Verden vil bedras

 

En skulle vært katt... de er vel ikke så lettlurte som menneskeheten... 

En skulle tatt verden som en hund. Få maten servert, være ute på en aktiv dag, litt mat igjen og sove til kveldsmørket senker seg.

Solnedgang gir håp om en ny rein morgendag. Jeg vet om mange som ikke ser nyheter, ikke leser aviser, ikke ser tv. De lever i sin egen rosenrøde verden og nekter å forholde seg til det som faktisk skjer i samfunnet rundt dem, Jeg synes det er bedre å ha en viss oversikt, Jeg ser ikke nyheter, men jeg leser nettaviser. Jeg ser veldig mange dokumentarer som er laget. Jeg trenger ikke være interessert i temaet, for alt kan man lære noe av, tenker jeg.

Siste dokumentaren som det var veldig mye ukjent for meg var denne som ble lagt ut på Netflix for noen uker siden. En følger internettets spede begynnelse til hva som hender i USA med stormingen av kongressen. Noen få tastetrykk utvikler seg til noe som hele verden får med seg.  

Jeg kom over et innlegg på nettet for en stund tilbake som omhandlet et alternativt hendelsesforløp. Kontrafaktisk historie (av latin: contra facta = i motsetning til det som skjedde) er en metode i historiefaget og fortellergrep benyttet i historiske romaner. Et kontrafaktisk spørsmål er å spørre hvordan historien ville utviklet seg dersom en historisk hendelse hadde gått annerledes.

Har du tenkt gjennom alle valgene i livet som du har tatt, mer eller mindre bevisst. For ikke å snakke om alle valgene andre har tatt på dine vegne før du ble gammel nok til å ta egne valg. De valgene som ble tatt for deg når du egentlig burde tatt de selv. 

Om du bare tar en vilkårlig ting, Spinner tankene rundt et alternativt valg... Hva visst ... Om alle dine valg i livet fikk et alternativ... Hvor ville du stått i dag da?

Hva om noen rundt deg har sin alternative historie... ville du fremdeles kjent dem...

Men det finnes ikke noe reelt alternativ til der vi har endt opp, derfor er de neste valgene vi tar viktige. De legger grunnlaget til resten av livet. Tenk over det neste gang du tar et valg. 

Beveren har vært innom i vår. Det er ikke de minste trærne den har gått til angrep på. Sånn føles livet litt til tider. Stort og uoverkommelig, men så tar en en liten bit om gangen... 

Alle som har levd litt har sår. Både på kroppen og i sjelen. Det store valget er hva du velger å gjøre med dine sår.

Lar du dine sår bli grå og diffuse, eller polerer du dem så de skal skinne gjennom evig tid?

Bella valgte å ta årets bad i Sogna som har blitt isfri.

Så ut som hun likte det

Varga er slett ikke imponert over den svømmeturen

Hva gjør du gjennom uka?

 

Mandag etter jobb svingte jeg innom i fjøset for å kose med lamungene. Noen var allerede blitt så store at de var ute på egenhånd med  søyene.

I kveldinga ble Ingrid og Pink med meg og Wenche Lill en runde rundt Blystadjordet og lysløypa tilbake. Virre og Pink lot som de ikke så hverandre. Jeg skjønner ikke helt hva bilistene glante på når de kjørte forbi. Tre lekre ryper på 19 år, eller 5 forskjellige hunder på tissetur.

På tirsdag plukket jeg henne opp i barnehagen, skulle egentlig avlevere henne til Ingrid når hun sluttet. Men vi ble stående i kø både ved veiarbeidet og viking som skulle plukke opp en bil som hadde fått stopp midt oppe i veiarbeidet. Da sprakk tidsskjemaet og jeg måtte kjøre henne helt hjem etterpå isteden.

Det ble bare en liten tur nedover jordet og ned til elva med hundene, før jeg spiste middag. Da kom det ei regnskur så det ble med det på tirsdag.

Jeg og Sofie var innom fjøset på veien hjem på onsdag. Når vi hadde spist middag og Sofie hadde badet til kvelds, så tok jeg og Ingrid med oss hundene opp på Brøgåsen. Ingrid skreiv oss inn i turboka, før vi gikk ned igjen på andre siden av åsen.

Da vi kom ned til Blystadjordet så vi de to rådyrene igjen som vi så på mandag. Alle hundene fikk med seg dem.

