På vei hjem fra Vensåskollen så fikk jeg en liten innskytelse om å stoppe ved Burudåsen da jeg hadde hørt at det skulle være mye Mogop der. Det første som møtte oss når vi gikk ut av bilen var mengder med fioler. Tett i tett i store klynger.
Varga luktet ivrig, så det var nok flere andre som hadde vært på tur her.
Et godt stykke var det nesten ikke ei buske som sto igjen.
Bøndene kjørte i jorda for å få kornet i bakken.
Fulgte veien opp til naturreservatet
Blåveiser var det mange av der.
Strakte seg mot en like blå himmel som blomsten var.
Jeg valgte å gå ganske systematisk til verks og starte i en ende og pendle meg utover åsryggen.
Varga holdt også utkikk, men noe mogop eller moffiffel som noen kaller den fant vi ikke.
Jeg har ett sted til hvor jeg skal innom for å kikke om jeg finner den, gjør jeg ikke det så får jeg finne på noe annet. Jeg vet du kan få kjøpt frø, så da er det vel bare å bestille seg det.
Så når man ikke finner det man skal ta bilde av så må man ta bilde av det man finner.
Ikke det at blåveisen ikke er pen, men det var liksom ikke blåveistur jeg var på.
Når jeg først var på disse kanter så ble det en innsjekking i fjelltoppjakten. Har sjekket inn tidligere, men en gang til går greit. På jordet nedenfor krakken er det alltid en flokk med rådyr som beiter,
Skikkelig vårstemning
Det var noen hvitveiser der også.
Vi kikket til og med ut over kanten på stup for å se om mogopen vokste under oss. men vi skimtet ingen der heller.
Det hjalp ikke å gå mesteparten av turen utenfor de utallige stiene som går på kryss og tvers der.
Det var flere enn oss som leitet etter noe
Jeg må nok følge med når snøen går på Valdresflye...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Håper du blir motivert til å komme deg ut på tur. Legg gjerne igjen en kommentar... Jeg setter pris på nye turmål.