Når man er på vei mot toppen og man støter på slikt fareskilt langs stien... ja skulle man hatt på seg hjelm eller? Når det attpåtil er fredag den 13. så er det kanskje bare å ta noen forhåndsregler fra starten av?
Siden Helle bor på Sundvollen så kjørte jeg til henne slik at vi kunne gå derfra opp Kleiva og videre ut til Kongens Utsikt. Der har jeg vært flere ganger tidligere, så historien bak disse navnene skal jeg ikke ta denne gangen.
Jeg har fått Helle til å begynne med Turfangst også, så det ble noen innsjekkinger iløpet av turen. Når man holder på med slikt, så blir det alltid noen omveier for å få med seg alle innsjekkene i et område.
Så tok vi fatt på selve Kleiva, der er det 1500 meter oppover, til tider ganske bratt.
Vi startet kanskje litt i overkant raskt oppover, men med pust og puls så får man bedre kondis.
Det hadde blåst i hytt og pine oppover, men alle buskene som hadde blåst over veien oppover var kappet.
Det var tråkket opp en sti og satt opp skilt til Kleivfossen siden jeg gikk der sist. Så da måtte vi jo ned der for å ta en titt også. Skulle nok gått der når det smelter til våren.
Litt surt og kaldt så det var godt jeg hadde både ullgenser og boblejakke. Men i oppoverbakken ble det litt i meste laget med klær.
Det har vært mange hendelser oppover stien med både vanningsstasjon fra en kilde som kommer rett ut av fjellet, drapsmann og ulykker, kunstnere som har malt naturen og på toppen var det overnattingsmuligheter. Det er det fremdeles, men nå arrangeres det stort sett brylluper og jubileer der.
Vannet samles fremdeles opp i trerenner som det ble samlet opp i i gamle dager.
Her er det bare å bøye seg ned for å slukke tørsten.
Det var et belte med skikkelig tjukk tåke, som det så ut til å være solskinn på baksiden.
Man måtte passe seg, for endel av steinene var skikkelig glatte.
Vi leitet litt etter passe store steiner som ikke hadde frosset fast. For rett på oversiden her så er det en Løkkepotten man skal treffe oppe i fjellsiden. Kan vel røpe allerede her at ingen av oss traff der verken på tur opp eller ned igjen.
Vi møtte overraskende mange folk både på veien opp og når vi gikk ned igjen.
Det ble ikke få bilder av iskrystaller som hadde lagt seg utenpå hverandre på strå og blader.
Dette var vel det nærmeste vi kom blåhimmel og solskinn på søndag.
Det er noe eget med novemberlyset
Tenk om sola hadde skint her, da hadde det glitret i alle istappene.
Nesten som et maleri ble det når vi nærmet oss toppen.
Kun et fåtall av trærne så slik ut
Har du ikke tatt turen opp Kleiva fra Sundvollen så har gått glipp av mye fin natur.
Der det er som brattest er det lagt opp steiner.
Varga hoppet opp og la i vei på toppen av muren.
Det var ikke alle som var like begeistret for at stien skulle få sherpastandard husker jeg.
Så var vi på toppen ved Kleivstua, og jakka ble dratt igjen.
Det er pent når alt er dekket av rim
Kleivstua troner majestetisk på toppen av juvet.
Vi måtte et godt stykke nedover stien for å få sjekket inn på Dronningens utsikt. Vi fortsatte veien nedover etterpå for å sjekke inn på Kron prinsens utsikt ved Hangliderrampa. Så gikk vi tilbake forbi Kleivstua og veien ut på Kongens utsikt.
Der var det også blåst ned trær på kryss og tvers.
Det var den utsikten som var på Kongens utsikt. Her lå tåka fremdeles tjukk. Juni 2024 var sist gang jeg hadde gått hit. Da var Sofie med og gikk mye av turen på egenhånd.
Det er nesten ikke igjen noe skau i området der lenger.
Men eventyrstemninga var ikke helt borte.
Takk for turen Helle og Milo, brått er vi på tur igjen.
