Julepynt

 

Også før juletreet kom til Norge og ble vanlig i andre halvdel av 1800-tallet, ble det pyntet innendørs til jul. En svært gammel tradisjon var å legge halm på gulvet julekvelden. Både husets familie og tjenestefolk sov sammen der natt til første juledag. Det finnes flere forklaringer på skikken: en er at forfedrene kom tilbake til huset denne natten, og at sengene måtte stå klare til dem. En annen forklaring er at å sove i halmen var å ære jesusbarnet som sov i en krybbe sin første natt. Det er et typisk trekk ved julen at folketro og kristendom levde lenge side om side. Å sove i halmen ser ut til å ha gått ut av bruk i løpet av 1800-tallet. Nyvasket hus til jul var viktig. Da julevasken var tatt, kunne det legges oppkuttede einerkvister på tregulvet i stuerommet. Dette spredde en god lukt i huset. Det finnes også beskrivelser av at gulvet ble strødd med sand til jul.

Fra slutten av 1800-tallet finnes en beskrivelse fra Finnskogen om at det ble klippet gardiner av avispapir og hengt opp i vinduene til jul og andre høytider. Dette var en dekorasjon brukt i fattige hjem der man ikke hadde mulighet til å eie noe så overflødig som vanlige gardiner. Hvit duk på bordet signaliserte høytid. Mange steder i landet ble bordet dekket julaften for å stå urørt gjennom hele romjulen. Det eksisterte som nevnt en tro på at døde forfedrene kom tilbake til gården i julen, og da de måtte få mat. På bordet kunne det stå en såkake, et dekorert brød, for eksempel i fasong av en høne som ruget på egg. Det var mye symbolikk knyttet til såkaken, som ble laget av det siste kornet som ble tatt inn om høsten. En bit av den kunne spares helt til våren og legges i jorden sammen med såkornet. Slik ville man sikre seg god avling.

På det dekkede julebordet kunne det også stå et langt og tykt julelys. Dette ble laget av talg, vanligvis fra sauer. Lyset skulle brenne hele natt til første juledag for å beskytte huset mot alt vondt. Sluknet det, var det et varsel om at en i husstanden kom til å dø det kommende året. Til daglig var belysningen veldig sparsom og skinnet fra talglys innebar høytid.

Halmuroer i mange ulike utforminger og størrelser ble hengt opp til jul. Noen var kun av halm, andre var dekorert med stoffbiter, papir eller metall. Tradisjonen sier at disse ble hengt opp over høysetet, husbondens plass ved bordet. Også her tolket man varsler. Uroen beveget seg normalt i luftdraget, men sto den plutselig helt stille når noen kom inn i rommet, var det et svært dårlig tegn.

Hjemmestøpte lys, epler, rosingirlandere, evighetsblomster, papirblomster, papirnett, kremmerhus, perlelenker og sløyfebånd er blant den eldste juletrepynten som ble brukt i Norge. Enkle, hjemmelagde gaver kunne henge uinnpakket på treet. Glanspapir var å få kjøpt på 1870-tallet, og flettede kurver og lenker av glanspapirringer var i bruk allerede da. Forgylte valnøtter og kongler malt med gull eller sølv var også i bruk på slutten av 1800-tallet. Vatt til å legge på grenene for å illudere snø og ulike vattfigurer var også i handelen tidlig. Norske flagg på juletreet er dokumentert brukt fra 1860-tallet.

Fra rundt 1880 begynner man å finne annonser for importert juletrepynt i avisene. Glassfugler, kuler og lamettaglitter er blant den første masseproduserte pynten som ble annonsert. En del av pynten var spiselig. Det var vanlig å høste treet i løpet av julen. Her fantes det tidlig et stort utvalg. Firmaet Sørensen & co annonserte "juletræudstyr" som julekonfect, smeldbonbon, marzipangrise, marzipankonfect og sukkertøifigurer i Fredrikstad Tilskuer før julen 1881. Det ble lagt mandler og rosiner i kurver og kremmerhus, tørket frukt som fiken eller ferske appelsiner kunne henges på grenene, og fra Vestlandet finnes beskrivelser av bergenskringler brukt som juletrepynt.

