Prosjekt jordveps

Verdens vepsefauna er imidlertid fortsatt svært dårlig kjent, og det faktiske artsantallet er anslått å ligge mellom 600.000 og 2.500.000 arter. I Norge er det registrert rundt 4.100 vepsearter fordelt på 58 familier, og det er anslått at det faktiske antallet kan være over 8.000. Her kan du lese mer om vepselivet

Sosiale stikkeveps, kalles gjerne «veps» på folkemunne, og er en relativt stor familie innen årevinger. I Norge finner vi hele 12 av verdens 67 sosiale stikkevepsarter, hvorav den største er geithams som har etablert seg i Norge på nytt etter å ha vært borte i nesten 100 år.

Veps er vel den mest plagsomme insektene av dem alle. På sensommeren er den utrolig innpåsliten og aggressiv. Mens de fleste veps lager vepsebol over bakken, er det noen veps som lager bolet sitt i jorda. Disse stikkevepsene kalles jordveps på folkemunne. Det vanligste er at stikkevepsen lager vepsebol over bakken, men det hender også at stikkevepsen går ned i jorda og lager et jordvepsebol. Ta vepsebolene før de blir for store. Uansett hvor den befinner seg, lønner det seg å sette i gang tiltak på våren før vepsebolene blir for store.

Geithams er den beste forsvarslinjen vi har mot de invaderende asiatiske geithamsene som sprer seg i Europa nå, og som med tiden kan komme til Norge. Asiatisk geithams og japansk kjempeveps kan gjøre stor skade på biene våre. Derfor er det bedre å sørge for at vår egen geithams har det bra og kan stå imot potensielle inntrengere fra øst når den tid kommer.

Vepsenes rolle i pollinering må heller ikke undervurderes. Vepser hjelper til med å pollinere 960 plantearter, hvorav 164 arter (stort sett orkideer) er helt avhengig av vepsene som pollinatorer. I en verden der mange villbiebestander er på vei ned, kan vepsene – som er mer robuste og takler menneskeskapte endringer i naturen mye bedre – bli viktige backup-pollinatorer.

I tillegg fanger individene i et vepsebol daglig et stort antall fluer, sommerfugllarver og andre insekter som kan være skadedyr for avlinger og blomster.

Ellers kan det bli en slitsom august med tusenvis av aggressive veps surrende rundt. Det er stort sett på sensommeren at vepser begynner å være påtrengende, og grunnen til det er manglende mat i naturen. Det er færre insekter å jakte på og færre blomster som kan gi næring, derfor blir menneskemat og -drikke uimotståelig for sultne vepser - og er du sulten nok, blir du mer sur og aggressiv, det gjelder også vepsen!

Har du fått besøk av veps i blomsterbedet, legge over plastikk slik at vepsen ikke kommer seg ut og inn av bedet. Det er viktig å få plasten godt ned på kantene så det blir tett. Bruk gjennomsiktig plast så ikke vepsen kan gå mot lyset. Og bruk stor nok plast, vepsen har flere utganger.La plasten ligge på i 3-4 dager - og vepsen vil mest sannsynlig dø.

Du kan også prøve med insektsspray, men dette vil mest sannsynligvis bare gjøre dem sinte. Du kan eventuelt prøve å spraye insektsspray ned i bolet før du legger på plasten. Det er ikke alltid så lett å se om det er villbier eller jordveps du har fått i bedet. De er tilsynelatende like. Men mens villbiene graver mange hull i jorda der de kommer seg inn og ut, lager vepsen kun ett. I starten er det kun dronningen som beveger seg inn og ut av hullet.

Det er bare de unge dronningene som overvintrer. Dronningmoren er død, hannene og arbeiderne er døde. De unge dronningene starter opp alene om våren. Derfor er det ikke så lett på oppdage jordvepsebolet før det har gått en stund. Etterhvert kommer det flere veps til og mot sensommeren blir det aggressive. Vepsebolet er et ettårig samfunn. Som regel lager vepsen jordvepsebol der det er et ferdig hul, for eksempel etter rotter og mus.Vepsebolet kan bli et problem. Store bol kan inneholde 2000 individer, men kan produsere 12.000 arbeidere på ett år. Hver arbeider lever nemlig bare noen uker. 

Lengden på arbeiderne hos de ulike artene varierer fra 11 til 19 mm, mens dronningen er noe større. Geithamsen er vesentlig større. Der måler arbeidere 14 til 26 mm, mens dronningen kan bli hele 35 mm lang.

I dine sko

 

Nisha Cantor lever et liv i luksus. Helt til ektemannen hennes brått og brutalt kaster henne på dør. Nisha er fast bestemt på å ta tilbake sin glamorøse tilværelse, men må kjempe sitt livs kamp bare for å holde seg på beina. Og hun har ikke engang skoene sine i behold.

