Vårsol på Rytterager

 

Det er ikke så mange steder det er framkommelig på beina om vinteren, men på Ryttergaer er det stor sett veldig lite snø. Jeg  hadde med meg kompaktkamera i tilfelle det skulle dukke opp et rådyr eller to. Men jeg så jo det når jeg kom hjem i ettermiddag at det var ikke hver gang jeg trodde jeg hadde tatt bilde som det faktisk ble tatt bilde. Men noen bilder ble det da.

Vi startet fra Bygger'n på Vik og tok en liten avstikker ned til odden. Da går stien videre forbi hula, der stakk både Mariell og hundene inn en tur. Jeg og Åse ventet på stien, selv om vi stort sett stikker nesa innenfor åpningen hver gang vi går forbi.

Ei som veit å passe på flokken sin, må jo være beredt på ukjente inntrengere. Varga var med aleine i dag, for selv om hun har passert året, har hun gått av en tur i ny og ned med andre hunder. Frida er ikke så imponert over Varga, for Varga kjører samme taktikk som på kattene. Gape høyest mulig for å få mest mulig hund inn i munnen. Særlig hodet.

Det er ikke store hula, så sjekken er raskt unnagjort.

Det obligatoriske bildet i porten ned til Rytteragergård. Dette tror jeg mange av de som går tur her har tatt bildet av. Jeg veit at jeg har en god del varianter av dette bildet fra alle årstider egentlig. Når jeg sjekker bloggen, så har jeg 16 tagger med Rytterager, så da har jeg sikkert 10 bilder av porten vil jeg anta.

Når vi har klatret overgjerdet og lagt i vei innover i Naturreservatet hadde jeg trodd at vi hadde sett mer spor etter rådyr. Men det var ikke mange som hadde gått der.

Da vi kom ut på tangen var fjorden fremdeles helt åpen, ikke et isflak i sikte.

Selv om mye av ruta går på samme stien, så føles det egentlig ikke sånn. I dag skravlet vi ganske jevnt, så det ble ikke så mange bildene, men etter hvert som sola kom fram mer og mer var det bare å nyte.

Varga var ikke så ivrig på vassing i det iskalde vannet, men hun fikk seg da noe drikke.

Vi valgte å gå langs strandkanten på tilbaketuren.

Frida og Una var heller ikke i badehumør.

Sola varmet godt og vi tok en pause for å kose oss. Åse hadde vært forutseende nok til å ta med en energibar til hver av oss. Den smakte knall godt. Når jeg kom hjem på ettermiddagen skulle jeg innom Kenneth, og der ble jeg servert middag. Kjøttsuppe med hjortekjøtt. Til dessert var det ostekake, så i helga har det blitt mye kos.

Isklumper var det helt store å gnage på for hundene. Ventet bare på neste isflak som Mariell fisket opp til dem.

Det er veldig løst og porøst fjell på Rytterager.

Jeg liker meg godt på Rytterager, det er mye pen unik natur der. Synd det ikke er lov å campere der.

Varga stortrives på tur om hun er aleine eller om hun er med sammen med flokken sin.

Det hadde ikke lagt seg nevneverdig med is inne i vika når vi hadde rundet odden heller.

Det var ikke mange andre enn oss som var på tur der i dag.

Stien smyger seg langs gjerdet og det begynner å bli litt trangt der enkelte steder.

Brått skimtet vi en storskarv som satt på en stein ute i fjorden. Han jaktet trolig på mat. Jeg tror ikke den satt å solte seg.

Når dagen er over

 

Solnedganger er magiske. De skaper en flott stemning og senkede skuldre. Man får luftet tankene og går man der det er litt sentralt, så treffer man også mange hyggelige folk når man har med hund. Jeg ender ofte opp på Røsholmstranda når jeg er på jakt etter solnedganger.

