Endelig noen vårtegn

Når man hører blåmeisen kvitre i busketoppene, da er det skikkelig vårstemning. De kvitrer litt ekstra når varmen kommer tilbake og de kan sitte å sole seg høyt oppe i kvistene.

* * 

Når sola skinner så begynner snøen å smelte på taket. Det gir også en skikkelig vårstemning når man hører vannet dryppe i snøen. Smeltevann som drøpper fra taket gir en helt annen stemning enn regndråpene som drøpper fra taket og ned i søla.

Det eneste stedet Varga er hvit er vel på papiret. Blir nok ikke flere utstillinger på henne, for skal hun bli kritthvit igjen så må man vel bleike henne med klorin. Men hun er en helt utrolig flott turkamerat, sofasliter og alt annet en kan finne på. 

Du husker kanskje at jeg klaget over den dårlige kameralinsa på mobilen min når jeg var på tur i helga. I dag dro jeg innom GSM Mobil service på Kuben for å høre om det gikk ann å bytte dekslet foran linsa. Han ville bytte hele linsa, for han sa at det var bare plastikklinse på det kamera jeg hadde og det var noe som hadde kommet under.

En time å vente så hadde jeg ny linse på mobilen med ett års garanti, Skjermdekslet mitt var vist også slitt, så jeg fikk satt på ett nytt så si på kjøpet. Jeg ante ikke at denne butikken fantes engang, for det er ikke kjøpesentre jeg tråkker ned dørstokkene. 

Så når jeg kom hjem var det bare å teste det nye kamera. Jeg er godt fornøyd. Det er bedre enn når telefonen var ny synes jeg. 

Aprikostreet fortsetter å blomstre, og det kommer flere og flere blomster hver uke.

Det lukter overraskende lite av disse buskene.

Jeg leiker bie for hver nye blomst som dukker opp, så krysser fingrene for at det blir dannet frukter.

Tulipanene jeg kjøpte meg står fremdeles bra. De tre som sto uten vann klarte seg overraskende bra de også.

De to i framkant har stått uten vann helt til i dag. Jeg kjøpte nemlig med meg tre kunstige røde roser til å ha i de blå flaskene. Jeg måtte jo gå og titte en time på Kuben for å få tiden til å gå. Jammen ble det dyrt. Jeg fant jo noe både til meg og Sofie, en liten pakke til "Sofus" ble det også. Sofie får en konkurrent i hus om et par uker.

Det tror jeg Varga vil like godt, for hun og Sofie er som erteris. Om det blir gutt vet de ikke, men det tror jeg. 

Når jeg setter meg ned til kvelds for å se litt tv, eller lese ei bok. Ja, da kommer Lurven vasende. Og han tar ikke nei for et nei. Da skal det både koses og klappes til han blir fornøyd. Han klorer seg fast og hopper opp igjen med en gang jeg dytter han ned. Så det er likegreit å mosekose til han blir fornøyd.

Siden han er så innpåsliten så er han et greit fotoobjekt å teste den nye mobillinsa på.

Må jo si jeg er godt fornøyd med bilder som er tatt med snøtt 10 centimeter avstand.

Det gikk rykter om bkodmåne i kveldinga, så da ble det litt testing av zoomen også.

Men zoom og mobil hører ikke hjemme i samme setning.

Iskaldt er vel rette ordet

 

Når jeg våknet opp lørdag morgen viste gradestokken -25 kalde grader. Bitende kaldt og lite fristende å ta seg en tur ut. Det er i allefall bare å vente på ta sola kom opp.  Ja for endelig så var jeg hjemme en dag som himmelen var blå og sola krabbet oppover jordet. 

Midt på dagen så hadde sola kommet opp på gårdsplassen og jeg tok med meg hundene ut for å lufte oss. Jeg tok med meg fotoapparatet, for slike dager har det ikke vært for mange av den siste tiden,

Det nærmet seg kun 19 kuldegrader, men sola varmet faktisk. Så en lun krok satte jeg meg litt for å få litt sol i fjeset. Det var skikkelig godt.

Når vi kom inn igjen så ble det restemiddag. Siden jeg har gått litt fram og tilbake ned bakken og bortover jordet, så tenkte jeg at litt vasking var innafor. Katterommet som Sofie har leikene sine på fikk en skikkelig vask. 

Hundene fikk også en vask, det var også nødvendig. Kjekt å ha en dag hjemme hvor de kan være mye inne til de blir skikkelig tørre. 

Det virket som hundene koste seg i sola også. De var vel lei gråværet de også. Det er jo triveligere å være i hundegården i sola enn i snøvær.

Hailey, Varga og Bella

På en måte er det godt når det er så kaldt, så frister det ikke så veldig med skitur. Så er det håp om at beina mine blir helt bra, De er nemlig blitt mye bedre i det siste. Utrolig nok. Da er det håp, men kyststien i påsken har jeg skrinlagt.

Tenk om to uker er det våren, i følge kalenderen. Med tidlig påske så tror jeg våren kommer tidlig i år. Nå som sola har kommet tilbake på måsasia, så blir det snart sol når jeg kommer hjem fra jobb.

