Solsikker

 

Det var utrolig nydelig å stå opp i sin egen seng når man kom hjem. Selv om vi var forholdsvis tidlig hjemme igjen mandagen. Vi møtte Merethe på Maura for å ta med oss Hailey hjem, plukket opp Bella etter jobb på tirsdagen og osdagen skulle jeg møte Patran ved Kjellstad etter jobb. 

Kattene hadde hatt grind på verandaen og tilgang på både vann og mat, så bare Varga var hjemme igjen nå så er flokken fulltallig. Godt å komme inn i vanlig hverdags rytme igjen. Litt hardt å på jobb dagen etter at vi kom hjem, men var ikke så sliten og trøtt som jeg egentlig hadde regnet med. Den dubben på flyet hjem trengte jeg nok skikkelig.

Jeg hadde god tid når jeg skulle møte Patran, for hun slutter etter meg om dagen. Da ble det noen småstopp langs veien både for å ta bilder og sanke noen solsikker.

Slike fugleskremsel er ikke hverdagskost på disse kanter. De hadde selvplukk av solsikker og gresskar her, men ikke før helga etter at jeg hadde stoppet. Så da måtte jeg kjøre ut på Røyse for å finne meg noen solsikker.

Godt jeg hadde kniv i bilen, for slike stilker er ikke de enkleste å knekke av uten noen hjelpemidler.

Det var metersvis med solsikker der, men veldig mange av dem var avblomstret og hadde satt solsikkefrø i blomsten.

De fikk stå, jeg skulle ha mine i vase på stuebordet hadde jeg tenkt.

Både humler og småfugler var ivrige denne ettermiddagen. Sola varmet veldig godt og jeg kjente jeg hadde hatt på meg vel mye klær. 

Med nytreskede jorder og solsikker som blomstrer, da er høsten her.

Solsikkene vaiet i vinden

Det ble en bukett på meg, som jeg delte med Patran.

Jammen ble det ikke en håndfull plummer som ikke var helt modne, fra et tre i veikanten ved Tyrifjord videregående skole. Nå er det bare å lade opp til neste sprell.

Tegn på høst

Når jeg forventet en aldeles nydelig solnedgang, for sola var knall rød når den nærmet seg at dagen var over. Men når den forsvant bak åsen, så ble det bare mørkt. Ingen flammende rød himmel der nei. Andre ganger kan det være veldig grått, men når sola har forsvunnet så kommer det den knall røde himmelen som holder seg lenge. Nei man må nesten være klar med fotoapparatet hele tiden. Skulle hatt det i hånda 24/7.

Nå er den intense sommervarmen over for i år. En morgen jeg dro på jobb viste gradestokken i bilen kun tre grader, Jeg var glad jeg hadde tatt inn potteblomstene som jeg har hatt på verandaen på kvelden. Nå kan de få stå i vinduet inne isteden. Ferskenplanta skulle ha det lunt, så da setter den nok ikke pris på nesten kuldegrader på natta.

Det er mye det er slutt på for i år. Det er over med badesesongen. Det er over med soling og varme kvelder på verandaen. De siste kveldene har ikke verandadøra stått på gløtt engang. Det er nok ikke lenge før en må begynne å fyre i ovnen når man kommer hjem fra jobb.

Hailey er ikke fult så ivrig på lettere ulent terreng lenger, vi må nok komme igang med langturer igjen. Hun var jo skikkelig sprek tidlig på sommeren. Vel og merke det var vi vel alle. Men det å komme i gasng igjen etter uker med minimalt av aktivitet. Ja det er bare å komme i gang igjen, ta seg selv i nakken og legge planer.

Det er ikke mye vann i elva, så vi hadde vel egentlig trengt litt mer regn før snøen kommer. Men forhåpentligvis kommer den ikke før 3-4 måneder. For når det nærmer seg jul så må man ha snø.

Humlene samler inn siste rest av nektar fra sommerens blomster.

Blåknapp er en flerårig urt i kaprifolfamilien som blir mellom 20 og 60 centimeter høy. Plantene er hårløse og har hele blader. Blomsterstanden er en halvkuleforma samling av blåfiolette blomster. Blåknapp vokser på fuktige steder i lavlandet til Nordland. Blåknapp blomstrer seint på sommeren, gjerne lenge utover høsten. Den beslekta og snarlike rødknapp blomstrer på forsommeren.

Humlebolet jeg hadde ved verandaen har det ikke vært aktivitet i på mange uker. Spørs om vepsen klatte å jage dem når de var for intense, før jeg fant jordvepsreiret på seinsommeren. Håper de klarte å legge noen egg som er klare for innsats til våren.

Når duene samler seg på strømledningene i morgensola, da er det høst da. Fuglene samler seg i store flokker før de flyr sørover.

Tåka som ligger over elva på morgenen når jeg drar på jobb. Det betyr at vannet er varmere enn det lufta er.

Jeg har kamera i bilen igjen, nå er det ikke kokende hett på dagtid så jeg slipper å ta det med meg inn på jobb så batteriet holder mer enn ut dagen.

 Det er trist å tenke på at det er mange måneder før kveldene kan nytes på verandaen igjen. Noen middager får jeg kanskje til.

Fordelen er at barnehagen har startet opp igjen og da blir det henting av Rørebøtta en gang i uka igjen.

Hva vi finner på varierer fra gang til gang. På onsdag var det sandkasse og grus i bøtter som var mest gøy.

På vei tilbake for å lage litt middag, så var uthuset åpent og da måtte det kjøres litt traktor.

Det er mange spaker og knapper som man kan trykke på der.

Middagen spist, is til dessert og en drøy halvtime i badekaret for å vaske håret. Da er det godt å kose Oliver foran barnetv for å roe ned litt til kvelds.

