Retur til Høgnipa

At multeblomstene står så tett som opp mot Høgnipa tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Det ble nemlig en ny tur på Høgnipa på mandag. Wenche Lill og Bjørn Øyvind hadde ikke vært der på 30 år omtrent, så når vi kjørte til Toten på Urbane Totninger så ble det avtalt at vi skulle ta turen en ettermiddag.

Det kom noen få regndrøpp når vi gikk ut av bilen, men resten av turen var det oppholdsvær.

Myrulla står tett i tett ved Midtre Tretjenn. Vi hadde ikke så fint vær mandag ettermiddag, som det jeg og Hilde hadde siste dagen i mai.

Furua blomstrer fint i år.

Når man går tur til samme stedet med så kort mellomrom, så er det ikke så enkelt at det ikke blir noe motiver som blir veldig like på bloggen. Men de er jo fine uansett synes jeg.

Virre var ikke med på forrige tur, så da kjører jeg trygge motiver. Han har litt maur i beina, så en må vær kjapp for å få det bildet man har tenkt. Særlig når jeg kun hadde med mobilen for å ta bilder med.

Virre storkoser seg når han får være med jentene på tur. Om det bare er rundt på Sokna eller vi legger i vei på ukjente steder.

Er det bare meg, eller er det veldig mye blomster av alle slag i år. Hvitlyngen sto også i hopetall langs stien.

"Mysil Bergsprekken"

Her ble det stopp for å tømme ut safta fra sekken. Sekkepakkeren hadde nemlig sleiva litt når korken ble satt på flaska. Godt det var to flasker der.

Kelogadder eller kelotrær, som de heter på fagspråket, er døde stående sølvgråe furutrær, som ofte har stått svært lenge. 

De er kanskje ikke alltid så imponerende i seg selv for et "utrent" skogøye, men slike kelotrær er ofte en god indikator på at man befinner seg i en eldre naturskog, da slike gadder kan stå i mange hundre år. 

Ofte har de brannspor etter tidligere branner og kan være levested for flere sjeldne arter av lav. Og når de endelig faller om, kan de ligge enda noen hundre år, før de råtner helt bort.

Tror det blir en mengde av bær i høst også. Tyttebæra blomstret tett i tett langs stien.

Vi fikk utsikt til tross for at det var gråvær, det var nemlig ikke noe tåke noen steder. Sola stakk gjennom tåka noen steder rundt oss.

Det ble snakk om litt forskjellige steder når vi sto på toppen og kikket utover. Så det endte opp med at vi kjørte Havikskauen hjemigjen.  Der var det flere år siden vi hadde kjørt fant vi ut. Kjekt å være med Wenche Lill på tur, da vanker det sjokolade på toppen. Er turen lang nok, så vanker det sjokolade underveis også. Motivasjonspiller er alltid greit. Jeg er ikke så flink på slikt selv.

Blei svett på ryggen på mandag også, selv om jeg bare hadde shorts da også. 

Virre speider etter både tiur og orrhaner for å forberede seg på jakta til høsten.

Fin gutt det. Alltid klar for nye oppdagelser.

Det kommer ikke så godt fram på bildet, men hele tua var dekket av tyttebærblomster.

Multene blir nok plukket av hyttefolket når den tiden kommer. Håper de lar dem stå til de blir gule, saftfulle og myke.

Det er godt når man kan dra på tur etter jobb og fremdeles være hjemme før det er mørkt. Godt med lange lyse sommerkvelder, men det kunne godt vært litt varmere. Jeg har ikke en kveld på verandaen ennå i sommer.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Ørtevatnet og ku titting

 

Etter å ha sett på kuene på Veme på fredag hentet jeg hundene og satte kursen mot Sokna. Jeg måtte innom butikken for å kjøpe litt middager til helga. Da gikk charolais kuene på et jorde helt inntil veien. Måtte jo stoppe på busstoppet og ta noen bilder av dem, før vi skulle gå tur ett eller annet sted.

Jeg kan ikke si disse er like fine som herefordkuene. Hver bonde har sine vurderinger på hva dem velger.

De tok livet med ro, og regnet holdt seg unna frem til kvelden.

