Fra Sogndal til Bremanger

 

Dagen i Sogndal startet med hundelufting før jeg gjorde noe som helst annet. En siste gang på Fjordstien bort til brua og tilbake til hotellet.

Når jeg spiste frokost var det glimt av sol inn i spisesalen.

Det ble ikke mange stoppene iløpet av turen til Bremanger. Solglimtene var få, mens regnbygene var store og mange. Det ble et par tissepauser på hundene og litt handling av litt mat på meg. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde kjøpt noe mer skikkelig mat, for butikken i Bremanger der jeg skulle overnatte stengte allerede klokken fem om ettermiddagen.

Synd jeg ikke hadde sol på veien, for det var mange flotte steder jeg kunne tenkt meg å stoppe på. Så det er vel bare å krysse fingrene for flott vær på lørdag da jeg skal dra nedover igjen.

Etter noen timers kjøring kunne jeg endelig stoppe i Bremanger. Solglimt til tider og mange flotte hvite sandstrender. Jeg har bare sett bilder herfra tidligere, så jeg bestemte meg for at i år skulle jeg ta sommerferien i Bremanger. Jeg er ikke så glad i å kjøre bil, og dette kom til å bli mange kilometer tur retur. Cirka 100 totalt innen jeg er hjemme igjen,

Jeg fant overnattingsstedet som jeg skulle tilbringe to netter på. Fikk nøkkelen til rommet, lempet inn bagger og noen ting til hundene. Så gikk vi ut for å se litt på nærområdet.

Vi møtte flere hyggelige folk som syntes hundene var så fine, også noen som kommenterte at de var en hel flokk. Jeg bare smiler og går videre, for de kan jo ikke noe for at det er 10 andre som har sagt det samme de siste dagene. Eller det er egentlig noe jeg har hørt hele tiden hvor jeg har hatt med meg mer enn to hunder.

Nærmeste nabo er en kirkegård uten kirke, men bare med veldig gamle graver. De jeg så var ingen gravlagt etter 1905. 

Den nye kirkegården lå litt lenger bort i veien. Men kirka lå den andre veien igjen. Så det var spredte vigslede steder der i bygda.

Tørrfisken henger klar til servering

Bak denne hytta var bygdas badeplass så det ut til. Her var det ikke mye tang og tare på stranda som det var andre steder.

Jeg skulle hatt et anker i hagen, gjerne litt større enn dette.

Naust til utleie. 

Rett over bukta for der vi hadde overnatting lå det mange båter.

Bølgene slo mot moloen

Du veit det er mye vind når krakken er festet med kjetting i stein.

På veien tilbake så jeg noen turister som var veldig fokuserte på en låve og tok bilder fra vinduene. Da måtte jeg kikke litt ekstra etter også.

En dag i Sogndal

 

Det var meldt oppholdsvær i det minste  på formiddagen på onsdag, så da tenkte jeg at jeg skulle prøve med på en innsjekking i fjelltoppjakten nære hotellet. Bilkjøring har jeg vel egentlig fått dosa mi for mange dager, og i og med at det er noen mil fra Sogndal til Bremanger som jeg skulle til på torsdag, så var det helt greit med en tur fra hotellet.

Det er gjort mye i nærmiljøet for at det skal bli trivelig i Sogndal. Fjordstien der er helt utrolig.

Jeg hadde sett for meg en innsjekking på Stedjestova, kikket sånn løslig på kartet og funnet ut at jeg måtte over elva og oppover i et byggefelt for å finne stien.

Når du først har begynt å legge merke til graffitier så er det ganske mange av dem rundt om kring, og Sogndal er ikke noe unntak.

Forseggjorte hus fantes det også noen av. Jeg har lyst på tårnværelse.

Vi prøvde oss på strandlivet, men det fristet ikke å kle av seg for et bad. Hotellet har oppvarmet basseng, men jeg har ikke sett noen som har prøvd seg der heller mens vi har vært her.

Hvit strand og bølgeskvulp gir ingen sydenfølelse

Vi fortsatte gangveien et godt stykke til før jeg husket at jeg egentlig skulle gått over veien og opp i byggefeltet. Nei da blei det ingen innsjekking på denne turen. Da fikk vi heller sjekke ut hvor denne gangveien fortsatte.

