Viser innlegg med etiketten sauer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sauer. Vis alle innlegg

torsdag 15. oktober 2026

Minibudeia og minibonden

 

Kuene er tilbake i fjøset etter en sommer i utmark. Sofie har blitt stor jente og har funnet ut at nå er hun for stor for smokker. Litt fram og tilbake, med mange forslag om hvem som skulle overta disse smokkene. Ludvig har jo egne med en litt annen fasong på smokken enn hennes. Det endte opp med kalvene!

Kuene har alltid vært gromme for Sofie, og når hun fant ut at kuene likte bedre maten som var tiltenkt kalvene enn den halmen de hadde fått servert. Ja da ble det litt spesialservice på kuene.


Jeg mente at det sikkert var en grunn til at de hadde fått forskjellig foring... men det var ikke rettferdig mente hun. Nei hun hadde i og for seg rett i det.


Hun skulle ha med seg Ludvig på tur også, så da var det bare å hente han og silkebåndet med smokker på, før vi satte kurs mot fjøset.


Det var ikke noe engstelse å spore hos han når kua ble nysgjerrig.


Han blir nok like ivrig minibonde han som det Sofie er. Hun var vel nesten like liten når hun ble med i fjøset første gangen.


Sofie lurte på sauene og dyttet opp porten for å se. Da breker gutta og de som vil ha kos, får kos. De er skikkelige kosegutter som storkoser seg med besøk.


Siden lammene er blitt store og ikke fult så oppmerksomhetssjuke som det søyene er, så lurte hun på om å få klatre over til de isteden.


Det skal ikke mye til når de først er blitt nysgjerrige


Du får sette deg ned, sa jeg, vente på at de kommer til deg. Ellers blir det en evig runddans på dem.


Det tok ikke lang tid før det var et par stykker som kom bort til henne.


Det er alltid noen sauer som er mer kosete enn andre. De har personlighet de som alle andre.


Jeg og Ludvig ventet på utsiden av gjerdet. Det holdt med gutta for hans del.


Sauene er selskapssjuke dyr, de setter pris på litt oppmerksomhet.


Ludvig fulgte spent med fra der han lå. Greit at han ikke har fått særlig drag på krabbinga si ennå.


Han var stor i øya, for det var en flokk med kuer som lå inne og drøvtygde.


Han ble litt lei etterhvert og da løftet jeg han opp så han fikk klappe gutta. Det er litt enklere for han som aldri har gjort slikt tidligere.


Det var ikke så enkelt å holde han så han skulle rekke fram samtidig som jeg skulle ta bilde, men noen bilder ble det da. Måtte jo se så de ikke snappet på fingrene hans. Da var det ikke sikkert han hadde satt pris på å være med seinere.


Sofie sang for søyene og de fulgte med.


Sauene er nyklippet, så da hadde jeg spurt om litt ull. Sekken sto klar til meg ved fjøsveggen, så det var bare å ta med hjem. Der sto det jammen en overraskelse fra Tix også. Han hadde fikset både det ene og det andre til meg, for at han hadde fått lov å campe hos meg mens bonden og bondekona var borte på ferie.


Gutta var nysgjerrige på den nye minibonden.


Ludvig skravlet i vei mens de små fingrene gravde seg ned i saueulla


Kuene tok virkelig livet med ro


De leet knapt på ørene over nytt bekjentskap på besøk i fjøset


Så var vi klare for den høytidelige seremonien. Sofie skulle offisielt bli stor jente og slutte med smukken.


Kalvene virket litt skeptiske når hun skravlet i vei om hvor heldige de var som kom til å få hver sin smokk når de skulle legge seg til kvelds.


Hun skjønte ikke helt hvorfor kalvene ikke kom stormende for å hente hver sin når de fikk tilbudet.


Jeg sa at bonden sikkert fikset det når de skulle sove, for det var jo tidlig ennå


Så da hang vi dem opp på veggen så de skulle være klare til kvelds


Ludvig var ikke ferdig med kuene han heller, men jeg begynte å bli sulten og kunne tenke meg å dra hjem snart.


Men unga hadde kjempegod tid


Vi dro hjem og spiste middag, badet til kvelds for å ta på pysj og se litt barnetv før de skulle hjem igjen. Sofie lurte på om jeg kunne legge henne, så da ble det sånn. Vi bladde gjennom ei bok og sang noen sanger, så sovnet hun uten så mye som å nevne smokken.



søndag 13. september 2026

Sauesortering


Bonden og bondekona er på sauesanking på Hardangervidda. Da var jeg en liten tur innom for å fore kopplammene, når jeg var på vei hjem fra jobb.


Det nye kamera lå i bilen, så da ble det testing på de beitende sauene. Kan ikke se at jeg ikke ble særlig skuffet, men det ser man først på litt mer avansert fotografering. Første jeg korrigerte på innstillingene av kamera, for å få bort formatet firkantede bilder. Det blir sjelden bra bilder når man skal ha litt objektplassering når man knipser i vei.


