Med kamera i bilen

Det er kjekt med kamera i bilen, ulempen er at batteriet blir fortere utladet om jeg glemmer det igjen der over natta.  Men det er ikke hver dag det er noe spesielt å ta bilder av.

 

På fredag da jeg plukket opp Sofie for å dra i fjøset så vardet mange rådyr som var samlet på et jorde.

Da var det bare å sjekke om jeg hadde noen biler bak meg før jeg stoppet midt i veien og tok ned vinduet på bilen. De brydde seg ikke om at jeg satt og tittet på dem, så det var bare å knipse i vei. 

Angret litt i ettertid på at jeg ikke filmet dem litt. For det var to bukker som ikke var helt enig. Jeg vet ikke helt hva uoverensstemmelsen dreide seg om. For det er ikke parringstid nå. 

Rådyret har sin parringstid (brunstperiode) i slutten av juli og de første ukene av august. Etter parringen gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i ”dvale”. Denne dvaletilstanden varer til rundt nyttårstider.

Den ene stupte ut i løssnøen, da virket det som om den andre snudde og gikk tilbake der de kom ifra.

I helga var jeg flink. Jeg tok ned julegardinene på kjøkkenet, tørket støv og vaket golvene. Siden vaskemaskinen min har sagt takk for seg, så ventet jeg med å skifte på senga til mandagen. Kenneth var snill og hentet den for meg etter jobb.

Spørs om jeg skal kontakte Sokna Hjort for å få lov til å ta noen bilder gjennom året. Tenk så stilig det ville vært å følge en kalv fra den var født til den ble slaktet. De er jo inngjerdet så potensialet for å få mange bra bilder er jo til stede.

Hjorten er jo en god del større enn disse rådyrene.

Begynner å bli mye snø nå for disse tynne spinkle beina.

Håper folk i nærheten har vett til å holde hundene sine i bånd.

De andre var mer opptatt med å spise

Det er rart jeg  ikke har sett den tidligere, da de var så mange som gikk der.

Jeg må nok kjøre mer med kamera når jeg er på de kanter.

Planene utover sommeren begynner å bli mange, så om været blir like bra som planene, så blir dette ett flott år.

Nyt den nye uka, nå kommer varmegradene igjen  går det rykter om.

Hils på elgen Ferdinan

Nå er det ikke lenge til jeg står opp når det er mørkt når jeg skal på jobb.  Nå står jeg opp likt med sola og morgentåka ligger forholdsvis tjukk i toppene. Jeg slipper ut hundene før jeg går på badet, så står de på verandaen og venter når jeg er ferdig der. 

På tirsdag så jeg rett på denne her når jeg skulle slippe de inn igjen. De hadde ikke oppdaget elgen som sto rett i veikanten ved huset. Men Ferdinan hadde sett dem og bare fulgte med fra sidelinjen.

Så tittet elgen på meg, jeg gikk inn etter fotoapparatet og telefonen min og jammen sto han ikke der fremdeles når jeg kom ut igjen.

Blir han ikke mer skeptisk på en måneds tid så blir han enten påkjørt eller skutt. Spørs om jeg får gå hardt ut med at han heter Ferdinan og er min. Jeg har bare ikke fått festet No fence på han ennå. Etter hvert så luntet han over veien og bort på andre jordet.

 * *

Trodde du han forsvant inn i skauen? Nei han stoppet og kom tuslende tilbake.

Tror denne kan bli ganske staselig om noen år. 

Bella kom opp igjen når elgen snudde. Da var hun ikke like modig lenger.

Han er jo så nysgjerrig, så når Bella løp opp på plenen så tuslet han oppover jordet igjen.

Bella er vel like nysgjerrig så hun sto på plenen å så på han. Nede i åkeren var hun ikke høy nok til å se noe særlig.

Jeg ropte inn igjen Bella så jeg kunne få spist frokost og gjort meg klar for jobb. Det er jo ingen fare med at denna løper med det første, så jeg kan jo ikke stå å se på den fram til lunsj. Når jeg kom hjem fra jobb etter å ha gått tur med Åse i Krakstadmarka, ja så sto han jammen i veikanten og ventet på meg.

