Vinteren på retur

 Både mandag og tirsdag var det overskyet og snø i lufta. Onsdag morgen våknet jeg til snødekt gårdsplass igjen. Om det er full vinter er vel litt i overkant.

Det var ikke mye som kom og i løpet av onsdagen forsvant den mer eller mindre igjen. Leste noen løypeoppdateringer om at det er kjørt løyper på Vikerfjell i lavere strøk, over fjelltoppenen trenger de mer snø for å få kjørt igjen.

Det var bare å dra på jobb og legge planer for nye turer utover i uka. Litt sånn mellomsesong nå, så turplanene må liksom vurderes for om det er joggesko, piggsko, tursko, ski eller hva som er best egnet.

Siden det er onsdag så skulle jeg plukke opp Sofie, da stakk jeg innom hjortene. Der var det skikkelig laber stemning. Ikke en sjel som lettet på rumpa for å sjekke ut meg nei.

Jeg skjønte jo hvorfor det da jeg hentet Sofie, for barnehagebarna hadde vært der tidligere på dagen. Da hadde de kanskje hatt med noe til dem.

De er vel drøvtyggere de også, så da trenger de flere timer på hvile om dagen.

Men jeg har kamera med zoom jeg, så det ble da noen bilder. 

De hadde helt tydelig kommet lengre i nappingen av hverandre, så de har ingen tro på at vinteren skal returnere.

Dagen etter hadde jeg avtalt tur med Wenche Lill og Hr Yr hadde lovet strålende sol. Da er jo anledningen der for å kanskje se de litt nærmere og i sola. Eller så ligger de helt slakt og bare koser seg.

De var jo nysgjerrige nok, så om jeg hadde blitt der hadde kanskje nysgjerrigheta tatt over etter hvert.

Jeg og Sofie dro rett hjem fra barnehagen. Suset litt rundt inne, for det var litt småsurt ute. Jeg hadde ikke tatt med noen tjukk dress hjem heller. 

Når jeg kjørte Sofie hjem på kvelden ble Kenneth og Pink med en runde rundt om Blystad. Når vi gikk gjennom Moen på vei hjem var det flott nordlys over Sokna sentrum.

I det siste har jeg kikket litt på hjemmesiden til Friluftslivets år 2025, for å få litt turinspirasjon for resten av året. Nei jeg er ikke med på arrangerte turer, jeg kan lese kart og klarer å finne fram sjøl. Jeg vil da kose meg på tur og ikke gå i saueflokk.

God helg!

Så var det jammen meg fredag igjen. Da står helga for døra og det er bare å nyte noen dager med fri. Arbeiderne ble mer produktive hvis de fikk en fridag i ny og ne, innså fabrikkeierne på 1800-tallet. Men det var en erkekapitalistisk drøm om mer penger som førte til to faste fridager i uken.

Ideen om faste fridager er flere tusen år gammel. I mange av oldtidens store sivilisasjoner tok innbyggerne fri fra arbeid og plikter med jevne mellomrom, slik at de kunne praktisere religionen sin eller ta seg av praktiske gjøremål. For eksempel hadde sumererne i Mesopotamia en fridag hver 7. dag, mens egypterne hadde en fridag hver 10. dag - i begge tilfeller var dagen dedikert til religiøse aktiviteter. Romerne var litt mer praktiske og hadde en markedsdag hver 8. dag, da bønder og håndverkere hadde fri og besøkte byen for å selge varene sine. Den moderne helgen med to fridager i uken er nært knyttet til industrialiseringen og fagbevegelsen.

I løpet av 1800-tallet innså flere fabrikkeiere at arbeiderne jobbet hardere og var mer produktive hvis de fikk hvile innimellom. Samtidig begynte arbeiderne å organisere seg i fagforeninger som krevde kortere arbeidsdager og mer hvile. I det industrialiserte Nord-England inngikk fabrikkeiere og arbeidere frivillige avtaler om at de ansatte kunne ta fri halve lørdagen og hele søndagen hvis de kom edru på jobb på mandagen.

I 1908 gikk en bomullsfabrikk i New England i USA et skritt videre og innførte en femdagers arbeidsuke for å gi jødiske ansatte fri på lørdagen slik at de slapp å jobbe på sabbaten. Det var imidlertid først etter at industrimannen Henry Ford innførte helgefri på bilfabrikkene sine i 1926, at ordningen med to fridager i uken begynte å få fotfeste. Fords mål var imidlertid ikke akkurat arbeidernes ve og vel. Tanken hans var at arbeiderne ville ha mer tid til å bruke penger - og kjøpe bilene hans - hvis de fikk mer fritid. I Norge ble det vanlig med arbeidsfri på lørdager for de fleste arbeidstakere på 1960-tallet.

 

Sokna Hjort del 1

Ukas høydepunkt må være når jeg tok turen innom hjortefarmen på Sokna før jeg skulle hente Sofie i barnehagen på onsdag. Sola skinte og jeg hadde kamera i bilen, så da var det bare å ta turen da. Jeg ringte Elling i helga for å spørre om det var greit å komme for å ta noen bilder av dem, og det var helt greit. Ikke så lurt å ta med hundene, men det hadde jeg funnet ut på egenhånd i forkant

Det er blitt vår og pelsnappingen har så vidt startet. Rangordningen skal stadfestes og det hadde begynt å synes på noen av dem.

Jeg hadde bare tenkt å titte innom og ta noen bilder gjennom gjerdet, men jammen var ikke Elling en snartur hjemom da jeg kom. Litt flaks er det lov å ha.