Sist jeg var på butikken så jeg at solsikkene hadde slått ut i blomst. Så vi stoppet der, slik at vi kunne plukke med oss noen.

Sofie ville ha med noen til Ingrid, for hun liker solsikker veldig godt.

Solsikker er ganske tunge blomster, så hun måtte slite litt tilbake til bilen, før hun spurte om ikke jeg kunne bære dem litt.

Når jeg kom hjem krysset jeg fingrene for at jeg skulle rekke en runde oppe i havna før regnet kom. Det rakk jeg med god margin. Det regnet ikke før det var blitt mørkt.

I skauen ble man påminnet om at høsten banker på. Der var mye av blåbærlyngen begynt å få høstens farge.

Men mesteparten er ennå grønn

Vi kikket etter kantareller, men så ikke en eneste en på hele runden

Litt snø nå, så hadde vi gått rett i julestemning.

Jernnettene betegner en periode i slutten av august, da bøndene fryktet at tidlig frost kunne ødelegge kornet før det ble skåret. Den reelle faren for at kornet kan fryse, er generelt sett større jo høyere opp mot fjellet og jo lenger nord gårdene ligger. Det kan imidlertid også være lommer med kaldluft nede i dalene. Jernnettene er et kjent fenomen både på Østlandet og i Nord-Norge. Mange steder regnet man med at høsten kom med barsok 24. august og et uvær som kunne gjøre skade på åkrene. Dagen kunne derfor bli kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «barsok-frost er det verste været i året». I Salten skulle skuronna være ferdig til barsok. Her ble jernnettene tidfestet til perioden 24.–29. august. I Beiarn het det at den første jernnatten startet den 27. august og den tredje og verste kom natten til Johannes halshoggs dag som var den 29. august.

I Østfold kom den første av jernnettene 9. august. I Solør var jernnettene lagt til 10. – 12. august og ble også kalt laurentiusnettene etter helgenen Laurentius, som i katolsk tid ble feiret 10. august. Vanlig tidfesting av jernnettene på Østlandet var ellers 19., 20. og 29. august.

Nyt høsten, håper den blir lang og varm uten regnbyger og vindvær. 

Ny ferieuke på gang

Jeg nyter livet på landet og kan ikke tenke meg å flytte til sentrale strøk. Jeg har byen 20 minutter hjemmefra og skal jeg til hovedstaden må jeg regne med en times tid i bil. Jeg har ikke for vane å kjøre kollektivt, for det går sjelden slikt forbi meg. Det er snart bare skolebussen som går morgen og ettermiddag.

Jeg liker at jeg bare kan lukke opp døra på verandaen på morgenen, så kan de firbeinte lufte seg selv mens jeg er på badet. De kattene som ikke har tilbragt natta inne sitter stort sett klare på verandaen for å komme inn. Hvor ivrige de er varierer litt etter musetilgangen på natta virker det som.

Livet på landet er trivelig når man har unger også, da kan de gå ut og leike. Man trenger ikke mange leikene heller, det er så mye annet å holde på med. Snart er Sofie så stor at hun klatrer til toppen av det meste regner jeg med.

I veikanten vokser det både blåbær og bringebær, det er det mange som setter stor pris på.

Livet på landet er til for å nytes, vil du har folk og leven rundt deg så må du oppsøke det. Isteden kan du sitte fredelig i solnedgangen og bare nyte mørket som etterhvert senker seg rundt deg. Jeg tilbringer flere timer ute enn inne fra sein vår ut ut til tidlig høst. Jeg kler gjerne på meg litt for å kunne sitte ute på verandaen og lese ei bok.

På verandaen har man stort sett selskap av noen firbeinte, både hunder og katter. De kommer for kos og da kan jeg passe på å stikke bare føtter inn under pelsen deres og få litt ekstra varme. Jeg nyter livet på landet.

Hva er lykke ? Er det en tilstand som varer, eller er den små blaff ?

Hva svarer man på spørsmålet: Er du lykkelig ?Akkurat nå ? Eller mener du ellers om dagene ? Var jeg lykkelig da jeg våknet ? Burde jeg være det ? 

Jeg er fornøyd med livet mitt. Men lykken kommer til meg i små blaff. Lykken er verdifull og ganske sjelden. I alle fall i forhold til andre følelser som renner gjennom meg i løpet av en dag...

Første ferieuka var jeg og Patran på tur til Lærdal og omegn. Andre ferieuka mi var jeg på tur med Kenneth og Ingrid i Telemark. Jammen så har ikke Patran tatt seg tid til å komme hjem når jeg hadde tredje ferieuka mi. Den uka ble det ikke noe overnattingsturer, men jammen fikk vi til litt av hvert av dagsturer. 

Siste helga i ferien var jeg så heldig å ha Sofie på overnatting, da sneik vi oss en tur til Merethe og Marius. Vi måtte jo sjekke om Merethe hadde reparert kua, som Varga hadde herjet litt hardt med. Den var jo så grom, så når den er reparert så får den nok holde seg i nærheten hele tiden.

Siste ferieuka mi blir det overnattingstur med Wenche Lill med plan om å gå fra Bukollplassen og ned ved Storekrakhytta i Hedalen. Da må vi få fint vær og det blir vel bading i bekken når vi kommer fram som vi gjorde sist. Blir nok sikkert ikke bedre badevann i år enn det var i fjor.

Litt effektiv har jeg vært på nettet i det siste, så nå er bursdagsgaver til både Patran, Ingrid og Sofie klare. Mye av adventskalenderen til Sofie er ferdig, så da er det bare å begynne å tenke på julegaver. Godt med alt som er unnagjort.