Elsk meg i plenum

Jeg har parkering ved slottet som jeg vanligvis bruker, Det er alltid ledig plass der og det er forholdsvis billig å parkere noen timer der. God plass og man trenger ikke lure seg inn i slike talentløse parkeringshus.

Patran stilte opp som sjåfør til Lisa Tønneshow på Oslo Nye teater på lørdag. Jeg fikset en billett til henne også. Så da ble det bytur på jentene.

Det ble litt fram og tilbake for å finne en restaurant jeg hadde spist på tidligere, men husket hverken navnet eller noe mer enn sånn cirka hvor den befant seg. Men jammen fant vi ikke denne restauranten forholdsvis raskt.

Maten er billig og god, lokalene forholdsvishyggelige.

Når vi var ferdige med å spise så gikk vi  en runde før vi satte kursen mot teateret. Da kom jeg over en snublestein på fortauet. Har du ikke hørt om snublesteiner tidligere? Da kan du søke de opp på nettet. Siden 2010 er det blitt plassert 757 snublesteiner for jødiske ofre for Holocaust i Norge. Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig. Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jøder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for.

Snublesteiner («Stolpersteine») er verdens største desentraliserte minnesmerke, initiert av kunstneren Gunter Demnig i 1992 for å minnes ofrene for nazismen under Holocaust. Over 100 000 håndlagde messingsteiner er lagt ned i fortau foran de siste bostedene til deporterte jøder og andre forfulgte, fordelt på 30 europeiske land

Seilskutene ligger på rekke og rad på Rådhusbrygga

Nede ved kaia er det noen museer som jeg ikke har besøkt. Kanskje det blir i sommer.

Kalde store sterile plasser.

Men arkitekturen er full av små detaljer.

Oslo rådhus er et bygg du bør ta i nærmere øyesyn. Det er fult av treskulpturer som omhandler hele den Norrøne gudetroen.

Jeg har vært å tittet på dem et par ganger tidligere, men Patran hadde aldri sett dem før.

Rådhusplassen fra en annen vinkel enn du vanligvis ser den

Rådhuset er fult av detaljer

Disse treskulpturene er virkelig imponerende med mange detaljer

Dagfin Werenskiold har laget disse norrøne tre-relieffer, som de kalles.

Elsk meg i plenum er Lisas første soloforestilling, der hun tar deg med på en svimlende reise fra barnehjemmet i Iran til eneboligen med dobbel vannseng og hest på fôr i Trondheim. Med sin særegne humor og unike stil deler hun historier hun aldri tidligere har fortalt: ærlig, rått og uforutsigbart.

 Forestillingen balanserer det humoristiske og det sårbare, det spektakulære og det nære. Med standupens frekke snert og revyens lekne uttrykk byr Lisa på en kveld full av overraskelser, musikk og ektefølte øyeblikk. Elsk meg i plenum hadde urpremiere på Nye Hjorten Teater i Trondheim i 2025 – til fulle hus og strålende anmeldelser. Dette er første gang forestillingen kan oppleves i Oslo.

Hun hadde endel referansepunkter, som du måtte levd en stund for å skjønne, men jeg synes det var en bra forestilling sånn totalt sett. Litt opptatt av sex, men om oppveksten din dreier seg om det, så blir det jo slik. 

Mye gikk på trøndersk siden hun er fra Trondheim og har flyttet tilbake dit. Jeg liker forestillinger som holder på dialekten når de har show. Det blir mer personlig da.

Iraner og trønder som i bunn og grunn går hånd i hånd.

Jul i vinterland

 Hei, vil du være med på resten av runden vi hadde i Oslo andre dag jul? Første del av dagen var vi på Munch museet.

Det er ikke langt fra Olivia og opp til Jul i Vinterland som ligger oppe ved Stortinget. Vi tuslet i vei oppover og det tok ikke mange minuttene før vi så pariserhjulet.

Det ble veldig mange skritt for Sofie, så da var det greit med noen meter på skuldrene til pappa.

Det er veldig mye julepynt i gatene i Oslo.

Det er bare å nyte så lenge jula varer.

Sofie hadde fått øye på pariserhjulet, så da var det bare å finne billettbua. Sist vi var der tok vi pariserhjulet på kvelden, det var ikke så fint for man fikk ikke slått av lysene inne i vogna. Det ble for mye gjenskinn.

Så var det vår tur til å gå inn i ei ledig vogn. Det heter "pariserhjul" i Skandinavia fordi et stort hjul, "Grande Roue de Paris", ble bygget til Verdensutstillingen i Paris i 1900, noe som gjorde attraksjonen kjent og populær, selv om det originale konseptet (Ferris wheel) ble oppfunnet i USA for Verdensutstillingen i Chicago 1893. Den mest sannsynlige forklaringen er at man på grunn av likheten mellom "Ferris wheel" (navnet etter konstruktøren George Ferris) og "Paris wheel" endret navnet til det mer kjente "Pariserhjul"

Det var ei veldig spent lita jente som ventet på at vi skulle opp i lufta.

