mandag 27. mars 2017

Fonkebakken


Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå. Snart står hestehov og blåveis Langs den veien jeg må gå Kommer nå, nå , våren kommer nå.


Cacherunden på fredagkvelden ga tydeligvis mersmak for Marius, for vi hoppet over de som lå litt utenfor allfarvei. Så før de skulle dra hjem i går lurte han på om jeg ville bli med på en liten loggerunde. Hundene skulle jo ha turen sin, så da kunne vi jo likegodt ta en runde til noen grønne flekker på kartet.


Jeg tok med fotoapparatet i håp om at det skulle dukke opp noen motiver underveis. Første stopp ble Fonkebakken, en gammel nedlagt hoppbakke. Siden det var mitt utlegg så sa jeg bare når han kunne ta opp telefonen sin og starte peilingen mot boksen.


Det steika mildt sagt noe innmari oppover i solhellinga, så det var bare å kle av seg. Hunder med vinterpels la seg ned i skyggen for å hvile litt mens Marius fant riktig retning.


Vel oppe i ovarennet ble cachen lokalisert og loggen signert. Da kunne vi skli oss ned til veien igjen, for å sette kursen til neste ulogget boks i nærheten.


Tessy og Lady nyter utsikten mens vi venter på at Marius skal bli ferdig. 


Mounty gadd ikke å bli med opp alle trappene for å komme seg til toppen. Han tok heller en liten hvil i skyggen for å vente på at vi skulle komme ned igjen.


En utrolig flott utsikt fra toppen, på en dag med fint vær så er det bare å nyte. De siste årene har trærne blitt forholdsvis høye, så en ser ikke så mye som tidligere. 


Jeg skjønner vel ikke med min beste vilje at noen synes det er gøy å sette utfor for å sveve utallige meter for å lande i det uvisse. 


Den gamle varmestua.


Dommertårnet har raset siden sist jeg var der.


Tilbakeblikk før vi går nedover til veien igjen. Forholdsvis bratt til toppen.


Mounty og Lady fant mye interessant nedover odden til neste cache.


Marius har blitt skikkelig flink i helga og i dag trengte han ikke noe hjelp eller hint av noe slag for å finne bokser.


Isen så forholdsvis utrygg ut, så vi gikk samme vei tilbake isteden for rett over til jordet på andre siden. Lengst nede kan en skimte hengebrua som vi heller valgte å bruke for å komme hjem.


Hundene benyttet anledningen til å få seg litt drikke.


Smeltevannet fosset alle steder. Klart med den varmen som har vært i helga så hjelper det ikke om en bor på måsasia, det er varmegrader der også.


Det var nok i overkant varmt for Tessy i dag, for hun har ikke røytet et hårstrå hittil i vår. Men nå kommer det nok for fult har jeg en anelse om.


Hva gjør man ikke for en cache?


Den siste tiden har jeg funnet tomater som spirer når jeg har kuttet dem i to. Da kan jeg ikke si jeg er veldig fristet til å spise dem, ennå så godt tomater er. Så når en trenger tomater til matlaging så må man kjøpe dobbelt så mange som man egentlig trenger, for brått er det både to og tre som har spirer inni. Man kan jo ikke se det utenpå dem, like faste og fine der.


Nyt kvelden...

søndag 26. mars 2017

Pollenboom


Herlig helg går mot slutten, men med så mange varmegrader at det så si er bikinitemperatur ute så er det vel bar å nyte?

Til tross for varmt vær så er det forholdsvis mye snø enkelte steder i skauen. Der buskene ikke står så tett så ligger det. Nå begynner snøen å bli såpass råtten at det er ikke så enkelt å gå oppå lenger. Til tider søkker en helt ned til knærne.


Egentlig så hadde jeg tenkt meg på en fotorunde i dag, men siden Marius fikk litt sansen for caching så ble det en runde bygda rundt for at han skulle finne noen flere cacher før de skulle dra i ettermiddag. Det ble tre nye på på han på runden vår. De tre som var litt kjælkete å ta i mørket på fredag. 


På dagens tur merket jeg at pollensesongen har startet. Jeg ble skikkelig tett og øynene klødde, det var virkelig tidlig! Fordelen er vel at det er like raskt over som det har startet... forhåpentligvis. I mellomtiden er det bare å vaske og lufte på natten så det holder seg bra i noen timer. Jeg må ha vinduet oppe når jeg skal sove, men det hjelper å ha det lukket på dagtid. Så ikke alt havner i sengetøyet.


