Fra Ringerike til Hole

 Hundene skulle vaksineres på mandag, så da tenkte jeg at jeg skulle ta en stopp på pendlerparkeringa ved Norderhovkirka. Jeg hadde jo dratt hjem for å hente hundene etter jobb, så skulle jeg hjem en gang til for å gå tur i kjente trakter så ville nok sola ha gått ned før jeg hadde blitt ferdig med runden.

Det er gangvei fra parkeringa og helt til Helgelandsmoen, så da falt valget på den turen. Klart det ble en frem og tilbake tur, men det går greit innimellom.

Jeg angret litt på at jeg ikke tok med meg kamera som lå i bilen, for der det var åpent vann var det både ender og svaner. Selv om kamera duger på mobilen så har en ikke noe bra zoom på den. Men andre bilder ble det noe av. Snøtt 8 kilometer og jeg koset meg på tur i sola etter jobb.

Det var joggeskoføre og jeg hadde joggesko siden jeg kom fra jobb. Gangveien hadde vært godt strødd i vinter så det ut til.

Noen har bygget huset sitt på en gravhaug. Norderhov ligger midt i den gamle kongesagaen. Med gravhauger og andre minner fra veldig gamledager.

Busund bru går over Storelva. Busundbrua i Norderhov ble bygd i 1963. Før brua kom, var det ferge. Fergen var eid av Norderhov kommune. Fergestedet hadde stor betydning for samferdselen mellom Oslo og Bergen. Ottersen, Edvardsen og Hans Nicolai Moen var noen av de ansatte på fergen. Fergen hadde til tider behov for økt bemanning. Verneplikten kunne avtjenes som hjelpere på fergen.

Etterhvert kom det flere skyer, men da var sola på vei ned uansett.

Det blir mange turer nå som snøen blir mer og mer borte for hver dag. 

Neste gang skal jeg ha med kamera, men da ser jeg sikkert ikke en eneste fugl.

Vi passerte den gamle vakta ved inngangen til den gamle militærleiren.

Planen min var å gå til brygga før vi snudde for å gå tilbake samme veien tilbake til bilen.

Galleri Klevjer skal jeg gjøre alvor av å besøke når det åpner for sesongen. Planen om å stikke innom har vært der noen år, men 2025 blir kanskje året til å gjøre alvor av de planene.

Langt der ute svømte noe som så ut som sangsvaner.

Brygga ved galleriet.

Solnedgang på Helgelandsmoen

Jeg var nå litt nysgjerrig og kikket inn vinduet.

Mange kråker som fulgte med på oss fra toppen av ei stor bjørk.

Jeg som tenkte at jeg hadde reine hunder etter en runde på asfalt... så feil man kan ta.

Så var bilen i sikte på parkeringa og med så lite snø, ja da er det vel snart en fjelltopp eller to å huke av snart.

Ida & Benthes jul

Jeg følger Benthe på Instagram og plutselig så hadde hun delt en liten snutt fra en øving til julekonserten. Brått hadde jeg kjøpt meg en billett hos Jevnaker Frivillighetssentral. De ønsket å skape en intim og stemningsfull julekonsert til glede for bygda, lokalsamfunnet og alle som ønsker å komme i julestemning

Med:

Ida Weggersen Roos - vokal

Benthe Lie Fjeldheim- vokal

Kjetil Weggersen Roos - gjestesanger

Eirik Rosø Pladsen - saxofon

Mads Johansson - gitar

Knut André Bjerke - piano

Jeg var litt tidlig ute, så jeg kunne sette meg langt fram. Bakerste benk er ikke samme opplevelsen, som dersom du slipper å ha en haug med hoder foran deg.

* *

Sangerne Ida Weggersen Roos og Benthe Lie Fjeldheim har begge lang erfaring med å skape god gammeldags julestemning. Jevnaker-folk kjenner Ida godt fra julekonsert-serien «Våres Jul», mens mange ringerikinger husker Benthe fra julekonsertene «Det lyser i stille grender». De to sangerne har fått med seg Eirik Rosø Pladsen på saksofon og sang, Mads Johansson på gitar og Knut André Bjerke på piano. Eirik og Mads har samarbeidet gjennom flere år med Våres Jul. Nå skal de skape den gode julestemningen sammen med Knut André, som er tidligere rektor på Hadeland kulturskole.

