En lørdag i godt selskap

Jeg gikk på en liten Temu-smell, så nå har jeg brått store planer. På lørdag hentet jeg pakke på posten og siden gikk dagen slag i slag. Vet ikke helt om jeg skal lage denne Nissebyen ute eller inne. Om jeg lager den inne så kan den stå hele året, om jeg lager den ute så er det ikke sikkert disse husene tåler alt regnet... Men den må ha nok lys også, ellers forblir husene mørke hele kvelden.

Før frokost så ble det en tur ut på Veme for å fore disse som fremdeles står inne. Koppelammene fikk påfyll i melkeautomaten og jammen rakk jeg innom de som går i utmark også. De tuslet nemlig nesten ved grinda og langs veien innover. Man må passe på når de er i nærheten.

Siden Ludvig og Sofie skulle dra i dyreparken i Kristiansand på mandag så hadde jeg invitert meg selv på trilletur med dem på lørdag formiddag. Jeg hadde nemlig turplaner på søndag og da kunne det brått bli seint før jeg var hjemme igjen.

Vi dannet lang lang rekke bortover mot Lundesgården. Sofie hadde med vogn hun også, for den er litt i lengste laget på at hun orker å gå hele selv. Litt sliten etter Bergensturen var hun også. så da er det greit å ha med vogn enn å bære henne. Hun er blitt ganske tung om man skal bære henne et stykke.

Etter en halvtimes tid i vogna over jordene, så var hun klar for å trille Ludvig litt. Det er kjempestas å få lov til å hjelpe til.

Ludvig sov hele runden, så da fikk Ingrid halvannen time for seg selv når vi andre trillet tur. Det er godt å ikke tenke på ungene, men prioritere seg selv litt også.

På ettermiddagen ble jeg plukket opp av Wenche Lill og Bjørn Øyvind i kabriolet for vi skulle til Toten for å se det siste showet til Urbane totninger på Kapp. Dette er siste sommeren de har show, det er veldig synd. For jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på dem siden de startet opp i 2007.

Første stopp ble Evjua camping for å spise en bedre middag før forestillingen.

Med bod helt i vannkanten på lekteren, så smakte det godt med biff og bakt potet med peppersaus.

Litt dårlig utvalg av desserter, så endte jeg opp med sjokoladefondant og vaniljeis med bær, i følge menyen.

Vi hadde ikke billetter før klokka 21, så da ble det tid til litt stolpejakt før vi dro videre til Kapp der showet skulle være.

Vi parkerte ved Melkefabrikken litt før det det tidlige showet var ferdig, så da ble det et par stolper der også. Alle båtene var ikke satt ut ennå, de ventet nok på kranbil for å få heiset de på sjøen.

I vannkanten der var det mye flakstein.

Jeg måtte jo sjekke om det var badetemperatur snart. Og det kunne nok gått ann, jeg har badet i kaldere vann enn dette her.

Forholdsvis varm kveld, så en fikk litt sommerfølelse

Du skjønner at du er på landet når ting foregår i telt og det er ei plastikk ku utenfor inngangen.

Når de til og med hadde satt opp skilt om at en ikke måtte mate kua.

Eller at man ikke må tisse i gresset utenfor teltduken.

Så var de i gang og det ble halv annen time med veldig mye latter. Et utrolig bra showm ett av de beste de har satt opp.

Om det er noen som starter opp igjen, så har de store sko og fylle. Det er synd om ikke noen tar opp tråden og setter opp et sommershow. Takk for en utrolig hyggelig kveld Wenche Lill og Bjørn Øyvind.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Årets pinse

 

Jeg tok med meg hundene i elva for å flytte litt på det viltkamera som sto der, men jeg hadde glemt at jeg hadde flyttet det litt lengre bortover. Så det ble litt bushing gjennom krattskog ett stykke, istedenfor å gå litt lenger langs jordekanten før jeg kunne gå rett ned til elva. Det var bare fugler som hadde blitt fanget på film. Ja og kvister som leer seg i vindværet.

* * 

Det ser virkelig ut som denne koser seg der den dykker under vann og kommer opp igjen flere ganger. Ser ut som en kvinand synes jeg.

Bekkeblommen hadde kommet og sto gul og fin på rekke og rad.

Man får ikke tilbragt nok tid ute når det er bra vær. Så det er vel bare å glede seg til en blir pensjonist.

Nå er pinsen over for i år, men for en pinse jeg har hatt. Det har vært turer både i regnvær og i sol, i vindvær og stille vær. Har vært på korte turer og lange turer. Men stort sett hele pinsen så har det vært med familien. Mye kos med både unger og barnebarn.

