Fjelltoppjakt på Klypa

 

Kveldens andre innsjekk i fjelltoppjakten skulle være på Klypa. Der har jeg vært tidligere på trugetur, så vi parkerte på samme stedet som jeg hadde parkert da. 

Fra veien og et godt stykke oppover var det tydelig og til tider våt sti. Siden jeg aldri hadde vært der når det var bart, så var det bare å følge den stien vi så. Vi hadde jo koordinatene til innsjekkingen, så da var det bare å legge i vei. 

Vi gikk opp til hytta, for det var det vi gjorde når vi var der på trugetur. Ingen var på hytta for å nyte den utsikten.

Det var et par stier på kartet, så vi knotet litt med terrenget, Men vi fikk fort justert oss i riktig retning.

Sånne kveldsturer på høsten er litt skumle, det blir brått mørkt når det først begynner å mørkne. Men etter klokka hadde vi snaue to timer på oss før vi måtte  regne med at mørket kom.

Hailey holder bra fart oppover og stotkoser seg på tur uten bånd.

Vi havnet litt for langt til høyre i forhold til toppen, men den ble raskt justert inn igjen.

Nok av vann oppover mot toppen her også.

Etter hvert som vi kom oss oppover i lia fikk vi litt utsikt mot der vi hadde vært en times tid tidligere.

Det er litt gøy å se nedtellingen i appen, meterne blir mindre og mindre før vi kan klikke på knappen og få en grønn hake på kartet.

Varga er vel den av oss som finner toppunktet først, de aller fleste stedene. 

På fjellet er det endel huler, så da må man jo sjekke om det er noe inne i dem.

Denne lyngen har holdt seg, men den høyere lyngen var blitt fri for blader.

Fra toppen er det utsikt å nyte,

Når skyene blir rosa, da veit en at solnedgangen nærmer seg. Det beste er å komme ned på veien igjen til bilen før det er mørkt. Ille nok å gå i mørket der man er kjent, så har jeg ikke lyst til det i ukjent terreng.

Der var toppen og vi kunne returnere til bilen.

Jeg synes vi rakk mye til ikke å ha kommet av gårde før midt på dagen, lempet bagasjen inn på hytta og allerede sjekket inn på to topper. Nei da er det vel bare å nyte kvelden da...

Wenche Lill er ikke så ihuga på å ta bilder, så jeg havner ofte litt bak. Nei har man ikke tid til å ta noen bilder under veis, nei da kan det være med hele turen egentlig. Turtempo som 71 grader Nord som går på tv, det er ikke noe turliv.

Jeg nyter fjellet om høsten. Overraskelsen var at jeg plukket to flott av hundene når vi var tilbake på hytta om kvelden.

På vei tilbake til bilen bushet vi mer eller mindre rett fram.

Forholdsvis greit område å bushe i. 

Nede ved Godvatnet så var det bare å følge kanten tilbake til bilen.

Vi ble belønnet med en flott solnedgang ved parkeringen.

Det var vel på toppen der vi skulle vært nå isteden.

Når middagen er spist så har Bella tatt skikkelig kvelden og de to andre snorket også ganske høyt.

Husmorferie på Teinvassåsen

 Vi fikk til en liten husmorferie den uka som jeg har hatt ferie, så da ble det ei overnatting på Teinvassåsen. Vi har vel fått det til en 3-4 år nå. Alltid godt med en tur i fjellet på høsten. Vi stoppet på Nesbyen for å handle litt til middag og frokost dagen etter.

Hundene fant raskt ut hvor kjøkkenet var og når vi hadde planer om middag. Siden vi hadde dratt opp midt på dagen så hadde vi litt tid før middag. Vi sjekket kartet på Fjelltoppjakten og fant to topper like ved hytta, 

Vi tok bilen og kjørte ned til Høgdefjell for å ta ettermiddagens første innsjekking.

Jeg har vært på Høgdefjell tidligere, men da dreiv jeg ikke med noen Fjelltoppjakt. Så da var det bare å ta turen en gang til.

Det var ikke en levende sjel her heller, så da fikk hundene fortsette å løpe løse. Det er årets første fjelltur for dem uten bånd, så dette blir mer trim enn de har hatt på et halvt år.

Det var ikke mye sol, men det var oppholdsvær i det minste.

Det er en veldig kort tur egentlig, så det tok ikke lange tiden før vi så varden vi skulle til.

Det er et lite bratt parti, men det var så si det eneste stedet som det var klinete også. Der hang vi litt å dinglet i lyngen på vei tilbake til bilen. Men det gikk helt greit uten søle i rumpa.

Det er  utsikt fra  toppen der og vi har fult utsyn utover hytteeldoradoet.

Jeg har ennå ikke funnet noe sted jeg kunne tenke meg å kjøpe hytte, for jeg trives best hjemme. Men det er greit å være med andre som har hytte, på hyttetur.

Hundene ledet ann og fulgte stien, Brått tok Varga en liten ut til siden, og da fløy det opp tre ryper. De hadde allerede fått hvite vinger, så snøen kommer snart i fjellet.

Det er lettere kupert ut mot toppen av fjellet.

