Blåtimen

 

Nå som det er blitt skikkelig høst med tidlig mørke kvelder, så må man gå tur med hundene før man spiser middag. Det er ikke mange ukene før det er mørkt når jeg kommer fra jobb omtrent, så jeg nyter dagslyset når jeg kan.

Før jeg var halvveis på runden om hengebrua, så var månen allerede høyt oppe på himmelen. Når sola forsvinner starter blåtimen. Jeg har alltid likt blåtimen. Jeg husker når jeg var liten så satt jeg sammen med bestemor og farfar ved kjøkkenbordet og tittet ut på at mørket senket seg. De slo ikke på lyset før det var mørkt.

Hestene på Borgerud har ikke vært så interessert tidligere når vi har passert. I dag så var de veldig interesserte. Særlig den brune.

Samspill mellom forskjellige arter er fascinerende. Den stillferdige tilnærmingen.

Så lenge det er varmegrader er det ikke glatt på hengebrua. Men impregnerte materialer blir sleipe og glatte når det er kuldegrader.

 Det er ikke fult så mye vann i elva lenger, men den er ikke direkte liten ennå.

Man får ikke slike speilinger på dagtid, med solskinn.

Når mørket senker seg og lysene tennes. Om en måned kommer julelysene opp i vinduer langs runden rundt om hengebrua. Jeg skal i allefall vente med julebelysningen til det blir desember.

Et blikk opp på himmelen og skyene kom og gikk.

Det var ikke mye å se til månen til tider, ennå den snart er helt rund igjen. De går ekstremt raskt disse måne syklusene.

Nå som bladene er borte fra buskene er det bare å vente på snøen.

Det kunne godt kommet litt snø så det ble litt reinsligere inne, men med snøen så kommer vel kuldegradene også. Det holder med noen få av dem.

Selv om jeg ikke hadde tenkt å ta noen bilder, så blir det fort noen av likevel.

Spøkelsestrær

Vi rakk hjem før det ble mørkt, men jeg var glad jeg hadde på meg refleksjakke. Man vet aldri hvor lang turen blir.

Den gamle skoleveien min. Hele barneskolen fra 1. klasse til og med 6. klasse gikk jeg her. Hver morgen og hver ettermiddag. Etter den tid er det blitt hogget mye her, da var det høy mørk skau på begge sider av veien.

I dag er det ikke mange som går mange kilometerne for å komme til skolen, eller til bussen. Nei de blir kjørt til døra på skolen og det må skiltes med forbudtskilt så de ikke kjører inn i skolegården. Mye var bedre i gamledager da ungene leika ute i friminuttene og kunne knapt vente med å ut etter at leksene var gjort.

Alt skal polstres og beskyttes så ungene i dagens samfunn klarer ikke å ta vurderinger. Vi klatret i trærne og lærte raskt at om vi klatrer høyt nok, så bøyde toppen seg ned mot bakken igjen. Vi lærte raskt hvilke trær som tålte det og hvilke trær som knakk slik at vi deiset i bakken og slo oss. Ingen unger har vondt av å lære seg den vurderingen selv.

Merker jo en endring i hele samfunnet, ingen tørr å ha egne meninger og stå ved dem om de mener noe annet enn resten av flokken. Beslutningsvegring og redd for å såre noen. Da har de det heller ille selv enn å stå opp for seg selv.

Hvor mange har nyttårsforsett om å stå opp for seg selv til neste år? Gå imot flokken om det er det som er det beste for seg selv?

Bare å telle ned dagene til helga, da skal Sofie feire 3-års dagen sin. Utrolig fort som den tiden har gått. Utrolig mye hun har opplevd og sett. Jeg håper hun setter pris på oppveksten sin når hun blir eldre. 

Hr Yr lover ikke akkurat plenty av flott vær framover, men jeg håper han forandrer mening før helga kommer.

Så kom varmegradene

Vil du være med oss en tur bygda rundt i solskinnet?

 I går formiddag gikk jeg tur rundt hengebrua. Vi har ikke sol på denne siden av elva ennå, så vil jeg på tur i solskinn så må jeg ta turen over på andre siden. Her har mildværet så smått gjort seg gjeldene, bare litt i toppene egentlig.

