun har klart å holde seg forholdsvis rein etter at Patran vasket henne i påsken.

Nede i elva tok Bella et bad, men det stilte Tassen seg totalt uforstående til. Nei han ventet godt inne på land.

Nå er det skikkelig vår, for nå har hestehoven dukket opp på måsasia.

Ingen bootcamp uten motbakketrening

Tassen mente det var innafor å hvile da.

Men tenk så feil man kan ta, jentene var nemlig ikke slitne. De er jo vant til å kunne løpe i havna så si hver dag. Kjempekjekt med et gjerde mot utmark. Da er det bare å løpe fritt til man har mest lyst til å inn igjen.

Tassen så lengselsfullt ned på verandaen, tror egentlig han hadde fått dosa si for en stund.

Da jeg satte meg på verandaen var det ikke lenge før de lå strøkne og snorket alle fire. 

Tassen blir sliten

 

Merethe og Tassen kom på fredag og lå over til lørdag. Det skal ikke mer enn et døgn til før alle hundene ligger helt strøkne og snorker når de har blitt aleine igjen. Tassen er ganske ivrig på kattene, så de puster lettet ut når Tassen forsvinner inn i bilen igjen.

Det er ikke bare Tassen som er vant til å bo aleine som er sliten etter sånne dager. Mine ligger og snorker ganske jevnt de også når Tassen har dratt hjem.

Tassen begynner å bli stor gutt på nesten 44 kilo, så da er det greit at han trives med andre firbeinte.

Det er en skikkelig muskelbunt som setter fart oppover snøhaugen.

Varga setter stor pris på leiking, det er ikke så ofte hun får lurt med seg Bella på leik.

Tassen har lært seg å snødøype de andre hundene

Bella setter ikke så stor pris på det, så hun holder seg stort sett på beina.

Når de har vært ute og leika en stund, så er det mulig med litt poseringsbilder. Men man må være rask, de har ikke tid til å sitte rolig så lenge om gangen.

Pust i bakken

Men så fort Bella ruller seg i snøen så er han på plass

Snø og hunder slår aldri feil

Så kommer Varga og det er full fart igjen.

Jeg kastet noen snøklumper nedover jordet, da var de ikke seine om å kaste seg etter.

Det er ikke mye snø igjen på jordet heller nå.

Tassen er omtrent like rask som Varga

Men hun har mer trening i å løpe i snøen, enn det han har.

Men de mistet snøkladden av syne, så da ble det stopp på farta.

Før han trodde han så den

På vei inn igjen så ble det veien. Den har begynt å tørke opp litt.

Men det hjelper ikke stort når selve gårdsplassen er svømmebasseng og kline. Der tørker det ikke opp før tælan går og vannet kan trekke ned i bakken.

Hailey danner stort sett baktroppen.

Tante og Sofie hjemme alene

Når jeg og Åse var i Tønsberg på fredag så skulle Merethe være her. Hun hentet liksågodt Sofie, så de kunne stelle hjemme aleine den kvelden.  Tassen var med også, så det ble besøk på alle sammen denne helga. 

Godt det har blitt mildere så disse kattene får trimmet seg litt. Oliver og Lurven har rundet 6 kilo nå, så da er det på tide med litt musediett framover. 

 

Sofie lå i senga til tante Merethe nede når jeg kom hjem. Det var kjempestas når jeg snakket med henne på morgenen. Etter frokost ble det neglelakk på tærne, for der var det ganske avslitt siden forrige gang hun fikk malt seg.

Når pyntinga var ferdig ble det på med noen klær og ut i søla.

Der snøen er brøytet opp og på jordet ligger den, Men veien og gårdsplassen er bare vann og grus, søle og kline om dagen. Det er da det virkelig er flott med hund. 

Det er bare å senke skuldrene og ikke ta så høytidelig at det ikke er helt reine gulv noen uker.

Sofie synes det er kjempegøy å kaste snø i været til hundene

Både Varga og Tassen prøvde å fange snøen etter beste evne.

Hun har en skikkelig trillende latter og storkoser seg da

Snøen var våt, men egentlig ikke kram, så det gikk ikke å lage snømann

Men bøtta ble fort full

Da var det bare å fylle spaden i bøtta og kaste til himmels

Varga tar oppgaven veldig seriøst

Det skal ikke mye til å glede små jenter

Varga sitter å venter på neste ladning

Men det gikk litt treikt, så tante Merethe måtte holde bøtta.

Og da kunne tante Merethe kaste alt sammen høyt i være 

Varga har ikke helt kroppskontroll...

men lander stort sett på beina igjen.

Så må bøtta fylles opp med snø igjen

Det er gøy

Det er ofte slike øyeblikksbilder som blir veldig fine.

Men hun er ikke i veien for å posere litt heller hun.

Så var oldefar ferdig med å tette smelterenner i veien. Da satte hun kurs for traktoren.

Tante Merethe måtte være med inn hun også. Det er mange år siden hun satt i traktoren, sikkert 20 år.

Men tante Merethe ville ikke kjøre, så da var det bare å rope på oldefar som var i uthuset. Så ble det traktorkjøring på Sofie 

* *

Ned bakken og snu ved postkassa for å kjøre opp igjen,

Det skal ikke så mye til før Sofie er fornøyd.

Takk for turen oldefar. Han gikk inn for å spise formiddagsmat og Sofie ble med inn for å bli kjørt hjem igjen. Merethe skulle hjem også, så da ble det en rolig lørdagskveld på meg og hundene. De blir litt slitne av besøk et døgn de også. For det er ikke fritt for at det går hardt for seg i snøhaugen med de firbeinte også.