Jeg skulle levere pakke til Ingrid som jeg hadde hentet i pakkeboks, så når jeg hadde sluppet av Hilde etter lørdagens labbetur på Norefjell, så måtte jeg lokalisere henne. Det viste seg at de var på pilketur på Torevannet. Det er nemlig NM i lagpilking litt lenger opp i Brekkebygda.
Før jeg var kommet ned på vannet så hørte jeg "Nå kommer Bestemor" og jeg ble møtt av ei lita snuppe som hadde mye å fortelle.
De hadde ikke fått noe fisk ennå, men det er godt bare å være ute i sola. Jeg har ikke tålmodighet til stort mer enn å borre hullene når jeg er på pilketur. Kanskje derfor jeg sjelden blir inviter med på slike turer. Folk kan gjerne fiske, bare jeg slipper.
Det var ikke mye snø på isen, men det hadde samlet seg litt overvann allerede. Når en subbet vekk snøen for å borre så var siste centimeterne slush.
Alle er mer tålmodige enn meg.
Jeg hadde kjøpt isbor til Kenneth når han hadde bursdag, så da måtte jeg jo teste om det var noe tess. Det var veldig effektivt, men isen var jammen skikkelig tjukk.
Sofie klarte nesten å borre helt på egenhånd. Når jeg holdt boret rett med å holde i på toppen, så gikk hun rundt med håndtaket og vi fikk hull i isen.
Det er morsomt med unger som liker å være ute, er nysgjerrige og lurer på ting. Som vil være med på alt og gjerne hjelpe til,
Sofie bestemte hvor neste hull skulle borres. Så da var det bare å følge etter med boret dit hun hadde tenkt seg.
Det ble ganske mange hull på rekke og rad før vi ga oss.
Litt Varga kos ble det også tid til.
Kosungen til bestemor det.
Jeg var vel der en halvtimes tid før jeg tok med meg Varga og Bella hjem igjen. Hailey var nemlig hjemme og kunne trengt en tur ut for å tisse litt. Hun er ikke særlig tess i løssnø og jeg visste ikke hvordan forholdene på Norefjell var. Så derfor var hun hjemme på lørdag og ikke med på tur.
Utrolig lav solgang ennå, så bommet litt med solkosen i dag. Men vi hadde med mer enn nok ved til bålet, så fryse skulle vi ikke gjøre.
Nok av skinnfeller og varme klær, så skulle vi klare å slå ihjel noen timer på tirsdag.
Å ha med meg på tur er litt som å ha med unger på tur. Man må ha med litt tidsfordriv, for pilking bringer slett ikke fram den store entusiasmen hos meg. Men jeg tenker på andre, så jeg lurte på om Kenneth, Ingrid og Sofie ville være med å grille pølser i Brekkebygda i dag. Ja så kunne de jo ta med seg ei pilkestikke om de ville. Jeg hadde fylt opp bilen med hunder og fotoutstyr, skinnfeller og tjukke klær. Så jeg var klar for kos på land.
Sofie med broddene hun fikk til bursdagen sin, kakao i koppen og saueskinn under runpa. Jo da er det nesten kos å være på pilketur.
Men det skulle gå både vinter og votter før det ble noe fisk. Det var en gjeng der med batteriborr og enda mindre tålmodighet enn meg. De satt knapt 4 minutter ved hullet før de spant 20 meter lenger bort og boret nytt hull. Jeg som var av den oppfattelsen at pilking var en avslappende hobby med kos.
Tjukk stålis, så det var ikke noen fare for at vi skulle gå gjennom isen med det første. Isen hadde mange lange sprekker, det kommer av alle kreftene som er i isen når den legger seg og "gror" tjukkere. Når det blir kaldere, trekker isen seg sammen. Siden den sitter fast, skaper denne sammentrekningen enorme spenninger som fører til sprekker og brak, ofte kalt "drønn".
* *
Jeg hadde med drona for å få litt trening med den. Jeg hadde lovet Sofie å prøve også, men med vondt kne og litt korte armer til alt jeg hadde på meg og den tjukke dressen hennes, så endte det med at vi måtte ha litt assistanse fra Kenneth for å få litt oversikt over hvor drona var når Sofie styrte. Det var jo noen andre folk der og ikke minst noen øyer med trær på. Men synes resultatet på filmen ble bra jeg, tatt i betraktning at det var to amatører som regjerte.
* *
Når Kenneth fikk styringa så ble det både mer flyt og litt mer struktur over det. Det er fint i Brekkebygda da.
Isen ga ikke godt fotfeste for hundene, kald er den å sitte på også. Så de ble bundet i hvert sitt tre.