 * *

Om jeg hadde turt så kunne jeg gått ut og klappet den om jeg hadde hatt med meg noen epler eller noe fristende.

Skogens konge

 Så ofte som denne legger seg til rundt husvegga, eller loverer rundt i åkeren, så burde han hatt et navn. Men han er vel så freidig at han blir nok skutt første dagen i jakta. Snau måned nå så braker det løs.

Han sprader jo rundt midt på dagen og ikke tidlig morgen eller skumringstimen som elger vanligvis gjør. Det er ikke hver gang jeg ser han som jeg tar bilder. Jeg har jo ikke kamera i hånda 24 timer i døgnet.

Han har det ikke travelt om han går den ene eller den andre veien.

Siden jeg har filmet disse kuene litt, så tenkte jeg at jeg kan jo ta en liten filmsnutt av denne elgen også. 

* *

Den bryr seg ikke noe om det er noen ute på gårdsplassen, om det er folk eller hunder. Ikke bryr den seg noe om at traktoren bråker heller.

Det er litt merkelig at han foretrekker blader fra trærne isteden for havreåkeren som nærmer seg treskeferdig.

Han bruker ørene veldig aktivt, så den har nok full oversikt over hvor alle er til enhver tid. Trenger ikke late som jeg er usynlig på verandaen.

* *

Jeg står lenge å ser på den når jeg ser den kommer sigende.

Kanskje han kommer dragende på ei elgku i løpet av året

Det er morsomt uansett da, om han forblir aleine utover. Bare den jevnlig stikker innom

Den sto der i jordekanten og spiste lenge etter at jeg sluttet å se på den.

Egentlig skulle jeg laget et sånt jakttårn i jordekanten og ventet tålmodig så jeg fikk sett den på riktig nært hold. Men så tålmodig er ikke jeg...  Tålmodighet er ikke min sterke side i livet.

Flere enn meg som koser seg

 

Innimellom så stikker det en elg eller to innom på jordet. I år har det vært veldig få av dem. Egentlig bare denne her. Trolig ganske ung, for det er kun små antydninger til horn i panna.

Han krysser bare jordet på dagtid. Jeg kan ikke si at jeg har sett at han er på jordet i skumringen som elgen pleier når havreåkeren nærmer seg moden. Kanskje han bare streifer rundt for å finne seg en flokk, eller partner.

Innimellom så stopper han opp for å se og høre litt. At jeg har hunder 100 meter unna bryr han seg ikke noe om.

Virker mer som han snuser enn at han spiser noe når han senker hodet.

Den store elgoksen som har hatt tilhold her de siste årene ser ut til å ha avgått med døden. Enten i jakta i fjor eller i vinter. Ikke har jeg sett noe til hjorten heller. Kan jo hende de dukker opp når åkeren er moden.

Kanskje blåbærlyngen frister mer.

Jeg tenkte ikke noe mer over elgen, men kom til å kikke ut av stuevinduet når jeg hadde vært på do. Jøss tenkte jeg, det har ikke vært noe stor stein der tidligere. Så hentet jeg kamera og knipset noen bilder.

Ikke så godt å se når det er sollys i mot, men den er enkel å se på bildene i etterkant.

Det er helt tydelig at han ser at jeg tar bilder av han når jeg sår ute på plenen. Men han blir liggende et par timer etter det.

Rådyrbukk utenfor vinduet

 

Når jeg hadde badet en kveld og skulle inn på soverommet for å finne meg noen reine klær så gikk det en rådyrbukk på jordet rett utenfor vinduet. Da var det bare å liste seg ut for å finne fotoapparatet og knipse noen bilder før det forsvant inn i skauen igjen. Rådyret er vårt minste hjortevilt, og regnes som en nykommer i norsk fauna.