Mye av den sene 1800-talls pynten ble med videre inn på 1900-tallet. Kjøpepynten ble mer utbredt, og store glansbildefigurer er noe vi ser på mange fotografier fra tidlig 1900-tall. Mot unionsoppløsningen i 1905 ble også flagg mer og mer brukt, og det varte ved i årene etter. Først var flaggene store, og ble festet et og et. Senere kom girlandere med mange flagg på en snor. Englehår og glitter kan man se på fotografier fra tidlig på 1900-tallet.

I toppen av treet kunne det både være glansbildefigurer av engler, en stjerne av papir eller metall, glassfugler, lys, flagg eller spir av glass. Det ser ut til at nissefigurer av ulike typer fikk sitt store gjennombrudd som juletrepynt etter 1900, selv om det var både vattnisser og glansbildenisser å få tak i tidligere. Hjemmelagde garnnisser til å henge på treet finnes det beskrivelser av fra rundt århundreskiftet. Fra rundt 1915 finnes foto av nisser av kreppapir med glansbildeansikt.

De første elektriske juletrelysene ble laget allerede på 1800-tallet i USA. I Norge hadde Frelsesarmeens utejuletre på Universitetsplassen elektriske lys i 1920. På 1930-tallet ble det annonsert for både elektriske lys og levende lys til juletreet. Under og etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i elektriske lys, men fra rundt 1950 ble de levende lysene mer og mer sjeldne.

Juletre

 

Juletreet markerer starten på julepyntingen innendørs slik vi kjenner den i dag. Juletreet kom inn som en helt ny skikk vi hentet fra Tyskland via Danmark. Med juletreet ble julefeiringen gradvis også mer barnevennlig og mindre skummel, med stadig mindre fokus på dødsvarsler og gjenferd som kom tilbake til huset, slik den tidlige julefeiringen var. Det første juletreet vi vet om i Norge ble pyntet i Vestby prestegård julen 1811 eller 1812. For å hedre sin danske morfar som kom på julebesøk, pyntet barna i prestegården et juletre, slik de hadde hørt at det ble gjort i København. Så spredde denne nyheten seg sakte gjennom samfunnslagene og gjennom landet. I bygdene var gjerne prestefamilien de første som hadde juletre, og så tok folk flest opp skikken etter hvert. Først rundt sekelskiftet 1900 var juletreet blitt allemannseie.

Det var også fra rundt 1900 grantrær ble mer og mer enerådende som juletrær. Tilgjengeligheten økte ved at det ble fraktet gran fra skogrike strøk på Østlandet og solgt som juletrær på Vestlandet. Fram til dette hadde det blitt utvist en utrolig fantasirikdom med å skaffe juletrær i skogfattige distrikter. Furu ble brukt, men der det ikke var skog i det hele tatt, kunne en hesjestaur som det ble boret hull i gjøre nytte som juletre. I hullene ble det satt einerkvister. Det finnes også kilder om ståltrådstativer kledd med grønt kreppapir, trestativer med tuja surret fast til «grenene», sopelimer satt opp ned og pyntet med glitter og stas – eller fjellbjørk med papirpynt og et lys i toppen.

Der man brukte gran, kunne juletrærne både være store og stå midt på gulvet, det kunne være små bordtrær, og det finnes endatil beskrevet at man i trangbodde hjem kunne henge juletreet i taket, slik at det fremdeles var plass til å ligge på flatseng under. Gavene kunne henges på treet, innpakket eller uinnpakket, de kunne stå på et bord ved siden av treet, og etter hvert ble det vanligst å legge innpakkede gaver under treet.

De første elektriske juletrelysene ble laget allerede på 1800-tallet i USA. I Norge hadde Frelsesarmeens utejuletre på Universitetsplassen elektriske lys i 1920. På 1930-tallet ble det annonsert for både elektriske lys og levende lys til juletreet. Under og etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i elektriske lys, men fra rundt 1950 ble de levende lysene mer og mer sjeldne.

