Jul på museet

 

Søndag morgen snødde det og utover dagen var det meldt regn, Det var best å  ha gjort unna bodene utendørs.

Hele dagen (11.00–16.00)Julemarked - salg av håndverk, bakst, honning, julepynt, lokalmat mm.

Julestemning på museet - se hvordan folk på Ringerike har feiret jul i flere generasjoner, med julepyntet museum og julemusikk.  Kafé og bålpannekos - servering av kaffe, vafler og gløgg. Juleverksted - lag egen julepynt og vær med å pynte treet. Julerebus - finn julekort og løs oppgaver på veien gjennom utstillingene. Bi:lyst - Støp lys og lag voksduk av bivoks på museumskjøkkenet.

Bølgen alpakka hadde med seg tre stykker som var litt nysgjerrige, men ikke mer kosete enn alpakkaer pleier å være.

Alpakkaen kom nesen bort, men ikke helt.

Alpakkastæsj

Dua endte opp med en minialpakka

Det var en håndfull boder ute, men jeg tror ikke salget var særlig stort.

Men med dårlig vær og høye priser så var det ikke særlig fornøyelig ute.

Når de lar bålpanna dø ut, da er det dårlig vær for utekos da.

Sofie måtte på do, så da fortsatte vi dagen inne.

Det er mye stemning på museer. Jeg liker meg best der når det ikke er så mye folk der, som på markedsdager. Men på slike dager er det mest folk rundt bodene, så man har jo fred om man går utenfor de områdene.

Kreativ adventskalender,

Det var mye å velge mellom når man gikk rundt mellom bodene,

Selve storstua på museet, med kulehull i veggene den dag i dag.

Anna Colbjørnsdatter var en norsk prestefrue, kjent som helt under den svenske invasjon av Norge i 1716 i den store nordiske krig. Heltestatusen skyldes at hun er omtalt i det rike og delvis usikre tradisjonsstoffet som knytter seg til trefningen på Norderhov prestegård 29. mars 1716.

En svensk styrke på ca. 500 mann, ledet av oberst Axel Löwen, var på vei for å innta Kongsberg og sølvverket og skulle deretter angripe den norske hæren ved Lier. Svenskene tok kvarter på Norderhov prestegård kvelden den 28. mars 1716, og skal ha blitt så godt bevertet at de følte seg trygge. Samtidig skal Anna Colbjørnsdatter i hemmelighet ha sendt melding til en norsk avdeling som befant seg i nærheten ved Stein gård i Hole. Svenskene ble overrumplet, 42 av dem falt, og oberst Löwen ble tatt til fange sammen med rundt 140 mann.

Denne episoden svekket det svenske forsøket på å omgå den norske hovedstyrken, som var forlagt ved Gjellebekk i Lier. Derfor kan det sies at Anna Colbjørnsdatters opptreden, sammen med blant annet Kari Hirans innsats på Krokskogen måneden etter, bidro til at Karl 12. måtte gi opp sitt forsøket på sette seg fast i Sør-Norge, men i stedet måtte trekke seg ut av landet i 1716.

* *

Klokka 12 var det nissedans på tunet.

Jul i gamledager 

Gå fra det ene folketomme rommet til det andre...

I mars 1716 var Christiania besatt av svenske tropper. Under ledelse av general Barthold Heinrich von Lützow hadde den norske hæren tatt stilling på Gjellebekk i Lier, hvor et svensk angrep ble stanset. Karl 12. sendte en styrke med ca. 600 mann under ledelse av oberst Axel Löwen via Hadeland og Ringerike for å falle Lützow og Gjellebekk-stillingen i ryggen. Den svenske styrken ankom Norderhov henimot klokken ti om kvelden lørdag 28. mars. Presten var syk, giktbrudden og sengeliggende, så det ble Anna Colbjørnsdatter som tok imot obersten med følge.

Det er flere historier om hva som skjedde på prestegården og Annas rolle i det. Den populære versjonen er at hun serverte svenskene så rikelig at de nærmest ble kampudyktige. Hun skal også ha fått smuglet ut en melding til en norsk styrke som var kommet til Stein i Hole. Klokken halv tre om natten angrep den norske styrken og overrumplet svenskene fullstendig. Etter et par timer kom det forsterkning under oberst Johan Wilhelm Øtken, som var kommet fra Gjellebekk, og den svenske styrken ble ettertrykkelig slått. 42 falne svensker og omkring 140 fanger oppgis etter trefningen. Resten flyktet tilbake til Christiania.

Bønsnes, Norderhov og Hole kirke.

Ringerikes museum har en egen avdeling for "Gutta på skauen" De som lå skjult og jobbet for et fritt land under andre verdenskrig på 1940 tallet.

Uten deres innsats da så hadde kanskje ikke Norge vært et fritt land i dag. Kanskje vi hadde tillhørt Tyskland...

De bodde under kummerlige kår over lang tid.

Mye dokumentasjon som var utstilt der.

Tenk så mye de frøys for at andre skulle føle seg tryggere

Starten på andre verdenskrig i Norge. April 1940

Slik så det ut rundt der jeg bor. Den stor blå fjorden på bildet er Tyrifjorden.

Amerikakoffert. Det var mange nordmenn som dro til Amerika i håp om å finne lykken. 800 000 nordmenn forlot Norge på slutten av 1800 og starten på 1900 tallet.

I et avlåst rom nede hang bildene på rekke og rad.

Så var vi klare for å dra hjem... Om du vil ha en adventskalender, så kan du sjekke sognafaret på instagram. Der blir det postet et julebilde hver dag, men en liten julesang. 

