Runden om Bjønneplassen

 Våren har kommet med både solskinn og med varme. I går når jeg gikk tur, kunne jeg bare ha på meg en genser. Det er flott når en slipper å ha på seg mye klær. Jeg var litt spent på om deg gikk greit med joggesko denne runden, men regnet med at det gikk greit. 

Til og med elva er isfri, men ennå en stund til det er badetemperatur.

Varga liker seg aller best i grøftekanten, da kan det jo hende at det er noe søle å tråkke i.

Hestehoven titter fram allesteder nå

Når vi kom ut til Vælbrua var det smeltet fram tydelige spor etter beveren.

Utpå jordet var det tydelige merker etter han der også.

I bakken opp ved Fonkebakken tok vi igjen samre dama som vi møtte to ganger dagen før da vi gikk runden om  hengebrua.

Tørr og fin vei innover og så si snøfritt.

Den gamle melkerampa manglet påskepynt, men julepynten var i det minste borte.

Det er alltid noen der nå. Tidligere var det så si aldri noen på Bjønneplassen.

Da vi hadde passert husene på Bjønneplassen så så jeg 4 rådyr som gikk og beitet på jordet. Det tok en stund før de la merke til oss.

Det eneste våte strekket var egentlig fra jordekanten og ned til brua over Væla. Men det gikk forholdsvis greit med joggesko.

Her badet jeg mye i oppveksten. I de seinere årene har det blitt demt opp der, så kulpen har blitt dypere.

Over brua og hundene ville gjerne sjekke badetemperaturen.

Den var helt grei mente Bella

Nå er det snart fritt fram på tur alle steder i skauen.

Ved det gamle sagbruket lå det grove furustokker i en lunne.

Nå som skauen er nede så synes det lille som er igjen av sagbruket godt.

Det ser ut som det er på tide å rive resten også,

Ora var godt igang med å spre pollenet sitt her også.

Varga sliter med å lære at hun skal holde plassen sin når vi går tur, så båndene blir forholdsvis korte etterhvert.

Her hadde de pyntet med egg i buska på innsiden av porten. Til jul var det røde sløyfer på porten. Det er ikke mye som skal til for å pynte opp bitte litt i nabolaget.

Når vi passerte gården så kom det en bordercollie stormende ut i veien til oss. Den snudde brått da den så at det var tre hunder som kom gående. Tipper den hadde forventet en hund.

Påsketrafikken hadde tatt seg opp litt når vi gikk langs riksveien på vei hjem.

Posten hadde kommet og jeg fikk tskjorte fra MS forbundet, fordi jeg har startet en spleis til dem. Man kan jo like godt gå for en god sak når man går avlike vel. Bli med du også da vel? Om du ikke vil starte egen spleis så kan du donere noen kroner på den jeg har opprettet.

Siden Patran hadde dratt på jentetur med Sofie, så ble det middag på Rustad på meg. Litt må man jo unne seg mens en venter på at det skal bli mindre folk på butikken så man får tømt bilen for tomflasker.

Linjevollen rundt

 Lørdag, knallvær, høsten nærmer seg vinter og det er bare en ting å gjøre: Ut på tur i nabolaget da det blås litt mye på fjellet, til at det skulle friste.

Når det er fint vær, da må man liksom ut på tur. Med både hunder og fotoapparatet. Når jeg gikk hjemmefra var jeg ikke helt sikker på hvor jeg egentlig skulle ta veien, men det ble rundt Linjevollen. En runde på 12 kilometer.

Ikke flatt, men heller ikke de helt store opp og ned bakkene som man kan møte på til skogs.

Vi la i vei innover i skauen og passerte turens nest siste gårdsplass før det bare var de dype skoger som bredte seg ut foran oss den nærmeste mila omtrent Tessy, Bela og Hailey har ikke vært oppover her siste året tror jeg, ikke jeg heller for den saks skyld.

Jeg har sett det hjemmefra at de har hogget tømmer i flere dager, men at det var så mye trodde jeg ikke. Det ser ikke ut til at de er ferdige heller, for i går kveld så jeg fortsatt lys der de holdt på.

Godt lastebæreren ikke hadde kjørt langt på veien, for der var det rimelig klinete ved tømmerlunden. Veien innover var tørr og fin, så det var bare å legge i vei forbi Andtjern.

Tjern og tjern, ja om man legger godviljen til så kan det jo hende at det var tjern en gang i tiden

Lettere usikker på om de har fått den elgen de skal, men jakttårnet var ikke i bruk i alle fall.

Det er ikke helt flatt innover, men litt motbakke må man ha så man får opp pulsen og blir litt svett på ryggen.

Det blei ei lita samling i mosen, Bella, Hailey og Tessy koser seg i sola.

Linjevollen ligger der uten nabohytter i flere kilometers omkrets.

Om du kommer vår eller høst så ligger det alltid snø eller is på dette strekket.

Godt og varmt i sola siden vinden ikke fikk særlig tak.

Så er det bare å følge veien videre til neste veikryss. Det er en mengde veier der, og noen bare stopper brått opp. Om du ikke er kjent er det raskt å ta en vei feil så du ikke kommer tilbake dit du har tenkt

Eneste ulempen på denne runden er det totale fraværet av utsikt.

Ja om du ikke regner dette som utsikt? Her er vel eneste stedet du kan se noen meter rundt deg.

Jeg fant ut at jeg skulle gå innom en gammel fraflyttet husmannsplass. Jeg har bare sett veien dit tidligere, men når jeg kom bort litt lenger bort enn jeg pleier, så var jeg rett ved stien som førte ned til Bråtan

Husmannsplassen var i mye dårligere forfatning enn jeg hadde regnet med. Først trodde jeg det var folk der, men når jeg kom nærmere så så jeg at bilen var avskiltet der den sto på tunet

Under her hadde sauene koset seg i sommer.

Mange av yttervinduene sto åpne, men innervinduene var lukket.

Synd det ikke er holdt i orden, for selve steder jeg forholdsvis fint.

Do og fjøsbu

Tidligere lå den inne i skauen, men for noen år siden hogg de ned mye skau i hele området.

Brua hadde sagt takk for seg siden forrige avskiltede bil hadde blitt kjørt over, så denne kom ikke helt til gårdsplassen.

Nedre Håvland er i litt bedre stand, det er også et lite småbruk som har dukket opp fra skauen etter at det ble hogget her.

Når vi nærmet oss bebyggelse igjen havnet de i bånd.

Vi passerte et gammelt sagbruk, Gardhammarsaga, der pleier jeg å gå rett forbi, men på lørdag gikk jeg en liten runde innom.

Da jeg var liten husker jeg at det var full drift her. Det lå to store hauger med fis bak saga, som var kjempehøye

Hva som var i hvilke bygg husker jeg ikke, men det var mange mann som jobbet der i sin tid. Skal jeg tippe så er det nok en 40 år siden det var drift der.

Dette er det som er igjen av de store flishaugene i dag.

Kan vel ikke akkurat si at det anbefales å sjekke ut hva som finnes inne i bygningene lenger.

Ikke mye som er helt lenger.

Litt rart at de ikke blir pålagt å rive bygningene i og med at støttepillarene har gitt opp håpet om å holde seg oppreist.

Storfe og sauer skal vel ha litt ly når de går å beiter i nærområdet om sommeren.

I høyre enden av bygget mener jeg at sakbrukssjefen hadde sitt kontor.

Takk for at du slo følge på runden min...