* *

* *

En uvant side

 

Nå har det vært mye aktivitet i det siste. Kino på torsdagskvelden og fredagkveld var jeg på kirkekonsert i Tyristrand kirke med Morten Grøtnes. Da fikk vi se en litt annen side av Morten enn han disker opp med på Hønefoss revyen, eller på Fosserock. Jeg var ikke på noen av disse tilstelningene i sommer. Jeg er ikke få flink på slike husmorpoeng, men du verden hvor jeg sanker andre typer poeng.

Han bød på seg selv og hadde noen humorinnlegg, snakket mellom hver sang og forklarte litt av budskapet eller bakgrunnen.

Jeg har stor sans for han som sanger. Han har et spekter i stemmen sin som bare et fåtall har. Han hadde en operalåt denne kvelden også, Så hadde han endel ukjente viser, og noen kjente. Litt U2 og Pink Floyd. Han avsluttet med O'Helga natt, som jeg forbinder med jula. Men det er ikke sikkert alle synes det er en julesang.

Han fikk flettet inn en egenskrevet sang om oppussing og hva kona pålegger mannen i en slik situasjon. Så humoren glimtet til innimellom, ellers kjørte han en veldig alvorlig og sanger til ettertanke stil den kvelden.

Med keybord og kontrabass så låt det bra.

Jeg vet ikke hvor kjent han er utenfor Hønefoss, men om du har muligheten, så ville jeg benyttet sjansen var jeg deg.

* *

Glimt fra fredagens konsert fra en Sigvart Dagsland vise.

Pärleporten

Fred Blom skrev i 1917 en vakker lovsang som på folkemunne går under navnet «Han skal åpne perleporten». Uttrykket «perleporten» er malerisk, det fester seg lett i sinnet og danner bilder. I åpenbaringsboken fortelles det om «Det nye Jerusalem» som kommer fra himmelen, som en brud pyntet for sin brudgom. Byen er beskrevet i kap 21, og det heter om den at den ikke har noe tempel og heller ikke sol eller måne, for Gud Herren er selv dens tempel og dens lys. 

Det dreier seg altså om «Gud immanent». Det etterlengtede møtet mellom himmelen og jorden, hvor Gud bor hos menneskene. En hovedsak ved byen er de 12 portene i bymuren(v.21): «Og de 12 porter var 12 perler; hver av portene var en perle….» Hver port er en perle. Det er vel en av disse perleporter sangen minner oss på. Det er også det eneste stedet hvor en port sies å være en perle.

 

USS Gerald R. Ford

Når verdens største hangarskip kommer til Oslo, ja da må man planlegge litt for å kanskje kunne få til å ta noen bilder av den. Jeg fulgte med på trackingen av skipet på nettet, etterhvert som innseilingen i Oslofjorden startet. Etter lunsj på onsdag så hadde den passert Nesoddtangen og la seg til ro inne i fjorden. Da var det bare å saumfare kartet for å finne en egnet parkering. I følge nettavisene var det helt kaos alle steder, så da var det bare å finne hr Yr også for å se etter en dag med solnedgang, en dag seinere i uka. 

  Jeg og Patran endte opp med å parkere ved Ljan kirke er en langkirke fra 1932. Derfra gikk det en sti i retning både jernbane, E18 og havet. Det er ikke alle parkeringer i Oslo som er gratis, men jeg hadde tro på ei kirke i et byggefelt var bankers. Vi sto i kø en god stund, og politiet sto i avkjøringene og nektet folk å kjøre inn om de ikke kunne bevise at de bodde på Malmøya, Ulvøya eller Ormøya. Folk er late og vil jo kjøre helt til bryggekanten på et sted som omtrent ikke har plass til egne innbyggere engang.

