Hallinger er ikke gjemt bak ei låvedør når det gjelder å ta seg fram i terrenget. Siden søndagens første tur var raskt unnagjort så kjørte vi ut til Liodden for å sjekke inn en ny fjell topp i fjelltoppjakten. Litt vurdering av terrenget og retning så måtte vi enten over, under eller gjennom gjerdet.
Litt smådemontering av ei provisorisk grind i gjerdet, så smatt vi gjennom alle seks. Krysset fingrene for at vi ikke møtte en svær bøling på andre siden av gjerdet, men alt vi så var gamle tørre kuruker. Den siste toppen vi hadde planer om derimot var det en hel bøling av svære charolais. Så den får vi ta en dag til sommeren når de er på utmarksbeite.
Beitet var bratt og når vi kom til skaukanten så var det jammen meg bratt der også.
Vi kikket iherdig etter sti, men fant bare noen dyretråkk som kom og gikk på kryss og tvers.
Vinden begynte å få litt tak utover dagen, sola var bak åsen og høydemeterne sto i kø. Inger Synøve er en stabil kartleser, så jeg fikk beskjed om "å gå mot lyset"
Når man klatrer høydemeter, så skal det veldig mye til å ikke finne noe utsikt på ett eller annet sted langs ruta.
Men vi var ikke på langt nær på toppen.
Jeg gikk stort sett først for Findus har full styring på hvor Bella var. Er Bella bak han så er han slett ikke så interessert i å gå fremover. Jeg klatret etter Bella og Varga først så kom hallingene etter. Ja det er så bratt som det ser ut. Vi måtte ned på alle fire til tider.
Det ble riktig flott i terrenget etterhvert. Jo høyere opp vi kom, jo større ble snøflekkene.
Utsikt andre veien og ned mot riksveien.
Vi fant ut at det var enklest å komme seg til målet med å følge stolpene som sto på ei rekke oppover mot toppen. Tråden var tatt ned, men stolpene sto der ennå.
Det var mer enn en gang jeg trodde vi var på toppen, men nei da. Her var det javnt bratt hele veien.
Men så flatet det jammen ut.
Godt det blir dokumentert at jeg er litt konsentrert til tider også, ikke bare vaser etter.
Så var det klart for innsjekking på Benterudnatten og gjengen er samlet i forholdsvis kontrollerte former.
Vi er like glad i noen høydemeter og litt utsikt begge to, så vi nyter turlivet når vi har sjansen.
Hallingdalselva og hallingdalen oppover mot Nesbyen.
Siste rest av utsikt som må beskues før vi stuper ned i småskauen igjen.
Vi fant ikke noe lunt sted å spise nista vår i sola før vi kom helt ned på beitet igjen. Dagen var bare ung ettermiddag så vi bestemte oss for å prøve oss på en fjelltopp til, men som nevnt så ble det skrinlagt når vi kom fram.
Findus synes Inger Synøve var skikkelig kip som ikke lot han ta lunsjen sin sammen med Bella.
Inger Synøve har klart å holde ukas bilde igang fremdeles, så vi ble lurt med opp på Utsikten for å ta ukas søndagsbilde.
Bella var ikke særlig imponert over framkommeligheten.
Tølle poserer villig for å få til ukesbildet.
Tusen takk for en flott tursøndag! Vi har koset oss skikkelig på tur alle sammen.