Gleder meg til sauene kommer hjem, da skal jeg være med å sortere dem. Om det var i fjor eller forfjor jeg var med på det også husker jeg ikke.


 På mandag returnerte noen av sauene fra Hardangervidda og jeg ble spurt om jeg ville være med på sortering og veiing før de skulle i forskjellige binger.


Det morsomme med gamle søyer, er at de veit nøyaktig hvor de skal og hva som skjer videre.


Jeg ble med Lars ned på beitet med de lammene som overlever slaktebilen i høst, så klargjorde Anne de gamle søyene som skulle ned på et annet beite sammen med allerede utskilte søyer. 


Zett storkoser seg når han får jobbe.


Zett ble litt i overkant ivrig, og da var sauene brått på full fart inn i fjøset igjen.


Men Zett og bondekona fikk snudd flokken igjen.


God flyt og så bar det riktig vei igjen.


Over veien og da var det bare å lukke opp grinda til de andre søyene som var blitt fraktet dit tidligere på dagen.


Zett prøver å holde sauene samlet til Lars har fått opp spenna på grinda.


Det ble en varm velkomst for søyene, når de kom inn på beitet til de andre.




onsdag 12. august 2026

Ettermiddagstur til Ellingseterkoia

blåbær

 Når en later som man er bonde, så må man sjekke dyra som ikke er helt i nærheten også. Jeg sjekket kartet og fant ut at de var så langt inn på beitet som de kunne komme. Der har jeg aldri vært tidligere, så var ikke sikker på om veien var kjørbar med personbil. 

skautur

Vei på kartet trenger ikke å være i så god stand at man kan kjøre vanlig personbil. En melding til bonden og bondekona mens jeg stelte de andre dyra, og jeg kunne legge ivei innover i utmarka med bilen min. 

røsslyng

Bedriftidrettens 10-på topp har innsjekkinger der, så jeg har møtt biler flere ganger når jeg har sett til kuene i utmarka som går med nofence. De skal parkere rett ved bommen, så det er liten sjanse for å møte på noen biler innover der. Det er ikke akkurat flust med møteplasser. 

rogn

Jeg hadde ikke kjørt lange biten før jeg møtte en traktor med henger i fult driv. Gikk forholdsvis greit å passere den når vi la oss ut på kanten begge to. Så møtte jeg en mann med en puddel som gikk, eller jogget. Ikke så greit å si. På vei tilbake møtte jeg på to syklister som hadde planer om å overnatte ute i telt så det ut til, eller så hadde de leid Ellingseterkoia av turistforeningen.

sauer beitetilsyn lamunger

Siden jeg ikke hadde spist middag ennå, så ble det mye bringebær og blåbærspising når jeg hadde satt fra meg bilen i et veikryss. Jeg tenkte nemlig at når jeg var så nære Ellingseterkoia s å kunne jeg jo ta turen ned for å se hvordan det så ut der. Kuene hadde lagt seg til et steinkast unna.

ellingseterkoia

Jeg ble litt overrasket når jeg kom ned på tunet der, for jeg trodde den var mye større. På størrelse med Buvasskoia liksom. Den blåmerka stien forbi her er endel av Vassfarstien.


Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern.

Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern

Sikkert flott å sitte her i solnedgangen og nyte stillheten.


Det ligger en kano som kan brukes på Ellingsetertjern. Dette tjernet er forholdsvis stort.


Så idyllisk som et tjern kan være, som du assosierer med Nøkken.

vannlilljer

Vannliljene blomstret ennå, enkelte hadde knopper til og med.

Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern

Vannliljer er nydelige blomster som lukker seg etter lyset.

Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern

Det ble ganske mange bilder fra vannkanten der


Uthuset var dobbelt så stort som koia.


Det er mange både store og litt mindre steiner i området.


Jeg lokaliserte kuene et stykke innover den veien jeg hadde parkert i krysset til. De lå på rekke og rad og drøvtygde, så da lot jeg de være ifred. Ikke noe rauting av noe slag, så det virket ikke som det skulle være noe galt. Det er ikke noe vits i så få de til å reise seg når de ligger slik å koser seg.


Det ble noen fotostopp på veien tilbake. Det hadde jeg ikke tenkt på når jeg kjørte innover.

Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern

Det ser ut til å bli brukbart med tyttebær i år.


Et skikkelig bær år til tross for varmen i julimåned.


Veien var ikke like bra alle steder, så man måtte plassere hjulene litt for å slippe store steiner og store søledammer.


Når jeg var godt på vei tilbake til grinda, så møtte jeg jammen på gjengen med nofence som pleier å ligge inne i den tette skauen.

Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern

Sauene hadde gått flere hundre meter og var ganske våte i ulla etter den regnskura som hadde kommet.

Ellingseterkoia er ei sjarmerende og tradisjonell skogskoie tilhørende DNT Ringerike, idyllisk beliggende ved Ellingsetertjern

Jeg gikk ut av bilen for å snakke litt med dem.


De lurte på om jeg hadde med meg kraftfor hit også


Da måtte jeg skuffe dem, jeg hadde ikke regnet med å møte på disse denne gangen.