Nå er våren over

 Nå lukkes grinda igjen og sommeren banker på. Dyra slippes ut på beite og fuglene flyr i skytteltrafikk for å fore ungene i fuglekassa.

Det ble en litt annen rute enn vi pleier sist jeg gikk tur med Wenche Lill. Vi gikk opp midt på Blystadjordet og fant veien opp til Brøgåsen. Opp på den klatret vi ikke, men gikk veien bort før vi kom på stien som kommer igjen ved vanntårnet. 

Stien er nok mye brukt for den var brei og det var nok å lukte på fant Varga ut, Det var nok ikke utenkelig at det var noen rådyr eller elg som hadde tråkket der før oss.

Bella, Varga, Garm og Virre er fornøyde turkamerater. Garm storkoser seg når han får lov til å bli med på tur.

Sola steika godt og jeg angret på at jeg ikke hadde tatt på meg noe annet enn olabukse når vi holdt god fart oppover bakka. Jeg hadde kort ermet genser i det minste. Det hadde ikke Wenche Lill og hun kledde av seg etterhvert som vi gikk.

Når veien slutter så er det sti bort til den andre veien som går til vanntårnet. På det strekket er det noe som ligner på utsikt. Man kan skimte Sokna sentrum.

Litt overrasket over at skiltene var satt opp igjen. Det var en periode som grunneier knakk alle skiltene og la de på bakken. Han ville ikke ha folk i skogen sin, til tross for at det er utmark. Spørs om det er noen som har kommet med litt smørning så det var greit at de sto og viste vei igjen.

Vi tok kjerreveien ned mot bygda igjen og runden ble på 8 kilometer før vi var hjemme igjen.

Variabelt vær om dagen, så er det regnbyger og så steiker sola. Om natta er det forholdsvis iskald, så det tar nok en stund før det blir noe badetemperaturer ute. Men nå er det Juni i morgen, da er det sommer etter kalenderen i det minste.

På kvelden når jeg kom hjem tok jeg med meg telefonen for å ta bilder av rosespireaen som brått står i full blomst. Den blomster  en stund, men blomstene blir mer og mer gulskjær før de går over i brunt.

Peonen står i full blomst nå.

Denne er en enkel peon, den jeg har ved drivhuset som blomstrer seinere på sommeren er en stor tett blomst med mange lag.

Både Bella og Varga er med rundt hver kveld når det skal vannes.

Noen bier hadde funnet veien. Honningbier flyr vanligvis i en radius på 1,5 til 3 kilometer fra kuben for å hente nektar og pollen. De kan presse seg til å fly opptil 5 kilometer hvis det er nødvendig, men de flyr aldri lenger enn de må for å spare energi. Med en flyradius på 3 kilometer dekker biene et enormt beiteområde på over 28 kvadratkilometer.

At folk ikke ser forskjell på bier og veps er bare vrangskap,