Overnattingsgjest

 Årets ringblomster har begynt å blomstre og jeg må begynne å knipe av noen av dem, så jeg får laget ringblomstsalve i år også. Det er så mange som vil ha slik salve, er kjempefornøyd med dem og spør etter mer. Patran er en stor ambassadør for distribusjonen og jeg får tilsendt tilbakemeldinger fra venninnene om hvor fornøyde de er.

Spesielt på sår for å få dem til å gro når de er betente, når man er solbrent, når man har brent seg på brennesle og ellers ikke er helt bra i huden. 

Jeg har igjen noen få bokser med salve fra sist gang jeg laget det. Jeg har også igjen en halv liter med ringblomstolje, som har stått mørkt og tett inne i skapet. Jeg må bare innom et sted de har småbokser så jeg har dem klare til jeg skal lage ny dose.

Sofie har vært på overnatting et par netter når jeg hadde ferie, og som alltid har vi koset oss veldig. Hun er så trivelig å ha på besøk, særlig nå som  du kan snakke med henne og hun svarer i setninger.

Ringblomster kommer i mange forskjellige varianter. Man må bare huske å ikke plukke alle blomstene, men la noen utvikle seg til frø også. Da slipper man å kjøpe frø året etter.

Jeg og Sofie var en tur nede i elva ved fossen for å duppe oss litt. Der så vi at kantarellen hadde kommet allerede. Jeg har ikke sett noe til den ellers i skauen når jeg har vært der med hundene.

Når jeg var nede i elva tidligere i uka, når det hadde regnet mye, så var den ganske brun og det flommet mye vann. Det var på tide for elva var blitt ganske liten til tross for at jeg syntes det hadde vært mye dårlig vær.

Men man trenger ikke ut i sola og gå for å få avkjølt seg. Sofie og Varga synes baljebading og spruting på verandaen er like gøy som å svømme rundt eller være på stranda. Det er kaldere i skyggen og vi har alt innen rekkevidde.

Første natta lå vi inne. Det var hett med gjennomtrekk og delvis uten dyne gjennom natta.

Oliver foretrekker også skyggen om dagen og ikke minst liker han kos. Han er virkelig tålmodig med Sofie og hun kan bære han med seg rundt omkring. Men solkrem og katter som røyter blir en ganske klissete kombinasjon.

Hele dagen gikk hun uten bleie og sa i fra så vi gikk på do. Kjempestolt uten uhell. Men om natta er det greit å ha på bleie ennå. 

Selv om vi ikke slo opp teltet før vi skulle legge oss, så var det jammen varmt der. Jeg hadde tømt senga mi, så vi lå på overmadrassen og hadde dyne. Litt komfort må man ha.

Hun hadde nok sovnet mye tidligere om det ikke var for en overivrig Oliver som turnerte rund utenfor teltet.

Ikke nok med at han turnerte over taket på innerteltet, han kikket inn i myggnettingen også. Jeg skjønner at det ikke er det enkleste å ligge rolig og late som katta ikke er der da.

 Hun likte ikke at han presset klørne sine gjennom teltduken.

Langt om lenge så la katten seg i det minste.

Men Ole Lukkøye kom etterhvert sigende og tok over. Da kunne jeg vanne litt planter og ikke minst drivhuset før jeg skulle sove også.

Når jeg skulle legge meg så var hun litt kald, så jeg breide litt dyne over henne.

Vi så etter dyra og spiste mat og litt godteri, er jo tross alt ferie hos bestemor. Så dro vi på Breivannet for å bade litt.

Når det var på tide med litt middag så kjørte jeg henne hjem, og takket for et veldig trivelig og begivenhetsrikt besøk.

Bare for å være ute

Noen venter veldig håpefulle når jeg kommer hjem fra jobb. Da er det deres tur og jeg trenger vel bare inn for å legge i ovnen og kanskje finne meg ei jakke. Det er å nyte skauen før snøen kommer som gjelder nå om dagen. 

Når en jobber inne hele dagen og sitter foran datamaskinen, når en ser ut av vinduet på sola som henger på himmelen og lokker. Da er det godt å komme seg ut en tur før middag. Ja for nå er vi faktisk kommet så seint på året at det ikke er noe særlig med dagslys på tur om man skal spise middag først.

Nå er det liksom ikke lenge før sola ikke skinner hos meg lenger heller. Den krabber nedover jordet hver dag som går. Så nå er det vel egentlig bare å glede seg til starten av februar da den skinner inn av vinduene igjen.

Det er lenge siden jeg har vært på en runde for å ta makrobilder, men det ble ikke direkte makrobilder heller. Men heller en variant av nærbilder av andre ting enn jeg pleier å ta bilder av.