Til tross for en lettere sur vind, så var det en stor familie som grillet pølser ved et bål. Siden det var så mildt hadde de rullet snøballer og laget snømann. Jeg har lagt merke til at det er ofte store familier som er samlet der i helgene, utover ettermiddagen. Skal de samles andre steder så blir det jo en formue i matkostnader, men pølsegrilling for så mange er helt overkommelig.

Tror nesten ikke jeg har vært der jeg, uten at det har vært en eller to som har stoppet for å slå av et par ord. Det er alltid noen som er hyggelige der. 

Det kom mange skyer denne ettermiddagen også. Men kanskje neste gang jeg prøver meg...

Langt ute på isen så jeg at det leet seg. Det viste seg at en flokk med svaner hadde slått seg ned. Svaner og gjess klarer ikke å holde fred, så de hører en lang vei.

De er litt smårastløse, så brått tar de vingene fatt.

De setter kurs mot åpent vann.

Men slett ikke hele flokken.

Du skal ikke langt ut fra stranda, før det er bølgeskvulp,

Det ble noen bra bilder av solnedgangen, så det var ikke en totalt bortkastet tur.

Det er litt rart det der at skyene kommer når det nærmer seg kveld.

Kombinering av sola og resten av naturen, blir bra i sammen.

Det var endel snø der, så det var ikke mye å se til sandstranda. Men rundt buskene var det litt grus å skimte.

Nyter ensomheten både jeg og fuglen.

Etterhvert så ser det ut som kvelden kommer raskt.

En nydelig dag går mot kveld... nyt kvelden!

Solnedgang på Røsholmstranda

 

Jeg traff ganske bra på timingen for å få med meg solnedgangen på Røsholmstranda i går. Planen før helga var å få til en skitur på Vikerfjell, eller en tur på Rytterager. Men med tosifrede kuldegrader så ble det en kort tur. Best å ikke være borte særlig lenger enn det veden holder i ovnen,

 Jeg var litt spent på hvordan denne solnedgangen ville bli. Det var mye dis der det var åpent vann og jeg så skyene komme sigende i det fjerne når tiden nærmet seg. 

Noen ganger er det bare å sette seg og nyte solnedgangen, men det var ikke noe alternativ. Det var alt for kaldt. Vi måtte bevege oss mens sola sakte dalte mot horisonten.

Det var så kaldt etterhvert at jeg måtte bare beholde innstillingene på kamera. De virket rett og slett ikke. Men det ble mye bra avlikevel synes jeg.

Det var ikke særlig til skøyteis, men noen unger holdt til utover mot Karlsrudtangen. Der hadde nok ikke isen ligget så lenge for den var fri for snø.

Noen helt klar isbit fant jeg ikke. Men det får duge, for denne gangen.

Vi la i vei på isen mot Averøya, da det var forholdsvis mye snø å vabbe i mot Karlsrudtangen.

Vi var ikke aleine på stranda, men det gikk fint å få tatt bilder uten at det ble med andre folk i bakgrunnen.

Et stykke var det overvann på isen, så jeg svingte unna sløchen som var der i -20. Da er det ikke tjukk is alle steder i nærheten.

Det tok ikke lang tid før det var mange skyer, så jeg hadde ikke de helt store forhåpninger, men vi fikk oss nå en tur ut i det minste.

Jeg har ikke sett en slik solnedgang tidligere, med så mye dis fra åpent vann som blander seg med skyene.

Når jeg ikke fikk med sola i bildet så ser du hvordan tåka kom sigende ganske raskt egentlig.

Snart slutter jeg på jobb så jeg rekker solnedgangen, da har ikke helgeværet så mye å si for fine bilder.

Håpe det ikke holder seg kaldt for lenge.

Nesten som et maleri

På kanten ble det mer snø. så det var greiest å holde seg ute på isen.

Synd det kom så mange skyer

Utover ettermiddagen blir det litt trolsk stemning

To enslige svaner koset seg i åpent vann

Hundene var ganske raske på å hoppe inn i bilen når vi kom opp på parkeringen igjen.