Gåstjern

Jeg skulle kjøre Sofie hjem etter overnattingen, så da tok jeg like godt med meg hundene i samme slengen. Igjen ble planene litt endret for det er jo jegere alle steder fremdeles. Så det endte med at jeg parkerte like ved Vælsvannet og la i vei innover bomveien som var merket med Tjuveborgveien. 

Jeg hadde ikke lagt merke til alle veiskiltene som hadde kommet opp på alle veikryssene innover. De aller fleste har låste bommer, så du kommer ikke så langt noen steder med bil.

Jeg har vært ved Øvre Vælsvannet tidligere, men i andre enden av vannet. Men jeg hadde tenkt meg inn til Gåstjern, der hadde jeg også vært tidligere, men da hadde jeg gått opp i andre enden av veien. Verden er egentlig ikke så stor.

Det var mange hogstflater langs veien. Overraskende mange og store flater.

Det var mange store bekker langs veien. Det er jo endel myrer lenger opp i terrenget, så da samles jo vannet nedover.

Grøftene var små innsjøer

Til og med Bella koser seg i vannet langs veien.

Maurtue som er laget av stein? Mye barnåler i alle fall.

Veikrysset ned til Øvre Vælsvannet og vi tok en liten avstikker ned til vannet.

Veldig god veistandard nedover her, så da regnet jeg med at vi endte opp ved noen hytter.

Det stemte det. Svær hytte med flott beliggenhet ut mot Øvre Vælsvannet.

Det lå to andre flotte hytter ned mot vannet.

Sikkert veldig trivelig på hyttetur her. Men vi skulle litt lenger oppover, så vi måtte gå samme veien et lite stykke tilbake for å fortsette på grusveien et stykke til.

Om hytta er nyoppusset eller om den er nyoppført er jeg ikke så sikker på, men grunnmuren så veldig ny ut.
 

Hundene fikk et lite bad før vi gikk videre.

I veikanten står en steinstøtte med litt uleselig innskripsjoner. Det så ut som veien var ferdig i 1947,

På veien til Gåstjern lå det svære tømmerlunner på begge sider av veien. Lastbærersporene gikk på kryss og tvers der.

Ved Gåstjernhytta har det vært en dam som ble brukt i forbindelse med brøtningen,

Det så ut  som Gåstjernhytta er mye i bruk, det er både vimpel, badestamp og huskestativ der.

Hytta lå litt nedenfor selve vannet, så vi gikk veien videre til vi kom til selve tjernet.

Her kom vi til krakken som jeg har bilde av sist vi var her,

Gåstjern er ganske lite, men det lå en robåt i vannkanten. Mer fornøyelse enn fiske tenker jeg,

Varga var overbevist om at det var noe spennende på andre siden av vannet.

Det er ikke ofte hun står igjen når jeg går videre. Som oftest så er hun 20 meter foran.

Vi snudde når vi kom ned til bekken. Da hadde vi gått vel 4 kilometer, så da ble det passe langt når vi kom til bilen igjen,

Ikke sikkert deg er noe mer vann enn litt sildring til vanlig, men det har regnet mye i det siste.

Siste blikk på Gåstjern før vi gikk samme veien tilbake til bilen,

Et glimt av sol når tåka lettet, men den varte ikke lenge.

Før Sofie ble kjørt hjem etter overnattinga i helga hadde vi et lite stunt for julekort fotografering. Så jeg får håpe Ingrid og Kenneth liker ett av de 95 bildene som ble tatt.

Årets første bad

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å bade, men det var fryktelig varmt og spettefluene sto i kø når vi gikk ut av bilen. Vi parkerte ved bommen, men der sto det allerede to biler. 

Jeg håpet de hadde slått seg til i den første enden av stranda, men det hadde dem ikke gitt.

Det hadde dem ikke gitt. De hadde slått seg ned på odden jeg hadde tenkt meg. De hadde nok tenkt å være der i helga, for der var det store telt og flere kom det etterhvert.

De hadde firhjuling som gikk i skytteltrafikk, så fredelig var det ikke der.

Siden de ikke var her så slo vi oss ned. Men det blir nok 3 uker til neste gang, for da er kanskje spetteflua død. Den lever bare et partre uker leste jeg på nettet.

Jeg bandt opp to og tok med Hailey ut i vannet. Godt med et bad for dem også.

Svømming er godt når det er så varmt.

Farten er størst inn igjen mot stranda så hun når bunnen igjen.

Bella nådde bunnen hele tiden, så jeg fikk ikke gått langt nok så hun fikk svømt.

Varga benyttet sjansen til å drikke samtidig med en svømmetur

Viktig å lukke øra så det ikke kommer vann inn

Så må man tørke seg. Da holder det ikke å riste seg.

Godt å slappe av i skyggen for å tørke pelsen litt før en skal kjøre hjem igjen.

