Lørdagstur til Høgnipa

 

Høgnipa var lørdagens turmål. Det var spådd sol så når jeg sendte ei melding til Hilde så ble hun med på tur. De to siste gangene som jeg har vært der har det vært tåke og ikke utsikt. Så nå satset vi på at vi kunne se litt mer enn de forrige gangene vi hadde vært der. 

Jeg og Hilde har vært der fra begge kanter, men denne gangen valgte vi å gå fra Redalen. Det er en litt mer knevennlig tur enn å klatre opp fra Bergsjø. Om trent på dagen 10 år etter første gangen jeg var der oppe, så da er det 10 år mellom hver gang jeg har hatt utsikt der. Turen er absolutt verd det, når været er bra.

Det er ikke lange biten, fram og tilbake blir det en 7-8 kilometer bare.

Når grusveien slutter så er det også slutten på hyttefeltet og man følger stien innover langs vannet.

Midtre Tretjenn er forholdsvis dypt ser det ut som, da de har laget ei brygge de kan bade fra i enden av tjernet.

Det er bare å krysse fingrene for at en får til mange slike turer i løpet av sommeren. 

Ja ikke spesifikt til Høgnipa, det er så veldig mange skogstjern man kan bade i på sommeren. Ja for i sommer har jeg lyst til å bade masse. Sole meg og kose meg på tur.

Langs stien som gikk ved myrene sto det tett i tett med multeblomster. Så kommer det ikke noe hagleskurer så tyder det på mye multe på seinsommeren.

Ved Øvre Tretjenn så er det ei pil opp til høyre. Der går stien blåmerket videre oppover i lia.

Lyngen blomstret rosa så langt øyet kunne se.

Det begynner å bli bart på fjellet også nå.

Før du er framme er det en liten åskam, den heter Bikkjemyråsen og har en innsjekk i Fjelltoppjakten.

Det er noen kubber til å sitte på, og en gang har det kanskje vært brukbar utsikt her også.

Gapahuken på Bikkjemyråsen trenger virkelig et nytt tak.

Det blei ei lita pause i skyggen, før vi tok fatt på siste motbakken.

Greit å komme seg til toppen for å nyte utsikten. Det er så kort tur at vi hadde ikke med oss noe matpakke. Nei det var greit å komme seg hjem igjen da dette er en tur retur tur.

Det er forholdsvis ulent og bratt der, så det blir litt balansering på kryss og tvers før en er helt på toppen.

Så var vi på toppen og kunne signere turboka i kassa, før vi satte oss ved varden.

Med Bergsjø og Havikskauen for våre føtter ble det en halvtimes til på rumpa for å nyte utsikten.

Det er utsikt i alle retninger på toppen der

Mange store flater som har blitt snauhogd. Ikke noe man egentlig legger merke til før man kommer litt opp i høyden.

Takk for turen Hilde, så spørs det om vi får til flere turer i sommer.

Jeg har lovet Wenche Lill en tur hit i sommer, så det er bare å finne en ettermiddag med bra vær og gjøre reprise.

Grei sti å gå ned igjen også, den er ikke for bratt så det går uten klatring og kruking.

Det ble mer blomsterbilder enn bilder av utsikten på vei tilbake til bilen. 

Hvitlyngen og multeblomstene sloss om plassen.

Det var ikke så mye som en søledam på toppen, så når vi kom ned igjen til Midtere Tretjern så stupte hundene ut i vannet og avkjølte seg samtidig som de drakk seg utørste. Jeg gledet meg til jeg kom til bilen, for der hadde jeg plassert drikke mitt.

Jeg kjente ikke på vannet, men det hadde vært godt med en dukkert.

På vei ned til bilen igjen passerte vi en hoggormunge. Dette er den eneste giftige ormen vi har i Norge, og godt er det. Det er estimert at mellom 150 og 300 personer bites av hoggorm årlig i Norge. Det reelle tallet er usikkert, da mange tilfeller er milde og ikke blir rapportert. Alvorlige reaksjoner forekommer, men dødsfall er svært sjeldne i Norge. Flest bitt skjer på våren og forsommeren (særlig mai) når hoggormen er mest aktiv etter vinteren. Det er anslått at nærmere 2000 hunder blir bitt i året.

Fra Kristnatten til Olasetran

 Det blås på toppen av Kristnatten, så når vi hadde sjekket inn i fjelltoppjakten, tok vi en liten runde for å se om vi fant et lunt sted å sette oss for å spise nista.

