De fineste ukene i året

 Jeg har nå startet med noen av de fineste ukene i året. Når bonden og bondekona drar på ferie og jeg skal holde oversikten og tilsynet. Det tar sikkert tre ganger så lang tid enn det kunne tatt, men det er ikke bare å fore, de skal jo ha litt kos også. Ikke alle vil ha kos de første dagene som regel, men ettersom ukene går så vil nesten alle ha noe kos.

Det er faktisk sjuende sommeren jeg holder på med dette her. Sjuende sommeren jeg storkoser meg med sauer og ammekyr. Både store og små.

Årets prøveprosjekt er nofence på noen få søyer som er sluppet på beite med kuene. De hadde søkt tilflukt i skyggen når jeg var å så til dem. Jeg følger med på kartet, så når de som går i utmark er i nærheten av veier, så tar jeg en tur for å se at alt står bra til. Det er ikke nødvendig daglig, men jeg benytter nå anledningen jeg da.

Jeg går nå å skravler litt med dem jeg da, og da kommer det straks flere søyer løpende rundt svingen og gjennom grinda.

Det er trivelig å bli satt så stor pris på når en kommer inn på jordet til dem.

Det er ikke alle som ble kjørt til fjells i juni, men de lider ingen nød hjemme her heller.

Er det mulig å få litt kos eller?

Det er bare å strekke ut hånda så kommer noen av dem bort. De er så nysgjerrige de små.

Jeg hadde vært hjemom og spist middag før jeg tok runden i starten av uka. Derfor var jeg hos kopplammene som skulle ha høy først. Etterpå dro jeg til de fire kvigene og den ene kua som akkurat har fått kalv. Godt den kom før de dro på ferie, så jeg slapp å leike jordmor til den. De klarer seg jo stort sett selv, men man veit aldri.

Snøhvit gjemte kalven sin trodde hun, men jeg så ørene på den når den viftet vekk fluer nede i det lange graset. Normalt vil kua forlate flokken før kalving og finne en trygg og skjermet plass for kalven. Kua slikker kalven og har som regel stor omsorg for den, og det dannes sterke bånd mellom ku og kalv. Storfe er trykkere, det betyr at kalven ligger i ro på en plass de første dagene mens kua går for å beite og treffe resten av flokken. Etter noen dager vil kalven følge med mora, og i løpet av de første ukene vil kalvene opprette sin egen sosiale gruppe og bare oppsøke mora når de skal die.

En merker at de er vant til å se meg i fjøset, for de bare titter litt på meg når jeg nærmer meg, før de fortsetter med spisingen og konstaterer at jeg er der.

Kvigene går med nofence, så de skal bli vant til å ha boksen der. Trodde egentlig de skulle på skauen de også, men det er jo kjekt for den som har fått kalv, at den har litt selskap også.

Ikke rare blomsterenga å posere i, men det er vel ikke rare maten i bare blomster heller.

De kommer nok snart for å få litt kos når jeg dukker opp. De gjorde det i fjøset i vår i alle fall. 

På veien hjem kjørte jeg innom kirkegården, der går nemlig gutta. De mener helt klart at graset er grønnere på andre siden av gjerdet.

Den svarte er ny siste året, den er ikke særlig fan av meg har jeg merket. Der må man passe seg så man ikke blir skallet til. Det har den holdt på med i vinter når de sto inne også.

I motsetning til de andre, som ikke får nok kos.

Kanskje jeg skulle hatt meg noen værer når jeg ble pensjonist? 

Dette er godgutten min, han får aldri nok kos han.

* *

Fjøsstell i uvær

 

Om du trodde dagen var over for latesombondekona og minibudeia etter at vi hadde vært på Nannestad tidligere på dagen. Neida, vi hadde ettermiddagsstellet for bonden og bondekona som koset seg på hyttetur.

Øystein hadde vært der på formiddagen og gjort en god jobb, så det var ikke mye vi trengte å gjøre på ettermiddagen. Han er så omtenksom og har fylt opp kanner så jeg bare kan fylle opp i trauet.

Det er første gangen minibudeia ser kuene siden vi var i skauen i sommer og hilste på dem flere ganger. Så nå var det kos som sto i hodet på henne. Hun hadde knapt fått koset med ei ku på mange måneder.

