mandag 18. november 2019

Gems of my life #47


Jeg strikker endel og da var garn det naturlige valget for Sannas ukentlige fotoutfordring Gems of my life har kommet til TRÅD. Om du klikker inn på linken så finner du også andre som har tolket dette temaet gjennom uka.


Jo mindre hund jo tidligere blir man ferdig med prosjektet.


Litt skal man ha å holde på med når det er vinter og mørke kvelder.


Flink pike


ISBN 9788281692824 på 473 sider.

Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du elsker og blir elsket av? Dette spørsmålet må Dunne stille seg på sin femte bryllupsdag, da kona Amy plutselig blir sporløst borte. Politiet mistenker - nærmest av gammel vane - ektemannen. De undersøker datamaskinen hans og finner spor av suspekte søk, og venner av Amy forteller at hun den siste tiden har vært redd for han og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig, men kan ikke forklare stadige løgner og mistenkelige utflukter. Og hva med den tilsynelatende bekymringsløse oppførselen hans, den forhøyede livsforsikringen og - hvor er det blitt av Amy?

Boka har flere vendinger etterhvert som en leser seg fram. Men jo lenger en kommer ut i boka blir den mer og mer lik en kanllbra film jeg så for mange år siden på kino. Gone Girl fra 2014 med Ben Affleck. Så jeg visste  hvordan den ville ende for å si det sånn. Men når jeg leste bakerst i boka så er filmen bassert på denne boka her. Hadde jeg lest siste siden før jeg startet på boka så hadde jeg ikke lest den, så det var kanskje en mening med det. 

søndag 17. november 2019

Liste #46


Hver opplevelse gjør livet mitt rikere, jeg skal være stolt av de valgene jeg gjør. Skriv en liste over ting jeg har oppnådd denne uka, store eller små ting. Hvordan følte jeg meg når de var oppnådd.

Ja akkurat denne uka har jeg kanskje oppnådd noe, jeg håper i alle fall at jeg har oppnådd noe som er verdt å bygge videre på. Jeg har vært flink, heldig og hatt skikkelig utur så da må kanskje gjennomsnittet av uka være bra. Det har vært en uke som føyer seg inn i den går hverdagen sånn totalt sett. Men som har gitt meg glede på flere plan.

Trøbbelet har vært på det tekniske planet, med både det ene og det andre. Nettbank som ingen av brikkene virker, kundeservice i banken som sier at nei jeg må levere pass for det jeg har levert er gått ut. Når jeg kommer i banken så skjønner de ikke hva de hadde ment på kundeservicetelefonen.

Jeg har en oppvaskmaskin som starter når den føler for det. Så nå i helga startet jeg fredag med å prøve å få den til å ta oppvasken, men den protesterte iherdig hele fredag og noe mindre på lørdag, før den plutselig startet og vasket ferdig uten at jeg hadde gjort noe annet enn å trykke på knappen for sjuhundrede gangen.

Kroppen er trøtt og sliten, så jeg la meg halv ti på fredag kveld. Sov til ni lørdag morgen og hadde to dubber på sofaen før middag lørdag. Kanskje jeg blir syk, sånn skikkelig sovesyk og ikke vil stå opp i det hele tatt. Da hjelper det med et par gode ting jeg kan tenke tilbake på denne uka, ting jeg er skikkelig fornøyd med.

Jeg har tatt portrettbilde av så si alle jeg jobber sammen med, de siste skal tas på mandag. De sier selvskryt lukter det vondt av, men jeg synes bildene ble knallfine. Mye finere enn de som ligger der nå som er tatt av profesjonelle fotografer og det er betalt mange penger for å få tatt. Det er en grunn til at jeg ikke har hatt bilde av meg der, ja samme grunnen som at jeg ikke ville bli tatt bilde av en gang. Jeg så jo hvordan de gjorde det.

Avslutning på valpekurset med Bella. Hun har blitt kjempeflink iløpet av disse ukene som kurset har gått over. Gleder meg stort til å jobbe videre med henne utover vinteren og våren. Hot, handsome, handyman stakk innom igjen, så nå er det bare å krysse fingrene for neste kapittel.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 16. november 2019

Så kom snøen


Så kom snøen og det snødde tett flere dager. Jeg satte pris på at det ble snø. Det gjør en hundehverdag mye enklere. I det minste mye reinsligere. Etter at det ble kjøligere er kattene veldig påpasselige med å komme seg inn til jeg skal legge meg til kvelds. Når det blir morgen så smetter de ut med hundene.


Oliver er like iherdig turgåer om det er snø eller ei.


Ikke nok med at Oliver insisterer på å være med på tur, han skal gå først også. Aller helst bestemme veien vi skal gå.