Juletrær må ha juletrefot. De første føttene var hjemmelagde, korsformede føtter av tre. Det er også beskrevet at juletreet ble stukket ned i en krakk med hull i setet eller satt i en bøtte. Metallføtter med mulighet for vanning kom i handelen tidlig på 1900-tallet, men bildet vist over fra 1964 viser at den korsformede trefoten lenge var i bruk parallelt med andre varianter. En trefot med nisser som sitter langs kanten er dokumentert i salg fra 1921 og finnes i beskrivelser av sløydbøker de neste tiårene. Det ble også produsert ulike varianter av metall.

Det tok tid før det ble vanlig med andre former for julepynt enn juletre. Men på slutten av 1800-tallet ble svibler, konvaller og tulipaner annonsert som juleblomster. Rundt 1910 holdt disse stand, sammen med julekaktus, alpefiol og krysantemum. Julegleden kjenner mange fra midten av 1900-tallet. Den kom til Norge allerede på 1800-tallet, men er ikke lett å finne spor etter i kildene så tidlig. Julestjernen blir skrevet om på 40-tallet, men det var først på 1960-tallet den ble lansert som juleblomst i stor stil.

Julebord

På fredag hadde vi julebord på jobben, nei ikke på jobben, men med jobben, på Sundvollen Hotell. Jeg gjorde som Askepott, smatt ut døra ved midnatt. Jeg beholdt begge mine sko på til jeg var hjemme igjen, så fikk ingen drømmeprins på døra i løpet av helga på leiting etter meg.

Jeg hadde det hyggelig på julebord. Det ble litt synging til underholdningen på scenen, det ble litt dansing til en musikk som var mer salsa enn swing. Men det er alltid noen som må snakke jobb når de tilbringer tid med de de jobber sammen med. 

Veit du hva jeg gjorde, sa en ene... Det gjorde jeg også, sa den andre... Vibecke hadde rød kjole, samme kjole var det ei annen ei som hadde også. Begge hadde lyst hår i så si samme frisyre. Så når et par av gutta på jobb stakk fingerne i siden for å kile Vibecke, så så bommet de et par ganger gitt. Ikke sikkert dama var fult så imponert etter 3, gangen... 

Skikken med julebord oppstod i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen.

I eldre, nordisk tradisjon ble julebordet dekket julaften og stod dekket i alle fall julenatten, noen steder hele julen. På bordet skulle det brenne lys hele julenatten. Julenatten trodde man at familiens døde kom på besøk, så det var vanlig å lage et eget julebord til de døde, eller la julematen stå igjen på bordet til natten, slik at de døde kunne forsyne seg.

Julebordet kunne også ha en magisk betydning ved at man sikret seg neste års tilgang på mat. Det er likevel tvilsomt om dette viser at det er en ubrutt tradisjonslinje som strekker seg tilbake til det magiske innholdet ved det hedenske blotet ved juletider. Blotet var en rituell fest med magisk innhold for å fremme årsvekst og fred, noe vår tids julebord ikke innebærer. Julebord er egentlig ethvert spisebord dekket med tradisjonell julemat og juledekorasjoner.

På 1900-tallet ble julebord særlig en betegnelse på en stående buffé med kalde og varme retter i hoteller og restauranter i ukene rundt jul, og for firmafester i tilknytning til julen. Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår, en slags overgangsrite der man oppsummerer året som har gått og ser fram mot det nye. Det er også en rituell markering av fellesskap med kolleger. Karakteristisk for julebordsfeiringen er en overflod av mat og alkoholholdig drikke. Svinekjøtt er en hovedingrediens i norsk julemat, og tradisjonelt har julebordet vært pyntet med et grisehode med eple i munnen som midtoppsats. Men det inneholder også gjerne regionale juleretter som pinnekjøtt, lam, rakfisk og lutefisk. Forløperen til det moderne julebordet dukker opp i tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring.

I byenes øvre middelklasse var det mange som begynte å reise bort i julen, og både turisthoteller og restauranter i byene tilbød etter hvert egne julemenyer. Denne formen for julebord spredde seg gradvis fra den øvre middelklassen til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet. Julebord slik vi kjenner det i dag er en skikk som har blomstret opp i etterkrigstidens velstandssamfunn. På 1960-tallet ble julebord en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme tradisjonelle juleretter. Etter hvert ble ordet tatt i bruk om bedrifters og organisasjoners fester i førjulstida.