De dubbet bitte litt mens jeg badet også. Det var veldig godt vann på Vælsvannet.

Jeg hadde ikke tatt med meg håndkle, så jeg måtte sitte å tørke litt jeg også.

Nyter sola, det er spådd regn og overskyet vær 4 dager etterpå, så da har jeg ferieværet mitt...

Livsnytere, det er oss det

Det er ikke mye som minner om at snøen er rett rundt hjørnet akkurat nå. Men det er spådd regnvær og temperaturen ligger rundt 0 grader... man trenger ikke være Einstein for å skjønne at det er lurt å legge om til vinterdekk på bilen.

 

Det er kjekt å ha med seg litt selskap når en skal nyte høstsola etter jobb. Det ble ikke fjøs på meg og Sofie denne dagen. Men vi plukket med oss Pink på veien så hun kunne få løpe litt. Ikke så enkelt med mine tre løse der om jeg skulle leike litt med Sofie. 

Pink er rimelig hakk i hæl og er kun en hund. Da er det enklere. Mine fikk en runde i havna og ned på jordet når jeg kom hjem. En liten dupp i elva fikk de også, så det var ikke så synd på dem at de ikke fikk være med denne dagen.

Høstfargene hang på trærne ennå.

Ikke et vindpust, så Vælsvannet lå helt blikk stille.

Landgrunt og Sofie var utstyrt med støvler og en forholdsvis vanntett dress.

Hun var litt usikker på om hun fikk gå så nære vannet til å begynne med. Hun har jo hørt at hun må passe seg for kanten noen ganger tidligere.

Du skulle hørt henne når hun fikk lov å sprute og vabbe i vannkanten. Da var det rå latter på høyt nivå.

Noen kan gå på vannet, andre ikke... men det er lov å prøve seg. Jeg hadde joggesko så måtte pent holde meg på land og krysse fingrene for at hun ikke snublet.

Jeg satt en stund på teppe på stranda mens hun vaset fram og tilbake.

Så hadde hun tid i tre sekunder på litt kos, men hverken bolle eller annet fristet. Jeg fikk lurt i henne en skyrpose, noen druer og drikke. Det fikk være bra til hun skulle hjem. Det var jo ikke så lenge siden hun hadde spist i barnehagen.

Strandløva brøler

Pink kommer løpende for å sjekke hva som skjer

Litt samling av steiner må til, men bøtta blir så fryktelig tung etterhvert.

Da måtte vi se om vi kunne finne noen kongler isteden. De er jo ikke så tunge, så en kan fylle opp spannet og ta de med.

Når det er mest trær med blader så er det ikke fryktelig mange kongler å finne heller.

Da tittet vi etter kvister og pinner. Men da engasjerte Pink seg brått. Pinner som blir kastet måtte jo hentes. Men ut i vannet var hun ikke særlig lysten på.

Forholdsvis mye vann ennå

Er den pinnen til meg?

Klart man ikke har veldig mye ro i rumpa når man får løpe i vannkanten

Men litt bygging i sanda ble det. Siden det var så mye vann var stranda myk og lot seg lage skikkelig bøtteslott.

Men når man har med seg en representant for rivningsbransjen... ja da er det ikke lenge de står.

Man rekker ikke å pynte på eksteriøret med steiner og pinner i alle fall.

Pink ble kommandert vekk og pinner kunne veives med til den store gullmedalje.

Jeg fikk nyte litt høstsol i fjeset for hun er ganske flink til å finne på ting selv. Men små unger og vann, da kan ikke jeg lukke øynene i alle fall. Jeg tror nok jeg hadde hørt et hyl om hun falt, så drukningsfaren var ikke veldig stor der det er så grunt.

Tegne i vann gikk ikke fant vi ut

Da er det bedre å tegne i grusen. Noen ganger ble det tegnet litt hardt så pinnen knakk. Da fikk man unnskyldning til å skylle hånda i vannet. Vannet var overraskende varmt fremdeles.

Ikke var det noe som leet seg i vannet heller, det var generelt dårlig med småkryp der. Vi fant kun en maur som krabbet i håret hennes. 

Når til og med skyene speiler seg

Da må man kaste litt stein og lage store spruter

I enden av stranda var det mest steiner, så vi kastet mange steiner ut i vannet før vi ga oss. Sola nærmet seg kanten av åsen og mer og mer strand lå i skyggen. Da krøp temperaturen nedover og en kunne tydelig kjenne at det ble kaldere.

Hæ, skal vi hjem nå? Allerede? Ja det tok jo fort en halvtimes tid å gå tilbake til bilen. Det skulle jo kastes mer steiner, sprutes mer i vannkanten og endel annet som måtte sjekkes ut. Men vi rakk bilen før sola var helt borte. Tror hun var godt fornøyd med ettermiddagen før hun og Pink ble kjørt hjem igjen.