Gutta står i kø

Gutta krever oppmerksomhet hver gang en kommer inn i fjøset. De er mye mer kosete enn disse søyene. Det kommer kanskje av at de står i en mindre binge og får litt kos når det er noen som går forbi. 

De elsker å bli klødd på kjakan og under halsen. Da strekker de seg fram for å få mer oppmerksomhet.

Sofie har hatt god kontakt med alle dyr, fra hun var bitte liten. Jeg begynte å ha henne med i fjøset fra hun klarte å gå selv. Jeg har mange gode minner fra jeg var liten og tilbragte tiden i fjøset. Så da var det bare å legge grunnlaget for at Sofie skulle få like mange gode minner.

Det virker som om disse værene setter like stor pris på henne som hun gjør med dem.

Gutta hadde øredobber

Siden gutta hadde spist opp maten sin klatret Sofie opp på forbrettet for å komme i riktig høyde der det er størst åpning i bingen.

Når vi skulle gå ut igjen så ble det kos av væren. De kunne nok tenkt seg at vi var der resten av kvelden også.

Søyene sto og koset seg med kveldsmaten så vi kikket på dem gjennom gjerdet. Flere av dem begynner å bli gode og runde nå. De lader opp til lamminga starter og nyter kveldsroen som har senket seg.

Vi har ikke så lange tiden etter barnehagen før det begynner å skumre, men inne i fjøset er det lys.

Fant du noe godt der?

Her subber magen snart i bakken så da begynner det å bli tungt å bevege seg.

Endel av dem hadde lagt seg ned så det var på tide at vi gikk ut igjen for å finne bilen.

På gjensyn, vi kommer snart igjen...

 * *

En lørdag i januar

 Når det er januar, vinter, iskaldt med under 20 kuldegrader. Ja man må jo lufte seg litt av like vel. Alltid greit med litt frisk luft. Per Martin hadde lagt ut noen bilder av solnedgang på Røsholmstranda, og hundene kunne trenge en liten luftetur. 

Jeg fant ut at jeg var litt tidlig ute for solnedgangen, men ikke så tidlig ute at jeg rakk å handle først. Da ble det en spontan tur til sauene. Der møtte jeg Sylvia, det er alltid trivelig med en liten prat med henne. Det ble ikke så lange stoppen, for bare fingre er kaldt når en skal ta bilder.

Det ble litt kukosing i samme slengen. Det er lenge siden jeg har vært innom nå. Spørs om jeg må ta med Sofie en dag. Neste uke er det både månedsavslutning og årsavslutning på tapetet. Regnskapet skal stenges på torsdag, så det er ikke sikker det blir noe Sofie tid neste uke. Patran kommer i kveld og blir utover i neste uke, så da er det ikke noe synd på hundene her heller. Da har de selskap om jeg må jobbe lange dager.

Med det nye fjøset så har de fått god plass til både kuer og kviger.

Det har blitt mange slike kvelder når vi er ferdige med det vi skal. Når jeg setter meg i sofaen til kvelds kommer de smygende for å ligge i fanget. Eneste forstyrrelsene resten av kvelden er når jeg må ned for å legge mer ved i ovnen. 

Siden det ikke hadde blitt noe tur på hundene på torsdag så gikk vi rundt hengebrua i går, når jeg hadde spist middag. Det ble bare kaldere og kaldere når jeg gikk. Jeg var glad jeg hadde både ullgenser og boblejakke, enda jeg tenkte at det kanskje ble litt i meste laget med klær. Vottene var jeg veldig glad jeg hadde på meg. Det er egentlig kaldt før jeg har noe på fingrene når jeg er ute på tur.

Det var en iskald fornøyelse på Røsholmstranda i solnedgangen. Enda jeg hadde votter, men jeg hadde jakka som jeg fikk av Patran til jul, og den når ikke nedover rumpa. Ikke hadde jeg husket belte på buksa heller, for jeg hadde gått i joggebukse fra jeg sto. Så når jeg bøyde meg gled jakka opp og buksa ned. Da snor det bitte litt over nedre del av ryggen. Men jeg fikk mange flotte bilder.

Latesombondekona og Minibudeia på vift

Så var det helg igjen og denne helga er det kuene som ønsker dere alle ei riktig god helg. På onsdag dro jeg og Sofie en tur i fjøset før vi dro hjem etter barnehagen. Set er tydelig at Sofie storkoser seg når kuene lar seg kose meg. 

De er ikke like begeistret for gledesutbrudd, men stakk hodet raskt ut igjen for å få mer kos.

 * *

Jeg hadde ikke tenkt at vi skulle noe annet enn å dra hjem for å lage middag når jeg hadde hentet henne i barnehagen. Men når Sofie spør etter både kuer og sauer når jeg spenner henne fast i bilsetet. Ja da må jeg jo spørre om vi skal i fjøset. 

