Barnepike

 Varga er veldig glad i unger, så når de kommer så følger hun med hele tiden.

Ludvig ble levert i pysjen, så vi gikk på badet for å skifte bleie og klær. Men på badet var det opptatt.

Det er ingen sak å være barnepike noen timer når man har så god hjelp. Oliver anser sin plass oppe på benken på badet som bare hans. Det at det til tider ligger et håndkle der ser han på som kun positivt. Han skjønner ikke at håndkle er til å sitte på for unger når de skal skiftes på eller tørkes etter et bad.

Jeg bare la Ludvig ved siden av han, for jeg regnet med at han bare reiste seg opp for å gå. Men nei da, han ble liggende lenge han.

Jeg ble spurt om å være barnepike, for de skulle ta med seg Sofie på kino. Da er det en gylden anledning for meg å ta noen bilder av han. Jeg hadde en liten fotoshoot med Sofie når hun var bitte liten også.

Oliver er tålmodig med unger, men etterhvert ble det litt mye for han. Han måtte jo nøye seg med en bitte liten flik av håndkleet. For Ludvig kavet med armene sine.

Alltid spennende å ligge å se på seg selv for unger. De må nok bli litt eldre før de skjønner at det er seg selv de ser.

Det ble veldig mange bilder på søndag. Overraskende mange som ble veldig vellykkede også.

Det var en som storkoste seg når han fikk kose seg i skinnfellene uten klær.

Når de er så små så er det dårlig med respons på det man gjør. Man har flaks om han ser på meg og ikke noen andre steder.

Når han hadde spist en flaske med melk var det på tide med en liten dubb.

Etter et bleieskift var han veldig våken igjen.

Overtro og fugleliv

Bli med på spleisen for MS forbundet du også. https://spleis.no/sognafaret Lurer du på noe mer om denne kampanjen kan du se her https://sognafaret.blogspot.com/.../ga-60-kilometer-i... Jeg har gjort mitt, jeg har donert og jeg har gått 74 kilometer hittil i april. For min innsats har jeg fått t-skjorte fra MS forbundet.

Det er knyttet en del gammel overtro og folketro til dompapen i Norge, spesielt knyttet til vær og julehøytiden. En utbredt oppfatning er at når dompapen viser seg på foringsbrettet, er det et sikkert tegn på at det snart kommer snø. Navnet stammer fra tysk (Dompfaff), som betyr domherre eller domprost. Dette refererer til den røde undersiden og den svarte hetten, som minner om geistlige klær.

Overtro er å tro på noe man ikke kan bevise. Overtro er ikke det samme som religion eller folketro, som mer prøver å være forklaringer på hvordan verden henger sammen. Overtro er for eksempel å tro at noe bringer lykke eller ulykke. En som tror på overtro blir kalt overtroisk.

Det er lite overtro om andre typer trost enn svarttrosten. Dette er en gråtrost.

For noen hundre år siden var folk mer overtroiske enn nå. Overtro ble brukt til å forklare mye av det som skjedde, som ikke var så lett å forstå. I dag finnes moderne vitenskapelige forklaringer på det meste. De fleste aksepterer vitenskap. Likevel finnes det fortsatt overtro i alle land.

Linerla er knyttet til rik overtro, ofte sett på som et lykkebringende vårtegn som bringer varme. Det var viktig at den første linerla man så om våren satt på bar bakke (ikke snø) og helst fløy oppover, noe som varslet et godt år. Fuglen ble ansett som fredlyst og skulle ikke skades, da den ble ansett som et symbol på vårens komme

Å se linerla første gang var avgjørende. Satt den med det svarte brystet mot deg, kunne det bety ulykke, mens hvit front betydde et godt år.

 Linerla varslet vær, og ifølge og er den et tegn på at varmen er på vei, ofte etter en periode med regn.

Det ble før i tiden trodd at linerla overvintret på bunnen av vann, selv om den i realiteten trekker til Midtøsten og Nord-Afrika.

Kastet man jord etter linerla om våren, og hun fløy vekk i stor høyde, ble avlingen stor og fruktbar. Dersom hun tok vingene fatt i lav høyde over bakken, ble det en dårlig sesong.

Linerla var en fredlyst fugl. Den måtte ikke drepes eller skades på noe vis.

Tidligere trodde man at linerla overvintret på bunnen av store og dype vann. Under fiske en kald vinterdag drog en mann opp en kvist full av tettsittende linerler. Han tok dem med inn i varmen, der de livnet til.

Det finnes lite spesifikk, utbredt folketro knyttet utelukkende til blåmeis på samme måte som for eksempel skjære eller kråke. Men generelt sett er meisefugler sett på som lykkebringere, eller i det minste nøytrale, i norsk folketro.

