Viser innlegg med etiketten Fjelltoppjakten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fjelltoppjakten. Vis alle innlegg

søndag 23. mars 2025

Ettermiddagstur over Kvitmyråsen

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

 Jeg og Åse holder fremdeles på å utforske Holleia fra "feil side". Denne gangen i regi av Fjelltoppjakten, da de hadde et innsjekkingspunkt på Kvitmyråsen. Vi fant ut at vi skulle ha en bil i hver ende, i og med at vi skulle møtes etter jobb. En bil ble parkert på Tyristrand og så kjørte vi til Hjelle, for å starte ferden. Aldri mye snø på de kanter, så vi regnet med at det skulle gå veldig greit. 


Turen ble på 9 kilometer i skogsterreng som egentlig var rimelig flatt. Vi var glade for at vi valgte piggsko, selv om det ikke var særlig mye is. Men noe snø var det til tider der det var høyset.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Vi gikk fra bommen og innover stien til venstre. Det var der vi kom ned når vi hadde gått rundt Aklangen i fjor. Så starten på turen var ikke ukjent for oss. Men vi visste at vi skulle ta av rett før brua i enden av Aklangen for å komme i riktig retning.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Stien opp til Aklangen var det mange som hadde gått, så den runden hadde nok vært operativ i hele vinter.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten Åbortjern

Isen lå fremdeles på Åbortjern. Der er det virkelig idyllisk om det er vår eller sommer. Det er idyllisk på Holleia. Der blir det flere turer i sommer. Det går jo veier og stier på kryss og tvers over hele Holleia så vi skal nok finne en vi ikke har tuslet på tidligere. Det gjelder bare å zoome seg rundt på Norgeskart.no, så dukker det alltids opp en sti.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Varga var med aleine, for hun har godt av å takle livet litt på egenhånd til tider også, selv om hun ikke er valp lenger.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten Åbortjern

Siden vi møttes etter jobb, så ble det ganske raskt lav solgang. Det hadde vært kjekt med solbriller, for merkingen på trærne var ikke så enkel å få med seg. Vi gikk noe på blåmerket sti, over ett umerket strekke og inn på en hvitmerket sti.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten aklangen

I enden av Aklangen var det noen som koset seg med bål i sola. Det var noen som så ut som en border collie som koset seg i sola også.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Det var ikke helt enkelt å se hvor stien går når det er snø på bakken, på stykke uten merking på trærne så er det jo bare å følge stien på kartet, da holder man kål på retningen hele tiden. Varga har lært å hvile mens man kan når man er på tur.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Brått dukket det opp et hvitt merke på en buskelegg og vi var back on track.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Når man er på tur på steder med merkede stier, så er det tilrettelagt med bruer og klopper stort sett.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Brått dumpet vi inn på en vei som ikke sto på kartet. Det viste seg at vi bare skulle krysse denne da stien fortsatte på andre siden.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Vi karret oss opp på en topp vi ikke hadde trengt å gå opp, men vi fikk litt utsikt da ut over nyhogget område.

dansk svansk gårdshund

Frida og Una konstaterer at vi er 980 meter unna innsjekkingspunktet. 

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Jeg og Åse måtte bare innse at Holleia er mye snillere på denne siden enn på Soknasiden, Der er det bratte bakker både opp og ned,

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Stien gikk rett inn til venstre og vi passet på at vi ikke gikk for langt så vi skulle gå glipp av innsjekkingspunktet på Kvistmyråsen.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Innsjekking og dokumentering 

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Varga har blitt flink til å legge seg når vi stopper på tur. Det er en god egenskap til vi skal på lange fjellturer til høsten.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Una er stødig på 7 år, mens datteren Frida er litt mer propell. Men de har ro i rumpa for å ta seg en pause de også

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Branntårnet på Kvistmyråsen er knapt nok stående. Om vinden hadde tatt mer tak i skauen der så hadde det nok ikke vært noe tårn der i det hele tatt.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Så var ett blått? til blitt til en grønn hake på kartet.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Ytterst på Kvistmyråsen er det både utsikt og solskinn. Nå var vi langt unna der hundene var ivrige etter noe de fikk ferten av. Så nå fikk de lov å strekke litt på beina før vi nærmet oss folk.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten tyrifjorden

Tyrifjorden glitret i det fjerne.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Forholdsvis bratt å komme seg ned i enden, så vi måtte gå litt bortover så vi fikk litt slakkere skråning å krabbe oss ned.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Jeg storkoser meg når jeg får være på tur i slike omgivelser i slikt vær og ikke minst i trivelig selskap.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Om man er litt observant og bruker øynene så får man øye på litt av hvert.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Ikke alt har like mye å gjøre i skauen kanskje...

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Vi begynte å nærme oss folk og ikke minst et kjempe stort storfeanlegg. Da var det slutt på friheten til hundene.

fjøs

Det var flere bygg der med dyr, det var også skiltet til egg-utsalg. Siden vi hadde igjen endel å gå før vi var i bilen igjen, så ble det ikke noe eggekjøp på oss.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Foring til kuene så langt du kan se.

Kvistmyråsen holleia fjelltoppjakten

Tidligere turer på Holleia kan du finne om du klikker på oversikten til høyre i nettversonen "Holleia". Jeg vil gi deg noen smakebiter fra flotte turer de siste par årene her...

