Stolpejakt og Fjelltoppjakt på Gjesvalåsen

 

Gjesvalåsen i egen skue, med både telemaster og vanntårn på toppen. Her har jeg vært tidligere på både stolpejakt og geocaching. Jeg har sjekket inn i fjelltoppjakten her også, men det hadde ikke Åse. Det ble bråbestemt en tur dagen etter, da jeg sendte Åse en melding mandag kveld. Siden Åse jobber turnus, så pleier vi å planlegge en uke eller to fram. 

Jeg hadde slett ikke denne åsen i tankene da jeg spurte om Åse ville bli med på tur på Gjesvalåsen... Nei jeg skulle til Buruåsen jeg. Det var det stedet jeg var sikker på at vi skulle til og Åse kunne ikke skjønne hvorfor vi skulle møtes ved Kalkverket. Det var ikke før vi passerte avkjørslen og jeg sa "eh skulle vi ikke?" Så sa Åse at vi godt kunne ta en tur der også, men det var ikke dit jeg hadde invitert henne med. 

Samma det, poenget mitt med turen var litt blåveisbilder og noen stolper forhåpentligvis. Jeg hadde til og med sjekket kartet og syntes det var merkelig at det var anbefalt parkering på Vik. Det måtte være uhorvelig langt og gå tenkte jeg. Kanskje jeg ikke skulle ta en tur på fjellet med det første, da kommer jeg vel til å havne på feil fjell. 

Forholdsvis tørr sti oppover lia, så det var greit med joggeskoføre.

Det er bratt oppover, men vi hadde ikke kommet lange stykket før vi kunne se blåveis så langt øye rakk. Den liker nok jorda mellom kalkfjellene.

Det er ganske spesielle fjell flere steder i Hole. Har du ikke vært på tur på de trakter så er det absolutt verdt å sjekke ut en runde eller to.

Det var noen glimt av utsikt der, men selve terrenget er også pent. Særlig på våren når blåveisen blomstrer langs stien hele veien.

Det ble mange bilder av blåveisen på turen i dag.

Men så åpenbarte utsikten seg og vi kunne se Tyrifjorden som glitret i solskinnet.

Hvorfor skal alle nye hus bygges som firkanter med flatt tak? På Vik er det mange nybygg nå, men billige er de sikkert ikke.

Ikke alle steder man får til både Stolpejakten, Fjelltoppjakten og geocaching innenfor noen hundre meter.

Både Frida, Varga og Una blir veldig omgjengelige og tålmodige når Åse frister med godbiter fra bukselomma. Ikke så enkelt å få fram all blåveisen på bildet, men det var ganske blått rundt oss.

Her kan man sitte å nyte en matbit med utrolig flott utsikt.

Stien endte opp helt nede ved fjorden, så skulle vi følge grusveien tilbake til Vik torg der vi hadde parkert.

Grusveien snodde seg mellom spredt bebyggelse og gårdsbruk.

¨Vi passerte Gjesvold gård som driver med utleie av selskapslokale.

Vi valgte veien som har en alle av frukttrær på tilbakeveien til bilen.

Søndagstur til Rytterager

 

På søndag var det endelig sol igjen, så da ble det tur i joggesko. Jeg hadde nemlig sjekket føreforholdene litt i forkant med noen som bodde i nærheten. Har jo vært endel der tidligere, og da har det hendt at det var mye mer klinete enn det var på søndag. Jeg parkerte på Bygger'n på Vik og la i vei nedover veien mot fjorden.

Varga er fremdeles litt vel på hugget på tur, men hun finner vel kanskje igjen gammel kunnskap når vi får gått flere turer i bånd i siviliserte strøk. Det er lov å håpe, men hun er ganske lettantennelig for tiden.

På disse trakter en halvtimes kjøretur hjemmefra, så er det skikkelig vår. Jeg kikket litt etter blåveisen, men det var i tidligste laget. Det hadde kommet mange blader, men jeg så ingen knopper noen steder.

Kråkene satt i toppen på bjørka og solet seg. Det var endel som var ute på tur, men jeg hadde nesten regnet med at jeg hadde møtt flere turgåere iløpet av dagen.