Jeg og Sofie gikk opp på lang for å tenne opp bålet. Litt for å varme oss, og litt for å forberede pølsegrilling. Pølsene blir best på glør, ellers blir de rimelig svarte utenpå og kalde inni.
Hundene slo seg til ro og fulgte med på det som skjedde ute på isen.
Det er spennende når en hører dronesuset før en ser den. Hvor kommer den egentlig, og hvor høyt kommer den. Sofie er flink til å spotte den.
Se Bestemor, nå kommer den!
Når bålet begynner å bli høvelig så blir det varm kakao. Da er det veldig kjekt med hjelp til å røre i koppen, så pulveret løser seg opp.
Bella venter på pølser
Hailey tar livet med ro, men det leita nok på å være med på pilketur. Om kvelden når vi fikk fyr i ovnen så snorket de ganske jevnt alle tre.
De som synes man må ha bål når man er på tur er jeg ikke enig med. Jeg unngår stort sett bål etter beste evne. Man må jo putte alle klærne til vask når man kommer hjem og hoppe i dusjen for full innsåping. Noe verre lukt enn sur bålrøyk skal man leite en god stund etter.
Varga blir foret med kongler mens vi venter på at bålet skal bli glør.
Bella lurte på hva Varga hadde fått å tygge på.
Ingrid var sulten og tjuvstartet på grillingen
Grillpølse varmet på bål smaker kjempegodt
Når sola gikk ned dro turbopilkerne som hadde stresset rundt på isen. Da hadde Sofie lyst til å prøve noen av pilkehullene de hadde boret opp. Kenneth fant fram to pilkestikker og de valset bortover mot nærmeste hull.
Sofie hadde ikke nappet mange gangene før den første fisken var oppe av isen.
Noen stor fisk var det ikke akkurat, så for å få middag var det bare å fortsette videre.
Sofie sto der så tålmodig og nappet i stikka.
Den neste var i det minste to munnfuller, så det var håp om brukbar fangst på tirsdag. om det skulle fortsette sånn.
Imponerende tålmodige de der, de ligner ikke på meg.
Jeg og Ingrid pakket sammen og lempet skinnfeller og sekker, stoler og annet pikkpakk opp på akebrettene. Hundene dannet baktropp, for de var rimelig stivbeinte på isen,
Litt tullball ble det tid til også. For når jeg finner fram fotoapparatet så elsker hun å posere.
Luringen til bestemor det...
Om ikke annet så ble det en god middag til Chilli.
Jeg tror ikke jeg har hatt en eneste dårlig opplevelse ved Breivannet. Og i dag leverte Breivannet igjen. Vi sulle møte Ingun og familien ved Breivannsdamen klokka 12. Vi var litt tidlig ute og parkerte i veikrysset, lempet ut ved og hunder og vabbet ned til vannkanten.
Jeg tente ikke noe bål, for jeg regnet med at det var en stund til vi skulle spise. Og noe varme trengte vi ikke, for sola steika godt. Utpå dagen ble det skikkelig kram snø og da må det bygges snømann.
Julie tok grep for å få mat på bålet. Men selv om hun fikk hull i isen, så ble det ikke fisk på pilkestikka.
Alf Elling fikk fyr på bålet i håp om å få grillet fisk til lunsj.
Lunsjen derimot var det Sverre som sto for. Han hadde vel knapt fått snøret ut i hullet før det ble en liten abbor med i retur.
Bella og Hailey storkoste seg i sola. De fikk mye oppmerksomhet av Julie, så kos skortet det ikke på.
Det sto ikke på innsatsen for at vi skulle få oss fisk til lunsj, men vi måtte ty til medbragte pølser.
Det ble mange timer i sola i dag. Flere kopper kakao og mye hyggelig å snakke om.
Ingun hadde ikke særlig tiltro til familiens fiskelykke, så hun grillet medbragt laks på bålet.
Jeg for min del holdt meg til pølser. Og for en gangs skyld så klarte vi å vente til bålet var blitt til glør og pølsene faktisk kunne grilles og ikke brennes svarte på utsiden og være kalde inni.
Etter maten ble det en runde rundt Breivannet sånn røflig.
Det var ikke bare hundene som storkoste seg ute på isen i dag. Takk for en utrolig hyggelig dag i sola. Dette må gjentas om ikke alt for lenge. Håper isen hoder en stund til.
Det er ikke ofte noen vil rulle rundt i snøen med hundene, nå som Patran er i forsvaret. Så de tok av når Sverre la seg ned til dem.
Sverre, du skal snødøypes på beste hundevis!
Førstemann!
To barske menn takker for følget gjennom dagen på Breivannet. I morgen er det ny dag på jobb. Ny månedsavslutning og forhåpentligvis sol og nydelig vårvær helt fram til påske!
