4 retters på Kleivstua

 

Patran har jobbet på Kleivstua mer eller mindre i flere år, både mellom studier og militæret og helger i dann og vann. Jeg fikk beskjed om å holde av en ettermiddag i kalenderen, så møttes vi på Sundvolden. Både lunsj og middag må bestilles minst en dag i forveien for å sikre deg en herlig opplevelse på Restaurant Dronningen, står det på hjemmesiden til Kleivstua.

Kleivstua har i over 250 år vært vertskap for en rekke minneverdige arrangementer og spesielle anledninger, inkludert jubileer, familiesammenkomster, forretningsmiddager og bryllup. Vår unike beliggenhet midt i Krokskogen, med en panoramautsikt som tar pusten fra deg, gjør hotellet til det ideelle stedet for å feire spesielle øyeblikk.

Mat og drikke er kjerneelementer i alt de gjør, og de forstår hvor avgjørende dette er for sine gjester. Hvert arrangement blir personlig fulgt opp, og de legger stor vekt på å ivareta alle detaljer med omhu. 

Det ble en varm velkomst av selveste sjefen Andy Friedrichs, da vanket det klem på både Patran og meg. Vi ble vist inn i eget rom med gamle møbler og skinnfeller til å sitte på. Utrolig koselig lite rom med stearinlys på bordet og hyggelig atmosfære.

Alle rommene har egne navn og vi fikk Benteplassen helt for oss selv. Jeg må jo innrømme at litt luksusfølelse er slett ikke å forakte noen ganger når man skal kose seg.

Forretten ble servert med eplemost av norske epler fra Røyse bærpresseri. Denne smakte utrolig godt med hjemmebakt brød og smør.

Mellomretten var liksom mer nøytral utseendemessig, men vanvittig god. Den kunne jeg faktisk ha spist en full middagsstørrelse av.

Til hovedretten fikk vi jordbær og eple most. Den var litt syrligere og passet godt til kjøttet.

Sorbeen på desserten var litt i sureste laget for meg, men det andre på tallerken var vanvittig godt. Vi ble skikkelig mette og Patran fikk kaffe etter maten. 

De vet helt klart hvordan de setter stemningen og gjør at gjestene føler seg velkomne.

Før vi pakket sammen for å dra hjem igjen, så fikk jeg en liten omvisning i den gamle delen av Kleivstua. 

Om du vil ha en unik opplevelse må du ta turen. Klikk på logoen for informasjonen du trenger.

Om du har tiden er det veldig mye gammelt du kan titte i.

Du trenger ikke ha et stort selskap på 200 stykker for å ha det trivelig for deg selv på Kleivstua. Her er det peisestue med både sofa og spisebord.

Bilder av gamle eminente gjester henger rundt på veggene der. Jeg så til og med Henrik Ibsen, men det tror jeg ikke at jeg tok noe bilde av.

Jeg må jo si at det var hyggeligere og mer hjemmekoselig i gamle dager. Høye dørstokker og lavt under taket.

Jeg har litt sansen for tømmervegger jeg altså.

Bilder av både Kleiva opp fra Sundvolden og av gamle Kleivstua.

Noen dager etter skulle det arrangeres bryllup der med 200 gjester, så de hadde startet oppdekkingen på bordet.

Her henger det bilder av enda eldre folk

Her kan du sitte å nyte frokosten til en flott utsikt.

Stort uteområde hvor det kan arrangeres utendørs bryllup om du ønsker det

Midt på plassen ligger brudesuiten om brudeparet overnatter.

Jeg scannet en stolpe som sto i porten, før vi dro hjem i solnedgangen. Takk for en utrolig hyggelig ettermiddag Patran.

En lørdag i godt selskap

Jeg gikk på en liten Temu-smell, så nå har jeg brått store planer. På lørdag hentet jeg pakke på posten og siden gikk dagen slag i slag. Vet ikke helt om jeg skal lage denne Nissebyen ute eller inne. Om jeg lager den inne så kan den stå hele året, om jeg lager den ute så er det ikke sikkert disse husene tåler alt regnet... Men den må ha nok lys også, ellers forblir husene mørke hele kvelden.