Torsdag etter jobb var det rett hjem for å hente Varga, kursen ble satt til Veme for en playdate med Mumi igjen. Varga ble kjørt hjem og jeg dro på foredrag i Hønefoss kirke med Åse.

I Kunsten å leve, skal Zemir Popovac, snakke om sorg. Kunsten å leve - med sorg i hverdag fest. Psykologspesialist Zemir Popovac forteller om temaet. Zemir er psykologspesialist, utdannet ved Universitetet i Oslo. Han var med å grunnlegge Favne i 2013. I dag er han faglig leder ved Favnes seksjon for barn og ungdoms psykiske helse, hvor de tar imot henvendelser fra familier som opplever vansker i sitt samspill, foreldre som er bekymret for sine barn, og fra ungdom som strever med vanskelige følelser, vanskelige forhold til jevnaldrende eller til skolen. Lang historie kort, dette var en skuffende opplevelse. Ingen ny lærdom der gitt. Det var mer fakta om sorg, enn hvordan takle sorg, som jeg trodde det handlet om.

Fredag ble det en liten lunsjtur på Pelle. Det var mange kraner hos naboen, så det var unnskyldning nok for å ta seg en runde. Sneik med meg Pelle så han fikk gått på do. Jeg veit ikke helt hva de feiret, for det sto bare firmanavnet på bannerne. 

Det var ekstremt stille etter lunsj på jobben, så da ble det litt bilvask på meg og John. John var litt mer nøye enn meg, han gikk for innvendig vask i tillegg. Spørs om jeg får gjøre det på lørdag isteden. Etter jobb ble det en runde i havna og ned til elva med hundene, før jeg spiste middag.

Kjersti og Frida ble ned meg og Varga på Amcar treff i Hønefoss på lørdagen. Det var perlevær, så når vi dro hjem så  måtte jo de to andre hundene få sin tur også.

Jeg kjøpte noen poser med rosinboller, så dro vi opp på Nedre Kollsjøen for å kose oss i sola.

I dag har jeg vært hos Merethe og Marius. Litt småregn, men planen var Fetsund Lenser. Det var en skuffelse, så vi endte opp på flymuseene på Gardermoen isteden. Når vi dro tilbake så hadde Merethe disket opp med middag til oss.

Lammekos etter jobb

 Det ble ingen fødsel å overvære, men disse her var rimelig ferske når jeg tittet innom på mandag. Ja jeg dro innom på vei hjem fra jobb, for å kose litt med lammene. 

Jeg snakket litt med Øystein som hjelper til når det er lamming. 

Kose seg med mamman sin

Ro i fjøset

Man blir trøtt av å bli født

Blir nok mye sauer framover, man må jo passe på mens de er små og myke,

Livet som firelamsmor

Jeg satte meg inn til kopplammene og da klatret de opp for å sitte på fanget.

Det er lov å håpe om at det kommer melk bare man suger hardt nok.

De er så forsiktige

Jeg skylder på Sofie at det blir sein middag på onsdager, men jammen brukte jeg nå tiden min jeg også når jeg var der på egenhånd.

Når jeg kom meg ut av bingen til kopplamma så krevde gutta å få litt oppmerksomhet. Selv om de hadde full krybbe av mat, så ville de bli koset med.

Noen av gutta liker å bli koset i panna, men han her elsker å bli klødd på kinnet og bak mot kjeven.

Når jeg hadde så kipe fingre som det ikke kom melk ut av, ja da måtte de bort i automaten for å få litt mat i magen.

Som alle veit, så er det ikke bare å gå ut igjen, nei man må jobbe seg mot utgangen.

De lamungene som er født først er blitt så store at de får gå utenfor fjøset med de store sauene.

Godt fornøyd med dette bildet her.

Småbarnslivet er ikke så hardt på Veme. om du ser godt etter så er hun to barns mor.

Snur man ryggen til ungene så gjør de heller ikke mye galt. 

Hun lurte på hva jeg mente med den uttalelsen der

Et bilde sier mer enn 1000 ord sier dem, men jammen setter små videosnutter litt stemning også

* *

Fjøskos

* *

En av livets gleder

Det er bare å stå rolig til ungene er ferdige med å spise.

Denne søya har full oversikt over alle tre ungene 

Så gjelder det å holde oversikt så ungen får sove i fred

Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare,

fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.