torsdag 19. juli 2018

Kan du ikke bare...


Siden Hailey har elendige hofter så har jeg fått høre at, siden jeg ikke kan ha valper på henne så kan jeg vel bare omplassere henne? Nei, det er ikke bare å omplassere henne. Hun har en så unik personlighet, at hun slett ikke bare kan settes bort til noen andre.


All den jobben jeg har gjort for å få henne som jeg vil. All tiden på å forme henne så hun har blitt som hun har blitt. Mange timer og mange penger. Jeg er rett og slett alt for godt fornøyd med henne til at jeg kan plassere henne hos noen fremmede eller kjente for den saks skyld. Hun er rett og slett godjenta mi.


Når en ser på værvarslet for nærmeste overskuelig framtid er det et trøstesløst syn. Over 30 varmegrader og ikke en dråpe med regn. Det er rett og slett helt tragisk. NVE var å målte vannstanden på toppen av fossen her. Den viste at det gikk 350 liter vann i sekundet. Men tørkesommeren 1947 rant det bare 100 liter vann i sekundet. SÅ det har vært betraktelig mye tørrere enn det er nå. Men om dette været fortsetter så kan vi nok nærme oss de tilstander.


Mener å ha lest et sted at det skulle være sommervarmt ut oktober. Det er lenge det! Det er tre og en halv måned til det! Kan bli mange flotte fjellturer utover i alle fall. Det er faktisk kjøligere i fjellet enn her i lavlandet. Ikke er det mye mygg heller. Ikke de gangene jeg har vært der i år i alle fall.


Hello, hello
Can you hear me, as I scream your name
Hello, hello
Do you need me, before I fade away
Is this a place that I call home
To find what I've become
Walk along the path unknown
We live, we love, we lie
Deep in the dark I don't need the light
There's a ghost inside me
It all belongs to the other side
We live, we love, we lie
Hello, hello
Nice to meet you, voice inside my head
Hello, hello
I believe you, how can I forget
Is this a place that I call home
To find what I've become
Walk along the path unknown
We live, we love, we lie
Deep in the dark I don't need the light
There's a ghost inside me
It all belongs to the other side
We live, we love, we lie
We live, we love, we lie


11 arbeidsdager nå så har jeg nesten tre uker med ferie. Det ser jeg fram til, jeg ser også fram til at det blir litt kjøligere så jeg kan få gjort noe i ferien min. Noen overraskelser dukker opp i august også, så det blir noen spennende uker framover. Bare å nyte.


Man må velge å se mulighetene framover og ikke dvele ved problemene i fortiden, det kommer nok tidsnok flere problemer i framtiden så en trenger ikke dra med seg gamle saker. Livet blir som man velger å vinkle det, men noen ganger kan det toppe seg litt i overkant. Da må man bare fokusere på de små lyspunktene.


I morgen kveld skal nemlig jeg, Patran og Anders på kino i Hønefoss. Premieren på Mamma Mia 2. Det er ti år siden eneren kom  og Patran fikk den til jul eller bursdagen sin. Husker ikke helt, men jeg husker den gikk rimelig jevnt i laaaaaaang tid. I og for seg greit da det er helt grei musikk å spille på repet. Så får vi se hvordan det bli med den nye filmen. Den har gått noen dager ellers i verden og hatt noen førpremierer. Veldig varierende kritikker, alt fra to til fem tror jeg jeg har sett rundt om. Så får jeg bedømme selv i morgen.


Helga byr ikke på noen spesielle planer, så det blir etter innfallsmetoden. Kan være like greit når det er så varmt.


Andungene er fra et tidligere besøk ved Vik, så nå er de sikkert blitt mye større, men like tamme forhåpentligvis.

onsdag 18. juli 2018

Gøy med besøk


Tessy får med seg hvem som kommer kjørende og parkerer på gårdsplassen!


Når Merethe og Marius kom i helga hadde de med seg noen leiker til hundene. Egentlig tiltenkt Tessy siden hun er Merethe siden, men Tessy er så gavmild at hun deler med de andre.


Ennå mer nytt Marius? Mounty klarer ikke å vente til Marius får kastet, han må bare sjekke ut hva det kan være.


Kast da, kast da...


Merethe hadde med en sak til å putte godbiter inni, den var Ronja mye mer interessert i enn noe av det andre. Mat er mat og leiker er leiker.