Før frokost så ble det en tur ut på Veme for å fore disse som fremdeles står inne. Koppelammene fikk påfyll i melkeautomaten og jammen rakk jeg innom de som går i utmark også. De tuslet nemlig nesten ved grinda og langs veien innover. Man må passe på når de er i nærheten.

Siden Ludvig og Sofie skulle dra i dyreparken i Kristiansand på mandag så hadde jeg invitert meg selv på trilletur med dem på lørdag formiddag. Jeg hadde nemlig turplaner på søndag og da kunne det brått bli seint før jeg var hjemme igjen.

Vi dannet lang lang rekke bortover mot Lundesgården. Sofie hadde med vogn hun også, for den er litt i lengste laget på at hun orker å gå hele selv. Litt sliten etter Bergensturen var hun også. så da er det greit å ha med vogn enn å bære henne. Hun er blitt ganske tung om man skal bære henne et stykke.

Etter en halvtimes tid i vogna over jordene, så var hun klar for å trille Ludvig litt. Det er kjempestas å få lov til å hjelpe til.

Ludvig sov hele runden, så da fikk Ingrid halvannen time for seg selv når vi andre trillet tur. Det er godt å ikke tenke på ungene, men prioritere seg selv litt også.

På ettermiddagen ble jeg plukket opp av Wenche Lill og Bjørn Øyvind i kabriolet for vi skulle til Toten for å se det siste showet til Urbane totninger på Kapp. Dette er siste sommeren de har show, det er veldig synd. For jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på dem siden de startet opp i 2007.

Første stopp ble Evjua camping for å spise en bedre middag før forestillingen.

Med bod helt i vannkanten på lekteren, så smakte det godt med biff og bakt potet med peppersaus.

Litt dårlig utvalg av desserter, så endte jeg opp med sjokoladefondant og vaniljeis med bær, i følge menyen.

Vi hadde ikke billetter før klokka 21, så da ble det tid til litt stolpejakt før vi dro videre til Kapp der showet skulle være.

Vi parkerte ved Melkefabrikken litt før det det tidlige showet var ferdig, så da ble det et par stolper der også. Alle båtene var ikke satt ut ennå, de ventet nok på kranbil for å få heiset de på sjøen.

I vannkanten der var det mye flakstein.

Jeg måtte jo sjekke om det var badetemperatur snart. Og det kunne nok gått ann, jeg har badet i kaldere vann enn dette her.

Forholdsvis varm kveld, så en fikk litt sommerfølelse

Du skjønner at du er på landet når ting foregår i telt og det er ei plastikk ku utenfor inngangen.

Når de til og med hadde satt opp skilt om at en ikke måtte mate kua.

Eller at man ikke må tisse i gresset utenfor teltduken.

Så var de i gang og det ble halv annen time med veldig mye latter. Et utrolig bra showm ett av de beste de har satt opp.

Om det er noen som starter opp igjen, så har de store sko og fylle. Det er synd om ikke noen tar opp tråden og setter opp et sommershow. Takk for en utrolig hyggelig kveld Wenche Lill og Bjørn Øyvind.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Utsikten fra Fløyen

 

Etter en liten femminutter på hotellrommet så finner vi ut at vi skal gå mot Fløyen og kanskje ta banen opp på toppen. I fjelltoppjaktens eldorado, så måtte vi i det minste sjekke inn på en topp når vi var i Bergen. Det er begrenset på lengden man går når man har med ei som er 3.5 år. 

Bergen har et stort havneområde og det ene store skipet etter det andre ligger side om side der. Statsråd Lehmkuhl er et majestetisk skip som lå der hele tiden vi var der. Statsraad Lehmkuhl er et av verdens best bevarte seilskip, og er tilbake i Bergen denne våren etter ett år på ekspedisjon.