Jeg falt for deg

 

Ikke føl noe

Ikke ønsk deg noe

Ikke treng noe

Det fungerte helt fint i mange år

Men så kom du

Jeg falt for deg ved første håndtrykk

Når jeg endelig fikk en klem

Da hadde jeg ikke lyst til å slippe taket

Liv og røre i Skranglebygd startet som ei side på facebook. Så ble det bøker. Spenninga var stor om det ble ny adventskalender fra Skranglebygda. 

Nei, det ble det ikke. Det var ikke bare Nesbyen som sto under vann i sommer, den tok for seg i Skranglebygd også. Så med litt restaurering så blir det kanskje ny adventskalender og bok til neste år.

Rester fra opplaget fra de to første bøkene ble lagt ut for salg, og etter et par dager kunne jeg plukke opp bøkene på bensinstasjonen på Sokna. Det er service det.

Jeg har kjøpt meg flax julekalender for å bli rik til jul. Jammen fikk jeg ikke julens mysterier av Vibecke på jobb. Den har 24 historier om jula, så dette blir en skikkelig trivelig førjulstid. 

Byr på juleglede

 

Julekalenderen stammer opprinnelig fra Tyskland, tidlig på 1900-tallet, og har røtter til det vi i dag kaller adventslys.. Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle hvor lang tid det var igjen til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Julekalender eller adventskalender er en kalender med 24 luker eller pakker, én for hver dag gjennom hele advent, fra 1. desember til julaften. Blant barn i Norge ble den vanlig først etter andre verdenskrig. Julekalendere på TV, med én episode for hver dag i advent, startet på 1980-tallet.

Jeg har kjøpt Escape adventskalender til alle ungene i år, så får samboerene henge seg på som hjelpere. Sofie har fått pakkekalender og jeg har planer om å kjøpe meg en Flax kalender. Kanskje jeg blir rik til jul. Dyra får ingen kalender, de får nok som det er uten å bli vant til en godbit hver eneste morgen.

Kattepusene ønsker alle en flott førjulstid. Jeg har julebord på jobben i kveld, så jeg får komme sterkere tilbake med mer... ja for litt førjulsstemning skader ikke å by på... Jeg skal prøve meg på et innlegg hver kveld i desember, ikke akkurat en adventskalender for andre enn meg kanskje. Men bak første luke byr jeg på en intensjon. Jeg skal spre juleglede og avsløre planer for det kommende året, framover mot jul.

Mørk senker natten seg

Det er ingen grunn til å stresse for å gå tur rett etter jobb lenger. Man rekker ikke et snev av dagslys av likevel. Denne uka har det vært fullmåne, så det er lettere skumrint bare. Jeg går aldri tur med lys, jeg trives i mørket. Man ser ganske mye etter en stund, ettersom øynene venner seg til mørket.

På mandag dro Patran hjem igjen da vi hadde spist middag. Jeg tok med meg hundene ut på tur langs jernbanen og opp til Storbråtan, Det er en fram og tilbake tur, men man slipper trafikk stort sett.

Jeg prøvde meg på nattinnstilling på mobilen, for å se om det kunne bli noen brukbare bilder i måneskinnet. Til tider var det litt mye skyer, men de ble ikke så aller verst synes jeg. Til helga skal jeg henge opp litt julelys ute også håper jeg på snø så jeg kan ta fram skiene. Kanskje jeg rett og slett skal ta meg en tur til ei skiløype på søndag. Lørdag har jeg avtalt tur i nærmiljøet. 

Fredag er det julebord på jobben, så denne uka er full av aktiviteter den også. Det står ikke så mye i kalenderen framover, men når uka dukker opp, ja da er det jammen en god del som skjer. 

Noen kuldegrader var det når jeg gikk på mandag, litt snø i lufta, men det la seg ikke. Det lukter så godt ute synes jeg når det er snø i lufta. På tirsdag plukket jeg opp Sofie i barnehagen for å kjøre henne hjem. I går tok jeg henne med hjem, så vi kunne kose oss litt. Hun er så trivelig å tilbringe tid med henne.

