Gjesvalåsen i egen skue, med både telemaster og vanntårn på toppen. Her har jeg vært tidligere på både stolpejakt og geocaching. Jeg har sjekket inn i fjelltoppjakten her også, men det hadde ikke Åse. Det ble bråbestemt en tur dagen etter, da jeg sendte Åse en melding mandag kveld. Siden Åse jobber turnus, så pleier vi å planlegge en uke eller to fram.
Jeg hadde slett ikke denne åsen i tankene da jeg spurte om Åse ville bli med på tur på Gjesvalåsen... Nei jeg skulle til Buruåsen jeg. Det var det stedet jeg var sikker på at vi skulle til og Åse kunne ikke skjønne hvorfor vi skulle møtes ved Kalkverket. Det var ikke før vi passerte avkjørslen og jeg sa "eh skulle vi ikke?" Så sa Åse at vi godt kunne ta en tur der også, men det var ikke dit jeg hadde invitert henne med.
Samma det, poenget mitt med turen var litt blåveisbilder og noen stolper forhåpentligvis. Jeg hadde til og med sjekket kartet og syntes det var merkelig at det var anbefalt parkering på Vik. Det måtte være uhorvelig langt og gå tenkte jeg. Kanskje jeg ikke skulle ta en tur på fjellet med det første, da kommer jeg vel til å havne på feil fjell.
Forholdsvis tørr sti oppover lia, så det var greit med joggeskoføre.
Det er bratt oppover, men vi hadde ikke kommet lange stykket før vi kunne se blåveis så langt øye rakk. Den liker nok jorda mellom kalkfjellene.
Det er ganske spesielle fjell flere steder i Hole. Har du ikke vært på tur på de trakter så er det absolutt verdt å sjekke ut en runde eller to.
Det var noen glimt av utsikt der, men selve terrenget er også pent. Særlig på våren når blåveisen blomstrer langs stien hele veien.
Det ble mange bilder av blåveisen på turen i dag.
Men så åpenbarte utsikten seg og vi kunne se Tyrifjorden som glitret i solskinnet.
Hvorfor skal alle nye hus bygges som firkanter med flatt tak? På Vik er det mange nybygg nå, men billige er de sikkert ikke.
Både Frida, Varga og Una blir veldig omgjengelige og tålmodige når Åse frister med godbiter fra bukselomma. Ikke så enkelt å få fram all blåveisen på bildet, men det var ganske blått rundt oss.
Her kan man sitte å nyte en matbit med utrolig flott utsikt.
Stien endte opp helt nede ved fjorden, så skulle vi følge grusveien tilbake til Vik torg der vi hadde parkert.
Grusveien snodde seg mellom spredt bebyggelse og gårdsbruk.
¨Vi passerte Gjesvold gård som driver med utleie av selskapslokale.
Vi valgte veien som har en alle av frukttrær på tilbakeveien til bilen.
Årets årskavalkade er en oppsummering av årets opp og nedturer. Når man ser tilbake så er det utrolig mange flotte og minnerike øyeblikk dette året, Ta en titt på linkene om du ikke har fulgt meg gjennom året. Utrolig mange flotte turer, både aleine og sammen med venner, Nettverket mitt er ikke stort, men det er godt.
Status på Fjelltoppjakten når året starter.
For en start på året.
I tradisjon tro så overnattet Sofie hos meg så vi koset oss når året startet med å se på rakettene før vi krøyp til køys igjen.
Det ble bursdagsfeiring på jobben, og jeg hadde fikset spælsauskinn. Med hjelp fra Wenche Lill ble det flott trykk på baksiden. Sjablongene var passe store synes jeg. Jeg var fornøyd med gaven i det minste.
Siste helga i februar kom mildværet og jammen regnet det en hel dag!
Jeg, Åse og Tove tok en runde i Haugsbygd. Da stakk vi innom alpakkaene for å få en litt annen runde enn sist gang vi gikk der.
En ettermiddag etter jobb var jeg så heldig å få bli med Elling inn til hjortene hos Sokna Hjort.
Så langt har det vært en brutal start på året, så når jeg tok februars siste tur rundt Bjørneplassen håpet jeg på litt glede utover våren. Det var jo lov å håpe...
Mars startet med en tur fra Strømmen stasjon. Varmegradene sto i kø både på dagtid og natta, så snøen smeltet utrolig fort.
Jeg kom over et bilde noen hadde delt på facebook, så spurte jeg Marius om han ville bli med på tur en ettermiddag som Merethe jobbet. Vi la turen til Sagstien i Strømmen.
Hundene fikk vaksine hos dyrlegen i Norderhov, så tok vi like godt dagens trimtur fra Botilrud til brygga på Helgelandsmoen.
7. mars fant jeg årets første hestehov i Heradsbygda.
Vi var på Fjelltoppjakt på Preståsen med Helle og Milo
Årets første tur opp på Bårnåsåsen i tursko på så si barmark.
