Sokna Sand

 Siden jeg skulle på julebord med jobben lørdag kveld hadde jeg hatt med meg hundene i bilen når jeg var på Prestfoss og på Villa Fridheim. I og med at det er holke alle steder og jeg fremdeles hopper rundt på krykker, så var det bare å finne et sted å stoppe på veien hjem. Et sted de kunne løpe løse, jeg kunne halte meg rundt og isen var fraværende.

Jeg tenkte at jeg kunne parkere ved Stalla. At det ikke hadde vært særlig trafikk innover der så det fremdeles var snø i veien, men på veien dit så jeg at det ikke var noe aktivitet i grustaket og bommen var igjen. Så ble det stopp der isteden.

Hundene satte stor pris på å kunne løpe alt de orket, fram og tilbake. Runde på runde. Jeg håpet de ble litt trøtte til kvelden, for de hadde sittet og fulgt med ut av bilvinduet tidligere på dagen. Håper kneet blir bedre snart, så jeg får tatt en skikkelig tur igjen. Jeg er like rastløs som det hundene er.

* *

Varga er vel den som har størst fart og gjør flest runder på den halvtimen vi var der. Når sola var borte ble det straks litt kjøligere i lufta,

Det er bare å nyte dagens siste solstråler før vi går tilbake til bilen igjen.

Det sto et knuseverk der. slik at store steiner blir pukk og singel.

Vinteren er her på en snartur, men mildværet framover så er vi heldige om vi unngår holke og mer is. Jeg har kastet krykkene, men beinet er ikke helt bra ennå, men mye bedre. Det fine med slike late kvelder hvor man må holde seg i ro. Ja etter aktive dager så blir man litt sliten i armene av å hoppe på krykker. Om man er på noe på kvelden og hopper rundt på stift kne, ja så da må man vel hvile når anledningen byr seg.

Hva gjør man vel når man hviler? Jo da har man litt tid til å sjekke ut muligheter. Og muligheter er nye turmål. Brått fikk jeg en ny plan å sette ut i livet ved påsketider.

Det var noen andre spor der, så hundene hadde mye å sjekke ut.

Solnedganger er nydelige uansett hvor de er. 

Velså halveis i runden og det var på tide å gå mot bilen igjen. Jeg hadde plassert krykkene i bilen for å få brukt kneet litt. Det blir veldig stivt av å hoppe på krykker og kjøre bil.

Om holken holder seg så spørs det om jeg må ta meg en tur hit seinere også.

Mange fine bakgrunner her om man vil ha fotoshoot,

Hundene måtte sjekke ut alt, så kom de løpende tilbake.

Snart ble det mørkt og jeg måtte hjem for å dusje og fikse meg til kveldens julebord.

Innen vi kom til bilen kom det en strømaskin kjørende som skulle fylle opp skuffa si for å strø noen veier. Han stoppet da han kjente meg igjen og vi ble stående å snakke litt, før jeg tuslet til bilen og dro hjem.

Etter mørkets frembrudd

 

Når man ikke bor så sentralt, så må man ta noen bilder når man tar en runde i nattens mulm og mørke. Hos meg er det ikke gatelys. Siden jeg skulle lufte Pink til kvelds, så ble det knipset noen bilder før vi var tilbake hjemme igjen.

Jeg er glad jeg ikke har mange som går forbi vinduene mine om kvelden. Du fr utrolig god oversikt over hva som skjer inne hos folk etter mørkets frembrudd. Det er overraskende mye du ser når du går forbi noen som har lys på inne når det er mørkt ute.

Det er mye flyforurensing i sentrale strøk, men fascinerende for meg som stort sett går tur i stummende mørke når jeg er på tur om kvelden.

Man ser jo ikke måneskinnet omtrent når det er så mye annet lys.

Lørdag kveld og det er helt dødt i Sokna sentrum. Det var noe annet da jeg var ung. Det var der vi samlet oss og vi var egentlig mange. Det var der vi var om det var sommer eller vinter. Vi kledde oss etter været og hadde alltid en haug å prate om.

Vi møtte ingen andre som var ute på kveldsturen med hunden sin heller. Er alle folk blitt innesittere og tv tittere en lørdagskveld?

Vi gikk rundt kirka, det var langt nok for at hun skulle få gjort fra seg så det holdt til dagen etter, da jeg skulle plukke henne opp for ny fjelltur.

Kanskje like greit å ikke se noen skygger som siger rundt kirka så seint på kvelden. Men da kunne man fort fått litt fantasi i sving.

Det er endel store gravstøtter på denne kirkegården.