Skoene er borte fordi Sam Kemp ved et uhell har tatt Nishas treningsveske. Men Sam på sin side har knapt tid til å bekymre seg over en forvekslet gymbag - hun sliter med å holde både seg selv og familien flytende. Når Sam må gå i Nishas knallrøde designsko, får hun en ny selvtillit som gjør at hun innser at noe må endres - og at det er henne selv.

I kjent stil med en sose forviklinger en dæsj som ikke er helt sannsynlig, men bra bok. Hva små detaljer kan føre til. 

Sokna hjort del 7

Nok en gang var jeg heldig og traff på Elling når jeg skulle se på hjortene på Sokna Hjort. Jeg regnet med å få se noen flere kalver og at de kanskje hadde vokst litt siden sist. 

Når jeg kom bort til grinda bare konstaterte de at jeg sto der, det var litt lunting mot meg, men når de så at det ikke var noen kjente stoppet de opp. Så hørte de en kjent bil og når Elling kom bort og ropte på dem, da var det full fart nedover jordet.

Ingen vil være sistemann som kommer når det blir servert kraftfor.

Det hadde visst kommet 10 kalver i år, men vi så bare 4 som ble vist fram av mødrene sine. De tok livet med ro og koset seg. En kalv var bitte liten og var forholdsvis nyfødt i forhold til de andre tre kalvene som løp litt rundt og leika i tillegg.

Ikke alle var like lystne på kraftforet, men tok heller livet med ro.

Kalvene var nysgjerrige på meg

En mistet litt oversikt over hvor mora befant seg, da ble det litt fram og tilbake på den, før den fant riktig mamma

Da kunne den ha full fart igjen sammen med de andre kalvene

Ynkelig låting på dem for å få svar av moren, det var ikke alltid hun gadd å svare. Det var servering av mat må du vite.

Nydelige små, som jeg nok må ta turen for å titte på om ikke så lenge. Unger vokser jo så fort.

De er jo ikke stygge de voksne heller. Nå som de er ferdige med å røyte er de riktig så flotte å se på

Sjarmerende med de hvite flekkene over ryggen

Går nesten i ett med kløveren som blomstrer om de legger seg ned

Ikke noe stress om jeg er et par meter bortenfor, hun la seg ned for å ta seg en liten dubb

Den store ungen syntes det var stas med den lille. Den holdt seg stadig i nærheten av den.

Mora bare konstaterte selskapet

Det ble noen filmsnutter av dem også, de ligger lenger ned på innlegget.

Om faren er så aktiv i barneoppdragelsen kan jeg ikke tenke meg. Han var mest opptatt av å spise selv.

Fin tid for disse framover nå

Er nok ikke lenge før resten av kalvene blir lokket med ned til gjerdet

De er nydelige da

En liten stopp for påfyll trengs når man er liten

Litt usikre på om de tør å gå forbi og inn porten til det andre beite.

Full galopp og ungen henger greit med på farta

Staselig far i huset dette her

Når den ene stopper, så tar det ikke lang tid før den andre stopper også

Også må man jo få oversikt over hvor mamman er samtidig.

Kan bli avansert etterhvert dette her

Jeg synes kalvene var veldig selvstendige egentlig, de hadde ganske stor leikeradius

Den aller minste kalven som ikke er så gammel

Så er det de to som er mest frampå og tok seg noen skikkelige runder på egenhånd

Benytte anledningen til å spise mens det ennå er kraftfor på bakken.

Har du mer mat?

De er veldig nysgjerrige

Etter en stund kom det ny pulje løpende fra skauen. De har god plass der også.

Ikke alle var like modige

* *

Det er jo gøy å se på dem da

Kanskje godt jeg ikke bor i gangavstand... kunne blitt mye besøk da

Mamma!

* *

Om du vil se flere besøk hos Sokna Hjort kan du se

Del 1 Del 2 Del 3 Del 4 Del 5 Del 6

En liten humlebonansa

Det er så trivelig når humlene summer rundt i blomstene jeg har rundt huset. De kommer litt i puljevis, for de er like glad i regnvær som meg.

Humler er en viktig del av økosystemet og spiller en avgjørende rolle i pollineringen av planter. Disse insektene er kjent for sin robuste kropp og tette behåring, og finnes i mange forskjellige størrelser og farger.

Gjennom å lære mer om humler, kan vi få en dypere forståelse for deres viktige rolle i økosystemet og hvordan vi kan bidra til å bevare disse verdifulle insektene.

Humlenes liv starter når dronningen legger egg i en liten celle i boet sitt. Eggene klekker etter noen dager, og ut kommer små larver som blir matet av dronningen. Larvene vokser raskt og skifter hud flere ganger før de til slutt forvandler seg til pupper. Puppene er inaktive og gjennomgår en metamorfose før de klekkes som voksne humler.