Han skulle bare gjøre seg ferdig med det han holdt på med så skulle han bli med meg bort med litt kraftfor til dem. Jeg gikk bort til inngjerdingen i forveien og tok noen bilder av dem, der de sto og betraktet meg i solskinnet.

Kraftforet skulle de få på innsiden av gjerdet, så da fikk jeg smette innenfor gjerdet jeg også.

De brydde seg ikke nevneverdig om at jeg stor på "feil side" av gjerdet. De var utrolig nysgjerrige.

Det ble ikke noe filming av dem, for siden Elling var der så benyttet jeg sjansen til å grave og spørre litt. Alltid inspirerende å lære noe nytt, synes jeg.

De var ikke særlig skeptiske til meg, så innen det var på tide å dra for å plukke henne opp i barnehagen, så hadde jeg fått klappet et par av dem. Det var jo egentlig litt imponerende med tanke på at det var første gangen jeg så de på nært hold.

Når jeg først får en ide, så baller det gjerne på seg i omfang. Men denne gangen har det jammen tatt litt tid. 

Det er mange år siden jeg hørte om oppstarten av en hjortefarm på Sokna. Jeg fikk et glimt av dem når jeg og Wenche Lill var på utflukt til Kjerringhaugen i april 2022. 

Men så har jeg liksom hatt endel å holde på med, men i vår fikk jeg ideen etter å ha overvært en samling med rådyr på Tranbysiden en ettermiddag. I 2018 hadde lokalavisa en artikkel om hjortefarmen. De er på Instagram også om du vil se flere bilder.

Med litt livserfaring og impulshandlinger så har jeg erfart at det er lurt å spørre først, så får man stort sett lov til det meste. Takk for titten og det blir slett ikke siste gangen.

Kalvingen var ikke før i slutten av mai starten av juni, så jeg har god tid til å la dem bli litt kjent med meg, før den setter igang. For det er jo egentlig ungene jeg har lyst til å få bilder av. Det er jo ikke det enkleste ute i det fri.

Hjorteoppdrett er en stor næring i flere land, mens vi i Norge er relativt ferske. I alt nærmer det seg 100 hjort- og dåhjortfarmer her i landet, og dette er fire ganger så mange som i 1997. Hjorteoppdrett er en produksjon med et godt potensial for omsetning av utsøkte produkter.

En undersøkelse blant norske hjorteoppdrettere i 2003 viser at norske hjorteoppdrettere uttrykker at det er viktig med en god kunnskapsbasis i oppdrett av hjort. Spesielt gjelder dette i etableringsfasen.

Norsk Hjortesenter jobber for å generere og samle erfaringer og viten om hjort og dåhjort, og oppdrett av disse artene som produksjon og næring. Denne informasjonen presenterer vi blant annet gjennom kurs. Kurset i hjorteoppdrett er et tilbud til både etablerte oppdrettere og til de som vurderer å starte opp med hjorteoppdrett, om å lære mer om hjortens biologi, drift av en hjortefarm og om lønnsomheten i hjorteoppdrett som næring. Kommunale myndigheter, veterinærer og andre som har behov for innsikt i hold av hjortevilt i farm kan også delta på kurset. 

* *

Norsk hjortesenter har mange fasinerende filmer liggende ute på Youtube.

Med kamera i bilen

Det er kjekt med kamera i bilen, ulempen er at batteriet blir fortere utladet om jeg glemmer det igjen der over natta.  Men det er ikke hver dag det er noe spesielt å ta bilder av.

 

På fredag da jeg plukket opp Sofie for å dra i fjøset så vardet mange rådyr som var samlet på et jorde.

Da var det bare å sjekke om jeg hadde noen biler bak meg før jeg stoppet midt i veien og tok ned vinduet på bilen. De brydde seg ikke om at jeg satt og tittet på dem, så det var bare å knipse i vei. 

Angret litt i ettertid på at jeg ikke filmet dem litt. For det var to bukker som ikke var helt enig. Jeg vet ikke helt hva uoverensstemmelsen dreide seg om. For det er ikke parringstid nå. 

Rådyret har sin parringstid (brunstperiode) i slutten av juli og de første ukene av august. Etter parringen gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i ”dvale”. Denne dvaletilstanden varer til rundt nyttårstider.

Den ene stupte ut i løssnøen, da virket det som om den andre snudde og gikk tilbake der de kom ifra.

I helga var jeg flink. Jeg tok ned julegardinene på kjøkkenet, tørket støv og vaket golvene. Siden vaskemaskinen min har sagt takk for seg, så ventet jeg med å skifte på senga til mandagen. Kenneth var snill og hentet den for meg etter jobb.

Spørs om jeg skal kontakte Sokna Hjort for å få lov til å ta noen bilder gjennom året. Tenk så stilig det ville vært å følge en kalv fra den var født til den ble slaktet. De er jo inngjerdet så potensialet for å få mange bra bilder er jo til stede.

Hjorten er jo en god del større enn disse rådyrene.

Begynner å bli mye snø nå for disse tynne spinkle beina.

Håper folk i nærheten har vett til å holde hundene sine i bånd.

De andre var mer opptatt med å spise

Det er rart jeg  ikke har sett den tidligere, da de var så mange som gikk der.

Jeg må nok kjøre mer med kamera når jeg er på de kanter.

Planene utover sommeren begynner å bli mange, så om været blir like bra som planene, så blir dette ett flott år.

Nyt den nye uka, nå kommer varmegradene igjen  går det rykter om.