Velkommen oktober

Tenk at oktober starter og om tre måneder skriver vi 2027! Jeg synes dette året bare har blitt borte på en måte, men når jeg ser tilbake på alt jeg har holdt på med så skjønner jeg at 2026 går mot hell. På en måte har 2026 blitt som jeg hadde håpet på, men på en annen måte så har det blitt helt annerledes. 

Noen ganger har året vært litt som månen. Full og opplysende og jeg tror jeg har full oversikt over alt. Men så kommer det noen skyer helt ut av ingenting og tåkelegger det som var klart bare noen minutter tidligere.

Om det ser helt mørkt ut, så er det alltids en stripe med lys, om man tittet godt nok etter. Hva er vel livet om det ikke er noen humper og dumper... ganske kjedelig.

Siden Bella er så stor og Varga ikke er særlig flink til å se seg for, så er det ikke særlig egnet for små gutter å ligge på golvet med leikene sine. Så barnesenga står i stua når han er her. Da ser han hva jeg driver med og han har nok leiker å kunne holde på med.

Nå står en ny måned for tur og da er det virkelig høst. Høstfargene har kommet og det har vært en frostnatt. Det nærmer seg bursdagen til Sofie og det er på tide å begynne å tenke på julegavene. Ikke er det lenge til jul, sånn egentlig... fordelen med jula er at det er dager med fri, sola snur og det går mot lysere tider igjen.

Jeg var litt barnepike på sønddag, da Sofie skulle på Hakkebakkeskogenteater. Ludvig var litt liten til å være med det, så da ble det bestemorkos på han. 

Vi trillet tur ut til Veme mens han hadde ettermiddagsdubben sin. Så var det på tide med fårikål til middag for meg og varm melk til han.

Når små gutter er mette og fornøyde, da er det på tide å se om han har fått med seg pysj. Når klokka nærmer seg leggetid så er det bare å gjøre klart badevannet. Han er like glad i badekaret han som det Sofie er.

Veldig gøy med vann som kommer fra krana.

Nei, skal jeg ikke få mere vann?

Det er gøy med unger som trives så godt i vann.

Sofie har endel leiker som hun bruker når hun bader her, og noen av disse passer også for Ludvig.

Han lærte at det ikke var like enkelt å få tak i ting når de fløyt på vannet som om han lå på golvet.

Når badinga ikke var så gøy lenger var det på tide å få tørket seg.

Han er ikke så interessert i å ligge rolig, men det hjelper med ei tannkremtube.

Makan til blid gutt skal du leite lenge etter. Han er alltid fornøyd han.

Han kan være alvorlig og tankefull også.

Men stort sett er han en skikkelig skøyer.

Snart kommer de på overnatting igjen, da blir det sikkert noen bilder av dem sammen.

Snart kan en ny helg nytes og jeg har nye planer. Billetter er kjøpt og jeg har håp om å få til en fjelltur om været tillater det.

 

Barnebarnkos

 Selv om sommeren er over så var det riktig så varmt på onsdag når Sofie og Ludvig var hos meg. 

Det er et hardt liv å være småbarnsmor og måtte lufte hunden samtidig.

Jeg hentet Sofie i barnehagen, så kom Ingrid med Ludvig når hun skulle til Hønefoss. Jeg og Sofie holdt på nede i veien da hun kom, så Ludvig ble lempet av i veikanten.

Viktig å sjekke at båndet sitter skikkelig fast så bikkja ikke stikker av.

Merkelig nok ble ikke hunden fryktelig skitten av å bli dratt med nedover veien.

Varga tror alltid at det er noe som skjer når Sofie er i nærheten.

Og stort sett så gjør det jo det.

Vi gikk opp igjen og satte oss på krakkene under bjørka. Ludvig var litt tung å holde på over lang tid, så da var det greit å kunne legge han fra seg på bordet.

Ludvig koset seg litt i sola før vi gikk inn for å lage middag og kose oss før det ble bading til kvelds.

Ingen sak å passe disse to, snart er det overnatting igjen på dem.

Når jeg hadde kjørt dem hjem så ble det tannpussing på begge to.

Det har vært noen flotte solnedganger i det siste.

Barnedåp i Norderhovkirke

Siste helga i ferie/hjemmekontor uka mi så var det barnedåp for Ludvig. Jeg var så heldig at jeg fikk ha ungene lørdagen for at de skulle få laget litt mat og ordnet til i lokalet. Jeg tok også med meg ungene hjem på søndag etter barnedåpen, så de fikk ryddet opp igjen i lokalene. Det var ei stolt storesøster som fikk være med på hele greiene.