Det ble med den ene fine dagen. På søndag var skyene og snøværet på plass igjen. Det var fremdeles -20 grader, så det fristet ikke til å være lenge ute. Nei det holdt med å lee seg litt, bære inn litt ved og ellers kose seg med både tv og ei bok. Jeg må jo starte på en ny bok, greit å ha litt å lese på når en er i badekaret eller før man sovner om kvelden.

Det er ingen masing på hundene heller. De liker sofalivet når det er kaldt ute. Kattene har heller ikke behov for frisk luft. Konklusjonen er altså at vi nyter helga.

I vinter synes jeg Hailey er blitt veldig gammel. Det har kommet raskt. Hun er ikke særlig begeistret for å gå tur lenger. Enda så korte turer jeg holder meg til. Det begrenser seg til rundt husene, for skal vi kjøre bil går hun helst til døra for å komme inn igjen. 

Nå har det blitt forholdsvis lenge lyst på ettermiddagen, så nå er det mulig å kunne kjøre et sted etter jobb for å gå en liten tur. Jeg skal være flink å holde meg til flatt terreng, enn så lenge. Har jo skjønt at det ikke er så dumt å holde seg litt i ro, det hjelper på litt etter litt.

Etter langtidsvarslet så skal det ikke bli mye sol den kommende uka, så da er det enklere å holde en lav profil på aktiviteten. Det blir mye turplanlegging isteden. Det kommer til å bli flere overnattinger i hengekøye utover året, for da slipper jeg å tilpasse lengden etter Hailey. Sånn det ser ut nå, så må hun nok slippe snart.

Om dette er november kaktus eller påske kaktus er jeg ikke så sikker på, for den kommer med en blomst eller to i ny og ne.

I juli kjøpte jeg meg et ferskentre som i løpet av vinteren har kastet alle bladene sine, bortsett fra to. Jeg hadde tenkt å kaste den, men siden jeg syntes kvistene var veldig grønne så fikk den bli inne i stua, I går fikk jeg brått se at det hadde kommet to blomster. Kanskje jeg brått får fersken?

Nyt uka!

Playdate med Ilo

 

Velkommen til Mo hundepark, en park i eventyrlige omgivelser. Det inngjerdede området er på 42 mål med variert terreng som enger, skråninger og trær. En person booker en eller to timer i parken, denne personen velger da selv hvem han eller hun vil ha med inn og er ansvarlig for at de også betaler. Dette er ikke en åpen park hvor en møter ukjente hunder og folk.

Jeg spurte Evy på jobben om vi kunne møtes en dag i romjula for at Varga kunne treffe litt andre hunder enn de vi vanligvis går på tur med. Hun foreslo Mo Hundepark som ligger ved Steinsletta. Siden hun har en hund som ikke kan slippes løs alle steder, så var det et passelig sted.

Vi forventet litt mere fart på hundene begge to, men her tror jeg det var alt for mange hunder som hadde vært på besøk og tømt tanken sin. Det ble litt leiking, men betraktelig mindre enn forventet. Ilo og Varga hadde noen runder hvor de virkelig fikk strekt ut, men stort sett ble det bare litt småleiking som til og med Bella syntes var gøy.

Mine lå ganske rolige når vi kom hjem og maset ikke om å få komme ut på tur mer den dagen. 

Jeg hadde med meg fotoapparatet, så det ble da noen bilder av dem, Ilo snuset veldig på disse to nye bekjentskapene, så det virket som han satte pris på jentene han også.

Vi gikk noen runder i innhegningen, for når vi stoppet opp så virket det som hundene straks ble mer opptatt med snusing enn leiking.

De tødde opp etterhvert, så det så i det minste ut som de hadde det gøy og satte pris på litt andre kompiser enn de pleide å leike med.

Det var ikke glatt der, men en god del gras tuster, så underlaget var forholdsvis ujavnt.

Bella engasjerte seg også, det ble nok for fristende å se at de to andre hadde det gøy

Ilo var med på notene han

Da er Bella i sitt ess, når hun får med seg andre.

Rett utenfor gjerdet var det "Hodt smie", med en QR kode til Hole historielag. Men jeg har ikke funnet noe informasjon når jeg ser på den nettsiden. Ikke hjalp det å google heller.

Vi flyttet oss opp i sola, der det var litt flatere.

Varga følger med på nærområdet. Kan jo ikke gå glipp av noe om det skulle dukke opp noen nye.

Evy fant ut at vi burde jo prøve å få til et gruppebilde når vi først hadde dem samlet.

Varga prøver å innynde seg og Ilo lar seg smigre.

Kort oppsummert ble det en vellykket play date synes jeg.

Så var det slutt på å holde seg i ro, da var det full fart det siste kvarteret vi var der.

Det var som de skjønte at det snart var over, for brått gikk det som ei kule rundt og rundt i ring.

Da var det forholdsvis god fart noen runder.

Iko holdt ledelsen, og Varga var stadig ett steg bak. Så farten var forholdsvis lik på dem.

Varga prøvde seg på innersving, men det gikk dårlig, for Ilo korrigerte retningen.

Så var hun bakerst igjen

Og farten økte på

Bella sto bare rolig og så på disse to som aierte rundt.

De sparte ikke på mye en stund der.

Så nære, så nære...