Brakadokka på Bautahaugen

Det er lenge siden jeg hadde hørt om denne renoveringen av taket på dette huset som ligger på Bautahaugen i Hedalen. Når jeg svingte av E16 i Nes i Ådal, ja så var jeg overrasket over at det var så mye snø i fjellene innover mot Vidalen ennå. Der er det praktisk talt skiføre.

Jeg hadde trodd det hadde vært litt mer populært dette opplegget, men jeg var praktisk talt aleine på parkeringa da jeg var der litt før ti om formiddagen. Så var det bare å ta Varga ut av bilen og tusle over veien for å se om vi fant det riktige huset.

Endeleg skal stogo Brakadokka få flistak att! Lenge har tekkinga her vore berre papp, men no er tida komen for ny tekking, slik det var før. Dette skal Jon Rørvik, Kai Olav Vassenden og Dag Harald Vasveen stå for, saman med hestane til Jon, Mabell og Merkur, store fine hestar av rasa Svensk Ardenner.

19 eldre bygningar med gamle gjenstandar frå bygda. Grunnlagt i 1902. Drifta av Valdresmusea sidan 2006. Bautahaugen Samlingar ble grunnlagt under den nasjonalistiske omveltningen rundt forrige århundreskifte. I spissen for å gi folket i Hedøl et eget friluftsmuseum sto kjøpmann Erik J. Bergsrud (1848-1915) og bonden Elling Goplerud (1864-1932). Bergsrud og Goplerud ønsket å skape et varig minne for å hedre tidligere beboere, og de hadde begge stor interesse for hjemlandet, gården og familiehistorien sin. 

I 1902 donerte eierne av gården Braka, Gunhild Maria Andersdatter og Gudbrand Arnesen, den gamle dansehallen Jonsrudhaugen som samlingssted og fremtidig museumsområde. Plassen ble ryddet og en flaggstang ble reist. 17. mai 1905 ble det første monumentet reist på Jonsrudhaugen, til minne om «Hedalen-krigerne» som deltok i krigen mot svenskene i perioden 1808–1814. Senere ble det reist flere minnesteiner, men ikke bare over tidligere Hedalen-beboere. 

På en solid, jordbundet stein er kongekronen og følgende inskripsjon hugget inn: «9. november 1905 kom Kong Haakon VII til Norge. Kronet 22. juni 1906». Dronning Maud og Kronprins Olav fikk navnene sine inngravert på en solid steinplate. 

Tradisjonen med kongelig monogram og signatur ble videreført da Kong Harald og Dronning Sonja besøkte Bautahaugen 9. juni 2010. Deretter fikk Deres Majesteter navnene sine inngravert på minnesteinen, rett over Kong Haakon VIIs signatur.

En minnestein om den første i Sør Aurdal som utvandret i 1843og de 4 000 som fulgte etter. Det må være 4 000 nordmenn, jeg tror ikke det er 4 000 Søraurdølinger.

Jeg er litt fasinert av minnesteiner. Tenk at noen har gjort så mye at de har fortjent å bli minnet ved en stor stein, en bauta,

En bauta (eller bautastein) er en avlang stein som er reist på høykant, ofte som et minnesmerke over en person eller en historisk hendelse. I overført betydning brukes ordet om en person eller noe som står støtt, er urokkelig og har stor betydning

Det er et flott sted. Men stort sett et sted du bare kjører forbi. Jeg har ikke vært der tidligere for å se på området.

Det er mange informasjonsskilt rundt på hele området,

Sikkerheta er i høysetet

Så synd de ikke har ekte skigard på et slikt sted, de har jukset med ståltråd.

Så kom jeg ned på plassen der Brakadokka var, som skulle få nytt tak.

Hestefyren var litt forsinket og jeg og Varga fordrev tiden med hvitveisposering og en liten tur på butikken.

Vi fant oss en benk og satte oss ned for å se på at mannfolka jobba på taket. HMS'n er litt strengere i 2026 enn på 1800-tallet.