For vel hundre år siden fantes bare en liten bestand noen steder i Østfold. I løpet av 1900-tallet økte bestanden sterkt, og i dag finnes rådyret mer eller mindre over hele landet, men nord for Saltfjellet er forekomstene ganske sporadiske. De største tetthetene finnes langs kysten fra Svenskegrensa i øst og fram til og med Vest-Agder, samt i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.

Voksne hunndyr kalles rå, geit eller rågeit. Voksne hanndyr kalles råbukk eller bare bukk. Dyr under ett år kalles kje eller killinger, men kalver eller lam blir også brukt. Ettårige geiter kalles smaldyr, men unggeit eller ungdyr brukes også av mange.

Når jeg gikk tur med Ingrid onsdag kveld når jeg hadde kjørt Sofie hjem, så vi ikke mindre enn fire rådyr før vi var hjemme igjen. Et som hoppet over veien bare noen få meter foran oss, før det forsvant inn i skauen. 

«Forlatte» dyreunger er i virkeligheten ikke alene, og trenger ikke å reddes av mennesker. Det beste du kan gjøre er å trekke deg rolig tilbake. Mora er nemlig ikke langt unna. I mai-juni er det kalvingstid, og det er slett ikke uvanlig å møte på enslige rådyrkje, hjorte- eller elgkalver. I de første ukene av sitt liv er rådyrkjeene spesielt sårbare, og fullstendig avhengig av mora. For å beskytte dem mot fiender gjemmer geita kjeene i gresset.

Det mest iøynefallende er at rådyret brunster om sommeren. Dette er bare mulig siden rådyret, som eneste hjortedyr, har såkalt forsinket implantasjon eller fosterutvikling. Etter at egget blir befruktet i slutten av juli eller de første ukene av august, gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i ”dvale”. Rundt nyttårstider fester så egget seg til livmoren, og fosterutviklingen begynner. Rådyret får normalt 1-3 kalver, vanligvis fra midten av mai til begynnelsen av juni. Allerede i sitt andre leveår blir både råbukkene og rågeitene kjønnsmodne. Også rådyrbukken skiller seg fra de andre hjorteviltartene under brusten. Bukkene starter å hevde et revir så fort snøen er forsvunnet. Reviret forsvares normalt fra slutten av april eller begynnelsen av mai og fram til brunsten er over i august.

Å bli dyktig på å bedømme råbukkens alder, krever mye tid i felt. Du må ha som vane å granske dyra svært nøye. Bukkens karakter kan gi en viss pekepinn når den skal klassifiseres som ung, voksen eller gammel. Det vanskeligste er vurderingen av rådyr i aldersgruppen tre til fire år. Å bestemme eksakt alder i denne aldersgruppen kan lett slå feil, pga de individuelle forskjellene. Det kan handle alt fra en god eller dårlig start på livet, til fôrtilførsel, gener og dyrets generelle tilstand.

Hodepryden gir ingen sikker aldersinformasjon i seg selv. En sekstakker kan være to år gammel, mens en tre – fire år gammel bukk kan være en firetakker eller svak sekstakker. Flere faktorer kan påvirke utviklingen av gevirene, bl.a helsetilstanden. Midlertidig svekket kondisjon etter en hard vinter, kan få bukken til å sette opp et lite gevir den kommende sesongen, for deretter å komme igjen med kraftigere gevir året etter. Vanligvis har bukker i alderen tre til fem år et broket ansikt med mer eller mindre tydelige, lyse ringer rundt øynene. Lyse øyeringer, eller den hvite til grå neseflekken, er imidlertid ikke sikre tegn på alder, fordi slike fargeskiftninger kan framtre mer eller mindre klart i forskjellige aldre.

Råbukkens opptreden er tydelig, den er herskeren over sitt territorium. Med en god start på livet, og bra tilgang til fôr av høy kvalitet, kan en råbukk allerede fra fireårs alder få den karakteren. Eldre råbukker får seinere sommerpels om våren, enn yngre.

Nydelige dyr som spiser praktisk talt alt de kommer over. Så de med stor hage er ikke veldig fan av disse dyrene.