Merethe var litt kip som tok og gjemte den bak rekkverket, men Ronja er en tålmodig sjel.


Så når den ble kastet var det full fart etter.


Hailey hentet ball til den store gullmedalje.


Men denne ballen tålte ikke å bli tygget på. Den delte seg etterhvert opp som et puslespill som bare holdt sammen av den gule filten.


Nytt påfyll og ny hund


Det er ikke samme fulle farta på Lady lenger. Særlig det høyre bakbeinet subber mye når hun går. Jeg har lagt merke til at hun ikke lander på det når hun hopper heller, men bruker det mer som en støtte for ikke å velte når hun lander.


Det er ikke samme kraften i det beinet når hun starter opp heller. Når hun har vært i endel aktivitet så er hun veldig stiv om kvelden og noen ganger neste morgen også. Det er nok ikke så lenge til hun må si takk for seg er jeg redd.


Mounty venter tålmodig på at det skal bli hans tur til å få godbitholderen. Men Tessy nyter hvert minutt.


En og en bit plukkes ut og spises opp.


Resultatene fra HD avlesingen på Hailey var klar i dag hos NKK og det gikk skikkelig skeis, så goldenvalper blir det ikke. Tror nok ikke jeg gidder å dra på utstillingen på Elverum da, så får jeg se om jeg drar på Ringerike sin seinere i august. 


Nå er det vel min tur snart?


Akkurat nå så kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å bytte ut livet mitt med et nytt... Kan ting gå galt så gjøre det det. Hadde det enda bare vært unntaket isteden for reglen... Men det er vel i motbakker det går oppover, det man ikke dør av gjør en sterkere. Men jeg trenger ikke bli sterkere nå altså, trenger ikke gå flere bakker heller. Skal sove til jul jeg nå...


Den fyrste song eg høyra fekk, 
var mor sin song ved vogga.
Dei mjuke ord til hjarta gjekk, 
dei kunne gråten stogga.


tirsdag 17. juli 2018

Softice på Garntangen


Nå som det er så uhorvelig varmt hver eneste dag så må man unne seg litt kos.


Is er alltid kos, særlig softice med krokanstrø.


Når det bare var noen få skjeer igjen i begeret så fikk de noen sleiker hver seg.


Ikke alle har like god dreis på å spise fra skje ennå, men det kommer seg for hver gang.


Litt gris blir det, men det sleikes bort etterpå når det ikke er mer utdeling.


Hailey har ikke fått softice tidligere, det har Ronja. Hun er da tross alt noen år eldre og har skaffet seg litt erfaring.


Når det er utdeling av mat så er aldri måkene langt unna.

mandag 16. juli 2018

Svanepar


Jeg trodde det var litt i seineste laget å bygge rede og stifte bo nå, men disse to er fast bestemt på å holde boligen operativ for potensielle muligheter ser det ut til.


Det ble en effektiv dag på jobb i dag. Etter at jeg hadde gjort det jeg skulle på formiddagen endte det med at jeg var ute i produksjonen etter lunsj. Etikettmaskinen hadde en liten lekkasje i luftslangen, så den ville ikke sette på etiketter. Jeg sa at jeg godt kunne hjelpe til da det er ferietid der ute også.


Man må jo ha ting til å gå rundt på en grei måte og jeg er ikke akkurat overarbeidet, bare jeg er ajour om tre uker til neste månedsavslutning. Jeg ble likegodt stående der ut dagen, for er en første i siget så er det jo bare å gjøre seg ferdig.


Det går en alarm for hvert tonn som bli laget, så det tas automatisk vareprøve som skal sendes inn til analyse, eller lagres for sporbarheten. Så det endte med at jeg tok dem og satte i ny pose, for om den ikke ble byttet på så fikk vi ikke mer vare i sekkene før den var nullstilt.


Det ble kjørt melkeerstatning til kalver, og det støver litt. Så jeg var litt småseig av støv og svette innen jeg kunne dra hjem i dag. Det ble litt bordlemping også, for gulvet i kantina skal skures ned og bones opp når vi ikke er så mange på jobb. Gjett hvem som måtte lempe bord og stoler?


Jeg koser meg jeg når jeg får gjort noe annet enn regnskap, så jeg skal hjelpe til i produksjonen i morgen også fram til mat, så får jeg gjøre noe av min egen jobb etter mat. Siden jeg har fri på onsdag så bør jeg være sånn nogenlunde klar med min jobb, ellers får jeg veldig mye å ta igjen på fredag. For det kommer visst reparatør på torsdag. Og forhåpentligvis så blir den fikset da.



