All Hallows' Eve («allehelgenaften»). Opprinnelsen spores tilbake til den keltiske høsttakkefesten Samhain, en overgangs- og nyttårsfest der man tente bål og trodde at grensene mellom de levende og døde var visket ut. Tradisjonen rundt Halloween kan spores tilbake til kelternes nyttårsfest. De kledde seg ut for å skremme vekk onde ånder.
Tradisjonene ble sterkt formet i USA på 1800- og 1900-tallet gjennom irsk og britisk innvandring, med uthulte gresskar (jack-o'-lanterns), utkledning og «knask eller knep». Halloween har sin opprinnelse i den gamle keltiske høstfesten Samhain, som ble feiret på de britiske øyer for over 2 000 år siden. Gresskarlykten kalles på engelsk Jack-o'-lantern.
Navnet kommer fra historien om den gjerrige og luringen Jack som inngikk en avtale med djevelen, og som etter sin død ble dømt til å vandre evig på jorden med et glødende kullstykke inni en uthult grønnsak.
Opprinnelig brukte irene store roer, neper eller røtter som de skar ut ansikter i og satte lys i for å skremme vekk onde ånder under den keltiske høytiden Samhain. Da irske immigranter reiste til USA på 1800-tallet, fantes det knapt neper på de amerikanske åkrene. De oppdaget at det lokale gresskaret var mye større, lettere å skjære ut og perfekt for levende lys.
Siden Sofie hadde snakket om Halloween fra hun kom, så fant jeg ut at vi måtte jo teste ut dette konseptet. Jeg har aldri holdt på med slikt med mine unger, men så lenge Sofie er så liten, så blir det ikke til mer enn jeg gjør det til.
Når vi holdt på ute på fredag etter at ungene hadde dukket opp ved 8 tiden. Etter frokost så dukket sola opp, og da bar det ut med både stor og litt mindre stor. Ludvig er bitte litt rund i rumpa, så han sitter ikke på egenhånd ennå.
Vi fant ut at vi skulle trene litt, men knask eller knap var ikke så enklet å skjønne. Sofie ville gjerne ha både kansk eller knep eller pølse med ketchup. Og i og med at knask var godteri, så hvorfor ikke bare si godteri?
Så på kvelden så snakket vi litt om hva vi skulle finne på dagen etter. Vi hadde jo noen planer for disse dagene som ungene skulle være her. Når man har med unger så må man legge aktiviteten litt sånn lagom. Blir det for mye og for intenst, så kan det fort bli litt sutrete og overslitne unger når det er sengetid.
Det fine med Sofie er at hun har ønsker for hva hun har lyst til og skravla går ganske jevnt. Vi hadde avtalt med Åse at vi skulle komme en tur på formiddagen, så da kunne vi jo finne på noe i kveldinga.
Som seg hør og bør så må kosten testflyges før man legger i vei på langtur.
Ludvig gikk inn for landing i grusen.
Små hekser sjarmerer gamle damer på vei hjem fra butikken.
Litt lenger opp i gata hadde det skjedd en tragisk ulykke.
Sofie ringte på ringeklokkene selv, kostet litt på trappa mens hun ventet på at de skulle åpne. Gikk fult inn for oppgaven som heks. Så det var en flott opplevelse for henne virket det som.
Til slutt endte vi opp ved huset som jeg hadde lyst til å se. Her var det virkelig lagt ned en skikkelig jobb. Vi parkerte et lite stykke unna, for Ludvig sov i bilen. Med en gang vi gikk ut av bilen og gikk mot huset så startet uling og etterhvert skummel musikk.
Sofie ville holde i handa når vi nærmet oss porten. Store øyne og et hardt tak i hånda mi. Skravla gikk ikke fult så mye, men jeg spurte om vi skulle gå inn porten for å titte. Ja hun ville det om hun fikk holde hånda.
Etterhvert som vi kom nærmere huset, jo mere musikk ble det. Personen som dukket opp på trappa var i fult skjelettkostyme, da tenkte jeg at om dette gikk så kom hun vel aldri til å være redd noen verdens ting.
Hei sa skjelettet. Hei svarte Sofie. Har du lyst på godteri sa skjelettet. Ja sa Sofie og slapp hånda mi, gikk bort til skjelettet som satte seg på trappa og Sofie skravlet i vei. Skjelettet sa hun kunne ta to og hun takket og tok en til.
Jeg veit at jeg sikkert hadde gått på ungdomsskolen før jeg hadde gått inn i en fremmed hage som det sto et skjelett på trappa som snakket til meg.
Det var ei fornøyd lita jente som la seg om kvelden og natta forløp uten mareritt for noen av oss.
