Etter barnehagen på onsdag stakk vi en liten tur innom fjøset. Noe må man jo nyte i mildværet, for holken er ikke det mest ideelle for noen å turnere rundt på.
Jeg spurte om vi skulle ta en tur i fjøset når jeg hentet henne i barnehagen. Siden jeg allerede hadde fått litt hjortekos før jeg hentet henne, men hun vil stort sett alltid en tur i fjøset. Innen vi fikk suset oss ferdig så hadde jammen Patran kommet seg i hus også.
Det er ikke bare jeg som setter litt pris på vårsola som varmer. Det blir bra framover nå.
Kvigene er ikke noen småjenter lenger.
Kalvene koser seg sammen med mammane sine.
Kalvelivet består av mye kos
Viktig å få full oversikt mens man er der
Viktig å være snill med mamman sin også.
Så ble det litt telling. Hun er veldig flink til å telle til å være så liten. Med bitte litt hjelp så klarer hun å telle til 20.
Vi måtte innom de nyklippede gutta når vi først var der. Hun har liksom en fast runde når hun kommer på besøk.
Nå er det bare å krysse fingrene for at gutta har gjort en skikkelig jobb for noen måneder siden. Nå er det ikke så fryktelig lenge til de første lamungene kommer. Tipper de triller ut som perler på en snor. Når du først har begynt å kose med dem, så kommer du nesten ikke videre. Jeg liker sånne kjælegriser, så på mandag tok det litt tid i fjøset.
Sauene var nymatede så det var veldig stille og fredelig i fjøset, Søyene lå på rekke og rad og gomlet i vei, Jeg er heldig som får stikke innom her fra tid til annen. Jeg gjør jo litt opp for meg når jeg kan være latesombondekone når de lauper litt på sommeren.
Gleder meg til sommerjobben min starter jeg. Da får nok minibudeia være med litt også.
Jeg sto nå å småsnakket litt med dem, de lå rolig og tittet på meg mens de drøvtygde og lot som de hørte etter. Det var ikke noe peptalk med fårikål og annen mat.
Jeg vil vel si at sauer er vel en av dem som har lettest småbarnsperiode. Lamungene er ikke gamle når de løper rundt med alle de andre lammene og stikker innom for en melkesup i ny og ne.
Et par stykker hadde til og med tid til å stikke innom for litt kos. Når jeg er ferdig med sauepass på slutten av sommeren så kommer flokken stormende for kos og oppmerksomhet som regel. På våren er det lirking og lokking for å få litt kontakt. Det er gøy å se på utviklingen.
Men noen er oppmerksomme hele året rundt.
Det ble en liten filmsnutt av fjøskosen i sauedelen når jeg var innom på mandag etter jobb.
Gutta krever oppmerksomhet hver gang en kommer inn i fjøset. De er mye mer kosete enn disse søyene. Det kommer kanskje av at de står i en mindre binge og får litt kos når det er noen som går forbi.
De elsker å bli klødd på kjakan og under halsen. Da strekker de seg fram for å få mer oppmerksomhet.
Sofie har hatt god kontakt med alle dyr, fra hun var bitte liten. Jeg begynte å ha henne med i fjøset fra hun klarte å gå selv. Jeg har mange gode minner fra jeg var liten og tilbragte tiden i fjøset. Så da var det bare å legge grunnlaget for at Sofie skulle få like mange gode minner.
Det virker som om disse værene setter like stor pris på henne som hun gjør med dem.
Gutta hadde øredobber
Siden gutta hadde spist opp maten sin klatret Sofie opp på forbrettet for å komme i riktig høyde der det er størst åpning i bingen.
Når vi skulle gå ut igjen så ble det kos av væren. De kunne nok tenkt seg at vi var der resten av kvelden også.
Søyene sto og koset seg med kveldsmaten så vi kikket på dem gjennom gjerdet. Flere av dem begynner å bli gode og runde nå. De lader opp til lamminga starter og nyter kveldsroen som har senket seg.
Vi har ikke så lange tiden etter barnehagen før det begynner å skumre, men inne i fjøset er det lys.
Fant du noe godt der?
Her subber magen snart i bakken så da begynner det å bli tungt å bevege seg.
Endel av dem hadde lagt seg ned så det var på tide at vi gikk ut igjen for å finne bilen.
Når det er januar, vinter, iskaldt med under 20 kuldegrader. Ja man må jo lufte seg litt av like vel. Alltid greit med litt frisk luft. Per Martin hadde lagt ut noen bilder av solnedgang på Røsholmstranda, og hundene kunne trenge en liten luftetur.
