På blomstertur med tante

 

Når tante er på besøk da blåser Sofie i meg. Vi holdt på litt ute etter at jeg hadde hentet henne i barnehagen på onsdag, så ventet vi på at tante skulle bli ferdig på skolen og komme til oss.

Patran kom og hun rakk ikke mer enn å parkere før Sofie ville gå tur. Jo tante skiftet sko og ble med på tur nedover veien. Man havner brått ute på jordet når Sofie bestemmer rutevalget. Patran mente de burde ha en plan. Jo de skulle finne mange blomster.

Fiolen var først ut til pynt bak øret. Det er ikke mye som skal til før man blir riktig så skjønn. Bare kjolen som manglet nå så hadde hun vært en prinsesse. 

Men hun er vel like mye prinsesseemne som meg. Vi egner oss nok best i bukser begge to.

Hestehovene begynner å bli avblomstret. Løvetanna blomstrer også rundt om kring har jeg sett.

Hvitveisen er det store tepper av nå.

Jeg og hundene diltet etter rundt omkring så det ble litt blomsterfotografering på meg mens de suset på med sitt.

Brått er hvitveisen avblomstret også, da er det sommer.

Man slipper ikke unna med litt posering om man har blitt stor heller.

Før vi gikk inn igjen for å spise så måtte vi også sjekke opp froskeeggene i dammen. De var blitt dobbelt så mange siden sist.

Ting må dokumenteres, for er det noe Sofie liker, så er det å se på bilder. Særlig av seg selv.

Froskeegg er spennende, for det går liksom ikke ann å ta på dem. De sklir unna på en måte. Når vi leverte henne om kvelden fortalte hun at hun hadde spist froskeegg hos bestemor.

Fiolene sto på rekke og rad, klare til å plukkes.

Hvitveisene måtte plukkes også.

Ved husveggen var det en enslig tulipan som holdt på å sprette ut. Ikke lenge til nå.

Både fioler og hvitveis ble med inn etter turen.

Så ble det middag på oss alle tre,  bading og skifting til pysj på Sofie og retur til Kenneth og Ingrid. Patran syntes det ville være lurt med en joggetur etter leveringen. Så jeg lot meg overtale til årets første joggetur. Sist gang jeg jogget var september 2023 viste det seg. Så jeg er fornøyd med tiden jeg holdt på 5 kilometer jeg.

I 2023 hadde jeg og Kenneth 3 joggeturer, så kanskje det blir 5 i år siden jeg begynte så tidlig på året.

Kveldstur langs Breivannet

 

Det er variasjon som er tingen. På tirsdag dro jeg opp til Breivannsdammen etter middag. Jeg er så lei av å gå tur på kjente stier, så jeg følte for litt variasjon. Siden fotoapparatet lå i bilen, tok jeg det likegodt med meg på runden.

Dammen var lukket, men det var så mye vann at det rant rundt dammluka. Da er det håp om at det blir bra med vann i sommer også, så det går ann å bade der.

Breivannsdammen er et greit utgangspunkt, for der er det god plass til å parkere. Jeg kom riksveien oppover for jeg hadde forholdsvis nyvasket bil. Der hadde de hogget masse i enden av vannet. Utrolig mye som ennå ikke var hentet av tømmerbilene.

Langs land var det åpent vann, så det er nok ikke så veldig lenge før all isen er borte regner jeg med.

Hundene slukket tørsten og kjente på badevannet, men det var litt tidlig for en dukkert mente Bella.

Det så ikke så pent ut da, for ved alle badeplassene hadde de hogget ned alle buskene omtrent, så nå var en ikke skjermet mot trafikken noen steder.

Greit å slippe å gå på asfalt, samt veldig lite med biler. Tror ikke vi møtte mer enn et partre stykker på de 7 kilometerne.

Vi hørte mye tranetuting, men klarte ikke å få øye på en eneste en.

Breivannet er egentlig ganske langt det også.

Ved Setertjern ligger det en idyllisk plass. Bare så synd man hører nyveien til Hallingdal så veldig godt. Hele Brekkebygda er ødelagt etter at den ble bygget. Jeg var veldig mye i Brekkebygda i ungdommen. Jeg har mange timer langs Breivannet hele sommeren.

I ett tre var det kjempestore gåsunger, på nippet til å bli gule. Snart slår pollenet til for fult.

Tjerna ligger på rekke og rad innover, som perler på en snor. Setertjern og Nordtjern, men vi gikk videre innover langs Maltjernelva. Det måtte jeg sjekke kartet for å finne ut.

Vi tittet innom en annen idyllisk plass som lå helt nede ved elva. Spørs om den er mye i bruk, for der var det solcellelys og klopper over gårdsplassen.

Kanskje det er en kulp eller to en kan bade i i Maltjernelva. Men det er ikke godt å si hvor mye vann som flommer her en vanlig sommer. Men det kan være verdt å finne ut.

Kan jo hende det blir fort varmt vann når den renner så mye over flaberg og steiner.

. 

I veikanten sto det ei felle. Om de ikke har giddi å tømt den, eller om det er åte så de forventer en bjørn til å gå i fella veit jeg ikke.

Jeg sjekket kartet og fant ut at veien gikk rett over gårdstunet og kom ned på veien som går lenger innover i Brekkebygda. Når jeg kom på tunet så kjente jeg meg igjen, her hadde jeg vært før, men ikke fra den veien jeg kom nå.

Der sto det ei ny felle som de forventet å få bjørn i.