Minner litt om julesangen til Prøysen dette her. Dra krakken bortått glaset så sett vi øss å ser. Jeg fant stjerna over taket, men ikke til a jordmormatja, men til nabo'n. Ja ikke var det vel noe stjerne heller, men selveste månen.

Vinteren nytes, snøen nytes, kvelden nytes, livet nytes. 

 Det beste med kveldsturer om vinteren er å komme inn igjen og legge seg i badekaret med ei bok.

Solnedgang på Røsholmstranda

 

Kan jeg få invitere deg med på en magisk høsttur i november? Litt stemning og litt magi...

Det ikke akkurat første gangen jeg er på Røsholmstranda for å ta solnedgangsbilder. Det er flere grunner til det. Det er kort vei å reise, det er enkelt å få til bra bilder. Så er det sol, så er det bankers å dra dit. Er det sol til helga, så tar jeg en tur på Rytterager eller Lemostangen tenker jeg. Der er det en stund siden jeg har vært.

Isen hadde begynt å legge seg langs land. Det var spor etter skøyter der. Mens jeg var der så kom en pappa med to halvstore unger for å gå på skøyter.

Jeg passerte dem når jeg gikk langs stranda og overhørte samtalen mellom dem. Det var ikke fritt for at jeg måtte små le for meg selv. Denne jentungen hørtes mistenkelig ut som meg.

Hun ville ha hjelp til å knyte skøytene. Nei du må prøve selv sa han jeg antar var faren. Nei hun kunne ikke knyte. Prøv selv først gjentok faren, så kan jeg hjelpe deg etterpå. Jeg kan knyte da småfreste jenta, men kan du ikke knyte for meg? Nei prøv selv først. Da blandet broren seg inn i samtalen. Jeg knyter skøytene mine selv jeg. JA du er jo mann du også freste jentungen. Da lo jeg litt små høyt og tenkte at hun kom til å bli mye frustrert opp gjennom oppveksten. 

Det er landgrunt der, så om de datt gjennom isen så når de bunnen og kan gå på land.

Rundt steiner var det vel for mye bevegelse i vannet til at det hadde dannet seg is ennå.

Det er like små detaljer som gir unike bilder.

Jeg er glad i makrofotografering. Ligge på magen for å få riktig vinkel, eller sitte på huk. Alt for mange bilder som kunne vært bra, blir dårlige fordi folk ikke gidder å bøye seg før de knipser.

Det er bare fantasien som setter en stopper.

Disse to kjeder seg fort med slik tusletur med mye fotografering, Men på Røsholmstranda er det mange som lufter hunder, så de hadde mer enn nok å lukte på der.

Med de riktige innstillingene kan man få til den stemningen man vil.

Det var et godt stykke ut til iskanten.

Litt må man finne på mens man venter på at sola skal gå ned

Om det ikke er palmesus i marinaen, så er det i det minste et sus over furua... Du skal få en dag i mårra som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter til. 

Et hjerte i horisonten

Servering i solnedgang

Jeg er virkelig fornøyd med en del av bildene jeg tok på lørdag.

Solnedgangen nærmet seg og klokka var bare 15.

Det kom flere og flere skyer, så jeg håpet det ikke ble helt overskyet før jeg hadde tenkt meg hjem.

En enslig svane fløy forbi

Hit kan jeg og Sofie ta en tur til sommeren. Ikke for solnedganger, men for å bade.

Til sommeren vil jeg ha en skikkelig sommer, akkurat som jeg vil ha en skikkelig vinter i år. Med skikkelig mener jeg lagom med alt.

Svaner er praktfulle dyr

Det er rart de klarer å holde så stor fart som de gjør

På en måte så er det skyene som gjør hver solnedgang unik.

Det var et par andre på stranda som tok bilder også. Hvileløse sjeler som vandrer fram og tilbake for det siste øyeblikket med lys.

Det var ikke så enkelt å holde isen opp mot sola. Når isen er våt, så er den fryktelig glatt

Da er det enklest å få satt den fra seg.

Når man får inn litt silhuetter på bildet, så blir det bedre med en gang.

 Det er bare å nyte slike øyeblikk

Samme motiv, bare lenger hold

Isflak med frossene dråper på siden ned mot vannet