Det hadde gått hardt ut over mange busker i området. Dette var lite imot det jeg skulle se seinere den dagen.

Jeg koset meg skikkelig på tur. Tenk tur i solskinnet med joggesko og med nydelig turfølge. 

Isteden for grind gjennom gjerdet, så er det en kjekk klatreanordning som både folk og dyr kommer over. Mine hunder klarer seg helt greit selv når de skal over.

I enkelte skygge partier lå det litt snø, men det var ikke noe problem med joggesko.

Inne i vika før du kommer ut i naturreservatet lå isen på fjorden fremdeles. Tror ikke den var særlig gangbar egentlig.

Tipper det ikke går mange dagene før det er isfritt her også.

På ettermiddagen var det spådd regn, så det var bare å nyte sola mens den var der. Det er ikke mye jeg har sett til den dette året.

Det var ikke langt ut til åpent vann.

Vi fortsatte langs gjerdet, for det var litt bløtt nede i vannkanten når vi kom et stykke bortover.

Jeg liker meg veldig godt der, jeg synes det er pent og så mye unuk natur når man kommer fram til stranda.

Jeg valgte stien som følger kanten ned mot fjorden og ikke den stien som går rett over haugen, som jeg vanligvis tar. Da får man en runde der nede. Jeg liker runder når jeg er på tur.

Når vi kom ut på spissen av tangen var det ikke is, men hele fjorden var full av sløsh.

Ikke et menneske å se, så det var bare å nyte.

Det var noen laksender som lå og koset seg ute i råka.

Skikkelig vårstemning på fuglene i dag.

Denne stranda er ikke den beste for hundepoter, men den blir bedre etterhvert når man kommer litt lenger bort.

Om du har tid til å studere, så ser du et utrolig stort mangfold av steiner og noen fossiler.

Synd det ikke er lov å plukke med seg steiner fra naturreservatet.

Sola varmet godt så det fristet å slå seg ned en stund.

Det kom litt vind, så fjorden begynte å bølge i islaget.

Isklumpene bølget opp på land og samlet seg i hauger.

Hele odden er full av slike steiner.

Jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med meg en appelsin og noe å sitte på. 

* *

Høre bølgeskvulp og kjenne sola varme mot ansiktet, da er det praktisk talt sommer da.

Det er godt å gå på tur helt aleine noen ganger, bare nyte stillheten.

Hva naturen får til å lage

* *

Er det dette vi venter på gjennom hele vinteren?

Jettegrytene ligger som perler på en snor

Bare å nyte, om noen dager kan det være over allerede

Det så ut som Bella og Varga koset seg gjennom dagen de også. Det var noen som spurte om å få kose, så da fikk de litt oppmerksomhet. Jeg fikk skravlet litt og det var mange hyggelige folk på tur.

Så var det straka vegen tilbake til bilen tenkte jeg.

Men jeg havnet etter noe vasete folk med et par bikkjer i tillegg, når jeg hadde krabbet over gjerdet igjen. Så valget ble å gå forbi hula. Der regnet jeg med at det var snø, men bedre enn å gå et par kilometer i subbetempo. Jeg pleier jo å gå der når jeg er nedover her litt seinere på året.

Når man går forbi der så må man liksom titte inn.

Denne gangen var det is inni hula

Så ble det bart etterhvert, men ikke klinete.

Men så kom det et vilt terreng. Sånn så det slett ikke ut sist jeg var på de trakter.

Det var vindfall i alle retninger, så det ble litt sti, litt bushing og litt sti. 

Når det ser slik ut så er det ikke bare å legge i vei i riktig retning. Det bør være forholdsvis framkommelig også. 

Tilfeldigvis dumpet jeg inn på en vei med ferske spor. Da var det håp om grei vei tilbake til bilen.

Det var en som hadde startet på oppryddingen, men det er mye som gjenstår ennå.

Her har jeg gått en gang tidligere, men det var ikke her jeg egentlig hadde tenkt å gå.

Jeg skjønte at jeg kom til å komme til denne hytta som ligger ute på jordet like ved veien, så det var realt å finne bilen da vi kom så langt.