Jo flere bilder jeg tar med det nye kamera jo mer fornøyd er jeg. Det har blitt testing av solnedganger og oppganger, hunder i forskjellige situasjoner og litt makrofotograferinger. Fant ingen vårblomster på dagens tur heller, så det spørs om jeg må oppsøke noen på onsdag når jeg har fri.


Tessy storkoser seg når hun kan suse rundt i jorda og skitne til snuta igjen. Endelig mykt på bakken så det blir store huller i bakken uten å slite ut klørne.


Mounty liker ikke å skitne seg til, han holder seg på trygg avstand fra alt som kan minne om skitt.


"Æ ser dæ"


Men alt annet blir straks mye mer interessant.


Mounty er fremdeles litt skeptisk til all klina som har dukket opp i skauen.



Da er det bare å lade opp til ny arbeidsuke. 8 arbeidsdager til nå så har jeg påskeferie!




lørdag 25. mars 2017

Test av nytt kamera


Nikon D7100 i hus og en liten testrunde både inne og ute. Litt overrasket over vekta på kamera når jeg satte på linsa mi. Godt det fulgte med skulderreim til det, for det kan bli i tyngste laget å gå med i hånda på langtur innover i villmarka.


Bokfinken kjennes på sine hvite fjær på vingeknoker og vingebånd. Hannens ansikt og bryst er brunrødt, mens hunnen generelt er brunere på farge og ikke så iøynefallende. Hannene synger om våren med en karakteristisk akselererende trille som kan beskrives som: “tje-tje-tje-…-tjenestepi”. Mange forveksler bokfinkens sang med løvsangeren, men bokfinken er kraftigere og har en tydelig avslutning på strofen – i motsetning til den dalende trillen som løvsangeren har.


Utbredelse: Den er en av norges mest tallrike arter, men er bare utbredt som en spredt hekkefugl i Nord-Norge. Næring: Om sommeren ernærer bokfinken seg på insekter og edderkopper, mens den om høsten skifter til en diett som består mer av korn og frø. Bokfinken er lite kresen og trives i mange typer habitater (i parker, i løv- og barskog, ved skogkanter og i hager).


Forflytninger: Det meste av den norske bestanden trekker til Vest-Europa fra september. Det er ikke uvanlig at noen individer overvintrer i Norge, men aldri i så store antall som hos slektningen bjørkefink. De som trekker ut av landet kommer tilbake allerede i slutten av mars.


Hekkebiologi: Reiret bygges vanligvis i tre av mose, strå og fjær. Eggene legges vanligvis i perioden 20. april til ut juni og ruges i 12-13 døgn av hunnen. Ungene blir i reiret 12-15 døgn.


Bildene er tatt med litt forskjellige innstillingsprogrammer, ikke godt å se store forskjellen egentlig. Men kamera tar bilder veldig hurtig til tross for at det ikke er innstilt på serieopptak.


Fuglene fikk matpåfyll i dag, og da måtte alt sjekkes og godkjennes. Kjøttmeisen er først frampå som regel.


Men de andre er ikke mange minuttene etter for å se om det er noe nytt og fristende som ikke har vært der tidligere.


Hakkespetten liker godt de fylte konglene. Men han er veldig var og er ikke enkel å få tatt bilde av. Han flyr bare jeg tar i håndtaket til verandadøra for å snike meg ut. Blir bedre til sommeren når døra står oppe det meste av tiden.


Svarttrosten er heller ikke særlig medgjørlig for å bli tatt bilde av, men jeg skal nok klare det før sommeren er over. En må jo ha trua.


Det hadde ikke gjort noe med et bad og en klipp av denne her heller. Men med den smeltingen som er om dagen så kan en vel vente litt til, så det får tørket opp litt.


Mens jeg holdt på ute fikk jeg hengt opp de siste fuglekassene, så gjenstår det bare å se om det er noen som vil flytte inn til våren.


Hundene fikk noe slaktebein på fredag, så de ville mer enn gjerne inn i hundegården når vi hadde vært ute på tur i formiddag.


Det ble mange fuglebilder i dag, men de er jo så lett tilgjengelige i og med at de har matforskyning rett utenfor her.


Litt overrasket at vingene ikke kom tydeligere fram, men det kan godt hende at jeg hadde feil innstilling akkurat her. 


Bildene jeg tok av hundene på tur i dag ble jeg veldig fornøyd med, Gode detaljer til tross for svarte huder og snøflekker her og der.


De bildene får komme i morgen. Blåmeisen liker også fylte kongler.


Side om side...


Merethe hadde med et hyggelig selvlaget kort til meg, jeg synes det var skikkelig stilig. 


Husk å stilleklokken en time fram i natt.