Det er ikke så ofte jeg tar bilder på andre siden av brua. Det er liksom ikke så pent den veien som oppover fossen. Skauen er absolutt finest med snøen på.

Det kom noen skyer, men jeg håpet at de holdt seg der hvor sola ikke skinte.

Hundene fant veldig raskt ut at det hadde gått en hund foran oss. Et rådyr hadde trasket i veien et stykke også.

Endelig fant sola det for godt å titte over kanten av Holleia.

Da kunne vi nyte varmen fra sola. Nydelig vårvær til tross for at det fremdeles er januar og vinter.

Sola holdt seg og jeg måtte dra opp jakka. Snøen var mye mer kompakt av mildværet her enn den er hjemme.

Jeg hadde tenkt meg en runde rundt Bjørneplassen, men innover der var ikke veien brøytet, og det er slett ikke sikkert at noen har tråkket opp stien over jordet heller, så da ble det runden rundt hengebrua.

Slike dager man har fri må jeg innrømme at jeg nyter å være ute og kjenner at sola skinner i kinnene, 

Det ble egentlig mer og mer sol etterhvert som vi gikk. Snart ble det så si skyfri himmel.

Det fristet litt å snu for å gå samme veien tilbake i sola, istedenfor å gå over hengebrua og fortsette hjemover på skyggesiden.

Det var stor temperaturforskjell fra solskinnet og ned i dumpa med skygge.

Når vi kom ned til undergangen så hørte jeg toget tute i det fjerne. Da er det litt greit å komme seg gjennom undergangen og litt ned i veien før det passerer.

Toget fra Bergen med kurs mot Oslo

Toget bråker ikke så mye som det gjorde tidligere. Du hører godt forskjell på et passasjertog og ett godstog.

Det var ingen som hadde måket brua, men det var noen som hadde gått der etter at det hadde snødd.

Denne gangen måket ikke jeg heller, for jeg tenkte at mildværet som er spådd hele neste uke smelter det som er av snø på hengebrua

Skøyteisen er nok bare et ønske denne vinteren

Varmegradene kommer snikende på skyggesiden også.

Noen steder hang snøen på trærne... enn så lenge.

En kopp med…

 

Når regnskura gir seg og sola titter fram. Når det ikke er så seint at en godt kunne lagt seg. Når en finner ut at en skulle ta med hundene på en liten runde om hengebrua, da det er lenge siden sist. Når Oliver dukker opp, helt ut av det blå. Ja da er det bare å gå runden om hengebrua motsatt vei enn en hadde tenkt. Krysse fingrene og håpe at han blir lei før vi kommer til riksveien igjen.

Han er flink til å passe seg når det kommer biler og han går jo samme trekka på egenhånd. Når vi kom til toppen av bakken mjauet han noen ganger, som om han fortalte at nå gadd han ikke mer og forsvant opp til kompisen sin.

"Sara Madelein kör en bloggutmaning i juli. Vill du delta? Skriv en kommentar, och blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om" Siden jeg snakket om ryggsekk med ting en drar med seg, eller skal unngå å dra med seg her en dag. Ja da går vi over til mindre målestokk i dag. En kopp med... 

Hva legger en egentlig i dette utrykket? Jeg tenker litt på den gamle leiken vi leika når vi hadde overnattingsbesøk og egentlig skulle sove. Da måtte vi være stille og bare hviske, ellers fikk vi beskjed om å være stille og legge oss til å sove. Vi leika "Mitt skip er lastet med..." På et skip er det plass til mye, og alt skulle aller helst starte med den bestemte bokstaven, til det ikke var flere ting som startet på denne bokstaven.

Med en ryggsekk som gjerne blir tung å bære, fordi det er så god plass i den. Men når den begynner å bli full så må man velge hva man skal ha med seg videre på turen. Det er ikke plass til alt. Da tenker jeg at en kopp kan illustrere det som er enkelt å bære med seg. En kopp med... gode minner for eksempel. En kopp med det du setter pris på. En kopp med det som gjør deg glad. En kopp med selve livet...