Disse bildene er fra søndag, for jeg har hatt det gode kamera mitt på jobben hele uka. Jeg har fått i oppdrag å ta bilde av alle ansatte så hjemmesiden blir oppdatert der. Da var det jo greit at jeg hadde noen bilder å gå på for å lage innlegg. Så nå er snøen snart borte igjen, det har vært varmegrader og regnvær de siste dagene. Men i dag tidlig var det både snø og regn.


Full fart og virvelvind sier ikke neitakk til litt snødøyping.


Ronja storkoser seg i snøhaugen hun også, det går veldig bra så sant snøen ikke er kram.


I en vill fart fyker han fram til tider.


Alle skulle hatt en Oliver med seg på tur.


Han finner noe spennende i enhver anledning.


Det går så fort at han er ikke nær bakken engang.


Lurven er mer makelig anlagt, han benytter enhver anledning til å få strøket seg inntil en eller annen.


Tessy har inntatt vinterpelsen så nå ser hun enda tjukkere ut enn hun egentlig er.


Nå er det bare å nyte hælja som best man kan!

fredag 15. november 2019

Avslutning valpekurs


I går kveld var det siste dagen med valpekurs for Bella. Hun har vært et prakteksemplar å være på kurs med, utrolig lærenem og ikke vond og be. Det har egentlig vært gjennomført vått vær på disse kveldene, så det er greit at det er ferdig nå.


Veldig flinke valper som besto kurset med glans. Både sitt og bli, stå, inkalling og fri ved fot. Knall flink gjeng av flat coated, golden og labradorer.


Denne helga har jeg ingen planer overhodet, tror ikke jeg skal finne fram vaskebøtta engang i morgen. Nei denne helga skal jeg bare kose meg fra morgen til kveld. Det er spådd vått kalvvarmt vær framover, så da blir det ingen langturer av noe slag heller.


I dag ble det tur med Silje og Mathilde rundt Blystadrunden. Det er lenge siden jeg har gått der, så Bella og Ronja ble med. Ronja er passe stor for Mathilde, så det var ekstra stas.


Før vi var kommet helt rundt begynte det å snø litt. Innen jeg var hjemme igjen så hadde det gitt seg, men det kan jo hende det kommer mer på Sokna enn her. For her regner det nå.


I kveld blir det tidlig senga kjenner jeg. Jeg er ikke noe særlig i form, noe ufattelig trøtt og sliten. Skulle ikke være noe grunn til det egentlig. Ligger kanskje litt tankevirksomhet bak som gjør at jeg har mest lyst til ikke å gjøre noen ting og bare trekke dyna over hodet og sove til mandag morgen, eller aller helst lenger.


Ligge litt til lading en stund...


Tenk om en hadde satt mer pris på å være liten når en var liten og bekymringsløs. Når det eneste en ventet på og lengtet etter var å bli så stor at en kunne være seint oppe og se på detektimen på tv. Kunne få sykle uten følge og kanskje noe nytt og fint å ha på seg. Så ble en stor da. Kunne være seint oppe, behøver egentlig ikke å legge seg i det hele tatt. Kan vel ikke si at det akkurat er den optimale lykke på en måte...


Nettbankbrikka mi låste seg i går kveld, så prøvde jeg den jeg hadde på jobben og jammen låste den seg også. Jeg ringte kundeservice og de sa jeg måtte i banken med gyldig legitimasjon. Jeg har jo levert pass jo sa jeg, jo det så hun, men det hadde gått ut. Ja jeg veit at det hadde gått ut i 2016. Jeg kunne levere førerkort i banken for å få åpnet tilgang til nettbanken min, men da var ikke brikka gyldig som bankid. Jeg dro rett ned i banken og der skjønte de ikke hva de hadde ment på kundeservice, for det holdt med å levere bankkopi en gang. De påsto også at brikkene mine skulle virke. Det gjorde de ikke når jeg kom tilbake på jobb. Så jeg får ta de med ned i banken på mandag begge to. Kan jo ikke være uten bankid som virker når en stadig er inne i Altinn på jobb. Eller betale regninger hjemme.   


Så er det helga!


onsdag 13. november 2019

Sorg er en tilstand


For å si som sjefen min sier "Ingenting er så skummelt som når fredag den trettende kommer på en onsdag!" Med tanke på et innlegg jeg hadde for et par dager siden om første verdenskrig og prisen de måtte betale for den. Jeg er sikker på at det medførte mye sorg for veldig mange.


Den vanlige faktoren i enhver form for sorg er at det innebærer tap. Men gitt at tap kan ha svært mangfoldige innebærende egenskaper, er det forskjellige typer sorg. «Bare de menneskene som er i stand til å elske intenst, kan lide stor smerte, men det samme behovet for å elske tjener til å motvirke deres sorg, og det helbreder dem.»-Leo Tolstoy-


Forutseende sorg finner sted når du er klar over at du vil lide et overhengende tap, men det har ikke funnet sted ennå. Forskjellen mellom dette og andre typer sorg er at i forutseende sorg har følelsene en tendens til å være mye mer tvetydige og ustabile. I disse tilfellene er det beste å uttrykke dine følelser åpent og direkte med personen som skal reise.


