Nå er våren over

 Nå lukkes grinda igjen og sommeren banker på. Dyra slippes ut på beite og fuglene flyr i skytteltrafikk for å fore ungene i fuglekassa.

Det ble en litt annen rute enn vi pleier sist jeg gikk tur med Wenche Lill. Vi gikk opp midt på Blystadjordet og fant veien opp til Brøgåsen. Opp på den klatret vi ikke, men gikk veien bort før vi kom på stien som kommer igjen ved vanntårnet. 

Stien er nok mye brukt for den var brei og det var nok å lukte på fant Varga ut, Det var nok ikke utenkelig at det var noen rådyr eller elg som hadde tråkket der før oss.

Bella, Varga, Garm og Virre er fornøyde turkamerater. Garm storkoser seg når han får lov til å bli med på tur.

Sola steika godt og jeg angret på at jeg ikke hadde tatt på meg noe annet enn olabukse når vi holdt god fart oppover bakka. Jeg hadde kort ermet genser i det minste. Det hadde ikke Wenche Lill og hun kledde av seg etterhvert som vi gikk.

Når veien slutter så er det sti bort til den andre veien som går til vanntårnet. På det strekket er det noe som ligner på utsikt. Man kan skimte Sokna sentrum.

Litt overrasket over at skiltene var satt opp igjen. Det var en periode som grunneier knakk alle skiltene og la de på bakken. Han ville ikke ha folk i skogen sin, til tross for at det er utmark. Spørs om det er noen som har kommet med litt smørning så det var greit at de sto og viste vei igjen.

Vi tok kjerreveien ned mot bygda igjen og runden ble på 8 kilometer før vi var hjemme igjen.

Variabelt vær om dagen, så er det regnbyger og så steiker sola. Om natta er det forholdsvis iskald, så det tar nok en stund før det blir noe badetemperaturer ute. Men nå er det Juni i morgen, da er det sommer etter kalenderen i det minste.

På kvelden når jeg kom hjem tok jeg med meg telefonen for å ta bilder av rosespireaen som brått står i full blomst. Den blomster  en stund, men blomstene blir mer og mer gulskjær før de går over i brunt.

Peonen står i full blomst nå.

Denne er en enkel peon, den jeg har ved drivhuset som blomstrer seinere på sommeren er en stor tett blomst med mange lag.

Både Bella og Varga er med rundt hver kveld når det skal vannes.

Noen bier hadde funnet veien. Honningbier flyr vanligvis i en radius på 1,5 til 3 kilometer fra kuben for å hente nektar og pollen. De kan presse seg til å fly opptil 5 kilometer hvis det er nødvendig, men de flyr aldri lenger enn de må for å spare energi. Med en flyradius på 3 kilometer dekker biene et enormt beiteområde på over 28 kvadratkilometer.

At folk ikke ser forskjell på bier og veps er bare vrangskap,

En vanlig dag i mitt liv

 

Hektiske dager om man skal følge med på mye. Ikke nok med at man skal mye, man skal dokumentere det også. Ja sånn for ettertiden... og om man ikke har så aldeles fremragende husk på hva man gjør når og med hvem. Ja da blir det noen seine kvelder for å komme litt ajour. 

Det er spådd varmere i været, så da kan det jo hende at klematrisen min spretter ut i full blomst. Nå synes jeg det har vært knopper ganske lenge, i forhold til det det pleier å være. Men så lærte jeg noe her en dag. Når det er en kald vår så varer blomstene lenger.

På 17. mai turen til Hallingdal så fikk jeg med meg ei tomatplante og en squash plante fra Inger Synøve. Jeg hadde ikke noe jord hjemme da, men etter jobb på tirsdag så kjørte jeg innom Plantasjen i Hønefoss for noen sekker med jord. 

Ja du veit vel like godt som meg at da blir det ikke bare de sekkene med jord som blir med hjem igjen. Men nok om det, på mandag husket jeg ikke på det før jeg var på vei hjemover. Ikke hadde jeg rukket det heller, for jeg hadde avtalt en tur med Wenche Lill. Vi var litt full booket forrige uke, så da fikk vi ikke skviset inn noe tur.

Vi pleier jo alltid å ha en tur litt utenfor distriktet, men så mye snø som det er i fjellet fremdeles så har planleggingen av den skortet litt også. Så da må man nyte livet litt på hjemlige trakter så lenge. Nok å gjøre i hagen, så på tirsdag tok jeg en skikkelig skuv der. 

Humlene har blitt litt ivrigere de siste siste dagene, så jeg har håp om at noen av alle disse blomstene på frukttrærne bærer fram både plommer, epler og moreller utover i sesongen.

Jeg rakk oppmøtetiden på Sokna og siden Garm hadde tinget plass på turen når vi møtte han på fredag da jeg og Ingrid var på tur, så var vi fulltallige på Blystadrunden på mandagen.

Det ble ei litt annen rute enn vi pleier å gå, for jeg hadde fått meg meg at det var kommet opp stolper ved lysløypa på Sokna. Jeg tok bare de vi gikk forbi, så jeg har ennå igjen tre stykker før det kartet er fullført.

   

17. maisløyfene får sitte på halsbåndene til vi er ferdige med mai, eller de faller av av seg selv.
 