Jeg fant ut at jeg var litt tidlig ute for solnedgangen, men ikke så tidlig ute at jeg rakk å handle først. Da ble det en spontan tur til sauene. Der møtte jeg Sylvia, det er alltid trivelig med en liten prat med henne. Det ble ikke så lange stoppen, for bare fingre er kaldt når en skal ta bilder.
Det ble litt kukosing i samme slengen. Det er lenge siden jeg har vært innom nå. Spørs om jeg må ta med Sofie en dag. Neste uke er det både månedsavslutning og årsavslutning på tapetet. Regnskapet skal stenges på torsdag, så det er ikke sikker det blir noe Sofie tid neste uke. Patran kommer i kveld og blir utover i neste uke, så da er det ikke noe synd på hundene her heller. Da har de selskap om jeg må jobbe lange dager.
Med det nye fjøset så har de fått god plass til både kuer og kviger.
Det har blitt mange slike kvelder når vi er ferdige med det vi skal. Når jeg setter meg i sofaen til kvelds kommer de smygende for å ligge i fanget. Eneste forstyrrelsene resten av kvelden er når jeg må ned for å legge mer ved i ovnen.
Siden det ikke hadde blitt noe tur på hundene på torsdag så gikk vi rundt hengebrua i går, når jeg hadde spist middag. Det ble bare kaldere og kaldere når jeg gikk. Jeg var glad jeg hadde både ullgenser og boblejakke, enda jeg tenkte at det kanskje ble litt i meste laget med klær. Vottene var jeg veldig glad jeg hadde på meg. Det er egentlig kaldt før jeg har noe på fingrene når jeg er ute på tur.
Det var en iskald fornøyelse på Røsholmstranda i solnedgangen. Enda jeg hadde votter, men jeg hadde jakka som jeg fikk av Patran til jul, og den når ikke nedover rumpa. Ikke hadde jeg husket belte på buksa heller, for jeg hadde gått i joggebukse fra jeg sto. Så når jeg bøyde meg gled jakka opp og buksa ned. Da snor det bitte litt over nedre del av ryggen. Men jeg fikk mange flotte bilder.
Så var det helg igjen og denne helga er det kuene som ønsker dere alle ei riktig god helg. På onsdag dro jeg og Sofie en tur i fjøset før vi dro hjem etter barnehagen. Set er tydelig at Sofie storkoser seg når kuene lar seg kose meg.
De er ikke like begeistret for gledesutbrudd, men stakk hodet raskt ut igjen for å få mer kos.
* *
Jeg hadde ikke tenkt at vi skulle noe annet enn å dra hjem for å lage middag når jeg hadde hentet henne i barnehagen. Men når Sofie spør etter både kuer og sauer når jeg spenner henne fast i bilsetet. Ja da må jeg jo spørre om vi skal i fjøset.
Jeg hadde vært innom på butikken på vei oppover, men håpet at varene holdt seg godt til vi kunne dra hjem. Ja for når Sofie vil i fjøset så går det fort en times tid. Det er jo ikke bare kuene som skal ha kos. Vi må jo sjekke ut hvordan sauene har det også.
* *
Vi koser oss like mye begge to vi når vi er i nærheten av dyr. Om de er våre eller andres.
Kalvene er litt mer skeptiske til en overlykkelig minibudeie. Men de kommer seg sikkert utover vinteren. De pleier å sette pris på kos når de først har fått det.
Er man tålmodig så er det utrolig hva man får til. Dyr er vel det eneste som får fram et snev av tålmodighet fra min side.
Nysgjerrige er de i alle fall.
Noen er nok mer lysten på kos enn andre, og de tør til etterhvert.
Det finnes vel ingen som er mer fornøyd med oppmerksomhet og kos en gutta krutt. Neste års pappaer fortjener litt oppmerksomhet.
Om disse skulle fått bestemme så hadde vi vel ikke fått reist hjem ennå.
Ny klippede sauer som har koset seg på fjellet i sommer. Nå ser en nesten ikke forskjell på lam og søyer. Utrolig som de har vokst på 7-8 måneder.
Både kuene og sauene kan gå ut og inn som dem vil. Når de merket at vi sto ved gjerdet, så var ikke maten så interessant lenger.
Kveldshimmel ved solnedgang
Når de skjønte at vi ikke kom inn til dem denne gangen så kunne de konsentrere seg litt om maten isteden.
Ha ei god helg da! Jeg har store planer om Hr Yr spiller på lag.