Vi nådde toppen, sjekket inn i fjelltoppjakten og glemte rett og slett å skrive oss inn i turboka som trolig lå i postkassa på varden.

På toppen er det flatt. Det er nok en topp som mange går opp til, for stien er brei og tydelig. Opp på denne toppen kan du ikke gå deg bort.

Det er jo kjekt med en våt høst, da er det mengder med vann til hundene alle steder. Det benyttes av alle, til og med Varga.

Vi kom tilbake til bilen som vi hadde parkert ved den improviserte kirkegården som ligger langs veien opp mot hytta ril Øveren.

Om en ikke hadde lest for nøye på steinene så kunne en trodd at det var hytta til en seriemorder som er der.

Sikkert litt kreapy første gangen du er der er det noen som tenker, men jeg trodde aldri det var ekte graver.

Det er blitt Passpay betaling på alle veiene der nå, så det er egentlig ikke noe billig område å bruke hytta mye på. Siden det andre innsjekkingspunktet var langs samme bomveien, så tok vi med oss den også når vi var nede i veien til Govatnet.

Busufjellet 1057 moh

 Har du lyst på en liten fjelltur? Duskregn gikk over til solskinn før vi dro hjem.

Jeg og Åse hadde fulgt iherdig med på Hr Yr siste uka. Siden Åse kun hadde kun fri tirsdagen, så var turmålet det viktigste. Hvor var det mest sannsynlig at sola kom til å skinne? Vi hadde et håp om et par innsjekkinger i Fjelltoppjakten, så det ble både plan A, B, C, D og kanskje ennå flere. 

Etterhvert som vi nærmet oss en topp så ble yr sjekket og vurdert opp. Siden vi skulle oppover Hedalen så lurte Kenneth på om jeg kunne svinge innom å ta med stigen hans fra Hedda Hytter i samme slengen. Så var spørsmålet om vi skulle gå for Hedalen eller svippe til Begnadalen.

Åse er en eminent kartleser, så jeg hadde store sko å fylle på turen. Hedalsfjellet er ikke der jeg er mest kjent, så når vi skal velge riktig grusvei så er det bare å krysse fingrene. Jeg hadde en anelse om at jeg hadde sett skiltet langs veien tidligere, og jammen så hadde jeg rett og vi svingte nedover veien til Fledda. Brått var det kjetting over veien som ikke var på kartet, så da ble det litt rygging før vi fikk snudd og valgt oss veien til høyre i krysset isteden. 

Da visste vi at det var bom på den ene veien og vi håpet at vi kom fram på den andre veien. Lykken viste seg for oss, litt duskregn når vi gikk ut av bilen og Åse hadde et resonnement om at dersom vi la igjen nista i bilen så kom sola, tok vi den med så ville det regne. Det var ikke så veldig lang tur opp på Busufjellet fra der vi parkerte.

Vi hadde ikke gått langt før det ble litt utsikt mor Busuvatnet som jeg og Wenche Lill har en  liten plan om å rundt når det ikke er så vått i terrenget. 

Ideologien med niste i bilen fungerte, sola dukket opp etterhvert også. Så det ble riktig så varmt og trivelig.

Vi så ikke antydning til at det hadde vært sau i terrenget der i det hele tatt, så siden vi skulle ned samme stien igjen som vi hadde gått opp så fikk hundene løpe løse på vei ned igjen. 

Lite høstfarger, men litt rød lyng var det. Bare å nyte en fjelltur på 1057 meter over havet.

Busuvannet var større enn det jeg hadde forestilt meg. Men det kan nok bli en flott tur.

Mens vi hadde ei pause på toppen da kom Åse med et forslag om neste turen i Hedalsfjellene. Om snøen ikke kommer så er planen en søndag i oktober. Ja vi har jo allerede noen planer og Åse har litt jobbing, så da krysser vi fingrene for at snøen holder seg borte ut november,

Hver flekk av blå himmel er kjærkommen.

Når sola kom fram så ble det skikkelig varmt

Varga er flink til å holde seg i nærheten og kommer når hun blir ropt på. Så da er det ikke noe problem.

Åse har lomma full av bestikkelser, så de er veldig lydhøre disse firbeinte.

Det var stablet opp mange varder som var veldig forseggjort og store langs hele toppen langsetter.

Stien gikk langs en veldig våt myr som var blitt et vann. Kan nok hende det egentlig var noen dammer der ellers også, men jeg tror ikke de var så store.

Slikt gras vokser stort sett på myr og ikke ute i åpent vann.

Nede ved bilen satte vi oss i solveggen på ei hytte for å spise nista vår. Vi hadde vært innom butikken i Nes i Ådal for å kjøpe skolebrød. Så det ble god pause med mye kos før vi satte kursen hjemover. Jeg var fremdeles kartleser og Yr sjekker, så jeg kom med en ide om å kjøre den andre veien tilbake til E16, da passerte vi avkjøringen til den fjelltoppen vi opprinnelig hadde tenkt oss opp på. Nå var det nemlig spådd opphold med solglimt der, ikke regn som tidligere på dagen.