Humler er sosiale insekter og lever i samfunn med en dronning og arbeidere. Dronningen er den største humlen og er den eneste som kan legge egg. Arbeiderne hjelper til med å mate larvene, samle mat og beskytte boet. De fleste humlesamfunn varer bare noen få måneder før dronningen og arbeiderne dør, men noen ganger overvintrer dronningen og starter et nytt samfunn neste år.

Humler har en avansert kommunikasjonsmetode der de bruker luktstoffer og dans for å kommunisere med hverandre. De kan også se ultrafiolette farger som hjelper dem å finne mat og navigere i terrenget.

I løpet av sommeren vil humlesamfunnet produsere nye dronninger og hanner som vil pare seg og starte nye samfunn neste år. Hannene dør kort tid etter paring, mens de nye dronningene overvintrer og starter et nytt samfunn neste vår.

Humler er en viktig del av økosystemet, og de spiller en avgjørende rolle i pollineringen av planter. I tillegg til å være en viktig kilde til mat for andre dyr, bidrar humlene også til å opprettholde balansen i økosystemet og styrke plantenes motstandskraft mot sykdommer og skadedyr.

Humlene er en av de viktigste pollinatorgruppene i naturen, og de er ansvarlige for å pollinere en rekke forskjellige planter. Pollinering er en avgjørende prosess for å opprettholde fruktbarheten til planter og sikre at de kan produsere frø. Uten pollinering ville mange planter dø ut og økosystemet ville bli alvorlig skadet.

Humler er spesielt viktige for pollineringen av ville blomster og mange kulturplanter som for eksempel epletrær, bringebær og jordbær. De er også en viktig pollinator av kløver, som er en viktig matkilde for storfe og andre beitedyr.

Humlene gir også en rekke andre økosystemtjenester som er avgjørende for å opprettholde et sunt og balansert økosystem. De bidrar til å opprettholde jordas fruktbarhet ved å bryte ned organisk materiale og øke tilgjengeligheten av næringsstoffer for planter. Humlene bidrar også til å redusere skadedyrpopulasjoner ved å spise insekter som ellers ville skade plantene.

I tillegg til å være viktige for økosystemet, har humlene også en økonomisk betydning. De bidrar til å øke avlingene til bønder og gartnere ved å pollinere kulturplanter, og de er også en viktig kilde til honningproduksjon.

Humler er utrydningstruet på grunn av flere faktorer. En av de største truslene er tap av habitat. Mange humlearter er avhengige av spesifikke planter for å overleve, og når disse plantene forsvinner på grunn av klimaendringer, urbanisering og jordbrukspraksis, kan humlebestander kollapse.

En annen trussel mot humler er bruk av insektmidler. Alle insektmidler er giftige også for humler og kan føre til at de dør eller lider av helseproblemer som svekker dem. Dersom man opplever at humler lager humlebol i vegg eller andre steder hvor de er til sjenanse, bør man huske på at humler er fredelige insketer som sjeldent angriper mennesker.

For å bevare humlebestander, er det flere tiltak som kan tas. En viktig faktor er å beskytte og gjenopprette habitatet til humlene. Dette kan gjøres ved å plante humlevennlige planter og opprettholde områder med ville blomster som humlene kan besøke.

En annen viktig faktor er å redusere bruken av insektmidler. Dette kan gjøres ved å velge alternative metoder for skadedyrbekjempelse og begrense bruken av giftige midler.

I tillegg kan humlebestander overvåkes og kartlegges for å bedre forstå deres populasjonsdynamikk og behov. Dette kan hjelpe med å identifisere områder som trenger spesiell beskyttelse og hjelpe med å utvikle effektive bevaringstiltak.

Til forskjell fra honningbier har humler ikke en brodd som er designet for å stikke flere ganger. Humlene kan stikke, men det er sjelden de gjør det, og de vil vanligvis bare stikke hvis de blir truet eller føler seg truet.

Humler er raske flygere og kan fly i opptil 20 km/t. De kan også fly i regn og vind, men de foretrekker solskinn og varme forhold.

Humler kan se ultrafiolett lys, noe som gjør at de kan finne nektar og pollen som andre insekter ikke kan se. Dette gjør dem til en viktig del av pollineringen av mange planter.

Som du kan se, er humler fascinerende og viktige insekter som spiller en avgjørende rolle i økosystemet. Sørg for å ta vare på dem ved å plante blomster og unngå å bruke skadelige kjemikalier i hagen.

Særlig i nord spiller humla en viktig rolle. Når du spiser blåbær, epler og agurk mens du nyter synet av høyfjellsplanta…. takk humla! Sammen med biene sørger de for at økosystemene våre går rundt.

Humla beveger vingene i åttetall, virker som små propeller som gir en kraftig oppdrift og framdrift!

Og jammen i meg har ikke humlene funnet veien, sammen med en og annen sommerfugl.

Humla kan i tillegg til å bære sin egen vekt få med seg lik vekt av nektar og pollen med seg hjem.

Humla bruker ca. 200 vingeslag i sekundet når den flyr.

Bli en humlevenn du også.