Det er ikke så enkelt å finne et sted hvor man ikke ser rett ned i et hyttefelt, for de er det mange av rundt Kristnatten. Jeg vet ikke om de har slått fra seg å lage alpinanlegg der, men det håper jeg virkelig.

Vi fant ly bak en knaus, så vi kunne spise og skravle med nydelige fjelltopper.

Mine har lært seg at det lønner seg å hvile når man kan, for de vet aldri hvor lang turen blir. I dag tror jeg vi endret turmålet og ruta 4 ganger underveis. Jeg og Inger Synøve er stort sett på tur etter innfallsmetoden med endringer etter hvert. Før vi i det heletatt kommer i gang med turen er vi innom en håndfull turmål.

Godt Inger Synøve ikke er så opptatt av nye turmål, for hun har vel vært på de fleste toppene som finnes i Hallingdal. Fordelen er at da blir det få dårlige turer.

Som du ser her så bør jeg ta både de gode og de dårlige turene. Dette er resultatet av 3 måneder i sofaen helt i ro for leging av leddbånd i begge knærne og litt trøstespising av berlinerboller. Ja du veit sånne boller med vaniljekrem inni, som er frityrstekt og rullet i sukker... 

Problemet mitt er ikke å starte opp det aktive livet igjen, men å ikke spise alt jeg har lyst på til enhver tid. Jeg har gått ned 4 kilo, nå er det bare 8 til igjen. 

Fra Kristnatten så ser en rett ned på hyttefeltet som strekker seg rundt på Turufjell.

Du ser også ned i Flå sentrum og resten av Hallingdalen oppover.

Vi slapp oss ned fra Kristnatten med retning Olasetran. Inger Synøve hadde dårlig samvittighet for både det ene og det andre, men hun trengte ingen overtalelse for å lage turen lenger enn vi hadde planlagt opprinnelig. Ja mandagens tur ble endret både tre og fire ganger tror jeg. Men når været lettet og sola glimtet til rundt oss, ja da ble vi et par timer til i fjellheimen.

Det er lenge til det er joggesko føre i fjellet. Snøen ligger i belter og den er kav råtten.

Det er bare å være parat til å ta bilder, for Inger Synøve dokumenterer til og med når jeg gjemmer meg unna på naturens vegne. Det er ulempen med fjellet, det er ikke mye å gjemme seg bak.

Jeg liker beste slike fjell hvor jeg kan gå på kryss og tvers uten sti som man må følge.

Gutta var tørste, så da ble det rumpa i været for å nå ned til vannet i kanten av isen.

Håper på mange fjellturer i sommer

Det var mye livlig himmel denne dagen. Det er mye kjappe værendringer i fjellet stort sett.

Jeg ble svett på ryggen denne dagen også, man blir stort sett det i allefall en gang om dagen. Men noe bading fristet ikke denne gangen.

Vi kunne skimte taket til setrene i kanten av granskauen, så da var det bare å gå straka vegen.

Der var det jammen noen som hadde vært veldig iherdige for å skaffe seg vinterved.

Det var ikke alle seterbuene som var like anvendelige lenger.

Men de som så sånn nogenlunde ut var ganske greie inne også.

Bjørkene hadde ikke rare bladene ennå, men denne her var dekket av langt mørkt "skjegg"

Vårens sjarm og god fjellukt

Det var tydelig sti fra Olasetran mot den nye veien som de hadde laget der den gamle stien gikk.

Her var det forholdsvis bløtt til tider.

Vi så noen trollkjerringer i løpet av dagen

Synd slike gamle bygg ikke er blitt tatt bedre vare på.

Ikke alle bekker som er like enkle å komme seg over når man er på fjellet om våren

Det var et par kolossale maurtuer vi passerte på tur mot bilen igjen.

Når vi først var der måtte vi jo sjekke ut den nye veien fra Turufjell og over til Skardalsvegen. Bompenger på 100 kroner om du kom fra Turufjellsiden, gratis fra Skardalsvegen så det ut til. Var ikke noe skilt på den siden i alle fall. Beinvei som er gratis om de skal på butikken i Flå, men for å komme på hytta igjen er det først 100 kroner i gammel bom og nye 100 kroner på den nye veien.

Nyter siste rest av snø, lyng og blå himmel

Ingen hadde stjålet bilen og Inger Synøve fant igjen bilnøklene sine, etter å ha endevendt både jakke og sekk et par ganger.

* *