Etter gårdbesøket så reiste vi på Semsgrillen for å spise litt. Utrolig god mat og store porsjoner. Er jeg sulten på de kanter igjen så er dette et klart valg for gjentagelse. Vi fant parkeringa og la i vei over demningen. Liljekonvallen sto i kø flere steder langs stien som ble på rundt 4 kilometer totalt.
Sofie gikk veldig mye av stien selv, så det ble litt tusletempo. Men alle skal ha det hyggelig på tur. Jeg må si jeg ble litt skuffet over denne trollstien, den har mye igjen for å kunne måle seg med trollstien vi gikk i Halden i fjor rundt Ormtjern.
Stien ligger på UT,no om du vil ha kart å gå etter. Parker på den store p-plassen i sørenden av Trollsvannet. Her kan du gå over demningen og følge trollstien som snor seg rundt enden av vannet slik at du kommer på vestsiden. Her går det en godt merket sti noe kupert langs vannet. Underveis er det satt ut store utskjærte troll-skulpturer i tre - og en gapahuk til rast ca. halvveis.
Hvis du ikke vil ta samme vei tilbake så går det en grusvei ut igjen på østsiden av vannet Den egner seg godt for både sykkel og barnevogn. Hvis du vil gå lenger er det en lang rekke andre merkede stier i området som gjør det lett å legge opp en lengre rundtur.
Stien var tydelig og godt merket. Du kan ikke ta feil der liksom.
Broer må trampes på for å sjekke om det var troll der.
Stien var dårlig egnet for barnevogn om man skulle gå rundt vannet. Men Ingrid hadde med bæresjal for å kunne ha med Ludvig også.
Første trollet dukket opp og onkel Sigurd var god å ha når det var snakk om slik nærkontakt.
Det var ingen skumle troll langs stien, men de var kun fire stykker. Kan hende de har planer om å sette ut fler, men det var mange steinrøyser langs stien som de kunne laget til troll med noen enkle malingsstrøk.
Liljekonvallen kjenner en lukta av før man ser dem.
Vi plukket ingen, da dette er en forholdsvis giftig blomst.
Høydemeterne var ganske konsentrerte, så da var det godt å ta en pitstopp på skuldrene til Kenneth. Små snupper blir servet med både vann og ellers det som trengs.
Vi fant gapahuken med utkikkspunkt. Nå så vi ned på den røde hytta som stien kom ned igjen på den veien vi startet på.
I gapahuken ble det mating av Ludvig og ny bleie. Da sov han hele veien tilbake til bilen omtrent. Patran koser seg med tanteungene.
Sofie hadde ikke helt roa til å sitte for å hvile beina litt, hun hadde jo tross alt sitti på nakken til pappa'n noen minutter.
Fra gapahuken bar det nedover like bratt som vi akkurat hadde klatret oppover.
Trollet ble sjekket for kariuser og baktuser,
Siden hodet var formet som en stol, så måtte det prøvesittes.
Familiefoto...
Sofie forklarer Ingrid hvor det er trygt å gå for å komme over det bløte partiet.
Stien var skikkelig steinrøys noen steder. Virket som det hadde gått ras er for mange år siden, så har noen justert steinene slik at stien ble forholdsvis flat her.
Denne sto litt vekk fra stien.
Sofie skulle bære med seg stein, som pappa kunne kaste i vannet.... Godt hun har trua på hva Kenneth kan klare.
Vel nede ble det en liten hvil ved et rastebord, før vi tok fatt på den siste kilometeren til bilen. Denne gikk på grusvei langs vannkanten.
Ludvig sov seg gjennom det meste.
Sofie hadde litt energi til overs
Sommeren er her, men badevannet var iskald mente Sofie
Bilen nærmet seg meter for meter
Så løp vi til bilen til stor fryd for Sofie.
Man får leve i trua om at man er sprek bestemor så lenge man kan.