USS Gerald R. Ford er et amerikansk atomdrevet hangarskip. Det er det første i en klasse nye amerikanske hangarskip, og det første hangarskipet utstyrt med elektromagnetiske katapulter. Norge og USA har et langvarig og nært forsvarssamarbeid. Det er i norsk interesse at allierte øver og opererer sammen med oss i våre områder. USS Gerald R. Ford besøker Oslo før fartøyet skal seile videre i Norge og norske nærområder.

Forsvaret av Norge bygger på NATOs kollektive sikkerhet og forholdet til nære allierte, i tillegg til nasjonal forsvarsevne. Det tette forsvarssamarbeidet med USA har vært viktig for Norge i mer enn 70 år. Besøket er et viktig signal for det nære bilaterale forholdet og øker troverdigheten av kollektivt forsvar og avskrekking.

USS Gerald R. Ford, som er oppkalt etter den tidligere president Gerald Rudolph Ford jr. begynte sjøprøver med den amerikanske marinen i april 2017, og ble formelt levert 22. juli samme år. Det var etter forsinkelser erklært innledende operativt i desember 2021. Skipet har betegnelsen CVN-78.

Jeg har vært såpass mye i Oslo at jeg vet hvor det blir brukbare solnedganger om sola er på himmelen uten for mye skyet. Derfor hastet det ikke å dra innover til byen før godt etter middagen var spist. 

Skipet er det første i Gerald R. Ford-klassen, som er planlagt å bestå av ti nye hangarskip som skal bygges frem til 2058. Klassen er konstruert og utstyrt for å kunne operere effektivt med en mindre besetning enn Nimitz-klassen, har nye atomreaktorer og har blant annet erstattet mye hydraulisk utstyr med elektrisk utstyr. Den første gang et fly lettet ved hjelp av en elektromagnetisk katapult, var 28. juli 2017 da en F/A-18F Super Hornet tok av fra USS Gerald R. Ford.

Som du kanskje skjønner så tok jeg bitte litt mer enn ett bilde. Men du skal få slippe å få alle sammen. Men det ble en drøss med flotte solnedgangsbilder av båten.

Det var nok av sikkerhetsbåter rundt skipet.

Det var en litt rar følelse å se på et krigsskip som er utrustet for kamp med jagerflyene linet opp på dekk. 

Det var ikke bare ett fly heller liksom,

Kan minne litt om en oljerigg.

USS «Gerald R. Ford» er det største krigsskipet som noen gang er bygget. NTB har samlet flere tall som viser hvor store dimensjoner det er snakk om:Skipet er 333 meter langt. Bredden er på 41 meter ved vannlinjen, mens flydekket er 78 meter bredt. Toppfarten til skipet er på over 30 knop.USS Gerald R. Ford er utstyrt med to atomreaktorer som driver fire propeller. Skipet har et mannskap på omkring 4500 og har kapasitet for opptil 90 fly og helikoptre.

Etter en times tid begynte sola å nærme seg horisonten.

De fire propellene i bronse veier 30 tonn hver og er 6,4 meter i diameter.

Ifølge de offisielle tallene har skipet plass til over 75 luftfartøy om bord, mens andre kilder opererer med opp mot 90 fly og helikoptre. Under dekk finner man en gigantisk hangar hvor flyene kan stues tett i tett.

Skipet har også 11 våpenheiser, et søppelforbrenningsanlegg.

For mannskapet har de egen frisør, tannklinikk, sykestue, butikker og en Starbucks-kafé.

Prislappen på skipet, som ble påbegynt i 2009 og døpt i 2013, var på 13,3 milliarder dollar – noe som med dagens kurs tilsvarer 145 milliarder kroner.

Himmelen i brann

Om jeg hadde fått en mulighet til å være med dette skipet en tur i Atlanterhavet i litt ruskevær så hadde jeg slått til helt uten tvil. Om jeg hadde vært ung nå, så hadde jeg gått for en jobb ombord. Kanskje jeg har set "TopGun" litt for mange ganger...

Så var det tilbake til bilen og dra hjem. Om en stund skal skipet videre nordover.