Sånn livet på landet veit du... Sånn å nyte hver dag, med å gjøre akkurat det du har lyst til. Sånne dager er det en lever for. Nå begynner det å bli gul åker, da er det bare å forberede seg på høsten om man vil eller ikke. Det er tross alt august og ved ti tiden om kvelden har det begynt å mørkne.
Når jeg kommer hjem fra jobben om dagen så spiser jeg middag på verandaen og så blir det tur med hundene. Er det fint vær så hender det at jeg tar en stopp på solsenga først. Men da ender det opp med at jeg sovner. Jeg kan ikke være ineffektiv, da ender det med en dubb.
Om det ikke er planlagt en tur med noen , så blir det en runde rundt hengebrua eller en luftetur oppe i havna her. Da er ofte Oliver med som selskap. Bella setter stor pris på en runde i skauen, for da får hun spise både blåbær og bringebær.
Om man begynner å se etter så er det mange tegn på at høsten nærmer seg. Tyttebæra er snart moden.
Blåbæra er spiselig
Bringebæra er så moden at den detter av hamsen om du ser hardt på den.
Bringebæra kommer til å vare en stund til, for det er ennå kart som henger på kjærrene.
Det er ikke en eneste spiselig sopp som har dukket opp i havna ennå. Jeg hadde tenkt å se etter kantareller, men utenfor gjerdet gikk det en flokk med sauer, så da ble det med tanken å finne stedet de pleier å gro utenfor gjerdet.
Oliver danner litt baktropp, for han liker dårlig å bli løpt overende av Varga. Hun er nemlig ikke så nøye på om det er noen i veien eller det er fritt fram.
Ikke er han noe ivrig blåbærspiser heller, så han er kun med for turen sin skyld.
Oliver liker ikke å bli våt på beina, men han går akkurat der jeg går om det er vått eller ei. Er det vann i stien så klager han og låter som hare en katt kan gjøre.
Han kunne jo bare gått på andre siden av buska.
Varga trenger bare en liten korreks, så spiller hun uskyldig... nei hun hadde da ingen planer om å jage katten.
Ikke engang ved grinda var det kantareller, enda så mye det pleier å være der.
Men mange andre sopper. Om man ikke kan spise dem så kan man da ta bilder av dem.
Når jeg legger meg på knærne for å få riktig vinkel på bildene jeg skal knipse, så kommer han snikende for å se hva jeg holder på med.
Humlene jobber iherdig med sommerens siste rest av nektar
Denne ettermiddagen var Oliver riktig så fotogen. Det er ikke hver gang han er med på tur som han gidder posere for kamera.
Det varierer veldig hvor interessert Varga er i kattene. Noen ganger er hun ganske atal, mens andre ganger bare overser hun dem.
Mange små sopper som får meg til å tenke på ei bok jeg hadde når jeg var liten. Det var en hel landsby full av sopper som det bodde en familie inne i hver sopp. Jeg husker ikke hva byen het, eller hva den egentlig handlet om.
Dagens tema kunne like gjerne vært sopp, som livet på landet
Skauen er full av heselige krek også, her er en edderkopp som kalles Husnattvever.
Når jeg kom ned igjen ble det en titt innom drivhuset. Der fant jeg 4 små jordbær og disse druene.
Når druene er modne er jeg ikke sikker på, men vil jo anta at alle må bli blå trill rundt. Jeg får smake på en om gangen og ikke høste hele klasen før de smaker godt.
Tomatene begynner å sette kart, så det er håp om litt avling i år.
Det er mange tomatblomster i alle fall
Biene jobber iherdig utenfor drivhuset, så jeg håper de tar en liten sveiv inn dit for litt bestøvning av tomatene også
Rundt verandaen minner det om sommer ennå, da biene summer i blomstene.
Svalene øver seg på manøvrering etter fluer og trener til den lange reisen til syden om en måneds tid eller så.
Noen ganger tar ting tid, andre tar det ennå lenger tid for...