Det viste seg at den gikk til den gamle riksveien alle brukte før tunnelen ble bygget. Der var det fredelig bortover, så det ble en fin tur.

Vi passerte ett oppdrettsanlegg som hadde mærer både på land og ute i havet. Der var det stor plakat ved veien at de ikke tok imot besøk  som ikke var godkjente på forhånd.

Jeg sjekket kartet, men stien opp bare fortsatte innover, den gikk ikke ned igjen på andre siden så jeg kunne gå den tilbake. Når man sjekker terrenget så skjønner til og med jeg at det ikke er lurt å bushe opp her.

Tilbake i sentrum så var det på tide med lunsj, så jeg bandt hundene uten for Statens Vegvesen og gikk inn på Rema 1000 for å handle meg litt spiselig. Baguetter og en youghurt, noen bananer og en brus. Tungt nok å bare tilbake til hotellet.

Jeg havnet i ei gate jeg ikke hadde gått før, der var det steinutstilling

Jeg visste ikke at han var fra Sogndal, ikke visste jeg at han var en ordentlig person heller. Men jeg hadde hørt navnet tidligere da.

Om denne steinhuggeren var veldig flink kan det være delte meninger om.

Sola glimtet til i tre sekunder på veien tilbake. Jeg ble sittende utenfor hotellrommet og spise lunsjen og drikke brusen. Hundene ble bindt i en tuja, så de lå rett ut på plenen og sov. Innen jeg hadde spist opp og tjatret med gartneren på hotellet som hadde hundegodteri i lomma si. Så kom det jammen meg ei regnskur igjen, gitt... Da gikk jeg inn også sovnet vi alle sammen en times tid.

Før middag var det opphold igjen, så jeg bestemte meg for å prøve å få til noen utsiktsbilder over Sogndal. Da måtte jeg gå oppover mot kirka fant jeg ut. Da fant jeg tilfeldig vis stistarten til Stedjestova og brått var vi på vei oppover i lia. Det var bare snaue kilometeren oppover, så det skulle ikke bli noe problem. 

Har du vært på Vestlandet så veit du at det er ingen slakke oppoverbakker der.

Men man får raskt noe som kan minne om utsikt.

Stien gikk gjennom et beite, men jeg så ikke snurten av hverken dyr eller møkk etter noen dyr, så det var kanskje ikke i bruk denne dagen.

Bratt var det og brattere skulle de bli.

Det var plenty av fuglekasser langs stien og en håndfull informasjonstavler. Ja også begynte det jo å regne da.

Det var ingen vits i å snu før jeg hadde sjekket  inn i fjelltoppjakten, for jeg hadde ikke nådd hotellet uten å bli drit våt avlikevel. Med våte hunder så tørker ikke ting på hotellrommet heller, så jeg lar vifte på badet gå hele tiden og putter våte sko i bilen etterhvert. Skjønner at alle jeg møter har regnjakke og gortex sko her. Det var vel det jeg skulle brukt hele tiden også, men jeg har sommerferie og da skal man ikke gå rundt i regntøy.

Her hadde det stått et gammelt hus en gang i tiden.

Vi fant dagstur hytta Stedjestova og sjekket inn i fjelltoppjakten. Så satte vi oss og hvilte i fem minutter før vi satte kursen nedover i skauen igjen.

Sånn hytte som er forbudt med sko og har seng på toppen har jeg vært borti tidligere, men jeg husker ikke hvor.

Når vi rundet hjørnet på hotellet så dukket både sola og regnbua opp. Halve hotellet var ute på balkongene sine for å forevige den.

Fra Årdalstangen til Sogndal

 

Hr Yr hadde helt rett i å melde regnvær, det slo til fra før jeg sto opp. Jeg er så lei å ha regnvær. En ting er når en er hjemme, men når man er på ferietur så skal det jammen meg bøtte ned da også. Ikke nok med at alt er vått, så er hundene våte også, hver gang de har vært ute for å tisse, eller etter at vi har funnet på noe.

