Årets siste dager

 Det blir en fredelig avslutning på året som har gått, med ettertanke på alt som har vært. I kveld kommer årskavalkaden på alt vi har vært med på i 2025. Det er ikke reint lite, og jeg har vel en mistanke om at det ikke blir mindre i året som kommer.

Jeg humper da enda rundt, har vært hos lege for å få meg rekvisisjon til MR på disse knærne. Men siden jeg hverken var toppidrettsutøver eller ung så hadde det ingen hensikt. Det var helt sikkert menisken. Dyktige de derre nye turnuslegene gitt. Treger ikke MR for å få vite hva som feiler en. Jeg trengte kun fysioterapeut så jeg fikk litt muskler!  Hun hadde nok tenkt seg om etter at jeg gikk, for utpå ettermiddagen så kom det bekreftelse på MR time 12. januar.

Det ble en stopp på brua når jeg dro til Sokna for å ta en liten tur med hundene i solskinnet på mandag.

Jeg parkerte ved saga for der regnet jeg med at det var sol innover furumoen ved ferista. Det jobbet de for fult med tømmerbilene. Men når vi kom litt lenger inn på moen så hørte vi ikke noe til dem.

Bella satte stor pris på å kunne løpe løs i solskinnet. I skyggen var det betraktelig mye kaldere.

Det ble noen bra bilder, for jeg hadde med meg fotoapparatet. Noe må man jo finne på når man holder tusletempo. Det er uvant det,

Om snødybden holder seg her kan det bli flere turer her. Sjelden man møter noen andre på disse trakter. På mandag så vi så vidt ryggen på en som gikk lenger inn på moen.

Hailey hadde ikke mye lyst til å hoppe inn i bilen, men når hun først er der så setter hun pris på turer i ukjent terreng hun også. Vi gikk en annen runde her enn det vi pleier å gå her. Vi holdt oss nemlig stort sett i sola.

Vi holdt oss stort sett unna de stiene de fleste går, for der var det is. Og is har jeg ingen planer om å skli mer på i vinter. Den nydelige skøytesisen som det er på vannene rundt nå, men skøyter er kanskje ikke det beste å tre på beina disse dager?

Det tok en stund før rimet smeltet, selv om sola skinte.

Høyt gjerde rundt halve saga.

Vi fulgte gjerdet enda litt lenger for å holde oss i sola

Da gikk gjerdet brått over til vanlig sauegjerde, og en kunne ta bilder uten å ha gjerde imellom

Litt stilig når rimet fordamper i solskinnet.

Se opp for tog

Veien til Hovland var isete og terrenget ellers stupte ned en bratt bakke, så det var bare å endre kursen litt for å finne en runde tilbake til bilen,

Så lenge sola skinner er det ikke is.

2024 sluttet med 22 topper i fjelltoppjakten, 2025 sluttet med 88 topper, så da er vel målet for 2026 enten 111 topper eller 222 topper som slutt resultat. 

2025 hadde 2 overnattinger ute, en i hengekøye og en i telt, Så hadde jeg vel ei overnatting i hytte, og resten av ferien ble det hotell. Mål for 2026 er mange flere overnattinger ute i telt eller hengekøye.

Jeg har ladet opp drona, for i 2026 skal den brukes mer også. Jeg får vel flytte litt på viltkameraene mine, for der har det ikke vært mange dyra som har tuslet forbi siste månedene.

Jeg har mange nye turmål på blokka, så det dukker nok opp noen turer du kan være med på i etterkant til neste år også.

Takk for alle kommentarer du har lagt igjen i løpet av året som har gått. Det er hyggelig med litt tilbakemeldinger, Om du har turforslag så er det bare å sende ei melding, Kanskje jeg blir med deg til ukjent turmål.

Sees til neste år!

Vinteren nærmer seg

 

Ja vinteren stakk en snartur i fjelltoppene rundt her, men snøen gikk igjen sakte, men sikkert. Nå er det så si helt bart og planen for å ta seg en tur på Reinsjøfjellet for å hente reinsdyrhodet er en realitet.

På torsdag var jeg bare en snartur hjemom for å plukke opp hundene. Kursen mot Sokna, for det er lite turområder når man skal kjøre nedover. Da må man kjøre et godt stykke nedover. Litt innskytelse så svingte inn ved saga og parkerte ved liggegrinda. Regnet med at det ikke var noen som satt på post i elgjakta der den ettermiddagen.

Jentene var ikke særlig interessert i poseringer så tidlig på turen. Jeg så ikke en sjel hele turen, så da fikk Varga og Bella løpe som de ville.

Om du liker furuskjellpigg, så er det mengder av dem på Hovlandsmoen.

Vi fulgte gjerdet langs saga, der var det knall rød lyng og enkelte solglimt.

Jeg tror det er endel som lufter hundene sine denne runden, for det er tydelige stier på kryss og tvers. Ikke alle er like tydelige, men de som er tydelige er breie og fine og følge.

Høstskauen er full av nydelige detaljer.

Stormen Amy hadde tatt noen av furuene i kanten av feltet. Men det var egentlig overraskende få som hadde veltet.

Flere sopper poppet opp langs stien.

Vi fulgte så si samme runden som i vår. Men la inn noen lengre avstikkere på den runden egentlig.

Det ble noen bilder som ble tatt halvveis liggende på bakken. Viktig med riktig perspektiv når man skal forevige motiver som ikke er så høye.

Denne gangen var det bart her, så da fulgte vi stien som gikk ned til elva. Jeg hørte fossebruset helt opp til hytta, men regnet ikke med at fossen var så stor som den egentlig var.

Brått var det en svær mur og ei trapp midt inne i skauen. Jeg skjønte ganske raskt at denne hytta ikke var ei vanlig hytte, men damvokterhytta fra gamle dager.

Varga var veldig nysgjerrig og slett ikke skeptisk. Trodde nesten hun skulle ta seg et bad, enda hun ikke er direkte begeistret for å bade.

Selve dammen var revet, men lukkemekanismen var fremdeles inntakt. Luka sto åpen, så jeg la på lokket igjen. Det var 3-4 meter ned i elva om man hadde tråkket ned i det hullet.

Det var vel egentlig ikke noe stor fare for at dyr og unger skulle gå opp trappa å dette ned i luka, men man vei liksom aldri,

Hva man finner ut om man er litt nysgjerrig og ikke bare følger stier.

Sogna snirkler seg fram, dette er faktisk samme elva som renner forbi hjemme hos meg.

Bella valset av gårde innover i skauen.

Var ikke så godt å få til noe brukbart uten å stå i fare med å skli ut i elva.

Vel oppe på stien igjen så la vi ivei langs elva bortover.

Varga satte stor pris på å få sjekke området uten bånd.

Sopper er fristende fotoobjekter. Du vet de bare er i en begrenset periode.

Det ble nesten fram og tilbake tur, for stiene går ganske tett over moen der.

Det var ett eller annet i nærheten, for Varga fulgte veldig godt med på omgivelsene,

Vi fulgte åskammen bortover, for her var det bratt helt ned til elva

Hundene fikk både bade og drikke, så de koset seg skikkelig på tur

Det varierte veldig hvor mye blader som hang igjen på de forskjellige trærne

Det blei noen stopp i sola på vei tilbake til bilen

Hailey storkoser seg hos Merethe og Marius. Hun og Tassen har virkelig funnet tonen og stortrives både på tur og i sofaen på kvelden.

Takk for turfølget, brått er det en ny tur å være med på.

Nå nærmer det seg veldig raskt at sommertiden er over, da blir det mørk før man får sukk for seg om kvelden.