Kurs i livets skole

 

Hei, mitt navn er Sam. I helga startet jeg på Livets Skole. Jeg er bondens nye håp, så da gjelder det å følge med fra første stund.

Sau får være sau en stund til og jeg bedriver dagene med å gnage fingre. Jeg følger med på gjeterhundkurset med et halvt øye, og nyter hverdagen uten krav.

Jeg hørte rykter om at bonden og bondekona skulle holde gjeterkurs i helga så da tok jeg meg en liten tur innom for å hilse på. Alltid gøy å se på hunder som jobber. Det var stor forskjell på dem, noen var litt nybegynnere og andre var skikkelig drevene.

Været var forholdsvis bra for anledningen. Hadde ikke vært så greit å jogge rundt for disse sauene i steikanes solskinn.

Jeg så ikke alle, for jeg kom litt seint. Det var ikke alle jeg kjente heller, så da nøyer jeg meg med å vise bilder av gjetingen og ikke gjeteren. Jeg glemte å spørre når jeg var der.

Det var imponerende fart på noen av disse border colliene.

Så var det Sylvias tur.

Jeg sto ikke så nære at jeg hørte hva som ble sagt, men det virket som instruktøren ga gode og utdypende instruksjoner.

Slike instruktører er det morsomt å gå på kurs hos. Han fikk mye god omtale av de på sidelinjen.

Artig å se på samspillet mellom hund og eier

Og sauene som sier litt sånn æda bæda til hunden

Så de etterlyste folk som ville være med i sankingen, men det var første uka i september. Da har jeg månedsavslutning og kommer ikke unna på jobb. Når jeg har ferie og de skal ha ettersanken, så skal jeg passe Sam. Men neste år kanskje...

Det ligger mye trening bak en god hund, uansett hva den skal holde på med. 

Fult fokus på arbeidsoppgaven. Denne gangen var det ikke sau, men kongle som var mest interessant.

Det ble fryktelig mange bilder iløpet av de timene jeg var der, dette er bare et lite utvalg.

Han var flink til å få med seg hvor kongla kom til å lande.

Han holdt på til det ikke var mer kongle igjen

På slutten av dagen begynte de med to hunder og to førere samtidig.

Da måtte sauene løpe litt mer, når de hadde flere å forholde seg til.

Så ble hunden sendt ut for å skjære de av og stoppe dem.

Sauene holdt samme farta 

Så slo de om til lett trav

Så skulle Sylvia i aksjon sammen med bonden.

Hver hund hører på sin eier.

Jeg koste meg i alle fall

Det er en kunst å klare å ligge rolig mens en annen hund jobber

Hund og sauer har fått ned tempoet

Ligger for å avvente neste ordre

Da kom den andre hunden inn for å overta kontrollen på sauene.

Mye instinkt, men jammen er det mye trening også

Så ga sauene litt beng

Men det var bare en runde på hunden det, så var de tre en samlet flokk igjen.

Det er et stort jorde, så noen av bildene ble det litt langt hold på. Men man skal ikke løpe i veien for dem heller.

Hadde ikke sauer vært flokkdyr, så hadde de nok konsekvent løpt hver til sin kant

Ny runde

Det er imponerende at de slutter å engasjere seg med en gang de får beskjed om det.

Bra jobbet

Godt jeg ikke er gartner

Jeg fungerer ganske bra som latesombondekone og postmann, men noe gartner er jeg ikke. Sånn i en bisetning så nevnte bondekona at jeg kanskje kunne vanne litt planter som unga hadde sådd... Eh tror du det går så bra da? sa jeg. Ja da sa hun, hun hadde jo klart å holde liv i dem, så da klarte sikkert jeg det også. 

Jeg skal innrømme at det tok et par dager før jeg husket at "å faen" jeg skulle vanne blomster og jeg. Jeg er ikke noe reser til å vanne mine egne blomster heller. Hadde jeg ikke gått forbi dem og sett at de hang med hodet og begynte å se veldig tufse ut, så hadde ikke de fått særlig med vann heller.

Valget står nå mellom å berge restene, eller en snartur innom Plantasjen for å finne samme slaget i det minste. "Se så store de har blitt på 10 dager"! Ennå noen dager til de kommer hjem, så jeg får se hva jeg klarer å berge.

