Tix på overnatting

 Når bonden og bondekona var litt i beit for hundepass når de skulle ha siste ferieuka si, så ble det til at Tix kom for å være her et par netter. Jeg har hatt han et par ganger tidligere også. Både som valp og når han var for liten til å være med på sauesankingen på Hardangervidda. Et lite besøk for sosialisering hadde han også. Viktig for valper å ha kontakt med flere forskjellige raser.

Deter alltid trivelig når Hailey finner ut at det er gøy å være med en runde på jordet.

Det tok et døgn omtrent før Tix hadde roet seg og kommet inn i rutinene. Når jeg var på jobb sto han i hundegården med jentene. Jeg hadde delt bingen, så han var aleine. Det kunne fort blitt mye aiering når jeg ikke var i nærheten, så da fikk de heller en skikkelig runde rundt på jordet når jeg kom igjen fra jobb.

Tix er en veldig trivelig fyr å ha på besøk. Han er litt mer "frimerke" enn jeg er vant til av hunder. Fotfølger meg og ligger ved beina mine, selv om verandadøra står oppe og de andre hundene går ut og inn. Sitter jeg på verandaen så ligger han der.

Tror ikke de sover så mye i hundegården når jeg er på jobb, for om kvelden er de rimelig slakt alle sammen, ligger på rad og rekke, snorker som bare det. 

Det tok ikke så lange tiden før han skjønte at kattene ikke lot seg jage, så da ble han bare litt stram i nakken før han lot de være i fred. 

Virker som Varga setter pris på besøk også. De andre mine er ikke så interessert i å løpe og herje rundt, men Tix strekker ut og legger i vei.

Siden jeg har beitesjekk og foring av kopplammene før jeg kommer meg hjem fra jobb, så fortjener hundene en skikkelig beinstrekk. Vi går ned på jordet, for der kan de løpe det de orker uten bånd. Når det er solskinn var vi en tur helt nede i elva. Det satte de stor pris på alle sammen.

Så fristende å bade, men så var det det å komme seg uti da.

Bare venter på rett øyeblikk

Noen dreven svømmer skal han vel ikke skryte på seg at han er, men han svømmer etter beste evne i det minste. Han søkker ikke.

Varga var alt for treg til å komme seg uti vannet, så det ble full uttelling for Tix

Jeg ble omtrent like våt som hundene, enda jeg ikke badet. Men jeg kunne likegodt hoppet uti jeg også.

Bading var tydeligvis veldig gøy, for han var flere runder i elva når han endelig kom seg uti første gangen. Så for nøyd med seg selv når han kom opp på land og fikk ristet seg så spruten sto til alle kanter.

Han lærer nok å holde labbene under vann etter hvert som har får litt trening.

Bare opp på land og hvile bittelitt.

Et øyeblikk lurte jeg på om han hadde tenkt å svømme over hele elva...

Det lurte nok Varga på også, for hun la i vei etter han.

Ikke helt fritt annet enn hun spruter litt når hun skal snu hun også.

Jo ivrigere hun ble desto mer sprutet det.

I år har jeg helt glemt å dra for å ta bilder av vannliljer, det er vel ikke alt for seint ennå håper jeg.

* * 

Blir nok godt å slappe av når han kommer hjem etter en ukes tid. Kan flytte hit han når han blir pensjonert sauesanker.

Tix er sånn hyperstresset border collie som ikke har evnen til å ta det rolig skjønner du. En sånn som bare maser hele tiden.

Etter kveldslufting ved ti-tiden tar jeg og Tix å legger oss for å lese krim på senga. Nei da han er ikke bortskjemt hos meg, han har strenge regler og ikke noe slingring sånn ellers...

Liten gartner hjelper til

 

Nå har det gått i ett i det siste og verre skal det bli. Starten av året var rolig, men så har det jammen tatt av etter det. Jeg nyter verandalivet mellom slaga, og har funnet ut at jeg trolig ikke rekker alt jeg har tenkt i år.