Jeg venter fremdeles på at klematrisen skal sprette ut, men knoppene blir større og større for hver dag. De blir flere og flere også. Tror ikke jeg har sett så mange knopper på denne planta tidligere. Jeg er fremdeles i tenkeboksen på hvor jeg skal plassere de to nyinnkjøpte klematrisene. Den jeg kjøpte i fjor står med noen få bader, så der kommer det nok ikke noen blomster i år.

Jeg og Ingrid hadde vært på en liten utflukt på Kilemoen på lørdag da det regnet. Var innom på Plantasjen og i matbutikk på veien hjem. Så da det var spådd sol på ettermiddagen ble det kjøpt med grillmat til middag den dagen. Jeg har ikke grill, så jeg kjøpte maten og så kom jeg tilbake seinere på ettermiddagen til ferdig servering. Arbeidsfordeling er viktig.

Det ser ut som plantene trives i drivhuset etter at jeg satte de ut. De har fått både støtte og vann, så nå kan de bare vokse.

Til og med de nye jordbærplantene kommer med blomster allerede. Så får jeg krysse fingrene for at humler og bier gjør jobben sin.

Drueranken har knapt noen skudd ennå. Det var ganske mange som frøys i første omgang, så det er liv i den i det minste. Men om det blir druer i år, det er det vel veldig liten sannsynlighet for.

Disse her er helt sellet med knopper, så de kunne blitt veldig fine om jeg plantet dem samlet, så de blandet seg i blomstringen.

Pinsens utflukter kommer i morgen

Barnepike

 Varga er veldig glad i unger, så når de kommer så følger hun med hele tiden.

Ludvig ble levert i pysjen, så vi gikk på badet for å skifte bleie og klær. Men på badet var det opptatt.

Det er ingen sak å være barnepike noen timer når man har så god hjelp. Oliver anser sin plass oppe på benken på badet som bare hans. Det at det til tider ligger et håndkle der ser han på som kun positivt. Han skjønner ikke at håndkle er til å sitte på for unger når de skal skiftes på eller tørkes etter et bad.

Jeg bare la Ludvig ved siden av han, for jeg regnet med at han bare reiste seg opp for å gå. Men nei da, han ble liggende lenge han.

Jeg ble spurt om å være barnepike, for de skulle ta med seg Sofie på kino. Da er det en gylden anledning for meg å ta noen bilder av han. Jeg hadde en liten fotoshoot med Sofie når hun var bitte liten også.

Oliver er tålmodig med unger, men etterhvert ble det litt mye for han. Han måtte jo nøye seg med en bitte liten flik av håndkleet. For Ludvig kavet med armene sine.

Alltid spennende å ligge å se på seg selv for unger. De må nok bli litt eldre før de skjønner at det er seg selv de ser.

Det ble veldig mange bilder på søndag. Overraskende mange som ble veldig vellykkede også.

Det var en som storkoste seg når han fikk kose seg i skinnfellene uten klær.

Når de er så små så er det dårlig med respons på det man gjør. Man har flaks om han ser på meg og ikke noen andre steder.

Når han hadde spist en flaske med melk var det på tide med en liten dubb.

Etter et bleieskift var han veldig våken igjen.

Hva har du rekt?

Hva jeg har rekt i livet. Jeg har vært innom seks tiår, to århundrer og to millennium. Lykkeliten har ikke rekt å bli en hel måned engang. Tenk så mye han skal lære og oppleve framover. Det ble mye bestemorkos i helga. Med både grilling i skauen og markeds tur til Sundvolden hotell, jammen ble det ikke en tur for mer kos på søndag da Patran kom oppover også.

Lykkeliten får litt morsmelk på flaske innimellom, så Sofie skal få litt følelse av å være stolt storesøster som hjelper til. Hun trenger bare litt hjelp til å holde hodet hans. Kunne hatt ei pute der, men det tar ikke så lang tid. Han har skikkelig næringsvettet. Det hadde Kenneth når han var liten også. Han har jo egentlig det enda også.

Når man har spist så må man rape litt, ellers er det fort å få litt vondt i magen sin. Da kan jeg benytte anledningen for litt kos også.

 Når Patran er på besøk så diskes det opp med middag for to. Vi liker å kose oss vi to.

Jeg får betalt med kjøtt når jeg har dyrepass, så da smaker det godt når jeg kommer hjem fra jobb og kan sette meg til bords til steik. Uno ble saftig tilberedt i steikovnen, sammen med bakte poteter.