Kirkegården hvor alle de uunnværlige ligger side om side. Verden går videre uten dem... den blir bare litt annerledes for noens hverdag.

 Lyspunkter i mørket

Det jobbes på jernbanen, de har gjort det lenge og de har mye igjen. Det er mye som skal byttes ut over et langt tids periode til. Stolper og ledning skal byttes fra Oslo og over fjellet til Haugastøl i første omgang.

Alt er stengt og sentrum er fremdeles dødt da vi kommer tilbake

Skogens mann.

En hyllest til våre forfedre som holdt det gående.

Takk for turen Pink, Denne helga ble det dårlig med lange turer på Bella og Varga. Det var Pink som fikk mest oppmerksomhet, siden hun var alene hjemme for anledningen.

Vinteren nærmer seg

 

Ja vinteren stakk en snartur i fjelltoppene rundt her, men snøen gikk igjen sakte, men sikkert. Nå er det så si helt bart og planen for å ta seg en tur på Reinsjøfjellet for å hente reinsdyrhodet er en realitet.

På torsdag var jeg bare en snartur hjemom for å plukke opp hundene. Kursen mot Sokna, for det er lite turområder når man skal kjøre nedover. Da må man kjøre et godt stykke nedover. Litt innskytelse så svingte inn ved saga og parkerte ved liggegrinda. Regnet med at det ikke var noen som satt på post i elgjakta der den ettermiddagen.

Jentene var ikke særlig interessert i poseringer så tidlig på turen. Jeg så ikke en sjel hele turen, så da fikk Varga og Bella løpe som de ville.

Om du liker furuskjellpigg, så er det mengder av dem på Hovlandsmoen.

Vi fulgte gjerdet langs saga, der var det knall rød lyng og enkelte solglimt.

Jeg tror det er endel som lufter hundene sine denne runden, for det er tydelige stier på kryss og tvers. Ikke alle er like tydelige, men de som er tydelige er breie og fine og følge.

Høstskauen er full av nydelige detaljer.

Stormen Amy hadde tatt noen av furuene i kanten av feltet. Men det var egentlig overraskende få som hadde veltet.

Flere sopper poppet opp langs stien.

Vi fulgte så si samme runden som i vår. Men la inn noen lengre avstikkere på den runden egentlig.

Det ble noen bilder som ble tatt halvveis liggende på bakken. Viktig med riktig perspektiv når man skal forevige motiver som ikke er så høye.

Denne gangen var det bart her, så da fulgte vi stien som gikk ned til elva. Jeg hørte fossebruset helt opp til hytta, men regnet ikke med at fossen var så stor som den egentlig var.

Brått var det en svær mur og ei trapp midt inne i skauen. Jeg skjønte ganske raskt at denne hytta ikke var ei vanlig hytte, men damvokterhytta fra gamle dager.

Varga var veldig nysgjerrig og slett ikke skeptisk. Trodde nesten hun skulle ta seg et bad, enda hun ikke er direkte begeistret for å bade.

Selve dammen var revet, men lukkemekanismen var fremdeles inntakt. Luka sto åpen, så jeg la på lokket igjen. Det var 3-4 meter ned i elva om man hadde tråkket ned i det hullet.

Det var vel egentlig ikke noe stor fare for at dyr og unger skulle gå opp trappa å dette ned i luka, men man vei liksom aldri,

Hva man finner ut om man er litt nysgjerrig og ikke bare følger stier.

Sogna snirkler seg fram, dette er faktisk samme elva som renner forbi hjemme hos meg.

Bella valset av gårde innover i skauen.

Var ikke så godt å få til noe brukbart uten å stå i fare med å skli ut i elva.

Vel oppe på stien igjen så la vi ivei langs elva bortover.

Varga satte stor pris på å få sjekke området uten bånd.

Sopper er fristende fotoobjekter. Du vet de bare er i en begrenset periode.

Det ble nesten fram og tilbake tur, for stiene går ganske tett over moen der.

Det var ett eller annet i nærheten, for Varga fulgte veldig godt med på omgivelsene,

Vi fulgte åskammen bortover, for her var det bratt helt ned til elva

Hundene fikk både bade og drikke, så de koset seg skikkelig på tur

Det varierte veldig hvor mye blader som hang igjen på de forskjellige trærne

Det blei noen stopp i sola på vei tilbake til bilen

Hailey storkoser seg hos Merethe og Marius. Hun og Tassen har virkelig funnet tonen og stortrives både på tur og i sofaen på kvelden.

Takk for turfølget, brått er det en ny tur å være med på.

Nå nærmer det seg veldig raskt at sommertiden er over, da blir det mørk før man får sukk for seg om kvelden.