Julemarked på Villa Fridheim

På vei hjem fra Hageland på Prestfoss, fant jeg ut at jeg godt kunne stikke innom en liten tur på julemarkedet på Villa Fridheim jeg også. 

Eventyrhuset Villa Fridheim er et av Norges største og best bevarte hus i sveitserstil. I tillegg til den flotte villaen med den spesielle arkitekturen, tar vi vare på vår immaterielle kulturarv med særlig fokus på eventyr og fortellinger i vårt eventyrmuseum. Utstillinger, konserter og arrangementer er med på å understreke vår samfunnsoppgave og den eventyrlige opplevelsen du får når du besøker vårt "Soria Moria" slott. Den imponerende hallen er dekorert med store eventyrmalerier av Egil Thorin Næsheim. Eventyrtablåer av dukkemaker Ingebjørg Andersen Lithell opplever du i flere etasjer, og hvert år er det en ny kunstutstilling på Villa Fridheim.

På stabburet er et eget loppemarked, med uante mengder av alt mulig egentlig.

Jeg hadde ikke vært der så lenge da jeg møtte på Kenneth og Sofie som hadde vært til ansiktsmaling. 

Flere av eventyrutstillingene var avstengt, så da startet jeg likegodt nede i kjelleren. Jeg har litt sans for gamle møbler, men de er ikke særlig behagelige å sitte i over tid.

Det var nisser over alt, men egentlig ikke så mange.

Det er et utrolig hyggelig sted. Jeg har vært her i to brylluper. Det begynner å bli mange år siden.

«Den gamle Mester» er et dikt av Jørgen Moe som handler om et stort eiketre ved Krødsherad prestegård. Diktet ble først trykt i 1855 og bruker eiketreet som en metafor for visdom, utholdenhet og det å finne styrke i sitt fundament for å tåle livets stormer. Eiketreet ble fredet som naturminne i 1914.

Det var ikke bare troll og nisser som hadde nisselue der. Hubroen var også blitt pyntet.

Jeg og Sofie var veldig enige i at vi skulle hatt en slik ovn i stua vår.

Mange troll og se på for ei lita jente.

Har du ikke vært her så anbefaler jeg et lite besøk når det er åpent. Det er ikke hver dag, det er sesongstyrt.

Et rom var fult av troll, men hva er vel mer eventyr enn troll?

Eventyret om stoppenåla, et eventyr av H C Andersen, var utstilt i bok ved inngangen til rommet som var stengt med kjetting. Prinsessa på erta i bakgrunnen.

Jammen hadde ikke trollmor satt seg ned for å legge sine elleve små troll.

Selveste nissen hadde tatt seg en tur og hadde sekken full av kjærligheter på pinne

Det var ei stolt lita jente det

Villa Fridheim

Opplev et av norges største og best bevarte hus i sveitserstil, bygget som landsted i 1892 av trelasthandler Svend Haug. På Bjørøya, midt i Krøderfjorden ligger villaen som et Soria Moria slott med sitt 30 meter høye tårn. I siste liten ble villaen reddet fra sanering i en brannøvelse i 1980. Kråkeslottet ble restaurert, og er i dag et eventyrmuseum.

Huset ble bygget etter tegninger av arkitekt Herman Major Backer. Bygningen er oppført i reisverk og den har to hovedetasjer, store arker mot sør og et tårn mot sørvest. Huset har usedvanlig store dimensjoner, totalt er den 1000 m2 fordelt på to hovedetasjer, kjeller, loft og tårnrom. Bygningen er sammensatt og asymmetrisk med et mektig villatårn. Opprinnelig hadde alle gavlene et trearmet knippespir der midtpartiet var like høyt som etasjehøyden i første etasje. Huset fikk da et sterkt visuelt uttrykk og det var et samlende grep om bygningens sprikende former. På grunn av de usedvanlige store dimensjonene i huset virker de kraftige bjelkene spinkle. Taket er tekket med skifer.

Villa Fridheim ble påbegynt 1890, og var ferdig i 1892. De brukte altså bare to år på å bygge dette store huset. Det er fordi dette var faktisk et slags ferdighus. Elementene ble laget i Drammen, fraktet med Krøderbanen opp til Krøderen og videre med båt til Bjørøya.

Det ble bygget av en mann som het Svend Haug som hadde en stor trelastforretning i Drammen.

Villa Fridheim er på 600 m2 i grunnflate, har 5 etasjer med tårnet som er 30 meter høyt og kjeller i tillegg, så her er det ca. 2000 mål hus med ca. 40 rom.

Men Svend Haug opplevde aldri å få bo her, han døde i 1891 (59 år gammel), så det var han kone Thea (født Sveaas fra gården Haug i Modum – derfor tok de navnet Haug. Svend het opprinnelig Svend Svendsen) som bygde huset ferdig. Hun flyttet inn her (bodde her hele året) med barna. De hadde 5 barn og med seg på lasset hadde de et tjenerskap på 5 som bodde sammen med dem her i huset.

De bodde her til ca. 1909, da var barna voksne og huset og hele øya ble solgt, og de flyttet nedover mot Drammen igjen (til gården Killingrud).

Da ble det pensjonat her, og det var det helt fram til 1960, bortsett fra under krigen, da det ble rekvirert og var tilholdssted for offiserer, og det var nærmest bordell virksomhet her. I 1952 var det pressesenter for verdenspressen, da det var olympiske leker i Oslo, med de alpine grener på Norefjell.

Men i 1960 kom det nye brannforskrifter som sa at det ikke lenger var lovlig å overnatte i slike trehus. Huset ble derfor stående mer eller mindre tomt, og det var ingen inntekter på det, så eieren hadde ingen mulighet til å holde det vedlike. Det sto slik i 20 år, og forfalt veldig – og i 1980 var det meningen at det skulle brukes som en brannøvelse (altså brennes ned) for brannvesenet og Sivilforsvaret. Men heldigvis – da skjedde det noe. Da fikk man tak i Riksantikvaren, Norsk Kulturråd, Buskerud fylkeskommune og Krødsherad kommune, og ved hjelp av midler derfra og en voldsom dugnadsinnsats, klarte man å restaurere huset.

Grunnen til at det var så viktig å ta vare på huset er først og fremst arkitekturen. Det er tegnet av arkitekt Herman Major Backer. Han har for øvrig også tegnet gamle Skaugum (som brant), Johanneskirken i Bergen og Norsk Vitenskapsakademi i Oslo.

Det sies at dette huset er det beste eksempel på akkurat denne arkitekturen som var populær i Norge en periode, og som kalles «den norske sveitser-stilen», med elementer fra middelalderen, sagatiden, vikingtiden, osv.

Innvendig er de originale detaljene intakt, vinduer, dører, helt ned til dørklinkene på noen av dørene er originale. Alt listverk er originalt, det finnes over 40 forskjellige profiler på listverk rundt i huset.