Siste dagen for denne gangen

Så var siste dagen kommet og jeg tok meg skikkelig god tid. Det var jo oppholdsvær og jeg hadde ingen planer for resten av kvelden. Jeg hadde med meg kamera, for jeg hadde håpet at de som er på utmarks beite hadde vaset seg nærmere veien. Men det hadde de ikke, så da ble det litt filming av kvigene som går på beite med oksen.

* *

Nå hadde hun tid til å komme bort til gjerdet for å få litt kos, men når jeg skulle filme da trakk hun seg litt unna. 

Disse er ganske makelige, de ligger mye og koser seg. Selv om de har stort beite, så er de stort sett oppe på toppen av beitet når jeg kommer for å se til dem på ettermiddagen.

Jeg skal se etter dem noen dager seinere i sommer også, så da blir det nok mer fjøsstell på Sofie.

Dette er den som Sofie har hatt så god kontakt med siden hun var kalv. Sier ikke nei takk til litt kos fra meg heller hun.

Det er strømtråd øverst på gjerdet, så vi holder oss lavt i terrenget.

Det er så godt å bli klødd på kinnet og bak ørene.

* *

Jeg har samme rekkefølgen på besøkene hver dag. Jeg plukker dem etterhvert som jeg kommer til dem på vei hjem fra jobb. Er jeg innom de i utmark så er det mellom værene og sauene som går hjemme på gården.

* *

Dissa gutta ser mer eller mindre døde ut når jeg kommer på beite til dem i år. Disse lever herrens glade dager. De går ikke et skritt mer enn nødvendig, og det synes på dem.

To av koppelammene er virkelig kosete. De stiller opp når jeg kommer morgen og ettermiddag. Når jeg snur rumpa til for å fylle i melkepulver i automaten så napper de meg i genserkanten. Jeg har sikkert skjemt dem litt bort til bonden og bondekona kommer hjem fra sydenturen sin.

* *

Når jeg er ferdig hos koppelammene så går jeg veien langs gjerdet oppover til grinda øverst på jordet. Så går jeg beite ned igjen til fjøset. Da har jeg fått med meg hele heite om det har skjedd noe med en av sauene.

Dette er femte sommeren jeg har sommerjobb, så nå er jeg riktig så dreven på ting.

Lamungene holder seg stort sett til moren sin. Men innimellom så får de noe res og løper etterhverandre jordet rundt.

Når det er så høyt gras så hender det at søyene roper på ungene sine. Det er ikke alltid de svarer med en gang.

Andre ganger er det søya som gjemmer seg for lamungen.

Stor er gleden når de gjenforenes

Tittetei

Det er ikke mange som kommer for å få kos, men noen er det. Det tar bare litt tid å få lokket de til seg. Takk for tilliten dere gir meg ved å overlate alle dyrene deres til mitt oppsyn.

Minibudeia tar stellet

 

Det er ikke bare kuer som skal ha tilsyn når bonden og bondekona tar seg ei uke i syden. Gutta krutt går og koser seg i stor havning med egen bekk som drikkevann. De er rimelig makelige av seg, så enten ligger de strøkne på jordet, eller så koser de seg i skyggen.

Selv om de har et stort område å gå på, så behøver jeg ikke leite etter dem. Det er midt på jordet eller i skyggen ved bekken de ligger.

Når vi har sjekket de tre gutta, så er tiden kommet til kopplammene. Minibudeia veit hvor alt er og hva som skal gjøres. Først må vi inn i fjøset.

Så er det opp i bingen og kose med kopplammene. De er ikke så vonde og be når man har litt kraftfor i hånda.

De har fri tilgang på kraftfor, men det er sikkert spennende å få ting servert.

Ikke så greit å være liten og ivrig. Her får de beskjed om å vente på tur og stille opp på rekke og rad.

Alle får noen få biter tildelt.

Så skal høyhekken fylles opp til kvelds.

Jeg synes hun er veldig flink jeg, hun er ikke tre år ennå. Ikke på mange måneder!