Turer med utgangspunkt fra Soknedalsiden: 

Tur inn til gruvene del 1 del 2 og del 3 
Tur opp til Rundhaug
Skauleis over Gunhildåsen på høsten og om vinteren inn til Tolvputt
Jeg har også vært oppe på Røysåsen.

Turer med utgangspunkt fra Ask/Tyristrand/Drolsum siden

Tur om Aklangen
Tur langs den gamle seterveien til Abelone
Sopptur over Hagakollen

Det blir helt sikkert flere turer på ukjente steder på Holleia, så følg med utover sommeren og høsten. Tips meg gjerne om fine steder jeg kan ta en tur.


Når mars nærmer seg slutten har det blitt en god del grønne haker på kartet.


Jeg har sjekket inn i 4 fylker,  i Akershus har jeg Bærum og Lunner, i Vestdold er det Larvik, Horten og Tønsberg. Buskerud som jeg bor har jeg sjekket inn i Hole, Krødsherad, Ringerike, Nesbyen og Drammen,  Godt Patran ikke ville konkurrere med meg, men heller være med på mitt lag. Ser ut som vi er et godt team så langt.


fredag 21. mars 2025

Benterudnatten i Hallingdal

 Benterudnatten hallingdal

Hallinger er ikke gjemt bak ei låvedør når det gjelder å ta seg fram i terrenget. Siden søndagens første tur var raskt unnagjort så kjørte vi ut til Liodden for å sjekke inn en ny fjell topp i fjelltoppjakten. Litt vurdering av terrenget og retning så måtte vi enten over, under eller gjennom gjerdet. 

Benterudnatten hallingdal

Litt smådemontering av ei provisorisk grind i gjerdet, så smatt vi gjennom alle seks. Krysset fingrene for at vi ikke møtte en svær bøling på andre siden av gjerdet, men alt vi så var gamle tørre kuruker. Den siste toppen vi hadde planer om derimot var det en hel bøling av svære charolais. Så den får vi ta en dag til sommeren når de er på utmarksbeite.

Benterudnatten hallingdal

Beitet var bratt og når vi kom til skaukanten så var det jammen meg bratt der også.

Benterudnatten hallingdal

Vi kikket iherdig etter sti, men fant bare noen dyretråkk som kom og gikk på kryss og tvers.

Benterudnatten hallingdal

Vinden begynte å få litt tak utover dagen, sola var bak åsen og høydemeterne sto i kø. Inger Synøve er en stabil kartleser, så jeg fikk beskjed om "å gå mot lyset"

Benterudnatten hallingdal

Når man klatrer høydemeter, så skal det veldig mye til å ikke finne noe utsikt på ett eller annet sted langs ruta.

Benterudnatten hallingdal

Men vi var ikke på langt nær på toppen. 

Benterudnatten hallingdal

Jeg gikk stort sett først for Findus har full styring på hvor Bella var. Er Bella bak han så er han slett ikke så interessert i å gå fremover. Jeg klatret etter Bella og Varga først så kom hallingene etter. Ja det er så bratt som det ser ut. Vi måtte ned på alle fire til tider.

Benterudnatten hallingdal

Det ble riktig flott i terrenget etterhvert. Jo høyere opp vi kom, jo større ble snøflekkene.

Benterudnatten hallingdal

Utsikt andre veien og ned mot riksveien.

Benterudnatten hallingdal

Vi fant ut at det var enklest å komme seg til målet med å følge stolpene som sto på ei rekke oppover mot toppen. Tråden var tatt ned, men stolpene sto der ennå. 

Benterudnatten hallingdal

Det var mer enn en gang jeg trodde vi var på toppen, men nei da. Her var det javnt bratt hele veien.

Benterudnatten hallingdal

Men så flatet det jammen ut.

Benterudnatten hallingdal

Godt det blir dokumentert at jeg er litt konsentrert til tider også, ikke bare vaser etter.

lundehund leonberger hvit gjeterhund

Så var det klart for innsjekking på Benterudnatten og gjengen er samlet i forholdsvis kontrollerte former. 

Benterudnatten hallingdal

Vi er like glad i noen høydemeter og litt utsikt begge to, så vi nyter turlivet når vi har sjansen.

Benterudnatten hallingdal

Hallingdalselva og hallingdalen oppover mot Nesbyen.

Benterudnatten hallingdal

Siste rest av utsikt som må beskues før vi stuper ned i småskauen igjen. 

Benterudnatten hallingdal

Vi fant ikke noe lunt sted å spise nista vår i sola før vi kom helt ned på beitet igjen. Dagen var bare ung ettermiddag så vi bestemte oss for å prøve oss på en fjelltopp til, men som nevnt så ble det skrinlagt når vi kom fram. 

norsk lundehund

Findus synes Inger Synøve var skikkelig kip som ikke lot han ta lunsjen sin sammen med Bella.

Benterudnatten hallingdal

Inger Synøve har klart å holde ukas bilde igang fremdeles, så vi ble lurt med opp på Utsikten for å ta ukas søndagsbilde.


Bella var ikke særlig imponert over framkommeligheten.

lundehunhd

Tølle poserer villig for å få til ukesbildet.


Tusen takk for en flott tursøndag! Vi har koset oss skikkelig på tur alle sammen.