I eldre overtro kunne fugler som fløy på vinduet bli sett på som et varsel om død. Dette er imidlertid en generell oppfatning som sjelden er knyttet spesifikt til små meisearter, men snarere til svarte fugler eller fugler som oppfører seg unormalt.

En liten start på hagelivet

 

Hailey er godt fornøyd med alt som kan minne om kos, og hagelivet der minner om fjorårets kos i det minste. Påskeliljer som blomstrer og hagemøbler på terrassen. Da er det bare vårsola vi ventet på i helga.

På lørdag ble det en liten start i hagen. Hagelivet 2026 starter med å sjekke blomster og trær, for å se om det kommer noen grønne skudd. Klematrtisen har jeg sett har kommet med noen skudd en stund, siden de vokser på hundegården.

Oliver fungerer som hjelpegartner og tar overblikket over hagen.

For å være helt ærlig så tror jeg han er mer interessert i fuglelivet enn det som skjer i hagen.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å starte her, men det rakk jeg ikke før regnet kom. Men jeg fikk da gjort endel utenfor drivhuset i det minste.

Påskeliljene jeg kjøpte til påske har sprunget ut.

Teppene som har ligget i hundehusene i vinter ble tatt ut til lufting og banking for å få ut noe grus.

Bjørka har kommet med små museører, snart så fyker pollenet til alle kanter.

Oliver flytter rundt etterhvert som jeg flytter meg rundt

Holder han seg i høyden slipper han å følge med på hvor Varga er. Hun er litt fristet etter å jakte litt på han når de er ute.

Varga var veldig hjelpsom når jeg spadde bort hundemøkk fra plen og gårdsplassen. Det var ikke fult så gøy for meg som det er for Sofie når hun kaster ting av gårde med spaden.

Litt usikker på om alle frukttrærne har klart seg i vinter, men ett har jeg trua på i det minste.

Ripsen har jeg også trua på at det kan komme bær på i sommer.

Når gåsungene har blitt gule, da har våren vart en stund

I fjor høst kjøpte jeg meg en hagetingeling som kan vanne peonen min.

Tingeling har blanke alvevinger som kan bli flott i solskinnet til sommeren.

Siden det var spådd regn fra midt på dagen så ble det ikke noen utflytting av møblene på verandaen. Litt kaldt med vaskebøtta der denne helga. Jeg får ta det seinere i uka.

Siden det var spådd regn begge dagene denne helga, så var det bare å finne fram regnmåleren også.

Hønsefamilien ble plassert ut. Man slår jo bare plenen en 8-10 ganger iløpet av sommeren, så da er det ikke så mye å plukke bort. Men jeg tror ikke jeg skal ha mer å plukke bort nå, Jeg får heller gå for litt pynt på verandaen, eller som kan henges opp på veggen,

Jeg satte opp verandadøra for å lufte litt, men Daisy fikk jeg ikke lurt ut. Hun stoppet i stolen på innsiden av døra. Trenger ikke helt ut for å få frisk luft mente hun.

Fylte opp dammen med vann, og jammen virket fontenen i år også. Håper ikke Varga husker at hun brukte den som vannskål i fjor. Da endte den opp stort sett tom iløpet av få timer.

Hansker og tang trenger man når man skal beskjære bringebærkjerrene. De har skarpe torner, omtrent som roser.

Jammen hadde rabarbraen klart seg over vinteren også.

Jeg klippet disse bringebærrosene også. Jeg har tenkt å male rekkverket i sommer, klær skal tørkes og da trenger ikke de å henge ned i blomster og kjerr.

Lurven lurte også på hva vi holdt på med i blomsterbedet.

Bella lot seg ikke kave opp om jeg var litt rundt om kring. Når hun lå midt på gårdsplassen regnet hun med at hun fikk meg seg om jeg skulle på tur og det var verdt å reise seg opp. 

Oliver fikk øye på hundehåret jeg hadde samlet sammen etter at jeg børstet hundene noen dager tidligere. Jeg hadde kastet det opp i kjerret ved garasjen for at småfuglene skulle få tak i det. De er iherdig samlere av hundehår når de skal bygge rede for kommende fugleunger.

Mandag etter jobb fortsatte jeg hagearbeidet, Når løvetannen blomstrer så får jeg litt sommerfølelse. Det er ikke ofte løvetanna blomstrer på måsasia i april.

Hjelpegartnerne var like iherdige da som på lørdagen.

Jeg tok av presenningen på drivhuset, for nå kommer det ikke mer snø får jeg håpe. Jeg fikk ned støttene til tomatplantene og gikk på med friskt mot for å få ut døde planter.

 Hvitveisen har begynt å blomstre i kanten mot jordet.

Hos Kenneth og Ingrid står det mengder med krokus.

Det er enkle nydelige blomster