Sofie kos på onsdag

I fjor vinter var ikke Sofie så begeistret for fart, og ville egentlig ikke ake på spark i det hele tatt. Men i vinter da har vi koset oss i full fart nedover bakken opptil flere ganger.

 * *

Hun vil gjerne låne fotoapparatet mitt, så på onsdag ble det filming første turen vi akte ned bakken, Hun er ikke så aller verst til å filme da, til å sitte på en spark i full fart. 

Hun var veldig enig i at det var lurt å ha et hundebånd rundt livet om det skulle butte på veien nedover veien. 

Hun var også like bestemt på at vi måtte gå på toppen igjen, så vi kunne ake en gang til.

Hun hadde god fart oppover

Hun syntes jeg godt kunne gått mye raskere oppover bakken, men jeg valgte å ta det pent så kanskje jeg snart får tilbake farta mi.

Hun syntes jeg var så treg at det var best at hun tok sparken oppover bakken.

De to skjærene fra i høst var tilbake. Det har ikke vært mye å se til dem i vinter.

På toppen av bakken satte hun seg klar for å bli spent fast. 

Varga la seg ned for å spise snø og vente på en ny springmars nedover veien.

Varga setter stor pris på snøen, det er tydelig at hun storkoser seg.

Snøen bar overraskende godt når de valset nedover jorden når vi var på vei oppover bakken igjen etter å ha akt ned en gang til.

Disse to er som erteris både ute og inne.

De har nesten en egen kommunikasjon de der, så hadde Varga kunne snakke, så hadde ikke jeg kommet til orde.

Det er ikke noen tvil om at vi koser oss på de timene vi har på onsdagene, før hun skal hjem til kvelds.

Poseringer er også noe hun trives med. hun har jo blitt tatt bilder av siden hun ble født.

Bestemors lille skøyer

Ting må sjekkes ut

Når det begynte å skumre var det på tide å gå inn for å spise middag. Denne dagen ble det potetstappe og grillpølser. På kvelden ble det kino, så en kan trygt si at jeg holdt onsdagen rimelig aktiv uten egentlig å gå så mye.

Det er ikke mye som har skjedd på viltkamera i vinter, men en kveld så valset det er elg forbi. Kanskje jeg får elgkalv på kamera til våren,,,

Iskaldt er vel rette ordet

 

Når jeg våknet opp lørdag morgen viste gradestokken -25 kalde grader. Bitende kaldt og lite fristende å ta seg en tur ut. Det er i allefall bare å vente på ta sola kom opp.  Ja for endelig så var jeg hjemme en dag som himmelen var blå og sola krabbet oppover jordet. 

Midt på dagen så hadde sola kommet opp på gårdsplassen og jeg tok med meg hundene ut for å lufte oss. Jeg tok med meg fotoapparatet, for slike dager har det ikke vært for mange av den siste tiden,

Det nærmet seg kun 19 kuldegrader, men sola varmet faktisk. Så en lun krok satte jeg meg litt for å få litt sol i fjeset. Det var skikkelig godt.

Når vi kom inn igjen så ble det restemiddag. Siden jeg har gått litt fram og tilbake ned bakken og bortover jordet, så tenkte jeg at litt vasking var innafor. Katterommet som Sofie har leikene sine på fikk en skikkelig vask. 

Hundene fikk også en vask, det var også nødvendig. Kjekt å ha en dag hjemme hvor de kan være mye inne til de blir skikkelig tørre. 

Det virket som hundene koste seg i sola også. De var vel lei gråværet de også. Det er jo triveligere å være i hundegården i sola enn i snøvær.

Hailey, Varga og Bella

På en måte er det godt når det er så kaldt, så frister det ikke så veldig med skitur. Så er det håp om at beina mine blir helt bra, De er nemlig blitt mye bedre i det siste. Utrolig nok. Da er det håp, men kyststien i påsken har jeg skrinlagt.

Tenk om to uker er det våren, i følge kalenderen. Med tidlig påske så tror jeg våren kommer tidlig i år. Nå som sola har kommet tilbake på måsasia, så blir det snart sol når jeg kommer hjem fra jobb.

Det ble med den ene fine dagen. På søndag var skyene og snøværet på plass igjen. Det var fremdeles -20 grader, så det fristet ikke til å være lenge ute. Nei det holdt med å lee seg litt, bære inn litt ved og ellers kose seg med både tv og ei bok. Jeg må jo starte på en ny bok, greit å ha litt å lese på når en er i badekaret eller før man sovner om kvelden.

