Tassen på bootcamp

2. påskedag ble det besøk fra Nannestad. Tassen, Varga, Hailey og Bella fikk en times tid i skauen og på jordet før jeg slo meg ned i en stol på verandaen med ei bok. Ikke så enkelt å finne en lun plass, men jeg kunne sitte i bare genseren og kose meg mens hundene fortsatte leiken.

Jentene var ikke vonde å be da Tassen stakk innom for et par timer med bootcamp. Merethe og Marius skulle hilse på Lykkeliten, så da var det bedre Tassen hoppet av hos meg, enn å aktivisere Pink inne der.

Han hoppet ut av bilen og hadde ikke øyne for Marius og Merethe lenger. Jeg gikk for å ta på meg støvler og jakke så de kunne fortsette aktiviteten sin.

Bootcamp er en intensiv, variert treningsform inspirert av militær trening, ofte gjennomført i grupper utendørs eller i studio med en personlig trener. Det kombinerer styrke-, kondisjons- og funksjonelle øvelser for hele kroppen, med fokus på motivasjon, samhold og rask progresjon.

Det er ikke så enkelt å holde tritt med tre jenter når man har mye å snuse på i jordekanten. Det er ikke mange dagene siden jeg var der med Bella, Varga og Hailey, så de hadde gjort unna snusinga lenge før Tassen var halvferdig.

Jeg venter ikke, jeg forventer at hunder følger med når vi er på tur,

Jeg skjønte han kom til å komme i full fart da han ikke så oss. Så jeg gikk akkurat ut av synet for han og sto klar med kamera.

Det var i allefall ikke innsatsen det skulle stå på for han.

Det gikk så vannet sprutet til alle kanter

Snøen hadde smeltet, men det var såpass hardt i bakken ennå at det ikke hadde trukket ned i jorda.

Det var en som var lykkelig når han hadde tatt igjen Bella.

Varga hadde passert for lenge siden, hun liker å være først i løypa.

Hun har klart å holde seg forholdsvis rein etter at Patran vasket henne i påsken.

Nede i elva tok Bella et bad, men det stilte Tassen seg totalt uforstående til. Nei han ventet godt inne på land.

Nå er det skikkelig vår, for nå har hestehoven dukket opp på måsasia.

Ingen bootcamp uten motbakketrening

Tassen mente det var innafor å hvile da.

Men tenk så feil man kan ta, jentene var nemlig ikke slitne. De er jo vant til å kunne løpe i havna så si hver dag. Kjempekjekt med et gjerde mot utmark. Da er det bare å løpe fritt til man har mest lyst til å inn igjen.

Tassen så lengselsfullt ned på verandaen, tror egentlig han hadde fått dosa si for en stund.

Da jeg satte meg på verandaen var det ikke lenge før de lå strøkne og snorket alle fire. 

Nå er det vår

 

Når snøen smelter og samler seg i veigrøfta, når veien er bar og lettere bløt og klinete. Ja da er det bare å konstatere at der er vår på bygda.

Det er ikke mye knallblå himmel, men solglimt er det til tider. Men det er veldig lenge siden det har vært knall blå himmel fra morgen til kveld.

Når jeg dro hjem fra jobb på mandag så jeg hestehov. Hestehoven har ikke kommet helt hos meg ennå, men den blomstrer en mil unna meg, så da er det så godt som vår her også.

Hestehoven er slett ikke så kravstor på omgivelsene sine. De stikker hodet opp mellom grus og stein.

Det er noe eget når man får det første glimtet av årets aller første hestehov. Det er ikke sånn med den første hvitveisen eller blåveisen på våren.

Jeg stoppet ved hestehovene etter jobb på onsdag også, for da måtte jeg innom butikken en tur før jeg skulle hente Sofie i barnehagen.

Ingen tvil, våren er her. På onsdag var det 11 varmegrader når jeg kom hjem fra jobb og var ute i sola med Sofie. 

Sofie er like glad i å ta bilder som meg, så når vi holdt på ute så hadde hun mange ideer. Her tok vi bilde av sølepytten i bunnen av mina.

Tror det er lite som er mer gøy for ungene enn å kunne sprute med vann, om de er inne eller ute.

Når vi kjører hjem tar vi med oss posten, og når jeg har fått pakkesak i posten. Da kribler det i små fingre.

Konvolutten inneholdt frøpakker som jeg og Sofie skal sås når det blir varmere i jorda. 

Både Ringblomster og Valmuer.

Vi holdt på ute helt til sola ble borte bak mange skyer.

Man skjønner at det er vår, når hvit snø ikke er å oppdrive.

Trillende barnelatter er det ikke mye som slår.

Varga er lydig. Hun får beskjed om å se her, så da ser Varga her.

Da blir det spruting og Varga får nesa full av vann, til Sofies store fornøyelse.

* *

Tassen blir sliten

 

Merethe og Tassen kom på fredag og lå over til lørdag. Det skal ikke mer enn et døgn til før alle hundene ligger helt strøkne og snorker når de har blitt aleine igjen. Tassen er ganske ivrig på kattene, så de puster lettet ut når Tassen forsvinner inn i bilen igjen.

Det er ikke bare Tassen som er vant til å bo aleine som er sliten etter sånne dager. Mine ligger og snorker ganske jevnt de også når Tassen har dratt hjem.

Tassen begynner å bli stor gutt på nesten 44 kilo, så da er det greit at han trives med andre firbeinte.

Det er en skikkelig muskelbunt som setter fart oppover snøhaugen.

Varga setter stor pris på leiking, det er ikke så ofte hun får lurt med seg Bella på leik.

Tassen har lært seg å snødøype de andre hundene

Bella setter ikke så stor pris på det, så hun holder seg stort sett på beina.

Når de har vært ute og leika en stund, så er det mulig med litt poseringsbilder. Men man må være rask, de har ikke tid til å sitte rolig så lenge om gangen.

Pust i bakken

Men så fort Bella ruller seg i snøen så er han på plass

Snø og hunder slår aldri feil

Så kommer Varga og det er full fart igjen.

Jeg kastet noen snøklumper nedover jordet, da var de ikke seine om å kaste seg etter.

Det er ikke mye snø igjen på jordet heller nå.

Tassen er omtrent like rask som Varga

Men hun har mer trening i å løpe i snøen, enn det han har.

Men de mistet snøkladden av syne, så da ble det stopp på farta.

Før han trodde han så den

På vei inn igjen så ble det veien. Den har begynt å tørke opp litt.

Men det hjelper ikke stort når selve gårdsplassen er svømmebasseng og kline. Der tørker det ikke opp før tælan går og vannet kan trekke ned i bakken.

Hailey danner stort sett baktroppen.