En liten innsjekk i fjelltoppjakten på Tiurtoppen sammen med Sofie, Kenneth og Ingrid.
Vi tok oss en tur til Hallingdal for å sjekke noen fjelltopper i fjelltoppjakten. Det ble to nye grønne flekker på kartet. Først besteg vi Klevarudnatten. Etterpå ble det oppover Benterudnatten.
En tur etter jobben med Åse og hundene over Kvitmyråsen.
Jeg kjøpte meg et viltkamera og håpet på å kunne fange beveren på film.
Turen gikk til Drøbak med Kenneth, Ingrid og Sofie. Vi var først i akvariet, før vi tok båten over til Oscarsborg festning.
Jeg og Hilde tok en liten fjelltoppjakt på Holleia etter jobb. Da fikk vi sjekket av Klomshue, min 39. fjelltopp totalt.
I tradisjon tro ble det hengekøye tur natt til 1. mai. Ingrid, Kenneth, Sofie og hundene stilte mannsterke. Denne gangen ble det tur til Åbortjern. Dagen etter ble det fisking før vi dro hjem igjen.
Overnatting fra april til mai, så da var det bare å håpe på flere netter ute i år enn det ble i fjor.
Fjelltoppjakten tur til Delingskollen. Det kom ei skikkelig haglskur på veien opp.
Det ble tur opp på Eldsrudkollen og Skarderudkollen på samme dag med Hege. Utrolig flott del av Vikerfjell som jeg aldri har vært før.
En fjelltopp på Lauskardfjell og Varga koset seg i selskap med Frida og Una til Åse. På vei ned var Åse uheldig og fikk vridd kneet sitt. Men vi fant bilen før det ble mørkt.
Latesombondekona og minibudeia så etter dyrene ei uke når bonden og bondekona var i syden. Sofie er så flink til å hjelpe til når hun er med. Litt seinere ble det også vel ei uka når de dro til Sverige. Så det ble mange innlegg med dyr i år.
Etter litt søking på nettet fant jeg noe bakgrunnsinformasjon om Gunnarsteinen.
Andre tar langhelg, vi tok korthelg i Halden
Jeg tok med meg Patran og Sofie til Halden på en aldri så liten miniferietur. Vi rakk mye iløpet av den helga. Et besøk på festningen med innsjekking i Fjelltoppjakten. Trollstien rundt Ormtjern og en stopp i Fuglevik på veien hjem.
Det ble en tur innom hos Sokna hjort for å se hvor mye kalvene hadde vokst siden sist.
Helga etter ble det en ny runde på Hedalsfjellet med Åse og Mariell, for å sjekke inn på både Svartvikfjellet, Surtind og Slafjell, før vi gikk tilbake til bilen.. En god runde på 19,7 kilometer.
Årets siste måned kom med regnvær og holke. Jeg sklei på isen og hoppet litt rundt på krykker, ei ukes tid med et vondt kne.
Jeg hadde billett til komedien "I tykk tåke" ved Christiania Teater. Da ble det en runde ved slottet og gjennom Jul i Vinterland før stykket startet.
* *
Årets julekonsert i kirke ble i Begnadalen med Jul med Valdresmål og meining. De lovet en reprise neste år, så da får en følge med så en får seg billetter. Denne kvelden var utsolgt flere uker før arrangementet.
Årets siste tur med Åse og hundene gikk opp til Vesle Samsjøen.
Julefreden senket seg og jeg tok juleferie.
Når året er over så viser det seg at jeg har vært på tur med en god del forskjellige. Så jeg får takke for godt turselskap og håper at vi får til noen turer i 2026 også. Patran, Kenneth, Ingrid, Sofie, Inger Synøve, Bjørn, Ola Tore, Hege, Petter, Åse Margrethe, Mariell, Tove, Marius, Helle, Wenche Lill og Anne.
Fire generasjoner samlet julaften, Kenneth, Patran, jeg, Sofie, Merethe og pappa.
Jeg og Patran ble med når Ingrid skulle feire bursdagen sin i Oslo. Denne gangen var det Munch museet som var målet for turen. Etterpå var vi en liten tur innom Jul i Vinterland.
Jeg dro med meg Kenneth, Ingrid og Sofie på ett av verdens 4 grisemuseum. Dette er det eneste i Norge og de har doblet antallet sitt siden de hadde laget skiltene.
Årets aller siste tur gikk over Snaukollen og ned til Igletjern, i årets siste solstråler. Jeg håper du har lyst til å følge med til neste år også. Turer blir det, bilder av dyr blir det og kanskje en og annen overraskelse også.
En oppsummering av Fjelltoppjakten viser at det faktisk har blitt slettet mange topper i løpet av året... det er litt merkelig synes jeg. Men statistikken min har økt fra 22 til 88 topper. Vonde knær og mangel på snø ødela litt på slutten av året. Men jeg håper jeg kommer sterkere tilbake på nyåret.