Kalver som koser seg med flokken er alltid fint å se.

Før butikken dro vi til Ørtevatnet for å kikke litt der. Der har jeg aldri vært tidligere, og jeg tror nok ikke jeg kommer til å ta en runde der seinere heller. Det var ikke særlig mange steder å gå, mange hytter og mye myr langs vannet.

I ettertid så jeg at jeg godt kunne sjekket kartet når jeg var der, for det var en sti som gjorde en runde bort til en annen vei, som kom tilbake. Men det var veldig mange hytter der, så jeg trodde den stien kun gikk bort til de andre hyttene. 

Det var en som sto på ei brygge og fisket, så var det et par bilder ved et par hytter, ellers var det helt folketomt til å være fredag ettermiddag.

Termometeret ved badebrygga viste 12 grader, så bading fristet ikke.

Kanskje en dag til sommeren...

Stien svingte vekk fra vannet og satte kursen inn i skauen.

Det var mengder med myrull der.

Multeblomstene sto også rimelig tett

Noen var tydeligvis mer redd for å bli blaut på beina enn det andre var.

Vi kjørte over Havikskauen på veien hjem, da ble det et lite stopp ved Breivannsdammen så hundene skulle få drikke litt. Der var det jammen en liten mink som hoppet og spratt rundt. Den var så rask og så langt borte at jeg ikke fikk tatt noe bilde av den.

For dere som lurer på hvordan det gikk i hundeparaden som Agria arrangerte i helga. Kan lese HER

Sommer på Sørbølfjellet

 Når man har sånn hjemmekontor så kan man ta seg en liten tur ut i lunsjen. Jeg sto opp så jeg fikk jobbet noen timer før jeg skulle dukke opp hos Kenneth og Ingrid. Siden Sigurd og Hedda skulle være med også ble det trangt i en bil.

Hedda gikk foran med Hailey, da de skulle gå den snille veien opp. Vi andre skulle klatre opp baksiden av Skardsvarden.

Det tegnet til å bli en utrolig flott dag i fjellet

Vi skilte lag med Hedda og Hailey der stien deler seg ved den store steinen. De gikk til venstre og vi til høyre.

Hele Sørbølfjellet er en lang rekke med vann. Stiene var noe sølete, men ikke på langtnær så våte som de jeg har gått på de siste turene jeg har vært på. Ikke var det særlig vått i terrenget heller, bortsett fra der det er myr og vått uansett.

Kenneth fikk god trening da han gikk med Sofie i bæremeis stort sett hele dagen.

Det er ganske seige høydemetre oppover til varden når man tar fatt på lia oppover. Om man ikke er særlig vant til å gå, så kjennes de meterne der. Om ikke der og da, så dagen etter.

Ingrid og Pink syntes også det var greit med en liten pust i bakken.

Sånn utsikt er det bare å nyte

Når man er oppe den første kneika, så er det egentlig ganske javn stigning helt til vi er oppe på Skardsvarden.

Det var ikke mange multeblomstene å se, men veldig mange tomme hamser. Spørs om det har vært hardt vær der, for at det var så mange blautmulter som var plukket og ikke eneste kart nekter jeg å tro. Det er forholdsvis tidlig på sesongen så høyt til fjells.

Bella benyttet mange anledninger til å få\ avkjølt seg. Det er fristende med slike klare fjellvann.

Det var helt greit at det ikke var steikende sol da vi var der. Jeg gikk i kortermet genser hele runden, mens Ingrid var innom en god del variasjoner før vi var tilbake i bilen igjen.

Vi tok en matbit på toppen av Skardsvarden. Der blås det litt så myggen holdt seg unna. Det er jo ulempen når man er på fjellet, god og svett og setter seg. Lunsjbuffe sier myggen da.

Jeg har fremdeles mange ugåtte runder på Sørbølfjellet, men de skal jeg vente med til høsten kommer. Det er et par andre fjell jeg ikke har gått på som jeg har lyst til å utforske også. Kanskje det blir en av dem i sommer isteden. Får se hva Hr Yr sier når jeg er ferdig med ferien min i Telemark med Kenneth og Ingrid.