Jeg fylte opp bilen og gikk for å spise frokost. Utsikt til bryggekanten med regnet som rant nedover alt ute. Jeg lurte litt på hva jeg skulle finne på før jeg fikk hotellrommet i Sogndal på ettermiddagen. Jeg bestemte meg for å kjøre i retning hotellet, så fikk jeg se hva som dukket opp langs veien.

Siden jeg ikke visste hvor langt vi skulle kjøre, så gikk jeg en runde med hundene. Se bar preg av å fått snoket til seg sauemøkk dagen før, så de var ikke helt tette. Varga maset om å ut på do før klokka var 6 på morgenen. Blir litt våken av å ut i regnværet, men jeg sovnet igjen når jeg kom inn igjen.

Set var et veldig stille område til tross for at hotellet lå på kaia.

Landkrabbene sjekker ut kaikanten, langt ned til havet. Eller fjorden som de fleste kaller den. Den er Norges lengste og dypeste fjord, verdens nest lengste fjord og verdens lengste åpne fjord. Sognefjorden er 205 kilometer lang inklusive Sognesjøen målt fra Ytre Sula til Skjolden ved botnen av Lustrafjorden. Den er 1303 meter dyp utenfor Vadheimsfjorden. Det er høy terskel ved munningen, der fjorden er 100–200 meter dyp.

Planen om Tindevegen ble skrinlagt og jeg tok ferga til Kaupanger isteden. Tåka lå tett ned på så da hadde jeg ikke sett noe avlikevel. Bedre å ta den en helg eller neste ferie uke.

Nesten opphold og en liten sprekk i skyene, men det varte ikke lenge.

Det er to ferger som pendler fram og tilbake, så det er aldri lang ventetid der.

Hele dagen vekslet mellom lite og mere regn. 

Når vi kjørte iland så passerte vi etterhvert de Heibergske samlinger. Siden det var sånn nogenlunde oppholdsvær tok jeg en stopp så hundene kunne få strekke på beina og snuse inn "nye lokalaviser". Det besøket kommer i eget innlegg seinere.

Jeg kom til et skilt som det sto Nigardsbreen på, så da ble det en avstikker dit også. Så den dagen resulterte i at jeg ble skikkelig våt, til tross for regnjakke,

Ved femtiden på ettermiddagen kom vi fram til Hofslund fjordhotell. Dette hotellet lå også helt på bryggekanten, men fremsiden opp mot veien. Trange parkeringsmuligheter, men jeg fikk sniket bilen inn i bakgården, så jeg slapp å stå rett i veien.

På dette hotellet tilbøy de ikke noe middag av noe slag, så da måtte vi traske gatelangs for å se om de hadde noe å oppdrive. De i resepsjonen anbefalte restauranten rett over veien, men jeg hadde ikke lyst på kinamat, så det ble hamburger og pomesfrites på Mix kiosk isteden.

Vi tok med oss maten tilbake på hotellet og spiste der. Følte ikke for å spise med en haug av andre når jeg var småvåt etter turen fremdeles. Jeg var sulten så skulle dusje når jeg kom  inn igjen til kvelds.

På kvelden hadde det klarnet opp og sola skinte til og med. Da ble det tur med hundene langs strandpromenaden.

Det er fin hage til hotellet, så jeg håper på mer solskinn så jeg kan sitte ute der å lese. Jeg har nemlig med meg bok på ferie.

Bassenget har jeg ingen planer om å prøve, selv om det er oppvarmet.

Vi gikk bort til brua og gikk tilbake forbi hotellet og helt i andre enden på promenaden.

Mange folk som stoppet og slo av noen ord. Alle syntes jeg hadde så stille, rolige og veloppdragne hunder. Også tre stykker samtidig da. Er det så mange som ikke har kostus på hundene sine altså, så jeg blir lagt merke til. Det gjør jeg egentlig alltid når jeg har dem med på tur.

Jeg synes det er det minste man kan forvente av en hund eller fem.

Om kveldens gode vær holdt seg til dagen etter var jeg veldig spent på.

Det var lov å håpe, for jeg skulle ikke kjøre bil, men hadde planer om en gåtur fra hotellet.

Vi gikk opp fra brygga og gikk gata tilbake til hotellet.