Viser innlegg med etiketten Hvit gjeterhund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hvit gjeterhund. Vis alle innlegg

onsdag 4. november 2026

Varga VS Oliver


To små engler en lørdags kveld, hva kan gå galt?


Det var litt aktivitet her i helga, ikke bare unger som holdt hjula i gang. De firbeinte var ikke helt i sovemodus de heller.


Oliver ville aller helst sove, men Varga hadde helt andre planer for kvelden,


Det hadde vært matservering rett før så det skulle være to som var gode og mette og ikke trengte mer kjøtt å tygge på.


Oliver var ikke helt borte han heller når han endelig slapp løs.


Oliver kunne godt tenke seg å bare bli værende, men jo lenger han blir jo mer yppen bli Varga.


Når kattene begynner å småtnappe litt iltert i halen sin, ja da lønner det seg for andre å holde litt avstand.


Det har ikke Varga skjønt


Når katten løfter labben så er det best å være på sikker avstand


Men Varga bare lukker øynene


Ingen av dem vil vike plassen sin i sofaen for å sove videre.


Varga bare lukker øynene og tar imot.


Og Oliver er all inn


Tar du tegninga eller?


Men Varga er ikke den som gir seg av litt katteklør


Hun gir seg ikke om Oliver holder henne fast med klørne og biter henne i snuta.


Jeg var egentlig ikke særlig spent på utfallet, for de er like standhaftige begge to.


Ferdig nå?


Ikke det nei


Nei nå er det bare å fortsette...


Slikke sine sår er det noe som heter


    Det er ikke hver kveld, men ingen overraskelse heller...




 

fredag 2. oktober 2026

Et hundeliv


 Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var lærer så jeg kunne ha høstferie. Men isteden for fri så har jeg tatt på meg litt ekstra jobb isteden.



Det var en som omtrent gikk ut av sitt gode skinn når jeg svingte inn på gårdsplassen etter jobb på tirsdag. Han og Mumi hadde havnet ut i hundegården når bonden og bondekona dro på ferie. Mumi hadde allerede blitt hentet innen jeg sluttet på jobb, så han følte seg nok helt glemt.


Det var rett bort til bilen for å han hadde ingen planer om å være hjemme så det ut til. Jeg hentet maten hans og så bar det hjemover til jentene. De satte også pris på litt besøk. Greit å ta en runde nede på jordet så de får løpt fra seg litt energi. Jeg hadde igjen fårikålrestemiddag som bare var å varme opp, så det hastet ikke med middag.


Varga setter også stor pris på besøk. Bella er ikke fult så gira på leiking lenger, men det glimter til noen ganger.


Tix hadde runde på runde på jordet, så det ble litt filming for å oppdatere bonden og bondekona. Jeg setter pris på litt oppdatering hjemmefra når noen passer mine hunder, så da yter jeg litt når jeg er dyrepasser også.


Ikke at jeg tror de er bekymret, men litt informasjon er aldri feil.


Graset har ikke vokst mye siden de slo, men kløveren blomstrer som aldri før.


Det er ikke lite energi som skal ut, for å si det sånn. Eller så er det bare hans måte å vise hvor glad han er for å være tilbake her. Det er ikke så lange tiden siden han var her sist.


Det er gøy med hund som er så lydig, men kan nærmest hviske navnet hans så snur han trill rundt og er ved siden av meg tvert. Bella og Varga kommer de også, sånn etterhvert iforhold til han.


Jeg satte kursen ned mot elva, for jeg tenkte kanskje de var litt tørste etter all løpinga.


Han skjønte hvor vi hadde tenkt oss, for han badet jo tross alt sist. Men da var det sommer iforhold til nå.


Ja du gjettet sikkert på at det kom mange bilder av border collie i dag? Kan jammen hende det kommer noen i morgen også...


Bare å nyte slike dager.


Det er idyllisk nede ved elva på høsten når vannet er blikk stille og trærne speiler seg.


Tix poserer som han aldri har gjort annet. Utrolig hvor raskt de lærer å stå rolig når de ser at jeg tar bilder.


Varga lot seg ikke lokke ut i elva, til tross for at Tix iherdig prøvde å få henne med seg.


Svømmeferdighetene ligger på samme nivå som i sommer. Det var mye spruting nå også.


Etter badet så var Bella også med på runddansen deres.


Det ser verre ut enn det er med åpen munn og tenner som skinner i sola.


Bella bjudar på til tross for at hun er passert 7 år


Det er nå man ser hvor treg hun er i vendinger iforhold til de to som både er yngre og lettere i kroppen.


Det ble da noen flotte bilder iløpet av turen


Dette blir noen trivelige dager framover.

torsdag 24. september 2026

Landsbygda leverer

 

Med en slik morgen, så kan vel ikke dagen bli annet enn bra? Måtte en liten tur innom jobb, men etterjobb ble det litt gårdsbesøk.


Ved verandaen sloss stemorsblomstene med brenneslene.


Husker du den blomsten jeg kjøpte med mørke blader? Må blomstrer den med nydelige hvite små blomster langs stilken.


Jeg nappet med meg kamera mens jeg var innom for å plukke opp hundene hjemme.


Kuene er hentet hjem fra skauen og samlet i fjøset igjen. Kalvene har blitt store siden sist jeg så dem, det er jo ikke så lenge siden egentlig.


Alle er ikke like kosete ennå, men utover høsten og vinteren så er de nok på samme stadiet som i vår tenker jeg.


Kalvene kan vel knapt huske at de var inne i fjøset i høst, men som de koser seg i halmen. 


Har du sett den lekre fargen som disse to kalvene har. 


Men ei var skikkelig kosete. Da var det egentlig bare å legge ned kamera og klø med begge hender.


Jeg synes det er så trivelig når de kommer bort når jeg strekker fram hånda. Stiller seg opp for å bli klødd bak ørene og på kinna. Under haka og i panna. Aller helst alle steder samtidig.


Så var det på tide med det vi egentlig skulle dit etter. Sam ville ha litt tid på egenhånd uten flokken sin. Når man er ett år så trenger man litt egentid fremdeles. Sam satte stor pris på å løpe sammen med jentene.


Sam var litt i tvil om det var mest gøy med jentene eller meg. Han måtte liksom ha litt kos mellom leikinga.


Varga og Bella hadde mye å snuse på, og Sam la i vei for det var ikke nytt område for han.


Vi gikk en runde på jordet, for om vi hadde stått rolig så hadde hundene lagt seg ned rundt oss, for å vente på at det skulle skje noe.


Det er en imponerende fart border collien setter opp når de ligger langflate i svingene. Sam hadde ikke helt skjønt å tilpasse farten, så det hendte det ble litt hard stopp.


Når Varga og Bella ikke løp i samme retning som Sam, ja da prøvde han å få snudd dem.


San måtte virkelig legge seg i selen for å holde styr på to damer som er vant til å gå egne veier når de er på tur. Ja også måtte han jo holde styr på meg og bondekona også. Noen og en hver kan bli litt heit i toppen av å ha oversikten over fire damer på tur.


Bella og Varga satte pris på selskap på tur de også. Alle hunder har godt av litt omgang med andre hunder, ikke bare de samme hver gang. Jeg griper hver anledning så Bella og Varga skal få det litt gøy med nye impulser og turkompiser også. 


Virker som alle hundene var fornøyd da vi dro hjem igjen.