Kaståsen

 Jeg fortsetter i samme gata som tidligere. Tur i nærmiljøet på et ukjent sted. Så etter jobb hentet jeg hundene og dro til Halvassbrua. Stoppet der på impuls og tok veien mot Kolleputt. Inn til Kolleputt har jeg nemlig gått tidligere.

Hva som er nærområdet kan variere litt. Noen vil si at nærområdet er i gangavstand, andre strekker seg til an liten kjøretur.

Med grusvei og skau er det begrenset for hvor mye interessant det er å ta bilder av om en ikke går for detaljnivå.

Det hadde nok ikke blåst veldig på disse kanter, mye knall gule blader å se.

Høstens farger lyste mot meg.

Selv de minste detaljer ser kjempestore ut ved rett vinkel.

Veien går parallelt med elva. Dette er den samme elva som renner forbi hos meg. Dette er så si starten på Sogna.

Langs elva her er det mange spor etter at det gikk tømmerfløting i elva i gamle dager.

Det var akkurat litt for mye vann i elva til at vi kunne komme over til muren. Rettere sagt jeg hadde problemer med å komme oss over, hundene var over mange ganger.

Bella kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke kom etter. Jeg pleier jo alltid å komme etter.

Jeg fant ut at jeg skulle ta en tur tilbake hit til sommeren når det er lite vann. Her er det mange flaberg en kan gå på i elvekanten. Nå er de bare skikkelig sleipe og glatte de få som ikke er dekket av vann.

Man trenger ikke gå langt for å ha en flott tur. Bare det ikke regner så blir det en bra tur.

Kanskje jeg skulle ta en tur hit til sommeren for å bade.

Det er en liten kanal som går parallelt med elva et lite stykke.

Vi fortsatte langs elva et stykke. Traske på vei kunne vi fortsette med etterpå.

Små fosser er yndede fotomotiver

Bella drakk mye vann og vasket beina ved enhver anledning.

Etter en stund gikk vi opp på veien igjen.

Siden det bare hadde blitt tisseturer på hundene den helga, så satte de ekstra pris på å få løpe som de ville på mandagen.

Denne veden her varmer nok ikke særlig om de i det hele tatt får kappet den opp til kubber, og får den i hus.

Vi tok en aldri så liten avstikker ned til Krokstad hytta

Krokstad var en veldig trivelig plass med god utsikt ned til Sogna.

Må være kos å sitte på trappa for å nyte solnedgangen eller oppgangen. 

Vi tok en snarvei over til veien 

Det var ikke bare hogget her, stormen hadde lagt noen store trær i bakken i tillegg.

Det er ikke pent når de lager slike flater

Jeg tok av fra veien inn til Kolleputt, og satte kursen oppover lia til Kaståsen. Måt man krabber oppover så får man også litt utsikt.

Det var flere bekker som kom ned langs veien der.

Det var utsikt andre veien også, mot Sokna.

Det er litt rart at Hailey er borte, men nå er det ikke mange dagene til hun er tilbake i flokken. Merethe og Marius kommer på fredag så da blir det litt spennende å se hvordan Tassen fungerer her noen dager når han har hatt selskap hjemme i et par uker.

Når det er sånn fram og tilbake tur, så blir det lite bilder på tilbaketuren.

Så hadde vi nådd  snuplassen oppe i Kaståsen. Der sto bjørkene tunge av gule blader.

Sånne turer etter jobb så må man passe på så man rekker tilbake til bilen før det blir mørkt.

Ingen hjortelusfluer eller flått, vi fant bilen og kom hjem før det var mørkt. Da er det bare å nyte resten av kvelden.

Buvasskoia 381 moh

Du och jag Pink. Pink møter opp i døra når jeg kommer og sitter klistret til beina mine mens jeg er det. Når jeg kommer er det håp om at jeg skal ta henne med på en eller annen tur. Denne gangen var hun heldig, Kenneth hadde spurt om jeg ble med til Buvasskoia, og da kunne Pink også være med.

Siden det er Kenneth som må fikse gass og sanitærbark og annet som må fylles opp, så ble det en kveldstur etter middagen. Det er et stykke å bære fra parkeringa og bort til koia, så da er det greit med litt bære hjelp.

Kenneth bar gassen og jeg bar resten av alt som skulle bort til Buvasskoia, slik at de som overnatter skal få seg et flott opphold.

Jeg hadde aldri vært ved koia tidligere, jeg har bare sett den fra odden på andre siden av Buvatnet. Så jeg ba Kenneth si ifra når han skulle oppover. 

Buvasskoia ligger på UT.no for veibeskrivelse og andre opplysninger om koia. Turen er meget barnevennlig, og anbefales for de som ønsker å gi barna en myk start på vandrerkarrieren. 20 meter bak hytta ligger et av de mange Buvatna. Et absolutt pluss for barna er kanoen og båten som tilhører hytta. 

Har man med fiskeutstyr og redningsvest gir dette mange muligheter. Buvasskoia er en ubetjent DNT-hytte ved Buvatnet nord for Strømsoddbygda. Hytta drives av DNT Ringerike (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Flå kommune i Buskerud fylke, 381 meter over havet.

Fra turisthytta er det merkede sommerruter til Storekrakkoia, Vikerkoia og Tjuenborgkoia. Buvasskoia het opprinnelig Ådalskoia og ble reist ved Vesle Rørstjern i Ådal i 1942 av DNT Oslo og Omegn (del av Den Norske Turistforening). 

Inne henger fremdeles det gamle skiltet.

Etter flere innbrudd og ødeleggelser ga foreningen opp og solgte i 1952 koia til DNT Ringerike. De flyttet den til Buvatnet og døpte den om til Buvasskoia. Turisthytta har 11 sengeplasser. Området rundt Buvasskoia har mye blåbær, og veien innover Vidalen hadde noen fantastiske tyttebærtuer. I tillegg er det en del sopp i området, for de som har greie på slikt. Buvasskoia ble i sin tid laget for å muliggjøre en fottur fra Oslo til fjellheimen.

Et unntak fra mange andre koier, så var hunderommet stort og finere enn de to andre soverommene i hytta.

Koia ligger utrolig flott til, åpent og fint med en sandstrand en kan bade ved på sommeren.

På framsiden av koia er det bord og stoler, så en kan sitte ute og spise frokosten sin om man vil.

I vannkanten er det benker og bålpanne.

Like bortenfor er det ei lang sandstrand som strekker seg langt av gårde

Du er ikke aleine om du camper på koia, det er mange andre hytter rundt.

Siden det er så kort å gå til koia, så er det snakk om å friske opp den gamle Turbostien, slik at det blir mer attraktivt for barnefamilier. Koia har veldig godt belegg så vi i protokollen som lå framme. Siste overnattingen var dagen før vi var der.