Tenk i gamledager trengte man ikke større hus enn det her.

Når vi hadde passert gårdsplassen var det bare å svinge nedover i retning bilen igjen.

Med solnedgang over Huldretjern så ble det riktig idyllisk stemning.

Hestehoven hadde lukket seg for kvelden, mens de andre sto i knopp.

Når vi kom ned til Breivannet igjen så hørte vi tranene igjen. Nå holdt de et svare leven.

Selv om sola hadde gått ned så var det ikke skumrint ennå når vi nærmet oss bilen.

Greit å dokumentere at man har rein bil, for det varer stort sett kun et døgn eller to. Jeg kjørte gamleveien ned igjen, så da var det grå igjen...

Du får følge med om du vil ha flere turtips... 

Verandaliv VS grøftekanter

 

Verandalivet går sin gang her på bruket. Oliver er like freidig som alltid og tenker ikke på at det er 3-4 meter ned i bakken fra toppen av rekkverket. Han valser fram og tror ikke han engang håper på å få gå i fred. Nei han er sikker på å få gå i fred.

Når jeg kommer hjem fra jobb og det er nesten 20 varmegrader, da er det litt tungt å komme seg videre fra verandaen og ut på tur. Er litt redd for at sommeren i år skal bli like utrygt for regnbyger som den i fjor. Så da er det bare å nyte verandalivet. Særlig middagen nytes på verandaen.

Varga er stort sett gavmild med kroppskontakten. Oliver blir både rundsnust og vasket helt uoppfordret. Han snur seg gjerne litt rundt for å bli vasket litt på andre siden også. Det er ikke noen av de andre kattene som vaser oppe på rekkverket når Varga er i nærheten. De holder seg på bakken. Men når hun er inne og sitter og kikker ut av verandadøra. Da sprader de etter hverandre så det kost etter.

Forrige uke ryddet jeg på kontoret på jobben. Varga bruker ikke buret når hun er med meg dit, så da tok jeg heller med meg det hjem. Ryddet i alt som jeg hadde hektet opp på oppslagstavla også, så nå er det ikke gamle bruksanvisninger og annet som ikke er gyldig lenger. Den ene blomsten har blitt kjempestor, så nå havnet den på golvet isteden for oppe på en hylle. 

Kalenderen er blitt ganske tettpakket utover så nå er det snart juli før jeg kan finne på noe som tar en hel dag. Kos deg videre denne søndagskvelden. Ny uke, som er den siste før påske! Da skal jeg ha ferie de tre arbeidsdagene og nyte påsken. 

Blir forhåpentligvis litt verandaliv i påsken, noen turer med gode venner og ikke minst litt Sofie kos. Patran stikker innom også, så da går no de dagan også.

Sofie har ikke så god tid til å nyte verandalivet da hun er her på onsdagene. Det er ikke mye som er mer sjarmerende enn unger som man ser har koset seg ute hele dagen.  De hadde gått ned til veien når de var i barnehagen. Barnehagen ligger på vei til et stort sagbruk, så lastebiler er fasinerende for små unger. Lykken var helt optimal når ungene fikk lastebilene til å blinke med lysene og tute. 

Det har altså ikke gått av moten, jeg husker vi dreiv med det når vi var små også. Jeg husker ennå kriblingen i magen når de virkelig tutet med kompressorhornet sitt. 

Varga og Sofie er som erteris. Der den ene er der er den andre. Når Sofie leiker så ligger Varga og venter om hun ikke er med å leiker.

Varga er blitt skikkelig fin synes jeg. Nå begynner hun å komme seg litt sånn oppførselmessig også. Begynner rett og slett å bli voksen.

Når Sofie sjekker ut grøftekanten så er det bare å slå seg til ro og være litt assistent. Når gradestokken viser nesten 20 varmegrader så er det ikke så farlig om man søler litt i vann. Grøfta her er sjelden tørr, så her blir det vel mye blasking utover sommeren.

Rask konsultasjon om videre framdrift.

Varga stiller hjelpsomt opp.

Grøftekantene lyser gult alle steder nå. Det går så kort tid fra de første dukker opp til det blir store gule flater  i grøftekantene.

Middagsservering på Varga.

Ikke ofte Bella inviterer til leik, men hun er vel "våryr" hun også.

Varga er ikke vond å be, for Sofie hadde tatt seg en tur inn av soveromsvinduet der hun så oldefar. Han hadde kjøpt seg ny overtrekksmadrass til senga og klart at Sofie ville hjelpe til. Gå rundt er bortkastet tid. Så jeg løftet henne opp og beholdt støvlene, mens han tok i mot henne så hun fikk hjelpe til.

Vel ute igjen så skulle vi gå nedover jordet. Da var det bare å dilte etter da, for i enden av jordet er det tross alt ei elv.

I jordekanten fant vi maurtue. Der ble vi stående til maurene gikk til angrep på beina våre. Da trampet vi i beina og løp av gårde.

Hundene løp ned skråningen for å drikke litt. Sofie ville bade, men jeg fikk stoppet det forslaget med å konstatere at vannet var så kaldt at ikke hundene badet en gang. Det holdt nemlig ikke at det var en bratt skråning med både bringebær kjerr og kvister.

Når jeg fikk lurt henne opp igjen fra jordet så var det traktoren som sto for tur. Erfaringsmessig så tar det lang tid å få henne med seg inn igjen, Det  er så mye som må sjekkes så sulten er det dumt å være når man plukker henne opp i barnehagen,