Så langt ser det ut til at Varga stortrives på fjellturer hun også.

Ser ikke ut til at Pink mistrives heller. Hun hviler når hun kan, for det er aldri godt og vite hvor lang turen blir når vi er på tur.

Sofie var kjempeflink til å gå. Satt mye i bæremeis, men hun er jo ikke to år ennå.

Høyere enn detta kommer du ikke på Sørbølfjellet, og Sofie har planene klare om å oipp til pappa.

Kenneth og Patran er ganske like på tur. Var det noe å klatre opp på så skulle det klatres på. Patran har gitt seg noe med det, men det ser ut som Sofie har tatt over stafettpinnen.

Siden Hedda hadde gitt opp prosjekt fjelltur, så fant vi ut at vi skulle gå rett ut fjellsiden og vinkle inn mot Harehopp, for å følge blåmerket sti tilbake mot bilen.

Du finner alt fra små pytter til store vann der. Det ene glir nesten i ett med det andre. Det var ikke veldig vått i terrenget, men noe bløtere i stiene. Egentlig ikke så veldig stor forskjell fra tidligere turer.

Det fine med Sørbølfjellet er at du kan gå akkurat hvor du vil. Man trenger ikke å følge stiene som er der. Det er jo det som er virkelig fjell tur spør du meg.

Jeg knipser i vei og nyter naturen når jeg er på tur.

Viktig å drikke ofte nok, er man tørst så drikker man for sjelden.

Det begynte å bli litt grått i åsene rundt, men vi fikk ikke noen regndrøpp på oss.

Ikke er det ideelt med tordenvær heller når man er så høyt til fjells. Vi kom fram til Harehopp og det var tydelig at det er et knutepunkt for alle stiene på fjellet, for det var nesten bare der vi så folk. Men til gjengjeld var det mange der. Lite folk i fjellet til å være fellesferie synes jeg.

Litt dårlig timing for fjelltur egentlig for både lyngen og multeblomsten var det lite å se til.

Viktig med godt knytte sko så man ikke får gnagsår, viktig å tømme ut rester fra lyng og annet trøss underveis.

Denne dagen var det veldig lite vann i bekken ned til Harehopp. Jeg har vært der tidligere da det virkelig har flommet.

Varga holdt full oversikt over de andre hnndene som holdt til rundt der også.

Det er ikke bare jeg som koset meg på tur denne dagen.

Helt fritt for blomster var det ikke i fjellet da

Ennå er sommeren bare halvgått og vi har tre måneder høst igjen, så potensialet er der i det minste, for lange fjellturer.

På de siste turene Varga har vært på sammen med flere andre har jeg sett at hun har lett for å kave seg opp og skulle gå først. Alt hun kan med å gå fint i bånd er helt glemt. Hun skvetter også til for det minste, så det er vel alderen som har sitt å si. 

Har du ikke vært på tur i området så er det absolutt et sted jeg kan anbefale.

Stien snor seg langsmed vannet på veien tilbake.

Steinformasjonene står der fremdeles

De aller fleste bekkene der lar seg enkelt forsere

Litt kos drøpper det også på de som er i nærheten. Sofie trengte en dubb, men det var ikke hun enig i.

Litt poseringer tar vi oss tid til på tur. 

Må jo vise at vi nyter fjellet i bra vær og ypperlig temperatur. Svetten rant i oppoverbakkene, men det synes ikke så godt når den får tørket. Den bare kjennes da. Etter slike dager er det nydelig med en dusj når man kommer hjem.

Heipiplerka holdt et svare leven, så hun hadde nok unger rett i nærheten.

Multeblomster i vannkanten

Når vi fant igjen Hedda og Hailey så spiste vi opp resten av nista vår

Pink lader opp til siste etappa ned til bilen. En kilometer omtrent. Hele siste stykket gikk Sofie selv.

Flere enn Pink som koser seg på fjelltur

Etter en lang dag i fjelluft kan det være godt med kos både for liten og stor.

Myrulla sto tett på toppen før stien snor seg nedover lia.

Tusen takk for en flott dag i fjellet.