Kuene koset seg med maten.

Jeg hentet en høygaffel og ga de fire værene som sto inne i fjøset litt mat.

Jeg tok jo noen bilder før jeg begynte å gjøre noe inne.

Minibudeia fant favorittene som ville ha kos, den ene etter den andre.

Jeg hadde tid til litt kos jeg også.

Den helt svarte her kan jeg ikke si jeg har lagt merke til tidligere. 

2434 kommer alltid når hun hører stemmen til Sofie. Hun vil ha kos, og står der lenge for å få både stryk og kløing under haka.

Hun kunne vel blitt i fjøset et par timer til.

Jeg fikk overtalt henne til å starte runden med å si hade til kuene.

Men mellom kuene og bilen er det en stor søledam

Unger og vann er en innertier og siden minibudeia hadde fått mye kukos, så var det veldig fristende å løpe i vanndammen foran fjøset. Kan jeg løpe i vannet, spurte hun og da jeg sa ja så var hun ikke sein om å spurte av gårde.

Jeg ventet egentlig på at hun skulle snuble og havne på magen i søledammen, men hun klarte seg bra.

Hoppe opp og ned så det spruter til alle kanter.

Større glede enn å plaske i vann finnes vel ikke

Så var det full fart igjen

Sofie syntes vi kunne blitt der til det ble mørkt. Hun hadde "the time of her life"

Se på meg bestemor!

Brått ble det skautur

 Når Sofie spør om vi kan dra for å se på kuene når jeg plukker henne opp i barnehagen, ja da gjør vi jo det. Brått er det høsten og de skal tilbake på jordet sitt, inn i fjøset igjen og drømme om lange sommerdager i skauen.

* *

De var forholdsvis langt inn i beiteområdet denne gangen, så vi var nesten i tvil om de hadde gått for langt inn i skauen når vi endelig fikk øye på dem.

Jeg hadde kamera i bilen, så da var det bare å knipse løs da.

Etterhvert så kom det ganske mange både kuer og kalver gående mot bilen. Nysgjerrige på hva som låt så langt inne i skauen.

Det var ikke så enkelt å ta bilder med Sofie på fanget, men vi går aldri ut av bilen når hun er med. Små unger er like utilregnelige som dyr. Brått får de en ide de synes er veldig lur.

Men når hun fikk knipse noen bilder av dem, så ble hun mer opptatt av å se om det kom flere mellom buskene,

Hun er blitt veldig flink til å få øye på dem mellom buskene. Så når Uno kom traskende, så ble han spottet før jeg hadde fått med meg at han kom.

Videoen jeg satte inn på toppen her, er egentlig filmet rett før vi dro for å snu i enden av veien. Videosnutten viser virkelig gleden Sofie har på disse turene våre i skauen, eller til andre steder det er dyr.

Opp denne veistubben her har jeg aldri vært tidligere, men her var det mye blåbær.

Noen av kuene var så nysgjerrige at de nesten ikke spiste mens vi sto der.

Svart og hvit ku i motlys er vel ikke akkurat noe yndlingsobjekt å fotografere, men de ble ikke så aller verst disse bildene.

Uno er veldig kosete, så han kom helt bort i vinduet til Sofie flere ganger. Da storkoser hun seg.

Skravla gikk hele tiden når hun koser seg

Når han var så nære, så sto kuene litt lenger bort, men fulgte godt med på det som skjedde.

Det er jo gøy å se at dyra setter like stor pris på Sofie som det hun gjør med dem.

Han håpet nok på å få klødd seg litt i nesa

Jeg tok noen bilder av de andre mens hun koset seg med kastraten.

Kuene gjør som kuer pleier, de spiser seg bortover. Nå hadde de ikke samme tempoet som de pleier å ha, så kanskje graset smakte bedre her?

Eller kanskje det var blåbæra som fristet mest.

Etterhvert spiste de seg rett over veien

Kalvene har vokst veldig mye i sommer. 

Når de aller fleste i den flokken hadde gått over veien, så fortsatte di oppover i lia. Da kunne vi dra hjem igjen.

Kurumper mellom småskauen er ikke så mye å se på

Dette ble sikkert en av de siste gangene vi så dem i skauen i år. Snart er det elgjakt, så da er de nok tatt hjem,