Til slutt går vi en runde på beite til de sauene som er hjemme i sommer. De fleste går på fjellet ved Lågliberget på Hardangervidda. Vil du følge dagliglivet på gården når jeg ikke er der, så har de egen side på Facebook.

Når den runden er gått, så kan vi dra hjem for å kose oss litt før middag.

Sommerjobb

 

Den siste uka har jeg hatt sommerjobb. Det er så trivelig å bli spurt om jeg vil se etter dyra når de unner seg en ferie tur. Denne gangen dro de til det store utland og jeg kunne være latesombondekone igjen.

Det er en runde jeg har for å få sett etter alle sammen, De som går i utmark ser jeg ikke etter hver dag, Første dagen hadde jeg med meg både Marius og Sofie på runden. Da så jeg at de som gikk i utmark gikk langs veien, men da hadde jeg ikke med meg noe kamera. Men jeg skulle jo se etter dem flere ganger den uka bonden og bondekona hadde ferie.

Når kopplammene hadde fått tilsyn og fylt opp både høy og pulver i melkeautomaten, da var turen kommet til en beitesjekk på de sauene som ikke hadde dratt til fjells.

Lamungene hadde vokst mye siden sist jeg var der, enda det ikke er så lenge siden heller.

Se som de koser seg i kløverenga

På søndag blås det noe så vanvittig, så da hadde det blåst to trær over gjerdet. Godt det ikke var noen sauer som hadde blitt truffet når de bikket over ende.

Siden Sofie lå over hos meg fra lørdag til søndag, så var hun med når jeg sjekket kopplammene søndag morgen, Hun ville helst vært der lenge da også, men jeg hadde lyst på frokost. 

Noen tar livet med ro i skyggen

Hun hadde ikke tid til å komme for å kose seg, var mest opptatt av å få i seg maten.

Sauene var spredt over hele jordet, så det ble en skikkelig runde på meg.

Jeg storkoser meg jeg, når jeg får tilbringe tid med dyr. Om de er mine eller andres. Så tilsynsrunden tar lenger tid enn den behøver.

Sauer er nysgjerrige dyr som følger med hvor du går.

Eller så holder de seg i ro og bare ser på deg.

På vei tilbake later de som de ikke ser deg

Da er du sjekket ut og godtatt

Det er tydelig å se at de ikke spiser alt som gror på beite

Brennesle er ingen høydare.

Etterpå gikk turen vider utover i bygda for å sjekke de fire kvigene som går sammen med en okse på beite. Okser kan man ikke slippe i utmark, så derfor koser de seg på beite.

Disse hadde lagt seg for ettermiddagshvilen sin når jeg kom.

Nå som det er så tørt, tiltross for mye regn, så må man sjekke om de har nok vann tilgjengelig.

Jeg regnet med at de var oppe på beina når jeg kom for å sjekke dagen etter. Da skulle jeg dra innom etter jobb, så da kom de til å få besøk litt tidligere på ettermiddagen enn de gjorde på søndag.

Jeg hadde nemlig kjørt Sofie hjem før jeg tok runden. Ikke noe hyggelig for henne å traske rundt der i vindvær.

De tre værene nøt virkelig ettermiddagssola, så der måtte jeg over gjerdet for å sjekke om det var liv i dem. De leet ikke på et øre engang når jeg snakket til dem fra gjerdet.

Lettere oppgitt over å bli vekket når jeg kom helt bort til dem, men når jeg gikk så tuslet de rundt for å spise. Du kan nok regne med en god del med innlegg fra uka som dyrepasser de nærmeste dagene. Det er femte året på rad jeg har denne sommerjobben, så jeg har blitt litt varm i trøya siden første gangen.

Ferietur til Vestlandet

 

Det ble en liten stopp på Filefjell for at hundene skulle få tisse litt og drikke litt vann. Været var ikke det helt store, med både vind og regn i lufta. Men det var såpass sommer at Blålyngen blomstret i vannkanten.