Patran kjører stil, så da er det både roser og stearinlys på bordet,

Velbekomme. Det smakte fortreffelig.

Velkommen til verden Lykkeliten

Familiens siste tilskudd, dagfersk og jeg fikk komme på besøk. Sofie er blitt stolt storesøster.

 

De siste dagene har det blitt skikkelig mye kos med Dua mi. Jeg har mer eller mindre hatt henne fra onsdag til i går. Lykkeliten har vært litt ubestemmelig så da har det blitt noen falske alarmer, ikke bare på Ingrid, men på resten av støtteapparatet rundt også.

Da jeg hentet henne i barnehagen på torsdag, bestemte vi oss for å ha sånt hjemmekontor på fredagen. Jeg tok med pc hjem fra jobb og linet opp på katterommet. Sånne hjemme kontor trenger ikke vekkeklokke når små duer er på besøk. Hun våkner stort sett når sola står opp. 

Etter en hel måned med telefonen på nattbordet når jeg skulle sove om natta, så var det godt å legge den på kjøkkenbordet igjen når vi la oss torsdag kveld. Vi sto opp og ordnet oss for dagens jobbing fredag morgen, men når vi sjekket telefonen når vi skulle lage frokost. Ja da hadde vi jammen fått både meldinger og bilder av en bitte liten tass. 

Jeg så meldingene var kommet midt på natta, så vi sendte melding tilbake for å gratulerer. Ingrid svarte med en gang, så da var ikke Sofie sein om å facetime. Det lyst ut av øyene hennes, og hun kunne knapt vente med å få lov til å komme.

Det er bare søsken som slipper inn hele dagen, besteforeldre har en time i kveldinga. Men Sofie måtte jo ha følge nedover, så da sneik jeg meg med inn for å hilse på jeg også. Lykkeliten var skikkelig nysgjerrig og lå og tittet rundt seg mye av tiden. Det var tydelig at han kjente igjen stemmen til Sofie. Ja for der sto ikke akkurat skravla stille.

Sofie måtte legge han fra seg så hun kunne se litt på han. Hun er litt kort i armene for å holde han og kunne se og kose med han samtidig. Stryke han på det myke kinnet og la han ta tak rundt fingeren med den bitte lille hånda si.

Nå har bestemor fått seg to skatter, en liten og en litt større.

Vi skal nok bli gode kompiser vi to.

Når vi skulle dra ble alle med ut på gangen. Der har de et tre som henger på veggen med rosa og blå blomster for hver baby som blir født. Sofie fikk sette fast blomsten for Lykkeliten. Vi hadde ordnet klær til Lykkeliten fra meg og henne. Så hadde jeg ordnet så Merethe hadde strikket kåpe og lue til henne som hun fikk fredag morgen.

I januar var det født fire unger i sykebilen på vei til sykehuset, og noen var født i badekaret på sykehuset. Så var det blomster for de øvrige babyene som var født.

Da vi skulle dra hjem etter en times tid fulgte Kenneth oss til bilen. Så jobbet vi litt på hjemmekontoret før vi gikk ut etter lunsj. Da var det sølevann som var tingen.

Jeg satte meg litt i sola, for den må nytes når den er framme. Sofie koset hunder etter tur. Akte på sklibrett på de få snøflekkene som er rundt huset, mens jeg spadde vekk endel hundemøkk. Den popper virkelig opp når snøen forsvinner.

Flekkebart er kanskje å ta i, men på andre siden av elva er det så si bart i det minste.

Det ble feiring av lillebror med kvikklunsj og brus i solveggen før vi gikk inn for å jobbe litt til og lage middag. 

Lørdag formiddag hadde Sofie lyst til å ta en tur i fjøset. Så da subbet vi høyet inn til kanten av forbrettet så kuene kunne spise opp siste rest. Så fylte vi vann i karret til værene. Alle fikk sin tilbørlige kos av Sofie. 

Da de ikke hadde fått reise hjem lørdagen, så dro like godt jeg og Sofie en tur nedover til sykehuset på ettermiddagen. 

Lykkeliten var ikke så mye våken på ettermiddagen. Han hadde spist godt gjennom dagen og da er det bare å sove da, så en får ladet litt opp.

Like stolt storesøster dagen etter, som gjerne vil holde babyen og kose med han.

Viktig å sjekke at alle detaljer stemmer. I dag kunne de reise hjem fra sykehuset, så nå er det en ny hverdag som venter dem. Jeg gleder meg til å bli kjent med Lykkeliten.