 

Jeg bar Sofie til dåpen, men Ludvig ble båret av Patran og Merethe tok av lua. Selv om jeg ikke skulle gjøre noe i barnedåpen så ble jeg med på bakrommet i kirka. Må jo assistere litt om det trengs. Så når Ludvig skulle ha på seg dåpskjolen så ble det litt fotografering. Passe stemningsfylt ble det. 

Kenneth kom og hjalp litt til, så vi ble litt mer sentrert i speilen. Begge ungene var blide hele dagen, så når kvelden kom var de litt slitne. Da ble det mat og bading på begge to, før Ludvig sovnet i vogna og Sofie koset seg i badekåpe på fanget til tante.

Det var bare Ludvig som skulle døpes denne dagen, så vi hadde praktisk talt kirka for oss selv.

De eldste kjente gravleggingene ved Norderhov kirke er dokumentert fra middelalderen. De tidligste skriftlige kildene nevner gravsted inne i kirken fra 1361 og en historisk fellesgrav fra 1716. Halvard Eyvindsson (Eivindssøn) omtales i et diplom fra 1361 der han ba om å bli gravlagt inne i kirken foran Mariaalteret, i tråd med et ønske om å ligge «hos sin far». Fellesgraven fra 1716 inneholder falne norske og svenske soldater fra trefningen under slaget ved Norderhov i mars 1716, da svenskene ble overrasket av Anna Colbjørnsdatters varsling.

Siden jeg skulle ta bilder slo jeg meg ned på første rad sammen med Sofie. 

Dåpshjerter er noe nytt de har startet med i kirken. 

Jeg skal ikke uttale meg for mye om hva som foregår i en kirke, da jeg har valgt å melde meg ut da jeg var 15 år. Jeg konfirmerte meg borgelig og er bare i kirken ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Men det er noe som er feil når de gjør om ordlyden i de faste tekstene som de alltid leser opp. Tekster som jeg har kunnet, men som nå har en annen ordstilling, og andre ganger en annen ordlyd. Hørte jeg ikke helt feil, så heter det ikke trosbekjennelse, men syndsforlatelse. Sånt blir feil hos meg. 

Men den islandske presten fikk vann i døpefonten og hadde mye å si, både av privat karakter og snakket til menigheten. Vi skulle gjenta en fellesbønn etter henne, da var jeg hakket før resten av menigheten hørte jeg. Godt den ikke var så lang.

Presten , Kenneth, Ingrid, så var det Patran som bar Ludvig til dåpen og Merethe som skulle ta av lua. Sofie skulle holde lua, så hun fikk være med å hjelpe til hun også. Onkel skulle tenne dåpslyset og gammelonkel skulle henge opp dåpshjertet. Her var alt skikkelig organisert og tilrettelagt.

Ludvig ble både velsignet og våt i luggen

Det sov han seg glatt igjennom.

Så var ritualet over og det var klart for tørking.

Tantene som koser seg, Ludvig er heldig som har flere som stiller opp for seg,

Onkelen til Ingrid hang opp dåpshjertet som Ludvig kan hente igjen ved en tilstelning om et par år.

Dåpslyset ble tent og de kunne gå og sette seg igjen.

Vi gikk inn igjen for å ta familiebilder, det er ikke ofte alle i en familie er samlet. Det var ganske vidstrakt folk kom fra.

Jeg har ikke stor familie, men her er den harde kjerne, jeg og ungene mine. Sofie og Ludvig.

Ja også ble pappa med, ikke så god til beins lenger, men får ny hofte i september.

Kenneth, Ludvig, Sofie og Ingrid

Jeg benyttet anledningen til å få noen bilder av meg og ungene. Som regel er det jo jeg som tar bildene. Men når man først har tatt seg bryet med å ta på seg bunaden, så er det hyggelig å forevige det.

Kosunga til bestemor det

Han blir nok like fornøyd med meg som det Sofie er.

Jeg fikk bære dåpsbarnet ut av kirken

Ludvig var så fornøyd hele dagen, sov igjennom maten, men våknet til kakene igjen.

Dagen ble mye hyggeligere enn det jeg hadde foresett meg. Jeg trives ikke så godt med mange ukjente rundt meg. Men Ingrid hadde plassert bordkort så familiene ble litt stokket. Da var det alltids noen å snakke med.

Langt koldtbord med mye nydelig mat. Ble skikkelig mett der.

Gavebordet

Bordkort med tittel og ikke navn

Jeg har sansen for enkel naturlig bordpynt

Jeg er glad for at det er så mange som liker å lage mat og bake kaker i den familien, så da holder det at jeg bidrar med barnepass.

Ludvig gikk fra fang til fang gjennom dagen, mellom dubbene i vogna.