Anna Colbjørnsdatter ved Ringerikes museum

 

Professor Per Holck tok i 2002 initiativet, til en gang for alle å forsøke å få fastslått om det er ekteparet Ramus eller ikke som ligger i krypten. En prosjektgruppe fra distriktet søkte derfor i 2003 om tillatelse til å ta DNA-prøver fra nålevende etterkommere av Anna Colbjørnsdatter for sammenligning med DNA-prøver fra krypten i Norderhov.

I sin konklusjon på de vitenskapelige undersøkelsene sier Holck at, siden Annas linjer synes å stoppe på midten av 1900-tallet, kan man ikke gi en hundre prosent sikker identitet, om det da ikke siden skulle dukke opp etterkommere man ikke kjenner til nå.

Likevel mener Holck at det var så mange kjente trekk ved levningene i krypen, at han mener å kunne si at de to er Anna Colbjørnsdatter og Jonas Ramus. For Jonas Ramus' vedkommende stemmer også tannundersøkelsen med hans alder da han døde. En såkalt superimposisjon (digitaliserte bilder gjort delvis gjennomsiktige og ført over hverandre for sammenligning) av portrettbildet av Anna og ett fra hennes antatte legeme i krypen stemmer også meget godt overens.

Ringerikes Museum ligger i den praktfulle bygningen Norderhov gamle prestegård, som fungerte som en privatbolig for sognepresten fra 1635 fram til slutten av 1950årene. Et besøk her er nesten som å skru klokka flere hundre år tilbake i tid. 

Ringerikes Museum er et særdeles spennende museum, hvor du blant annet møter lokale historiske personer som senere har fått nasjonal betydning. Museet er et lokalt kulturhistorisk museum for Hole og Ringerike og har en betydelig kunst- og kulturhistorisk gjenstandssamling fra distriktet.

Ringerikes Museum ligger i den praktfulle bygningen Norderhov gamle prestegård, som fungerte som en privatbolig for soknepresten fra 1635 fram til slutten av 1950-årene. Mange av de opprinnelige romløsningene er fortsatt intakt, så et besøk her er nesten som å skru klokka flere hundre år tilbake i tid.

I utstillingene får du et nært møte med prestegårdens historie og prestekona Anna Colbjørnsdatter, som spilte en avgjørende rolle i slaget mot svenskene på Norderhov i 1716. I resten av gården kan vi by på en unik samling av ikoner, de eldste fra 1400-tallet, og et hjemmefrontmuseum i 2.et. som gir et realistisk bilde av den militære motstandsbevegelsen i de fem krigsårene. Her finner du også historien om det første møte mellom eventyrersamlerne Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen.

Velkommen til julearrangement på Ringerikes Museum 27.11 kl 11-16!

Vi ønsker å fylle museet med skikkelig julestemning og inviterer til en dag litt utenom det vanlige.

Nytt i år er at Svenskestua ikke er tilgjengelig for vanlige salgsboder fordi vi skal fylle rommet med tematikk relatert til 1700-tallet. Det er derimot plass i andre rom inklusive det som tidligere var studio til fylkesfotografen. Det er også plass til mange boder ute i den flotte hagen!

Ringerikes Museum ligger i den praktfulle bygningen Norderhov gamle prestegård, som fungerte som en privatbolig for sognepresten fra 1635 fram til slutten av 1950årene. Et besøk her er nesten som å skru klokka flere hundre år tilbake i tid. Vi forteller om Anna Colbjørnsdatter, den uredde prestekona som hjalp norske soldater med å beseire svenskene under slaget på Norderhov i 1716!

Det var her i Norderhov gamle prestegård at Jørgen Moe for første gang traff Peter Christen Asbjørnsen - da var de bare 13-14 år gamle. Det var her de la grunnlaget for et livslangt vennskap hvor interessen for innsamling av norske folkeeventyr ble vekket. Museet har flere hundre gjenstander etter disse.

I Ringerikes Museums andre etasje befinner Hjemmestyrkemuseet D14.2 seg. Utstillingen viser våpen og utstyr fra okkupasjonsårene og gir et brutalt bilde av den militære motstandskampen i årene 1940-45. Museet har også flere andre store og små utstillinger fra Hole og Ringerike, en hyggelig museumsbutikk med godt utvalg, samt en kiosk.

Anna er omtalt i det rike og delvis usikre tradisjonsstoffet som knytter seg til en begivenhet i 1716 under Den store nordiske krig. En svensk hæravdeling på ca. 500 mann, ledet av oberst Löwen, var på vei for å innta Kongsberg og sølvverket og skulle deretter angripe den norske hæren ved Lier. Svenskene tok kvarter på Norderhov prestegård kvelden den 28. mars 1716, og skal ha blitt så godt bevertet at de følte seg trygge. Samtidig skal Anna Colbjørnsdatter i hemmelighet ha sendt melding til en norsk hæravdeling på ca. 200 mann, som befant seg i nærheten ved Stein gård i Hole. Svenskene ble overrumplet, 40 av dem falt og oberst Löwen sammen med 130 mann ble tatt til fange.

Denne episoden svekket til en viss grad det svenske angrepet mot den norske hovedstyrken, som var forlagt ved Gjellebekk i Lier. Derfor kan det sies at Anna Colbjørnsdatters opptreden kanskje har bidratt til at Karl 12. måtte gi opp sitt omringningsforsøk av Oslo i 1716.

Museet var stengt når jeg var der, jeg trodde det hadde lengre åpningstid og hadde ikke sjekket på forhånd på nettet.