Halve taket var lagt før vi kom. De hadde hatt kurs noen dager  for å lære teknikken.

Varga fulgte med på en Schäfer. Det var jo nesten ikke en eneste firbeint å se der. Er det bare "byfolk" som har hunder.

Den var utrolig god!

Fordelen med å være tidlig ute og hestene var forsinket, så får man med seg forberedelsene.

Tilslutt så kom Cæsar bort og de to fant skikkelig tonen.

14 måneder og en gentelman

Kniven på høvelen sjekkes.

Lokalavisa var på dokumentasjonsrunde

Så dukket hestene opp og showet kunne starte.

De gjør seg klare

Etterhvert kom det ganske mange tilskuere

Det gikk overraskende raskt. Nesten som en varm kniv i smør. Bare se på filmen nedenfor, så ser du hvor enkelt det gikk.

Hestene ble ikke svette engang

* *

Vellykket oppvisning

* *

Flisene ble samlet sammen og jobben vurdert

Så ble de lagt i press

På veien hjem stoppet jeg på Veikroa på Nes i Ådal og kjøpte meg middag. De har utrolig god mat der.

På ettermiddagen ble det en snartur innom disse to, så gikk vi på kafeen i regnevær og kjøpte oss soft ice,

Ridderspranget

Jeg kan ikke si jeg hadde hørt om Ridderspranget tidligere, så da må man bare svinge av hovedveien og følge skiltingen innover i skauen.

Vi parkerte og gikk nedover stien mot lyden av elva.

Ridderspranget i Sjoa har vært åsted for flere dødsulykker, spesielt i forbindelse med rafting og elvepadling. Den mest kjente hendelsen er en raftingulykke i 2010 hvor fire personer omkom. I 2022 omkom en tsjekkisk elvepadler i området etter å ha falt i vannet. Ridderspranget er kjent for sin krevende elvestrekning, og mange raftingselskaper unngår å arrangere turer der på grunn av farene.

Ved Tessanden, like sør for Vågå, går Sjoa i et kraftig stryk gjennom et trangt og dypt gjel. Dette stedet har fått navnet «Ridderspranget» og det kommer fra sagnet om ridderen Sigvar Leirholar. En av de mest kjente ”Vangsgjeldingane” fra gammel tid er ridder Sigvat av Leirholar (1270-1340). Han ble også kalt Sigvat Kvien fordi han også bodde på gården Kvien. Storfolk hadde gjerne flere gårder på den tiden. Sigvat var sysselmann under kongen, for Valdres og Hallingdal. Han satt også i Håkon den 5. Magnussons riksråd i første del av 1300-tallet.

Han reddet en gang en vordende brud fra et ekteskap hun ikke ville inngå med en annen ridder som het Eldjarn. Den forsmådde ridderen lå i strid med Sigvar om noen fiskerettighetene i fjellet. Den kommende bruden ville heller ha Sigvar Leirholar til ny ektemann så hun sendte derfor bud til Sigvar og ba om hjelp. Sigvar red da like godt til den kommende brudgommens gård og kidnappet den vordende bruden dagen før bryllupet.

Dette falt selvfølgelig ikke i god jord hos Eldjarn så han forfulgte Sigvart med bruden helt til de måtte krysse over elven Sjoa. Der tok Sigvart bruden under armen og hoppet over det frådende elvestryket - derav kommer navnet «Ridderspranget».

Selve Ridderspranget virket ikke veldig bredt, men problemet er visstnok at folk ikke tør å hoppe tilbake. På denne siden skrår nemlig fjellet litt.

Strekningen nedenfor Ridderspranget er kjent for å være krevende og farlig, med mye vann og sterk strøm.

Nok et sted vi fikk lære mer om som vi ikke hadde hørt om tidligere.