Jeg hadde en plan om en fjelltur før jeg sjekket inn på hotellet, men der jeg hadde tenkt å gå var det oppgradering av tunnelen slik at parkeringa var borte. Jeg gadd ikke snu og kjøre opp på fjellet igjen for å gå fra andre kanten. Der var det grundig skiltet, men jeg tok ikke det hintet når jeg kjørte forbi. Nei skal jeg gå der skal jeg ha bra vær.

Det er vel ingen som har bedre sovehjerte enn sauer? Det er vel ingen som har bedre sovestil enn sauer heller. Sauene på Vestlandet er ikke noe unntak fra det. Det er imponerende hvordan de legger seg til i veikanten, eller i veien for den saks skyld.

De tar det bare for gitt at verden passerer uten noe problemer. Mat innen rekkevidde og mye vann i naturen. Endel påfyll fra oven fikk jeg også den første dagen min på ferie.

De som ikke hadde lagt seg, de strakte hals for å få kos ut av vinduet.

Da var det bare å stikke ut hånda og kose litt da.

Jeg kjørte isteden ned til Lærdal og tok Snøvegen over til Aurland som jeg og Patran gjorde for akkurat ett år siden. Denne gangen var det mye mer snø der enn sist, Tydelig at vestsiden av fjellene har fått mye mer snø i vinter enn de på østsiden som jeg bor.

Tilfeldig vis så stoppet jeg på en lomme langs veien og der var det jammen et bjørnehi. Jeg så plakaten om hiet på Vedahaugane. Der var det laget sti helt inn i hiet.

Siden sola glimtet til til tider så gjorde vi en liten runde oppover åsryggen. Sjekket fjelltoppjakten kartet, men det var mye snø på alle de toppene. Så det ble ingen innsjekking denne dagen.

Før vi fant bilen igjen så sjekket vi ut bjørnehiet.

Om det opprinnelig var et bjørnehi der vet jeg ikke, det står det ikke noe om.

Dagens bruk og kast samfunn. Hiet hadde naturlig lys inn gjennom en sprekk i taket.

Jeg trodde stien førte et sted til, men den opphørte liksom i løse lufta etter noen hunder meter. 

Vi gikk opp til snøen før vi snudde, til hundenes store glede.

Rett ved stien var det et fuglerede med egg. Mamman hadde nok akkurat flydd bort så vi egentlig ikke skulle finne reiret.

Derfra kom vi, og dit skulle vi igjen, men da valgte vi å kjøre Lærdalstunnelen.

Litt merkelig at sauene holdt seg så høyt til fjells, her var det ikke mye grønt å finne.

Det ble en stopp til litt lenger inn på fjellet. 

Det så nå ut som de koset seg

Jeg hadde nok ferie et par uker for tidlig for Vestlandet i år.

Tåka kom og gikk, men det var stort sett opphold når vi tok en runde der også.

Da vi kom til bilen igjen kjørte vi rett til hotellet. Det var bare mer og mere snø langs veien.

På toppen var det fremdeles høye brøytekanter.

Tror det er første gangen jeg har vært på Vestlandet som man ikke kan se at vannet er grønt.

Men svingene i veien var like krappe og noen av tunnelene var fremdeles uten lys.

Det er vel bare jeg som vil ha solskinn for å nyte båtlivet.

Turbusser, bobiler, syklister og fotgjengere i skjønn forening. At turbussene fra Hemsedal turlag kom fram i disse krappe svingene skjønner ikke jeg. Jeg hadde vel ikke kjørt der med bobil engang. Smalt nok med personbil når man må passere alskens turister.

Vel tilbake i Årdalstangen fant jeg greit fram til Klingenberg der jeg skulle overnatte første natta. Hotellet ligger helt på kaikanten.

Vettisfossen ble brukt for alt den var verdt. Der var vi i fjor, så den droppet jeg i dag. Det var omtrent samme været i år som da.

Kvelden ble avsluttet med indrefille av okse, en dusj og tidlig i seng etter å ha luftet hundene til kvelds. Feriens første dag og plan A ble ikke fulgt. Allerede på kvelden skjønte jeg at feriedag to heller ikke kom til å gå som plan A. Plan A blir  dyttet til august.