Skautur for å sjekke viltkamera

Endelig fikk jeg se elgen på viltkamera som jeg har plassert oppe i havna. Ikke bare rever, harer og grevlinger. Disse har bare så vidt hoppet forbi kamera når det er mørkt, så da er det ikke så mye å legge ut. Jeg må nok justere den kameravinkelen så jeg får filmet de lengre og ikke bare en bitteliten snutt.

Hundene hadde ikke fått en skikkelig tur etter at vi kom hjem fra fjellet, så da passet det bra med en runde oppe i skauen så de fikk løpt litt og jeg fikk byttet minnekortene i viltkameraene. Denne gangen var det vel egentlig bare elgen som det ble brukbare filmer av.

Egentlig er jeg litt overrasket over at elgen var ute og trasket når det var helt mørkt. Jeg trodde de gikk og la seg når det var skumrint.

* *

Elgen kommer subbende i mørket og oppdager kamera. Noen dyr er  mer sensitive for nattlyset på kameraene enn andre, Har du lyd på så hører du elgen snuse på kamera.

* * 

At hun kom på ny runde da det var blitt lyst hadde jeg ikke fått varsel om på telefonen, så det var veldig gøy.

Jeg liker å ta makrobilder, så når jeg bare skal gå en liten runde så passer det bra med slik fotografering. Da bruker jeg lenger tid og hundene får løpt mer. Jeg tror ikke det er mange kuer eller sauer igjen på Holleia nå, så nå kan jeg snart ta med hundene utenfor gjerdet her også. I morgen er det fritt fram.

Skal du ta bilder ute i naturen, kom deg ned på bakken. 

Om det er fuglene som har spist opp blåbærene eller om de bare har falt av er ikke så enkelt å vite. Men jeg så ingen blåbær.

Har man for travelt i skauen så får man ikke øye på slike detaljer.

Det er godt å se at soppen har poppet opp. Endelig har det blitt vått nok for dem.

Hundene svinser rundt og nesten forventer å bli tatt bilder av.

Høsten er definitivt her også, det har ikke vært kuldegrader her ennå, så er det nok brått hvitrimet her en morgen tenker jeg.

Når man først begynner å se etter dem, så er det sopper i alle varianter alle steder.

Bare å nyte synet før snøen kommer.

Jeg kom til og med over noen vassne kantareller. De hadde kanskje vært spiselige for et par uker siden.

Jeg så litt på Kokkeskolen når Patran var hjemme i helga, der hadde de er kort soppkurs. Hasse vært gøy å plukket sopp sammen med henne som kunne alt om sopper. Jeg kan bare noen få.

Det er bare fantasien som setter begrensninger på hva du får til med et kamera.

I skauen trives jeg veldig godt.

Ganske vått alle steder i skauen her også, så joggeskoene ble bløte.

I sommer er det mange trær som har blåst over ende.

Nyt høsten mens den er her!

Overnattingsgjest

 Årets ringblomster har begynt å blomstre og jeg må begynne å knipe av noen av dem, så jeg får laget ringblomstsalve i år også. Det er så mange som vil ha slik salve, er kjempefornøyd med dem og spør etter mer. Patran er en stor ambassadør for distribusjonen og jeg får tilsendt tilbakemeldinger fra venninnene om hvor fornøyde de er.

Spesielt på sår for å få dem til å gro når de er betente, når man er solbrent, når man har brent seg på brennesle og ellers ikke er helt bra i huden. 

Jeg har igjen noen få bokser med salve fra sist gang jeg laget det. Jeg har også igjen en halv liter med ringblomstolje, som har stått mørkt og tett inne i skapet. Jeg må bare innom et sted de har småbokser så jeg har dem klare til jeg skal lage ny dose.

Sofie har vært på overnatting et par netter når jeg hadde ferie, og som alltid har vi koset oss veldig. Hun er så trivelig å ha på besøk, særlig nå som  du kan snakke med henne og hun svarer i setninger.

Ringblomster kommer i mange forskjellige varianter. Man må bare huske å ikke plukke alle blomstene, men la noen utvikle seg til frø også. Da slipper man å kjøpe frø året etter.

Jeg og Sofie var en tur nede i elva ved fossen for å duppe oss litt. Der så vi at kantarellen hadde kommet allerede. Jeg har ikke sett noe til den ellers i skauen når jeg har vært der med hundene.

