Høsten er en fin tid og når morgentåka ligger over elva når sola står opp, ja så er det ganske stemningsfylt. Selv om Sofie har byttet barnehage, så er ikke onsdagskosen vår borte. Jeg troppet opp og snappet henne med meg på onsdag. De var godt informert, for jeg ble hilset med at "der kommer bestemor"
Jeg bruker kortere tid til denne barnehagen, så jeg plukket henne opp ved tretiden. Da hadde vi god tid til å finne på noe før vi skulle lage middag.
Når vi kom hjem så var det noen små regndrøpp i lufta, men Sofie hadde lyst til å leike i grusen. Da var det bare å finne fram bøtte og spade, så tuslet vi bortover veien til grushaugen.
Dette sandslottet holdt overraskende lenge, hun rakk til og med å pynte det før hun veivet det flatt.
Akkurat den delen med destruering er Varga en god medhjelper. De to kappes om å få moset ting fortest mulig. Men ny bøtte fylles for å bli snudd på hodet igjen.
Rørebøtta trives hos bestemor tror jeg.
Når vi var ferdige i grushaugen, så gikk vi for å se om vi fant noen flere bringebær. Men det var ikke mange vi fant noen steder. Det ble kanskje en håndfull til sammen.
Når man er ute på vift med sånne som legger merke til det meste, så fikk vi jammen øye på en grønn løvgresshoppe på veggen. Dette er en av våre største gresshopper. Kroppen er ensfarget grønn og kan bli over 6 centimeter lang, og hos hunnen kommer et 2 centimeter langt eggleggingsrør i tillegg. Antennene er lengre enn kroppen. Den sitter gjerne i toppen av trær og busker ved skogkanter, i hager og på enger der hannen om sensommernettene kan høres opptil 200 meter av gårde. Gresshoppen flyr sjelden langt, og tar ved fare gjerne tilflukt på bakken. Føden er hovedsakelig andre insekter, men også saftige blader.
Vi endte til slutt opp i drivhuset, så fikk hun smake på noen av druene som er modne. De er faktisk blitt veldig søte og nå virker det som de er modne til å høstes inn.
Der den ene er, der er den andre også.
Da vi hadde kostet hellene så måtte trehjulssykkelen testes ut. Hun er fremdeles ikke enig i at det skal tråkkes på pedalene.
Traktoren måtte sjekkes, særlig viktig at skruene og boltene var på plass i rommet sitt.
De må telles og sorteres hver eneste gang
Det er ikke bare Varga som er hakk i hel når vi er ute. Oliver er sjelden langt unna han heller.
Sofie sitter fålmodig og venter på at Oliver skal komme ned fra taket på hundehuset.
Mens vi ventet så ble det nappet blader av bjørka
Det krabbet en araniella edderkopp, eller agurkedderkopp som den også blir kalt, på steinbordet under bjørka,
Til slutt kom Oliver rekende for å få litt kos.
Ved fem tiden gikk vi inn for å ta av litt klær som var fulle av grus, Litt småvåte var både sko og bukse etter rundturen vår. Sofie er veldig flink til å engasjere seg selv når jeg laget Mosakka til middag.
Når forma var vel inne i steikovnen, så hjalp hun til med å fore hunder.
Hundene venter tålmodig på at hun skal få satt ned skåla til dem.
Hun setter stor pris på å få hjelpe til, så dekke bordet er hennes jobb. Da går tiden litt raskere når man venter på at maten skal bli ferdig i steikovnen.
Hun har spist Mosakka tidligere også, så det veit jeg går ned på høykant
Når man er flink til å spise middagen sin så vanker det is til dessert,
Litt kos i kveldssola på verandaen før vi gikk inn for å vaske av oss all mottoa fra ettermiddagen.
Hun storkoser seg når hun får grise litt med vannet
Ferdig badet så må vi finne fram tannbørsten
Hundene måtte samles for å bli med når hun skulle kjøres hjem. Jeg hadde avtalt med Ingrid at vi skulle gå en tur etterpå, mens Kenneth la Dua mi
Når alle har fått halsring og bånd på seg så går vi til bilen.
Glad for å få tilbringe tid med bestemor tror jeg.
