Siden det har blitt turer på Sokna to dager nå, så var jeg bare innom og plukket opp hundene før jeg satte kursen mot Sokna igjen. På fredag ble det Hovlandsmoen som ble turområdet. Jeg parkerte på Soknabruket, for jeg var litt usikker på om det var noe sted å sette bilen ved ferista.
Jeg har ikke vært der siden i fjor høst, spørs om jeg skal ta noen joggeturer der i vår også når isen er borte i veien. Før det blir sommer og varmt i alle fall.
Den nye pelletsfabrikken som brenner en gang i året omtrent.
Det var egentlig overraskende mye snø som lå igjen innover der. Det var nok ikke så i solsteiken som det jeg trodde. Men jeg hadde en fin tur avlikevel.
Varga var litt på tåhev igjen i dag, men fikk roet seg etterhvert. Vi møtte ingen på turen, så det hadde sikkert litt å si. Men hun får få endel turer nå på ukjente steder så hun får sjekket ut ting på egenhånd.
Vi tok til venstre rett etter ferista, der virket veien rimelig isfri. Jeg hadde sjekket Norgeskart.no og funnet ut at vi kunne følge kanten rundt til vi kom inn på veien som går innover til Vælsvannet.
Runden ble på 4 kilometer omtrent og vi brukte omtrent en times tid.
Jeg har aldri vært innover på Hovlandsmoen tidligere, jeg har bare fulgt veien innover, aldri fulgt gjerdet som går rundt saga tidligere. Så på fredag var jeg på ukjente stier i kjent område.
Jo tettere furuskauen ble jo mer snø ble det på bakken. Jeg hadde bare de joggeskoene jeg hadde hatt på meg på jobben tidligere på dagen, så det var litt småglatt til tider.
Når det ble litt mer glissen skau så kom lyngen fram igjen og det ble flekkebart i veien.
Det er lov å stoppe litt for å kose seg i sola når den varmer godt. Om nettene er det mange kuldegrader fremdeles, men forholdsvis godt på dagtid.
Bella, Hailey og Varga kunne også ta en stopp i sola og nyte varmen. Sola gjør noe med en når man har hatt en lang vinter.
Ikke mange hundre meterne lenger bort subbet vi i snø igjen.
Nede ved elva lå ei hytte som mest trolig egentlig hadde vært et lite småbruk med utsikt til elva. Nå kunne vi kun høre fossebruset.
Vi gikk stien som holdt seg på høyden over elva.
Opp en bratt bakke for å komme opp på samme nivå som veien vi skulle ta tilbake til bilen.
Etter sporene å dømme var det mange som pleide å gå tur der, det var hestespor og en god del hestemøkk også. Dermed ble dem i bånd til vi kom tilbake til bilen.
Hundene hadde mer enn nok de skulle sjekke ut.
Stien gikk inn på veien som førte tilbake til bilveien.
Når vi kom ut på veien så var den blitt rimelig tørr, så her hadde det gått ann og jogget.
Men når det ble nedover bakke så var det ikke mange bare flekker. Det kom en traktor kjørende, så vi gikk ut av veien så den kunne passere. Is og joggesko er ingen god kombinasjon.
Varga var veldig nysgjerrig på denne traktoren når den hadde passert.
Brått var vi kommet tilbake til bilen igjen.
Går du inn på området får du sjekket IQ nivået ditt, er du dum nok går du klar...