Både ringblomsten og blomkarsen har begynt å blomstre. I år tror jeg bare jeg skal ta av fra av dem, for jeg har to liter med ringblomstolje etter blomstene som tørket etter sommeren i fjor. Jeg har igjen endel ringblomstsalve, så det er måte på hvor mye ringblomstolje jeg trenger. Du må bare si ifra om jeg skla tørke noen blomster om du trenger.

Det lønner seg å knipe av blomstene før de er avblomstret, da kommer planta med flere knopper enn om blomsten får visne så den setter frø.

De fleste av blomkarsene som blomstrer er mørke i fargen. Jeg synes de er penere enn de gule.

Disse kapmargeritten har jeg knepet av vissne blomster, men tenkte på det etterpå. Kanskje disse setter frø på samme måte som ringblomsten? Da kunne jeg hatt mange sånne til sommeren. 

Planen var å skrape og male rekkverket i sommer, men det ser det ikke ut til at jeg rekker før høsten. Så det er en plan som er blitt utsatt til 2027.

Jeg skulle slått planen, men det er bedre med lang grønn plen enn kort brun plen. Nå er det kommet noen skurer med regn, men det er på langtnær nok.

Ringblomster er pene blomster i mange variasjoner

Kunne tatt mange flere bilder av disse og vist fram, men holder meg til et lite utvalg.

Nå virker det som en bikube har funnet ut at det er blomster her, for i går var det mengder med bier i blomstene langs rekkverket på verandaen.

Det er hyggelig med bier, de er stillferdige små vesner.

Iherdige små hardtarbeidende er de. De samler kjempekuler med pollen på begge bakbeina før de flyr tilbake til kuben.

Det er da ikke noe problem å se forskjell på bie og veps.

Den ene rosa jeg kjøpte på Hageland i Prestfoss kommer med blomst på blomst, men den andre har ikke kommet med en eneste ny blomst. Den har kommet med nye skudd av blader da, så da lever den i det minste.

Solbærkjerret har blitt ganske stort og det ble omtrent en skål med bær på det når jeg og Sofie plukket det inn i ettermiddag.

Stikkelsbærene er ikke modne ennå. De må bli ordentlig mørke før de kan spises.

Tomater har jeg spist en håndfull av, de er veldig gode.

Hjelpegartneren venter tålmodig utenfor drivhuset.

Hailey holder seg også i nærheten når det er noe jeg holder på med ute.

Hun skal få kose seg hos Merethe når jeg skal feriere en uke på fjellet.

Humlene jobber iherdig side om side med biene for å sanke inn pollen for å lage honning.

De bruker ikke så lang tid per blomst som det biene gjør, enten er de ikke like nøye eller så har det vært noen i de blomstene tidligere.

Sofie var flink og holdt skåla mens jeg plukket solbærene. Klart det var mye som gikk rett i magen hennes. Det er jo sjarmen med å ha med seg slike små jenter og det ikke er mengder med bær som skal brukes til annet enn å mette liten mage.

Hun var rask til å informere om at hun likte solbær altså. Bare å spise, sa jeg. Frukt og bær kan de ikke få for mye av.

I drivhuset fant vi et par tomater og noen få jordbær

Oliver tuslet også i beina våre, han er jo så nysgjerrig.

Babyen til Sofie måtte være med i bærebagen sin, og når Varga ser en spade så forventer hun å bli involvert.

Ikke sikkert grus smaker så godt, men innsatsen er like stor for hvert spadetak som går til himmels.

Til Sofies store glede

Litt dumt jeg ikke filmet, så kunne du hørt latteren.

Det var greit med et bad og hårvask til kvelds

Blåklokkene er det ganske mange av i veikanten. Det ble svarte skyer og det ble grått i åsene rundt oss, så vi fortet oss hjem på terrassen igjen. Vi rakk akkurat under tak før regnskura startet.

Hadde vi ikke gjort det, så hadde vi blitt skikkelig våte. For det kom en skikkelig styrtskur som var over nesten like raskt som den kom. Litt småregn etterpå, men innen Sofie skulle hjem igjen så skein sola. På kvelden trillet jeg og Ingrid en runde rundt Blystad med hundene og Ludvig. Det var skikkelig klamt og ekkelt, så svetten rant fra hele kroppen.