Når jeg var nede i elva tidligere i uka, når det hadde regnet mye, så var den ganske brun og det flommet mye vann. Det var på tide for elva var blitt ganske liten til tross for at jeg syntes det hadde vært mye dårlig vær.

Men man trenger ikke ut i sola og gå for å få avkjølt seg. Sofie og Varga synes baljebading og spruting på verandaen er like gøy som å svømme rundt eller være på stranda. Det er kaldere i skyggen og vi har alt innen rekkevidde.

Første natta lå vi inne. Det var hett med gjennomtrekk og delvis uten dyne gjennom natta.

Oliver foretrekker også skyggen om dagen og ikke minst liker han kos. Han er virkelig tålmodig med Sofie og hun kan bære han med seg rundt omkring. Men solkrem og katter som røyter blir en ganske klissete kombinasjon.

Hele dagen gikk hun uten bleie og sa i fra så vi gikk på do. Kjempestolt uten uhell. Men om natta er det greit å ha på bleie ennå. 

Selv om vi ikke slo opp teltet før vi skulle legge oss, så var det jammen varmt der. Jeg hadde tømt senga mi, så vi lå på overmadrassen og hadde dyne. Litt komfort må man ha.

Hun hadde nok sovnet mye tidligere om det ikke var for en overivrig Oliver som turnerte rund utenfor teltet.

Ikke nok med at han turnerte over taket på innerteltet, han kikket inn i myggnettingen også. Jeg skjønner at det ikke er det enkleste å ligge rolig og late som katta ikke er der da.

 Hun likte ikke at han presset klørne sine gjennom teltduken.

Langt om lenge så la katten seg i det minste.

Men Ole Lukkøye kom etterhvert sigende og tok over. Da kunne jeg vanne litt planter og ikke minst drivhuset før jeg skulle sove også.

Når jeg skulle legge meg så var hun litt kald, så jeg breide litt dyne over henne.

Vi så etter dyra og spiste mat og litt godteri, er jo tross alt ferie hos bestemor. Så dro vi på Breivannet for å bade litt.

Når det var på tide med litt middag så kjørte jeg henne hjem, og takket for et veldig trivelig og begivenhetsrikt besøk.

Bare for å være ute

Noen venter veldig håpefulle når jeg kommer hjem fra jobb. Da er det deres tur og jeg trenger vel bare inn for å legge i ovnen og kanskje finne meg ei jakke. Det er å nyte skauen før snøen kommer som gjelder nå om dagen. 

Når en jobber inne hele dagen og sitter foran datamaskinen, når en ser ut av vinduet på sola som henger på himmelen og lokker. Da er det godt å komme seg ut en tur før middag. Ja for nå er vi faktisk kommet så seint på året at det ikke er noe særlig med dagslys på tur om man skal spise middag først.

Nå er det liksom ikke lenge før sola ikke skinner hos meg lenger heller. Den krabber nedover jordet hver dag som går. Så nå er det vel egentlig bare å glede seg til starten av februar da den skinner inn av vinduene igjen.

Det er lenge siden jeg har vært på en runde for å ta makrobilder, men det ble ikke direkte makrobilder heller. Men heller en variant av nærbilder av andre ting enn jeg pleier å ta bilder av.

Når man kikker etter småting å ta bilde av så er det fryktelig mang sopp alle steder. Få er spislige, men de er fine å se på der de klorer seg fast.

Sopp så langt du kan se. Når en bare skal lufte seg litt så er det greit å gå der hundene kan løpe som de vil, Da har jeg bedre tid til å knipse bilder og trenger ikke følge noe sti engang.

Soppen har virkelig grodd i høst. Dette er jo sopp som holder seg og formerer seg fra år til år.

Sopp har fascinerende både farger og former.

Leet er åpnet mot utmark så det er bare å legge ivei oppover mot Holleia. Men helt opp dit skulle vi ikke. Da måtte vi hatt med lommelykt.

Når man har fokuset på bakken, så blir selv de små tingene store.

Siden vi gikk skauleis så måtte vi krysse bekken for å kunne gå veien nedigjen til jordet.

Forholdsvis mye vann, men det gikk forholdsvis greit å komme seg over på den andre siden.

Stein på stein

Jeg dumpet inn på et sted som flommet over av kantareller, så nå må jeg se om jeg finner det igjen til høsten.

Gult, nesten så langt øyet kunne se

Det er mye fausklav når mosen slipper til oppå fjellet

 * *