Det er ingen masing på hundene heller. De liker sofalivet når det er kaldt ute. Kattene har heller ikke behov for frisk luft. Konklusjonen er altså at vi nyter helga.

I vinter synes jeg Hailey er blitt veldig gammel. Det har kommet raskt. Hun er ikke særlig begeistret for å gå tur lenger. Enda så korte turer jeg holder meg til. Det begrenser seg til rundt husene, for skal vi kjøre bil går hun helst til døra for å komme inn igjen. 

Nå har det blitt forholdsvis lenge lyst på ettermiddagen, så nå er det mulig å kunne kjøre et sted etter jobb for å gå en liten tur. Jeg skal være flink å holde meg til flatt terreng, enn så lenge. Har jo skjønt at det ikke er så dumt å holde seg litt i ro, det hjelper på litt etter litt.

Etter langtidsvarslet så skal det ikke bli mye sol den kommende uka, så da er det enklere å holde en lav profil på aktiviteten. Det blir mye turplanlegging isteden. Det kommer til å bli flere overnattinger i hengekøye utover året, for da slipper jeg å tilpasse lengden etter Hailey. Sånn det ser ut nå, så må hun nok slippe snart.

Om dette er november kaktus eller påske kaktus er jeg ikke så sikker på, for den kommer med en blomst eller to i ny og ne.

I juli kjøpte jeg meg et ferskentre som i løpet av vinteren har kastet alle bladene sine, bortsett fra to. Jeg hadde tenkt å kaste den, men siden jeg syntes kvistene var veldig grønne så fikk den bli inne i stua, I går fikk jeg brått se at det hadde kommet to blomster. Kanskje jeg brått får fersken?

Nyt uka!

Sofie 3 år

 

Sofie er tre år i dag og vi feiret med kake og selskap i helga. Pakker og kake så da blir det skikkelig party for ei lita jente.

Pink er bitte litt eldre enn 3 år, men hun måtte jo være med på feiringa.

Små jenter gleder seg stort med så mye oppmerksomhet.

Littposeringer før vi startet på kakespisingen.

Med så mange gode kaker ble det mye kakespising iløpet av dagen.

Lurer på hvor den tiden er blitt av jeg, synes ikke det er lenge siden hun ble født. Men der er tydligvis tre år siden.

Gratulerer med dagen Sofie, bestemors lille due har blitt stor.

Solstråla og Lykkepilla

Høsten, den beste årstiden av dem alle

 

Solstråla og Lykkepilla er trivelig å ha på besøk. Da går det i ett fra jeg plukker opp i barnehagen til hun er ferdig badet og klar for senga hjemme hos seg selv. 

I helga ble det overnatting på henne. Det er kos å ha kvelden med henne. Lese litt og skravle litt om hva vi skal dagen etter. Så synger vi litt noen gamle barnesanger, for de nye de har i barnehagen kan ikke jeg. Så når jeg spør Sofie om andre synger sangene mine, nei bare du bestemor...

Nå er hun blitt så stor at du kan få henne til å posere for kamera.

Vi måtte gjøre noe fornuftig også, noe av løvet har begynt å falle av buskene, da trenger man å rake det opp og kjøre det vekk før det blir vått og klissete. Da er det umulig å rake sammen til hauger.

Sofies teori er at bladene treger litt hjelp, det er jo litt gøy å rake i treet isteden.

Så ville hun begraves i lauhaugen, det var ikke min ide.

Ta bilde nå Bestemor!

Det er ikke vanskelig å komme i rett stemning.

Blir snart skikkelig posering og selvutløser på denne her nå tenker jeg. Ikke mange årene til det.

Varga engasjerer seg alltid der det skjer noe.

Det er tydelig at de to storkoser seg i hverandres selskap.

De leiker godt sammen, men noen ganger blir Varga litt i overkant.

Når man skal ta bilder er det essensielt at alle er i godt humør. Ellers kan man bare gi opp med en gang. Det er sjelden det går seg til når det gjelder bilder. 

Kom igjen da, kast blader igjen!

Disse kunne holdt på i evigheter, men jeg begynte å bli sulten. Nevnte at det egentlig var på tide å ta seg en tur inn igjen.

En gang til!

Ja det ble med masse blader inn, fult i håret og de hadde funnet veien på innsiden av dressen. 

Når hun ville begraves, så måtte hun hjelpe til å lage haug med løv hun også.

Tittetei