Trilletur med Ludvig

 Jeg dro opp til Sofus, som ikke er noen Sofus lenger, rett etter jobb på fredag for å trille en tur med han før Sofie ble hentet i barnehagen, Han var ferdig matet og var klar for å sove egentlig. Men han er jo så nysgjerrig, så sove var vel det siste han tenkte på.

Jeg truet med å kidnappe han, da lurte Ingrid på om jeg skulle ha med bleier. Så de er nok ikke så veldig bekymret når jeg tar med meg en av ungene på tur.

Helgetrafikken var ganske intens tidlig på ettermiddagen, så nå skal nok alle på hyttene sine før skiføret forsvinner helt.

Vi satte kursen rundt Blystadrunden, den er litt enklere med Pink. Da kan hun vimse litt hit og dit mens jeg tusler med vogna.

Her hogg de ned alleen for noen år siden og plantet opp nye trær igjen. Det vil ta litt tid før den er stor og fin igjen.

Han gjespet og tittet. Ville ikke ha noe smukk, så da fikk han ligge å titte da.

Halvveis på runden fikk jeg lurt han til å ta smukken og da lukket han øynene noen minutter.

Det var ikke mer enn et par stykker som vi møtte på turen. Det var antagelig midt i middagstiden til folk.

Før grusveien var over så ble smukken spyttet ut og han begynte å titte rundt igjen.

Han må nok ligne mye på Ingrid som liten, for jeg ser ikke noe jeg drar kjensel på fra mine var små.

Han likte seg nok på trilletur, for det var ikke noe sutring i det heletatt, han lå bare å tittet og smådubbet litt. Men for det meste tittet han.

Lua fulgte ikke med rundt når han snudde på hodet, så det var godt det ikke blås og var kaldt denne dagen.

Når grusveien var slutt, så var det bare titting.

Jeg tok stien som kommer igjen ved skolen, der var det grus, så kanskje han hadde lyst til å sove litt til.

Men når vi hadde kommet ned i sentrum igjen så måtte han gi tapt for søvnen igjen.

Virre syntes jeg var skikkelig kip som ikke tok med han på tur i dag, men litt kos gikk greit som litt kompensasjon.

Når vi hadde kommet tilbake så sov han godt, så han ble parkert på verandaen når jeg gikk inn for å snakke litt med Sofie før jeg dro hjem igjen. Mine hunder trengte jo en liten luftetur de også.

Så er vi vel klare for en ny arbeidsuke da... fylt opp med planer allerede.

Tar det rolig på 9. uka

 Fredag ettermiddag og snøen laver ned fra himmelen. Skal det bli en flott skivinter av like vel i år? Jeg er på 9. uka nå med å ta det med ro. Jeg har blitt ganske flink med aktiv ro aktivitet. Prøver å ikke overdrive, men jeg kan gjøre ganske mye nå uten at ting gjør vondt.

Pink var aleine hjemme, så jeg hadde lovet å lufte henne til kvelds. Da tenkte jeg at kanskje jeg skulle teste formen litt. På Sokna er det jo helt flatt og der er det både fortau og gangvei. Jeg sendte ei melding til Wenche Lill om hun ville være med på en lufterunde til kvelds rundt byggefeltet. 

Jeg hadde sendt melding til Wenche Lill når vi gikk fra Kenneth, så vi møtte henne i enden av Gullovbrua. Det snødde, fremdeles og 6-7 kuldegrader. Kneet var ikke vondt så jeg tenkte at vi kunne gå litt lenger enn bare rundt byggefeltet. Vi gikk omtrent halvveis til Pukerudhagen før vi snudde og fullførte runden vår.

Før vi gikk hjem var vi innom butikken, Virre og Pink ventet utenfor ved sykkelstativet. Det er flere måneder siden vi har vært på gåtur sammen, så det ble mye skravling. Vi har jo både vært på julerevy og tur til Sandvika når jeg hadde MR, så helt uoppdaterte var vi jo ikke.

Det ser litt annerledes ut i dagslys. Pink trengte en luftetur før jeg låste henne inn hos seg selv igjen. Jeg hadde avtale med Helle og Kenneth skulle komme hjem ved tolv tiden. Noen timer klarer hun seg fint aleine. Hun er jo vant til å være aleine med Chilli når de er på jobben.

I løpet av natta hadde det kommet ganske mye snø, og de hadde ikke brøytet ennå når jeg var der kvart på ni omtrent.

Bi snudde i enden av brua, for nå skulle hun bare gjøre fra seg før frokosten skulle serveres.

Pink oppdaget endene som svømmer nede i elva. Der har nemlig ikke isen lagt seg ennå.

Verkenselva går åpen til tross for at det har vært kuldegrader lenge.

Det er ikke så godt å se endene fra brua. Skulle hatt med kamera så kunne jeg zoomet inn. Kanskje jeg skulle gjort det i morgen? Jeg låste inn Pink igjen og dro for å plukke opp Helle, så vi kunne ta en liten ekspedisjonsrunde for å ta bilder.

Så det er bare å glede seg til i morgen....