Ikke ta det ille opp om jeg velger å ikke ha deg med i min kopp. Jeg er avhengig av å ha noe tilbake fra deg, ikke bare gi. Jeg vil ha bare de gode tingene i min kopp... så kan du velge hva du vil ha i din kopp.

Onkel Ola har fri fra travbanen og kan kose seg med gresset som er grønnere på andre siden av gjerdet.

Bella var litt nysgjerrig, men jeg var litt usikker på om det var strøm i alle trådene. Jeg vil ikke ha en så stor hund som ikke tørr å forsere gjerder. Da kan det brått bli tungvint på tur. Jeg har så smått begynt å kikke litt på hva jeg kan finne på de to ukene i august som jeg har ferie. Men for noen priser det er blitt på overnattinger. Om en har campinghytte så koster det nesten like mye som hotellrom. Sånn kan det da ikke være... 

Mye rart for jentene å snuse på langs veien, for det er lenge siden vi har gått her. Så vi brukte lenger tid enn vi pleier på runden. Det var forholdsvis varmt når sola tittet igjennom skyene og etterhvert så ble det bare mer og mer sol. Når vi gikk hjemmefra var det mest skyer, så jeg hadde langbukse og t-skjorte på meg. Konklusjon var alt for varmt.

Godt noen hadde slått gresset ned til hengebrua, det var det ikke når jeg gikk dit på skolen. Da var det bare en tråkket sti ned og en ble skikkelig våt om det hadde regnet.

Brua har blitt skikkelig flott etter at den ble ny i vinter, så egentlig burde en vel gå der oftere. Men så var det det med å gå samme veien for ofte da. Det ble mange runder der i vinter. Rundt om Bjørneplassen gidder jeg ikke å gå når skauen er full av sauer og kuer. Hundene mine gjør dem ikke noe, men man skal ha litt respekt for mødre med barn når en har med hund. Det er liksom ikke bare å snu seg å løpe for å søke ly.

Vannstanden har kommet seg etter alt regnet i det siste, så nå er jeg litt spent på badevannet. Kan nok hende det blir en kjølig fornøyelse når jeg skal prøve meg igjen. Når det er 10 varmegrader når en står opp på morgenen når en skal på jobb, ja da kan en jo ikke forvente stigende badetemperatur etter alt regnet. Regnvann holder ikke akkurat 25+ liksom.

Det er et lite stykke langs riksveien før vi kan krysse over og ta andre siden hjem.

Under jernbanen og krysse fingrene for at det ikke kommer tog akkurat når vi skal gå under. Da både bråker og blåser det noe vanvittig. Det har jeg prøvd et par ganger tidligere.

Krysser over gårdstunet og for en gangs skyld sto robotklipperen helt rolig i veikanten når vi passerte. 

Åkrene bølget og nå er det ikke mer enn en måned så er det tresketid. Da er det liksom høsten.

Men blåklokkene står standhaftig og sier at det er sommer, sol og sommer. Og sommeren skal vare lenge til.

Merkelig nok møtte vi ikke mange på turen. Når en går denne runden så pleier man å møte på mange flere. Nå gikk vi praktisk talt helt aleine.

En badestopp ved Væla fortjente hundene. Godt med et avkjølende bad og ikke minst litt drikke for dem.

Vi møtte bare noen få biler også, så de fleste hadde kommet seg hjem fra jobb og ut på kveldsaktiviteter så det ut til.

Siden sola ikke hadde steika før på dagen var ikke asfalten over varm for potene. Nylagt asfalt i fjor blir varmere enn oljegrusen som var der tidligere.

Det var godt med litt skygge og vi kunne se hjem. Ikke godt å se husene nå som det er blader på alle buskene. Men om vinteren synes de godt.

Det ble en liten stopp i svingen her, for det var mengder med prestekrager.

Det er  noe med veikanter og prestekrager. Jentene poserte villig, men lengtet nok hjem til skygge og vannskål.

Denne brua var ny for noen år siden, så det har blitt bra veistruktur i nærmiljøet den siste tiden.

Lav kveldssol og lange skygger.

Når jeg var liten var det en trebru her. Men for en 25 år siden eller så ble det byttet ut med betong og oljegrus.

Endelig hjemme og bånda forsvant. Da ble det lett jogging på jentene opp bakken. Herlig tid vi har nå.