Jeg hadde vært innom på butikken på vei oppover, men håpet at varene holdt seg godt til vi kunne dra hjem. Ja for når Sofie vil i fjøset så går det fort en times tid. Det er jo ikke bare kuene som skal ha kos. Vi må jo sjekke ut hvordan sauene har det også.

* *

Vi koser oss like mye begge to vi når vi er i nærheten av dyr. Om de er våre eller andres.

Kalvene er litt mer skeptiske til en overlykkelig minibudeie. Men de kommer seg sikkert utover vinteren. De pleier å sette pris på kos når de først har fått det.

Er man tålmodig så er det utrolig hva man får til. Dyr er vel det eneste som får fram et snev av tålmodighet fra min side.

Nysgjerrige er de i alle fall.

Noen er nok mer lysten på kos enn andre, og de tør til etterhvert.

Det finnes vel ingen som er mer fornøyd med oppmerksomhet og kos en gutta krutt. Neste års pappaer fortjener litt oppmerksomhet.

Om disse skulle fått bestemme så hadde vi vel ikke fått reist hjem ennå.

Ny klippede sauer som har koset seg på fjellet i sommer. Nå ser en nesten ikke forskjell på lam og søyer. Utrolig som de har vokst på 7-8 måneder.

Både kuene og sauene kan gå ut og inn som dem vil. Når de merket at vi sto ved gjerdet, så var ikke maten så interessant lenger.

Kveldshimmel ved solnedgang

Når de skjønte at vi ikke kom inn til dem denne gangen så kunne de konsentrere seg litt om maten isteden.

Ha ei god helg da! Jeg har store planer om Hr Yr spiller på lag.

Nytt fjøs

 

Bonden og bondekona har fått seg større fjøs. Nå har kuene og kalvene blitt hentet inn fra skauen og kan nyte fjøslivet framover.

Vi kom etter at middagen var servert på ettermiddagen. 

Virket som de gamle kuene var godt fornøyd med det nye fjøset også. Ikke bare kalvene som ikke husker stort annet enn grønne enger i sommer.

Fjøset ligger ikke lenger på vei hjem fra barnehagen for Sofie. Nei nå må vi kjøre forbi hjemme for å komme til fjøset. Det er ikke så langt, men det er nå en omvei. Men når man ser på Sofie når vi er i fjøset og hvor mye hun koser seg med dyra. Ja så kjører jeg gjerne litt omvei  på vei hjem jeg.

Litt gøy å se hvordan oksekalvene følger med på henne når hun går forbi dem og skal sjekke litt, og ikke kommer rett bort til dem som hun pleide å gjøre i vår.

Det var en genial løsning med denne verandaen, så de som ikke er så høye kan få full oversikt. Ikke sikkert det var hensikten, for bonden ser over alle kuene uten å klatre opp. Men Sofie storkoste seg med utsikten.

Kanskje det var denne som hun hadde så veldig god kontakt med i vår. Det var en av kalvene som kom løpende når hun viste seg ved gjerdet. 

Spørs om jeg må se tilbake på noen gamle bilder for å sjekke ørenummeret. Da ser en om det er den samme kalven. Lurer på om det var 2434....

Imponerende at de holder seg så hvite i ansiktet. Det er mer enn jeg klarer iløpet av den dag.

Jeg må innrømme at jeg rister litt på hodet når folk poengterer at det ikke er noe rart om unger er redde for hunder. "De er jo like store, eller større enn ungene" Ja også? Man trenger ikke være redd for noe som er større enn seg...

Sofie tar seg god tid med hver enkelt

Se som hun koser seg

Når jeg ymter frampå om å finne bilen og kjøre hjem for å lage litt middag... nei, da starter hun på ny runde igjen. Gratulerer med nytt fjøs, det er definitivt godkjent av minibudeia. 

Tix og Mumi var ute i hagen. Sofie lurte på om vi ikke kunne gå for å hilse på dem også. Så da ble det sånn.

Vi måtte jo sjekke de nyklippede sauene også. Nå var de krit hvite og klare for høsten som kommer.

Nysgjerrige på hva vi holdt på med.

Jeg sa hun kunne komme litt nærmere så jeg kunne hjelpe henne med å klø seg, men hun ville klare seg selv.

Sauer er hyggelige dyr, de har sine personligheter alle sammen.

Både kuene og sauene kan gå ut og inn som dem vil.

Det er så trivelig når de kommer til gjerdet når vi kommer og lurer på om vi vil kose litt. Den til venstre er veldig kosete.

Takk for titten, vi kommer igjen vi veit du.