Når vekkeklokka ringer er det mørkt, når jeg spiser frokost er det mørkt, når jeg kjører på jobb er det mørkt. Det begynner ikke å lysne før jeg har logget på pc'n og startet opp med jobbingen.
På fredag startet jeg med å nappe ut kontakta til kjøleskapet med fryser, tømte fryserdelen over i den andre fryseboksen vi har. Jeg gjorde det jeg må gjøre mens jeg samlet sammen is og kastet i vasken så det ikke skulle flyte utover hele golvet. Jeg endte opp med så si vaske hele kjøkkenet, begge kjøleskapene, bord og stoler. Det som er igjen nå er inni skap og skuffer.
Når jeg kom hjem etter å plukket opp Sofie i barnehagen, siden jeg skulle til Sokna uansett og plukke opp ei pakke som kom i posten. Vi måtte inn en snartur på butikken for å kjøpe lørdagsgodt. Det ble en kurv blåbær og en kurv jordbær og en pose "supermenn" det vil si seigmenn.
Pakka jeg hentet var bursdagsgave til Sofie, så hun må vente litt på å få åpne den. Det ble en liten is i bilen hjem på henne, og da hadde vi suset så veldig at Ingrid hadde kommet seg hjem fra jobb allerede. Til tross for veiarbeidet med manuell dirigering i helgetrafikken oppover Hallingdal.
Vel hjemme igjen så ble det tur på hundene utover mot Veme, Jeg skjønner ikke helt hva veivesenet tenker på. De har manuell dirigering på hovedveien og nå har de jammen stengt hele muligheten for å kunne kjøre utenom.
Fa ble lufteturen på hundene denne siden utover. Jeg måtte se om det var mulig å passere der. Det virket som en hel haug med andre også ville teste det. De gikk ikke, de kjørte bil. Så jeg skjønte ganske raskt at veien ikke var åpen for passering. Bilene kom tilbake rimelig raskt.
Noe ser stort ut til tross for at det er bitte lite.
Det var en forholdsvis varm vind som holdt seg på ettermiddagen. Det ble fotografering for å dokumentere høsten. Etter vindværet har rasert endel høstfarger.
Sopper er det fult av alle steder.
Livets landevei
Fet blir mye bilder av sopp i dag
Raspskjellsoppen står tett
Plutselig dukket det opp noen høner i veiskråningen
Det var satt opp ennå et skilt om at veien var stengt. Det var ikke så lenge det skiltet fikk stå. Når jeg hadde passert på vei tilbake hjemover, så kom en gammel mann og skulle snu bilen midt i veien, Han rygget rett og slett ned hele skiltet. Tror ikke han merket det, for han gikk ikke ut for å sette det opp igjen, men kjørte videre.
For rett over bakketoppen så er veien stengt. Disse kommer ganske brått på nå som skiltet ligger nede. Jeg hadde kommet så langt forbi at jeg ikke gadd å gå tilbake for å reise det opp.
Her hadde de gravs så mye med gravemaskin at det ikke var så enkelt å komme over om man gikk heller. Når jeg var på vei tilbake kom det en på sykkel og han fikk nesten ikke satt fast skoene i pedalene igjen på den andre siden, Ned i humpa der er det bare leire, betingkant og pukk et langt stykke videre.
Der hvor neste stikkrenne var, hadde de også gravd opp, men der var det i det minste fylt igjen med lutt mindre sten enn pukk.
Litt pynt i veikanten er det noen som går for
Når vi kom så langt ut som til kirka, så vi den lange køen av biler som ventet på klarsignal for å få kjørt videre.
Det ble solnedgang før jeg var hjemme igjen, så nå må man snart ha på seg refleks når man skal på tur etter jobb. Ja om man ikke går rett etter jobb,
Man bør i det minste ikke gå med mørke klær