På minnelunden ved kirka var det kommet opp en innretning som det var plassert lys inni. Jeg må nok ta meg en tur en kveld så jeg får se hvordan den egentlig er.

Her ligger alle de uunnværlige folkene, men livet går videre. Vi får nyte livet mens vi har det, det er ingen som vet hvor mye sand det er i sitt timeglass.

 

Trilletur med Ludvig

 Jeg dro opp til Sofus, som ikke er noen Sofus lenger, rett etter jobb på fredag for å trille en tur med han før Sofie ble hentet i barnehagen, Han var ferdig matet og var klar for å sove egentlig. Men han er jo så nysgjerrig, så sove var vel det siste han tenkte på.

Jeg truet med å kidnappe han, da lurte Ingrid på om jeg skulle ha med bleier. Så de er nok ikke så veldig bekymret når jeg tar med meg en av ungene på tur.

Helgetrafikken var ganske intens tidlig på ettermiddagen, så nå skal nok alle på hyttene sine før skiføret forsvinner helt.

Vi satte kursen rundt Blystadrunden, den er litt enklere med Pink. Da kan hun vimse litt hit og dit mens jeg tusler med vogna.

Her hogg de ned alleen for noen år siden og plantet opp nye trær igjen. Det vil ta litt tid før den er stor og fin igjen.

Han gjespet og tittet. Ville ikke ha noe smukk, så da fikk han ligge å titte da.

Halvveis på runden fikk jeg lurt han til å ta smukken og da lukket han øynene noen minutter.

Det var ikke mer enn et par stykker som vi møtte på turen. Det var antagelig midt i middagstiden til folk.

Før grusveien var over så ble smukken spyttet ut og han begynte å titte rundt igjen.

Han må nok ligne mye på Ingrid som liten, for jeg ser ikke noe jeg drar kjensel på fra mine var små.

Han likte seg nok på trilletur, for det var ikke noe sutring i det heletatt, han lå bare å tittet og smådubbet litt. Men for det meste tittet han.

Lua fulgte ikke med rundt når han snudde på hodet, så det var godt det ikke blås og var kaldt denne dagen.

Når grusveien var slutt, så var det bare titting.

Jeg tok stien som kommer igjen ved skolen, der var det grus, så kanskje han hadde lyst til å sove litt til.

Men når vi hadde kommet ned i sentrum igjen så måtte han gi tapt for søvnen igjen.

Virre syntes jeg var skikkelig kip som ikke tok med han på tur i dag, men litt kos gikk greit som litt kompensasjon.

Når vi hadde kommet tilbake så sov han godt, så han ble parkert på verandaen når jeg gikk inn for å snakke litt med Sofie før jeg dro hjem igjen. Mine hunder trengte jo en liten luftetur de også.

Så er vi vel klare for en ny arbeidsuke da... fylt opp med planer allerede.

Tar det rolig på 9. uka

 Fredag ettermiddag og snøen laver ned fra himmelen. Skal det bli en flott skivinter av like vel i år? Jeg er på 9. uka nå med å ta det med ro. Jeg har blitt ganske flink med aktiv ro aktivitet. Prøver å ikke overdrive, men jeg kan gjøre ganske mye nå uten at ting gjør vondt.

Pink var aleine hjemme, så jeg hadde lovet å lufte henne til kvelds. Da tenkte jeg at kanskje jeg skulle teste formen litt. På Sokna er det jo helt flatt og der er det både fortau og gangvei. Jeg sendte ei melding til Wenche Lill om hun ville være med på en lufterunde til kvelds rundt byggefeltet. 

Jeg hadde sendt melding til Wenche Lill når vi gikk fra Kenneth, så vi møtte henne i enden av Gullovbrua. Det snødde, fremdeles og 6-7 kuldegrader. Kneet var ikke vondt så jeg tenkte at vi kunne gå litt lenger enn bare rundt byggefeltet. Vi gikk omtrent halvveis til Pukerudhagen før vi snudde og fullførte runden vår.

Før vi gikk hjem var vi innom butikken, Virre og Pink ventet utenfor ved sykkelstativet. Det er flere måneder siden vi har vært på gåtur sammen, så det ble mye skravling. Vi har jo både vært på julerevy og tur til Sandvika når jeg hadde MR, så helt uoppdaterte var vi jo ikke.

Det ser litt annerledes ut i dagslys. Pink trengte en luftetur før jeg låste henne inn hos seg selv igjen. Jeg hadde avtale med Helle og Kenneth skulle komme hjem ved tolv tiden. Noen timer klarer hun seg fint aleine. Hun er jo vant til å være aleine med Chilli når de er på jobben.

I løpet av natta hadde det kommet ganske mye snø, og de hadde ikke brøytet ennå når jeg var der kvart på ni omtrent.

Bi snudde i enden av brua, for nå skulle hun bare gjøre fra seg før frokosten skulle serveres.

Pink oppdaget endene som svømmer nede i elva. Der har nemlig ikke isen lagt seg ennå.

Verkenselva går åpen til tross for at det har vært kuldegrader lenge.

Det er ikke så godt å se endene fra brua. Skulle hatt med kamera så kunne jeg zoomet inn. Kanskje jeg skulle gjort det i morgen? Jeg låste inn Pink igjen og dro for å plukke opp Helle, så vi kunne ta en liten ekspedisjonsrunde for å ta bilder.

Så det er bare å glede seg til i morgen....

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*