Eksport av tørrfisk og import av korn var de viktigste handelsvarene. Bryggen var en av Hansaforbundets utenriksstasjoner, og hansatidens bystruktur, inspirert av både norske og europeiske byggetradisjoner, ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979.

Hele Bergen er dekket av brostein i gatene, der er asfalt et sjeldent syn i bakgatene. Vi gikk opp veien som går opp ved hotellet jeg og Patran lå på sist vi var i Bergen i 2014. Her fikk jeg tilfeldig se en stolpe, så da scannet jeg den i forbifarten. Totalt ble det 3 stolper i løpet av Bergensoppholdet.

Til og med fotgjengerovergangene er laget i brostein i forskjellige farger.

Det var ikke kø utenfor Fløybanen, men det var ganske tett med folk inne.

Jeg eier ikke køkultur, så med litt spisse albuer blant en flokk utenlandske turister, fikk Sofie en kremplass på turen oppover i vogna.

Halvveis er det to spor, slik at vognene kunne passere hverandre.

Sofie har vært opptatt av utsikt siden hun var bitte liten. Utsikt er til for å se på.

Bergen by er stor når du ser utover fra Fløyen

Bergen havn, ute på tuppen av halvøya ligger akvariet som vi skulle besøke dagen etter. Vi måtte planlegge aktiviteter litt etter værmeldingen. Det kom heldigvis ikke så mye regn som det først var meldt, men noen skurer ble det.

Siden det var spådd ganske mye regn på ettermiddagen på tirsdag, så fant vi en restaurant på vei tilbake til hotellet som vi kjøpte med oss litt vårruller og et par gryter for å spise på hotellrommet. 

Sofie er ikke skvetten, hun kan godt sitte på armen til Trollet hun.

På Fløyen ble det iskrem og der var det to veldig nærgående ender, til Sofies store fryd.

Vi spiste ikke mat her da vi hadde bestilt mat vi skulle plukke opp på hjemveien,

Jeg tenkte ikke på at det skulle være Festspillene i Bergen helga etter at vi var der. Så det var endel begrensede tilganger rundt hotellet vårt, som lå vegg i vegg med Sverresborgfestning. Bergenshus festning er en del av samme området som er avstengt, men vi kom oss inn på deler av området .

Det er mye informasjon om Fløybanen på område.  Allerede i 1895 ble tanken luftet om et transportmiddel til Fløyen, og bak idéen stod bergenseren og stortingsmannen John Lund. Bystyret godkjente prosjektet under forutsetning av det skulle bygges en elektrisk drevet «taugbane». Mot en årlig avgift sa kommunen seg villig til å avstå en fire meter bred trasé i nevnte område. Regjeringen bifalte konsesjonsbeslutningen den 10.oktober 1896. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet henlagt.

Idéen ble tatt opp igjen i 1907. Kabelbaneprosjektet i Bergen ble snart kjent over hele verden, og europeiske aviser hadde oppslag om planene. A/S Fløibanen ble stiftet i 1912, og direktør Waldemar Platou ble selskapets første leder. Arkitekt for anlegget var Einar Oscar Schou, og ingeniør og anleggsleder var Erling Gjestland.

Høsten 1914 kom arbeidet med Fløibanen i gang. Arbeidet skulle opprinnelig ta rundt halvannet år, men første verdenskrig og materialmangel førte til store forsinkelser. Fløibanen ble åpnet 15. januar 1918 og ble raskt populær, både som transportmiddel og som en opplevelse i seg selv.

Mange statuer i Bergen, denne passerte vi på vei til restauranten for å hente middagen vår.

Restauranten hadde en åpen løsning inn til kjøkkenet. Og når du er liten og ikke ser over disken, ja da er det vel naturlig å gå rundt for å kikke bak disken. Sofie ble hilst blidt på av både kjøkkenpersonalet og kokken før hun ble med ut igjen med maten,

Etter middag og dusj var det barnetv og kos. Vi var jo tross alt på ferie og da er det litt andre regler som gjelder for små jenter.