 

Makalausfjellet 1099moh

Etter å ha sett noen bilder både på instagram og på Facebook, så lurte jeg på til Åse om vi skulle ta en liten utflukt oppover Begnadalen til Makalausfjellet. Vi fulgte veien fra Reinli innover mot Stavadalen og Nørdre Fjellstølen. Men det viste seg ikke å stemme lenger. Så etter en bomtur til Jettegrytene og spurt noen turgåere, så endte vi opp med å pendle oss opp på kryss og tvers i et hyttefelt eller to. Det kommer litt ann på hvordan du ser det. En ting var helt sikkert, det hadde skjedd mye i området siden denne turbeskrivelsen var laget.

Med et forholdsvis flatt fjell fra parkeringen så er det begrenset hvor makalaus denne utsikten fra toppen kunne bli. Men vi hadde trua når vi fant riktig parkering. Norgeskart viste stier og veier på kryss og tvers der. Det var satt opp skilt som viste både skiløyper og turstier. Det var kun et fåtall som hadde avstandsbemerkninger. Men langt var det ikke.

Det viste seg at det var plassert ut noen stolper her også, så jeg fikk scannet noen uten å gå med kartet oppe. Nei vi var på tur og ikke på stolpejakt.

Terrenget minnet litt om Norefjell, med sitt lettkuperte terreng og breie stier i flere retninger.

Her var det stor manko på høstfarger, som det er i de fleste fjellene i høst.

Men dager i fjellet er til for å nytes

Vi snakket litt om at vi skulle prøvd å få til en runde der, men terrenget tatt i betraktning så var det stort potensiale for at vi hadde kommet til ei myr som ikke var så enkel å forsere. Vi hadde hatt en knallfin tur tidligere på dagen og åsene rundt begynte å bli ganske grå. Nei vi holdt oss til stien som gikk fram og tilbake.

Stien var helt grei å gå uten de store humpene eller steinene.

Mange små vann og hvit mose, det gir fjellstemning det.

Litt stemningsbilder må det bli

Vi fant toppen og kunne begynne å se oss om etter geocachen som var like ved toppunktet.

Det var ganske lunt der cachen var, så da slo vi oss ned for en kvikk lunsj og en klementin. Bollene hadde vi spist opp i bilen mellom turene, så da smakte det med litt sjokolade. Vi hadde ikke med niste, for vi skulle jo bare en liten tur og ikke to. Planen var å kjøpe middag på vei hjem.

Helt greit å slå seg ned i lyngen for ei pause, før vi gikk tilbake til bilen, samme veien som vi kom omtrent.

Ikke alle var like fornøyd med lunsj uten niste. Men Åse hadde nok av godbiter i rumpetaska, så det var slett ikke synd på de firbeinte på turen.

Litt leik ble det tid til før vi gikk tilbake til bilen.

Kan det bli mere høst enn dette?

Det var mye folk i fjellet, så Una hadde nok å følge med på.

Noen steder kunne man gå som man ville, men det var langt fra alle steder.

Man kunne se helt til Hallingskarvct fra toppen.

Vi plukket med oss en stolpe som sto på en topp i nærheten av stien, så da gikk vi bare over haugen isteden for å gå tilbake der vi kom fra.

Det viste seg å bli et bratt alternativ

Det viste seg at vi kom helskinnet ned alle fem

Det var satt opp en minnestein i bunnen av fjellet like ved parkeringen.

Det var bilder av begge de to omkomne og flyet de hadde havarert med

For de som er interessert så er hele historien der.

Vare noen meter på feil sted, livet er hardt og brutralt

Hittil med stolpejakt, ikke sikkert det blir mer i høst heller.

Når vi hadde kviklunsj pause på fjellet oppdaget jeg at skoen hadde løsnet fra sålen. Dette er de nye skoene som jeg kjøpte i august en gang. De har ikke vært på mer enn 10-15 mil. Vi snakket om at det var litt i korteste laget. På mandagen sendte jeg en mail til Stormberg for å legge ved noen bilder og spørre om det var meningen at de skulle løsne så fort. Den andre skoen var jo like fin. Dagen etter fikk jeg svar at det var bare å bestille nye på nettet og legge inn rabattkoden jeg fikk tilsendt. Så nå er det et nytt par på vei i posten til meg, helt gratis og fraktfritt. Det er kundeservice det.