Manglende sorg der den påvirkede personen blokkerer følelsene sine. De prøver å opptre som om ingenting skjer. Problemet er at den skjulte sorgen alltid vender tilbake. Enten det er i form av irritasjon, angst eller en fysisk sykdom, blant annet.


Kronisk sorg introduserer seg når noen unngår å jobbe seg gjennom tapet av en elsket. På en eller annen måte nekter de å akseptere det som har skjedd. I stedet fokuserer de besatt på å holde minnet om personen som har gått bort i live. De ender dermed opp med å lamme livet sitt og stadig opprettholde smerten.


Forsinket sorg er vanligvis en effekt av fraværende sorg. Selv om personen forsøker å ignorere sin smerte, vil den etter en stund gjenoppstå med stor kraft og det kanskje i det øyeblikket man minst forventer det. Noen ganger kan det til og med gå flere år før denne typen sorg begynner.


Hemmet sorg er opplevd av folk som har store problemer med å uttrykke sine følelser. I tilfellet hos barn, for eksempel, som ikke kan synes å uttrykke alt som denne situasjonen representerer. I mange tilfeller ignorerer voksne smerten deres og hjelper dem ikke å overvinne den. Eller i situasjoner som en far eller mor, som prøver å holde seg sterk for ikke å påvirke barna sine.


Ved uautorisert sorg viser miljøet eller personens omgivelser en avvisning mot smerten de eksperimenterer med. Før eller senere prøver andre alltid å overstyre sorg på et tidspunkt fordi, for den som ikke har levd gjennom denne lidelsen, er det den sørgende bør gjøre å gi slipp på sorgen og fortsette med livet deres. Imidlertid er det spesielle situasjoner der sorg er åpenbart fornektet fra begynnelsen. For eksempel, når en mann eller kvinne som var involvert i et utenomekteskapelig forhold dør, har kjæresten «ingen rett» til å uttrykke sin sorg. Noen ganger kan dette også gjelde for døden til et kjæledyr. Siden det genererer mye smerte, men andre har en tendens til å diskvalifisere den typen lidelse.


tirsdag 12. november 2019

Nyte skauen


Når ting begynner å ordne seg så en slipper å fundere så mye, da kan en nyte skauturene med de firbeinte. Etter endel frustrasjonsturer så har ting fått sin plass og ting en ikke kan gjøre noe med, trenger man rett og slett ikke tenke noe på. Jeg er vel ei som vil ha full oversikt til en hver tid for å ha ro i sjela. Så jeg må bare lære meg at ting "å'næ'sæ" til det beste om man ikke har det så travelt.


Det var begynt å bli kuldegrader etter en tid med regnvær, så jeg regnet med at det var kommet noen istapper oppe i bekken ved grustaket. Hundene trenger tur hver dag og når jeg kan ta en tur så lenge det er dagslys så er fotoapparatet med. 


Når Bella og Hailey tar av så er det egentlig best å ha et halvt øye med dem. Det går som ei kule og du kan fort stå litt i veien for dem. Og da løper de deg rett ned.


Hvem skulle tro at det er noe galt med alle fire beina på denne her?


Bella har blitt stor jente slik at hun klarer å holde følge med Hailey når hun stikker avgårde.


Når hun er nærme nok så biter hun seg fast i halen hennes.


På torsdag er det siste gangen på valpekurset, så da gjelder det å holde ved like ting som er lært inn. Jeg med fortsette med alenetiden hennes også, så jeg har nok å holde på med framover.


Plutselig så har hun liksom vokst masse uten at du har lagt merke til det. Nå er en slik periode. Hun har fått mer pels og er blitt mer stabil i kroppen. Gleder meg til romjula da neste utstilling er planlagt.


Hun har blitt mer ferdig i kroppen, men det er ikke sikkert hun ser så fin ut ved siden av en annen leonberger som hun gjør aleiene. Jeg så jo det sist at hun så fryktelig liten ut, både ved broren og når vi var på utstillingen.


Ingenting er som å løpe løs i skauen for å bygge muskler, variert terreng er bedre enn å tusle en runde på asfalt.


Hailey kunne nok tenkt seg et bad, men for en gangs skyld så holdt hun seg til vassing.


Hvis det er en mulighet til å ta et skritt for å løse et problem, er det bedre å bare handle enn å fylle oss opp med frykt og bekymringer. Inmobilitet har aldri ført til suksess. Derfor bør vi handle mer og bekymre oss mindre. Bekymre deg litt hver dag, og i løpet av livet vil du miste et par år. Hvis noe er galt, fikser du det hvis du kan. Men tren deg selv til å ikke å bekymre deg. Bekymringer løser aldri noe.