Til fjells med Marius


Tessy, Mounty og Hailey sa ikke nei takk til en fjelltur på lørdag. Marius hadde lyst til å finne på noe, men Merethe var forkjølet og hadde mest lyst til å ta det helt rolig hjemme her. Marius ville sykle og jeg kunne tenke meg en fjelltur. Så da ble det Tempelseter og fjelltur på Norefjell.


Jeg hadde ikke regnet med at det skulle være 28 varmegrader da vi parkerte på plassen bak kaffen. Hadde sjekket yr.no om at det skulle være noen skyer i det minste, litt vind i lufta også så det skulle være levelig.


Marius legger ivei i fint driv innover, men finner raskt ut at det hadde vært lurt å ha på seg en hjelm.


Med Ranten i det fjerne legger vi ivei innover fjellet.


Det var ikke så farlig om det var forholdsvis varmt til tider, for det var overraskende mye vann i bekkene. Siden vi gikk opp til Ranten går vi parallelt med bekken hele veien oppover.


Hadde det ikke vært såpass med skyer så hadde det vel ikke nyttet egentlig. Men med forholdsvis ofte stopp så peset de ikke mer enn vanlig.


Marius venter tålmodig på at vi skal komme oppigjen fra bekken så vi kan fortsette på stien.


Så måtte han krysse bekken han også, så vi kom oss i riktig retning.


Det er fint på fjellet på sånne dager da en kan gå dit en føler for og bare nyte et nesten vindstille fjell uten knott og mygg og annen jævelskap.


Mye vann i bekken til å ha vært en så tørr sommer.


Det var godt det kom ei sky i ny og ne...


Tempelseter i det fjerne.


Jeg liker meg veldig godt på Norefjell, du har utallige turmuligheter ettersom hvor langt du vil gå.


Verdens ende...


Rudolf med venner var der også, men de var mye lenger borte enn sist gang. Så ingen ønskeliste overlevering denne gangen heller.


Valgets kval


Retning Fyrisjøen


Gråfjell i det fjerne.


Så hadde vi karret oss opp til Høgevarde.


Når vi kom opp hit var vi ikke aleine lenger for å si det sånn.


Det ble ingen stopp på oss, men vi fortsatte forbi turisthytta og kafeen for å finne stien over fjellet til Norefjellstua.


Til tross for intens varme i sommer så lå snøen standhaftig fortsatt.


Tjernet var ikke så stort som det pleier.


Så skiltes våre veier. Marius fortsatte mot Norefjellstua og jeg svingte til høyre for å gå tilbake til bilen. Vi regnet med at Marius måtte vente litt på meg før jeg kom for å plukke han opp. Det stemte, for han ringte når jeg var nede på parkeringen, så ventetiden ble mens jeg kjørte over fjellet til veikrysset på Noresundsiden.


Langt der nede står bilen parkert.


Det ble ikke andre stopp enn fotostopp og drikkestopp, så det gikk ganske jevnt hele dagen.


På vei ned igjen gikk vi utenfor stien, da krysset vi noen myrdrag. Det var ikke bare hundene som satte pris på litt avkjøling i våt myr. Det var veldig godt for min del også.


Myrulla ser du vokser langveisfra, så det er bare å sette kursen dit så finner du litt vann som regel.


Det er ikke alle steder vannet er like tilgjengelig, men de firbeinte la seg på magen og ålte seg fram i lyngen.


Et sted nede i lia der var det ingen som hadde plukket multene. Der sto det både kart og modne bær.


Det passet meg bra, slik at det ble en håndfull på meg.


God og saftig bær.


Etter en stund kom vi innpå en sti som vi ikke gikk oppover. Denne skrådde bort til stien vi fulgte oppover, så siste delen ble den samme som vi allerede hadde gått tidligere på dagen.


Passe slitne og godt fornøyd turgjeng. Tessy, Hailey og Mounty.


Hailey var jo så nysgjerrig, så når hun hørte folk snakket så sto hun bare å glante på dem.


Røsslyngen blomstret som bare det i fjellet og laget store lilla tepper innover.


Så ringte Marius, da var han vel framme. Vi hoppet i bilen og fortsatte hjemover, godt fornøyd med dagens fjelltur



.