Jeg får trøste meg med at jeg kompenserer adskillig med de andre tildelte oppgavene mine. Aldri post i postkassa, dyra får tilsyn en gang i døgnet og kopplammene får mat morgen og kveld. Så får blomster være blomster. Hadde vært verre om det var motsatt.

 Tror ikke jeg fikk beskjed om å vanne de når de var i syden tidligere i sommer... jeg vannet de ikke da i alle fall.

Alltid et strå i veien som må ødelegge

Mamma passer på. Dette bildet er så koselig synes jeg.

Det er mye spising på dem i kveldinga, for hele dagen tror jeg de ligger i skyggen og bare lader opp.

Jeg fungerer ikke særlig i 25+ grader og varmere, så dette har vært en lat ferieuke for meg. Ikke at hundene har maset særlig på at det skal skje noe heller.

Jeg liker egentlig høsten bedre som årstid... sommeren er sjelden passelig.

Beitetilsyn

Siden jeg ikke hadde store planer i ferieuka mi, så ble det litt beitetilsyn. Det er jo bare en gang i døgnet, så det får man alltids til.

Dagen etter så var de litt mer medgjørlige og var rett ved gjerdet når jeg kom.

Jeg har sikkert sagt det tidligere også, men jeg synes denne oksen er nydelig. Ramsvart og staselig.

Jentene gir han ikke særlig oppmerksomhet, så enten er det plantet en liten kalv eller så er de ikke brunstige akkurat nå,

 Sauene holder seg stort sett i skyggen på dagtid når det er så varmt som nå. Når det er nærmere 30 varmegrader så er det få som fungerer optimalt av hverken to eller firbeinte. 

Jeg ser ikke etter dem før i kveldinga, da er de oppe og tusler rundt på jordet igjen.

To av lamungene har stikki under gjerdet ved grinda flere ettermiddager jeg har vært der. Da løper de i åkern og spiser stort sett over alt. I dag tok jeg like godt å satte ei grind til utenfor, slik at de må holde seg innenfor gjerdet.

Det ender med at flere og flere lamunger følger etter og halve flokken går i veien og i åkern.

De er veldig opptatt av mat disse sauene, kos det blir en annen gang. Når jeg kommer på morgenen så ligger alle sammen inne.

Jeg følger med på kartet hvor disse kuene i utmark befinner seg. Nå er de på vei tilbake mot sivilisasjonen igjen, så da kan jeg ta meg en tur til skogs snart. De må jo ha litt ettersyn de også. Det blir sikkert en dag regnet bøtter ned.

Det er liksom ikke noen mellomting, enten regn eller fryktelig varmt. Mengder med både klegg og spetteflue er det også kommet. 

* *

Det er trivelige dyr som ikke bryr seg om jeg er i nærheten. De fortsetter bare å spise seg rundt på jordet.

Gutta har byttet beite siden sist jeg så til dem. De er fremdeles ganske late, så når de er på beina og tusler rundt så er det bare å stoppe for å se hvordan de har det. Får jo ikke sett om de halter eller er noe annet galt med dem om de ligger rett ut og snorker.

På morgenen fyller jeg stort sett bare opp hos kommlammene og drar hjem igjen. Runden tar jeg på ettermiddagen, kveldinga. Men når gutta tuslet rundt på morgenen så måtte jeg en tur ned på beitet til dem. 

Med så mye tistel og mitt antrekk som er singlet og shorts, så sier det seg selv at det er en dårlig kombinasjon.

Men dem forventet kos skjønte jeg rimelig raskt. De strenet mot meg, så det var bare å finne en litt flat bakke så en ikke ble dyttet ned i et bløtt hull. Det var litt vann der nemlig.

Det var litt sånn førstemann stemning blant dem og de var riktig så raske i forhold til mange andre ganger.

Ikke hver dag gutta løper etter meg.

Det ble en skikkelig kosestund den dagen

Etterhvert kom de to siste også

De fulgte etter meg opp mot gjerdet når jeg gikk tilbake til bilen, som sto i veikanten.