Når man kikker etter småting å ta bilde av så er det fryktelig mang sopp alle steder. Få er spislige, men de er fine å se på der de klorer seg fast.

Sopp så langt du kan se. Når en bare skal lufte seg litt så er det greit å gå der hundene kan løpe som de vil, Da har jeg bedre tid til å knipse bilder og trenger ikke følge noe sti engang.

Soppen har virkelig grodd i høst. Dette er jo sopp som holder seg og formerer seg fra år til år.

Sopp har fascinerende både farger og former.

Leet er åpnet mot utmark så det er bare å legge ivei oppover mot Holleia. Men helt opp dit skulle vi ikke. Da måtte vi hatt med lommelykt.

Når man har fokuset på bakken, så blir selv de små tingene store.

Siden vi gikk skauleis så måtte vi krysse bekken for å kunne gå veien nedigjen til jordet.

Forholdsvis mye vann, men det gikk forholdsvis greit å komme seg over på den andre siden.

Stein på stein

Jeg dumpet inn på et sted som flommet over av kantareller, så nå må jeg se om jeg finner det igjen til høsten.

Gult, nesten så langt øyet kunne se

Det er mye fausklav når mosen slipper til oppå fjellet

 * *

Klargjøring til vinter

Når jeg kom hjem fra jobb på fredag så ble det ordning hjemme. Jeg nappet opp det som var vissent og ikke var til noe mer.

Siden de ikke har presset halmen ennå så tok jeg noe av den inn i drivhuset for å prøve å bevare druene og litt rundt jordbærene.

Det var mye sopp som hadde dukket opp nå som sola skinner noen dager igjen. Da var det bare å knipse litt løs. Godt jeg var rask med noen av dem, for Varga var nesten like iherdig. Og en med fire bein har lett for å tråkke på sopper når jeg ligger på alle fire for å få tatt ett bilde eller to.

Siden disse granhekkene mine ikke ble klippet i fjor, så var de ekstremt høye blitt i år. 

Jeg prøvde meg med saga først, men de var rimelig tjukke blitt så langt ned som jeg hadde tenkt å kutte.

Det endte med at pappa hjalp meg med både traktor med skuffen på lasteapparatet og kuttet med motorsag. Det var genialt og jeg kunne bare fylle opp skuffen med alt avkappet før han kunne kjøre det bort.

Starten av ferien var rimelig aktiv. Jeg hadde booket turer og overnatting på hytte. Litt kjøreoppdrag og mye kos,

Hundene har fått løpe på jordet og oppe i havna for å få ut litt energi. De har nappet blåbær til den store gullmedalje. 

Sola holdt seg stort sett i hele ferien, men knallsol var det bare noen dager. Patran var hjemme uten at jeg så henne. Hun jobbet når jeg var våken og kom hjem når jeg sov. Så dro jeg på hyttetur når hun sov. Kanskje vi er her samtidig neste gang?

Hundene ble ganske seige i pelsen av å løpe i halmen og rulle seg rundt på fjellet. Så iløpet av ferieuka mi så ble de badet og shamponert.

Det er mange motiver å finne når man tuslet etter hundene rundt på jordet eller i skauen. Man kan ta bilder av det som er der hele tiden, eller man kan knipse løs på hundene som både løper og leiker.

I løpet av denne ferieuka har det blitt mange bilder, mange skritt, mange høydemeter, mange hyggelige samtaler og mye annet bra.

Hailey storkoser seg på jordet. Hun storkoste seg på fjellet også. Imponert at ei på 7 år klarte 20 kilometer i kupert terreng, til tider uten sti. Med en avlesing på D på hofter og 2 på albuer. Jeg vil vel ganske sterkt hevde at røntging ikke har veldig mye for seg. Statistikken har stått mer eller mindre rolig så lenge NKK har ført den de siste 30 åra eller så.

Propellen ble litt sliten etter hyttetur et par netter sammen med Virre. Noen mil i fjellet og mange nye steder. 

Et besøk av Merethe rakk vi også iløpet av ferien. Tv høsten har startet opp og det passer litt med tv titting nås om kveldene har blitt mørke og en fyrer i ovnen. Rakk å vaske klær også, men noe særlig flere husmorpoeng rakk jeg vel ikke å få ferieuka.

 Kattene koset seg inne alle sammen når jeg var på tur. Siden Patran strakk innom innimellom så fant jeg ut at det gikk helt greit til jeg kom hjem igjen. Nok av mat, vann og rein do. Det er bare å glede seg for de kommende turbeskrivelsene framover.