Tassen fikk besøk

         

Når man ikke bor rett borti veien på en måte, ja da må man avtale besøk. Tassen var ledig uten planer den helga. Da pakket vi inn i bilen og dro avgårde. Hr Yr hadde nemlig ikke bestemt seg veldig om det skulle være sol eller regn eller bare utrykt. Da kan man laupe litt til Merethe og Marius

Tassen tok besøket av tre damer på strak labb. Han setter like mye pris på besøk hver gang. Han er ikke helt tapt når han er på besøk heller han.

Varga er ikke særlig gira på at de skal ligge side ved side og sove. Nei er man på besøk så skal det ikke soves den første timen.

Varga har skjønt at man må begynne tidlig om man skal klare å holde mannfolka i øra. Tassen protesterte ikke på det.

Tassen ligger bare å venter på en anledning til å komme seg fri fra fangenskapet

Han prøvde seg på å få vridd seg rundt

Han har det ikke så ille, for når han kunne unnslippe så gaper han for å ta igjen.

Varga tok etterhvert hintetog reiste seg opp.

Han søkte tilflukt hos Bella og la seg like gjerne ned i fanget på henne.

Når små gutter har leika en stund, da er det på tide med en liten tissetur. Og hva er vel mer naturlig å få selskap av tre damer på denne tisseturen

Som du ser, så kom det en overraskende regnskur på denne tisseturen. Det var ikke en liten ruskeskur, nei det var en god gammeldags regnskur

Vi satt ute på verandaen og hundene la seg for å slappe av litt.

Tassen trengte en liten dubb. Vi spiste middag før vi dro hjem igjen. Det er ikke bare Tassen som er sliten av besøk. Mine var også rolige resten av kvelden. Alt annet enn vanlig hverdag gjør hunder mer slitne enn å tusle rundt hjemme.

Varga VS Oliver

 

Det merkes at høsten nærmer seg. Nå er kattene mer inn enn vanlig. Nå kommer de på kvelden og det er ikke alltid at de går ut igjen før natta. Når det har vært så varmt i sommer så har de vært borte både en og to netter uten at jeg har sett snurten av dem.

Jeg tor de er hver for seg ute, for de kommer ikke samlet tilbake. Oliver får jeg jevnlige rapporter at han har labbet et par kilometer bort til naboen. Daisy lukter skikkelig skau når hun kommer igjen, mens Lurven sjelden er borte et helt døgn. Han er virkelig hjemmekjær.

Nå som det er blitt kaldere og kattene er mer inne, så virker det som de savner hundene litt. Til og med Daisy gnir seg inntil hundene når hun vaser rundt i stua.

Oliver har ikke klørne ute, så han må nok like smånappingen som Varga holder på med. Han kan jo bare gå ned fra soffakanten så får han jo være i fred.

Oliver er flink til å assistere med litt ansiktsvasking

Han forventer nok litt hjelp tilbake, men det virker ikke som Varga skjønner det.

"Ikke stikk av da!"

"Kom litt nærmere da"

Virker nesten som han holder henne fast

Varga vil gjerne sparke litt hun også

Så Varga prøver seg litt på litt småbiting igjen.

Det er tydelig at de trives sammen i alle fall

Oliver blir litt oppgitt når hun ikke skjønner ting

"Er det sånn du mener?"

Kveldskos

Men så blir Varga litt voldsom

Da gidder ikke Oliver mer. Han liker best når han har overtaket selv.

Nordgardsberget

 

Det er herlig med ferie, da er det mye man slippet. Jeg slipper vekkeklokke, det er noe av det beste som finnes. Ja helt til jeg og Wenche Lill fant ut at vi skulle ta en liten runde. Da ble vekkeklokka stilt på 04:18. Mer om den turen seinere. Nå er det en annen tur.

Patran kom hjem i helga for hun skulle på ferietur mandagen, og da trengte hun skyss til Gardermoen.

Noen andre enn meg som setter pris på litt besøk i helga er hundene. Da blir det mye kos på dem.

Ikke bare på kvelden, men på formiddagen også. Når frokosten er spist blir det kos på hundene. Det er Varga som får sitte på fanget for å kose seg. Om hvordan kosen blir er ikke så farlig, hun får jo sitte på fanget ikke sant.

Når vi var på tur opp på Andersnatten ble det et stopp på Hageland Prestfoss. Jeg skulle ha tråd til å binde krans til døra. Der hadde de også noen bier på pinne som sto i ei bøtte ved kassa.

Hadde tenkt å gi de til Sofie, men tenkte at de sikkert ikke fikk stå i ei blomsterpotte over tid. Ikke sikkert Ingrid vil ha de i hagekrukkene sine heller. Så da får Sofie kose seg med de hos meg.

Jeg synes de var litt stilige da. Så får andre mene noe annet om de vil det.

Siste dag før ferien vasket jeg bil, for der jeg pleier å vaske bil skulle stenge 17. august og hele bygget rives. Da måtte jeg jo bruke opp vaskekortet mitt. Jeg er vel ikke den som vasker bil mest, men en nyvaska bil er fin da. Har man svart bil så bør man vaske den ofte, for at den skal være fin. Så nå må jeg finne meg en ny vaskehall.

Når jeg hadde kjørt Patran på flyplassen så stakk jeg innom i Nannestad for å sjekke inn på en topp i Fjelltoppjakten.

Jeg snirklet meg gjennom byggefeltet og fant ut at jeg hadde vært der tidligere på stolpejakt. Da hadde jeg parkert ved NAV, denne gangen parkerte jeg ved barnehagen. Der starter nemlig turstien.

Kort tur i sentrale strøk så hundene får en tur der de har mye å sjekke ut. Når man skal noe midt på dagen, så er det begrenset hva man rekker før og etter.

Etterhvert kommer stien inn på lysløypa og den gjorde en runde, slik at vi slipper å gå sånn fram og tilbake tur.

Det var ikke så mange vi møtte, men klart det var jo midt i middagstiden for de fleste.

Noen hadde med hund og noen plukket bær.

Godt skiltet, for stiene går på kryss og tvers der som de fleste turområder.

Barnehagen hadde et par gapahuker på et lite stykke mellom begge lysløypene.

Litt fotografering ble det jo, det er mye sopp som har poppet opp. Skal man ta mye bilder av detaljer så kan man ikke ha med hunder i bånd. Da har det lett bli utydelige bilder og få detaljer.

Tørre fine stier som du godt kan ta deg en runde om de er på de trakter.

Lysløypa tilbake etter innsjekkingen var ikke så brei som den var til "fjelltoppen", men absolutt helt gangbar uten å få fulle joggeskoene fulle av bøss. For det får man på tur i skauen.

Røsslingen blomstrer litt, men den var ikke helt på topp her heller ennå.

Det er morsomt å ha med hundene på ukjente sentrale strøk, da er de ivrige på å snuse og komme seg framover. Men noen lukter er så spennende at de bare blir stående.

Solnedgangen nærmet seg og da blir det lave solstråler på bildet.

En sanu time seinere så var vi tilbake til bilen, da var parkeringen tom og barnehagen stengt.

Når man føler seg unik blant andre...