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Sokna Sand

 Siden jeg skulle på julebord med jobben lørdag kveld hadde jeg hatt med meg hundene i bilen når jeg var på Prestfoss og på Villa Fridheim. I og med at det er holke alle steder og jeg fremdeles hopper rundt på krykker, så var det bare å finne et sted å stoppe på veien hjem. Et sted de kunne løpe løse, jeg kunne halte meg rundt og isen var fraværende.

Jeg tenkte at jeg kunne parkere ved Stalla. At det ikke hadde vært særlig trafikk innover der så det fremdeles var snø i veien, men på veien dit så jeg at det ikke var noe aktivitet i grustaket og bommen var igjen. Så ble det stopp der isteden.

Hundene satte stor pris på å kunne løpe alt de orket, fram og tilbake. Runde på runde. Jeg håpet de ble litt trøtte til kvelden, for de hadde sittet og fulgt med ut av bilvinduet tidligere på dagen. Håper kneet blir bedre snart, så jeg får tatt en skikkelig tur igjen. Jeg er like rastløs som det hundene er.

* *

Varga er vel den som har størst fart og gjør flest runder på den halvtimen vi var der. Når sola var borte ble det straks litt kjøligere i lufta,

Det er bare å nyte dagens siste solstråler før vi går tilbake til bilen igjen.

Det sto et knuseverk der. slik at store steiner blir pukk og singel.

Vinteren er her på en snartur, men mildværet framover så er vi heldige om vi unngår holke og mer is. Jeg har kastet krykkene, men beinet er ikke helt bra ennå, men mye bedre. Det fine med slike late kvelder hvor man må holde seg i ro. Ja etter aktive dager så blir man litt sliten i armene av å hoppe på krykker. Om man er på noe på kvelden og hopper rundt på stift kne, ja så da må man vel hvile når anledningen byr seg.

Hva gjør man vel når man hviler? Jo da har man litt tid til å sjekke ut muligheter. Og muligheter er nye turmål. Brått fikk jeg en ny plan å sette ut i livet ved påsketider.

Det var noen andre spor der, så hundene hadde mye å sjekke ut.

Solnedganger er nydelige uansett hvor de er. 

Velså halveis i runden og det var på tide å gå mot bilen igjen. Jeg hadde plassert krykkene i bilen for å få brukt kneet litt. Det blir veldig stivt av å hoppe på krykker og kjøre bil.

Om holken holder seg så spørs det om jeg må ta meg en tur hit seinere også.

Mange fine bakgrunner her om man vil ha fotoshoot,

Hundene måtte sjekke ut alt, så kom de løpende tilbake.

Snart ble det mørkt og jeg måtte hjem for å dusje og fikse meg til kveldens julebord.

Innen vi kom til bilen kom det en strømaskin kjørende som skulle fylle opp skuffa si for å strø noen veier. Han stoppet da han kjente meg igjen og vi ble stående å snakke litt, før jeg tuslet til bilen og dro hjem.

Etter mørkets frembrudd

 

Når man ikke bor så sentralt, så må man ta noen bilder når man tar en runde i nattens mulm og mørke. Hos meg er det ikke gatelys. Siden jeg skulle lufte Pink til kvelds, så ble det knipset noen bilder før vi var tilbake hjemme igjen.

Jeg er glad jeg ikke har mange som går forbi vinduene mine om kvelden. Du fr utrolig god oversikt over hva som skjer inne hos folk etter mørkets frembrudd. Det er overraskende mye du ser når du går forbi noen som har lys på inne når det er mørkt ute.

Det er mye flyforurensing i sentrale strøk, men fascinerende for meg som stort sett går tur i stummende mørke når jeg er på tur om kvelden.

Man ser jo ikke måneskinnet omtrent når det er så mye annet lys.

Lørdag kveld og det er helt dødt i Sokna sentrum. Det var noe annet da jeg var ung. Det var der vi samlet oss og vi var egentlig mange. Det var der vi var om det var sommer eller vinter. Vi kledde oss etter været og hadde alltid en haug å prate om.

Vi møtte ingen andre som var ute på kveldsturen med hunden sin heller. Er alle folk blitt innesittere og tv tittere en lørdagskveld?

Vi gikk rundt kirka, det var langt nok for at hun skulle få gjort fra seg så det holdt til dagen etter, da jeg skulle plukke henne opp for ny fjelltur.

Kanskje like greit å ikke se noen skygger som siger rundt kirka så seint på kvelden. Men da kunne man fort fått litt fantasi i sving.

Det er endel store gravstøtter på denne kirkegården.

Kirkegården hvor alle de uunnværlige ligger side om side. Verden går videre uten dem... den blir bare litt annerledes for noens hverdag.

 Lyspunkter i mørket

Det jobbes på jernbanen, de har gjort det lenge og de har mye igjen. Det er mye som skal byttes ut over et langt tids periode til. Stolper og ledning skal byttes fra Oslo og over fjellet til Haugastøl i første omgang.

Alt er stengt og sentrum er fremdeles dødt da vi kommer tilbake

Skogens mann.

En hyllest til våre forfedre som holdt det gående.

Takk for turen Pink, Denne helga ble det dårlig med lange turer på Bella og Varga. Det var Pink som fikk mest oppmerksomhet, siden hun var alene hjemme for anledningen.