Første runden laster dem på folk, så får vi en hel runde før folk slippes ut  fra en og en vogn.

Jeg og Sofie er ikke høyderedde, så vi nøt utsikten.

Det er bare i jula man kan nyte slik utsikt i Oslo

Så dukker det brått opp en solnedgang og Ingrid har bursdag, Da er det kjapt isenesetting og bildet av ettermiddagen er klart og foreviget.

En runde på tivolihester før vi gikk for å finne nærmeste trikkestopp på linje 17.

Greit det når det begynner å mørkne.

Trikketuren gikk greit og vi fant bilen. Sofie sovnet før vi var ute av Oslo, så hun var nok mer enn full av nye inntrykk.

Romjul i Oslo

 I tradisjons tro feiret vi bursdagen til Ingrid i Oslo.  Det skjer mye i Oslo i romjula, så det er alltids ett eller annet å gjøre om man drar dit. Patran ble med, for hun kunne tenke seg en tur innom Munch museet. Så da endte vi opp der en stund etter åpningen. 

Siden vi vet om en gratisparkering ved Sofienbergsparken så parkerte vi der. Det er ikke noe parkering i nærheten av Munch museet, så da ble det parkering et stykke unna for å kjøre trikk. Kjekt å ha testet det, for når vi skal kjøre tog til Bergen, så er det jo egentlig i prinsippet samme sak.

Vi gikk av ved Jernbanetorget og fortsatte mot operaen. Sofie er veldig flink til å holde i hånda når vi skal krysse veier. Hun er veldig flink til å gå, så litt avstand er ikke noe problem når vi har et mål med gåturen.

Når man er på tur med små jenter så er ikke målet så vesentlig, det er veien mot målet. Det blir stopp ved både skulpturer og måker.

Måkene fantes ikke redde og tråkket nesten helt opp på skoene våre.

Det er utrolig mange flotte fasader i Oslo.

En liten stopp ved tigeren på Jernbanetorget måtte til..

Så må det sjekkes om Karius og Baktus har flyttet inn.

Sofie er like glad i skulpturer som meg, så klart vi må sjekke ut de som er i nærheten.

Operataket var sperret av, det var rimelig polert alle hellene rundt på bryggekanten,

Danskebåten ligger til kai

Så nådde vi fram til til Munch museet og det var bare å finne inngangen.

Rørebøtta og Bestemor på bytur, da er det bare å henge med.

Det er mange ender som svømmer rundt ved operaen, da er det kjekt med en pappa som passer på at vi slipper å bade vi også.

Vi gleder oss til å komme opp på toppen for nyte utsikten,

Jeg visste at det ikke bare var Munch saker på museet, men at det var etasjevis med skjermer og moderne ræl, da ble jeg skuffet. Særlig når det er plenty av verker av Munch som de ikke gidder å henge opp engang.

Jeg kunne jo bli kunstner og produsere vas, fantasien har jeg i det minste. Men kanskje ikke ferdighetene.

Dyr var laget av datakort, det kunne jeg klart også.

Først etter at vi hadde klatret oss opp i 4. etasje før vi kunne se kjente malerier.

Så synd at de har vært utsatt for hærverk, så nå hadde endel av maleriene havnet i glass og ramme som et fotografi.

Patran kjøpte sitt eget trykk av "Pikene på broen" Det er hennes tipp oldemor som er en av pikene på den broen. Vi spurte etter "Tømmerstokken", men den hadde ikke hengt oppe på lenge, enda det sto på google at den skulle henge der nå.

Skulle du få med deg de tre variantene som hang oppe av Skrik, så måtte du være der i en times tid eller så i det rommet. Det var bare en av dem som var synlig om gangen. For å være ærlig så var det litt skuffende besøk, men Patran var fornøyd. Det var hennes ønske om å dra dit, så da er alt bra. 

Selvportretter av Edvard Munch

En variant av dette motivet henger i ankomsthallen på Stortinget

I en av de øverste etasjene hadde de samlet noen av hans eiendeler. 

Fra toppen kunne vi nyte utsikten. Operaen så liten ut herfra,

Havnebassenget

Det var noen få skulpturer der. Det var rulletrapper eller heis du kunne bruke for å bevege deg mellom etasjene. Sofie bestemte, så vi varierte litt.

Vi gikk tilbake til Jernbanetorget og inn på Olivias for å få oss litt mat, Det ble både pizza, pasta og kyllingsalat før vi...

Ja for du trodde vel ikke vi gikk rett til bilen etter maten?