Iskaldt er vel rette ordet

 

Når jeg våknet opp lørdag morgen viste gradestokken -25 kalde grader. Bitende kaldt og lite fristende å ta seg en tur ut. Det er i allefall bare å vente på ta sola kom opp.  Ja for endelig så var jeg hjemme en dag som himmelen var blå og sola krabbet oppover jordet. 

Midt på dagen så hadde sola kommet opp på gårdsplassen og jeg tok med meg hundene ut for å lufte oss. Jeg tok med meg fotoapparatet, for slike dager har det ikke vært for mange av den siste tiden,

Det nærmet seg kun 19 kuldegrader, men sola varmet faktisk. Så en lun krok satte jeg meg litt for å få litt sol i fjeset. Det var skikkelig godt.

Når vi kom inn igjen så ble det restemiddag. Siden jeg har gått litt fram og tilbake ned bakken og bortover jordet, så tenkte jeg at litt vasking var innafor. Katterommet som Sofie har leikene sine på fikk en skikkelig vask. 

Hundene fikk også en vask, det var også nødvendig. Kjekt å ha en dag hjemme hvor de kan være mye inne til de blir skikkelig tørre. 

Det virket som hundene koste seg i sola også. De var vel lei gråværet de også. Det er jo triveligere å være i hundegården i sola enn i snøvær.

Hailey, Varga og Bella

På en måte er det godt når det er så kaldt, så frister det ikke så veldig med skitur. Så er det håp om at beina mine blir helt bra, De er nemlig blitt mye bedre i det siste. Utrolig nok. Da er det håp, men kyststien i påsken har jeg skrinlagt.

Tenk om to uker er det våren, i følge kalenderen. Med tidlig påske så tror jeg våren kommer tidlig i år. Nå som sola har kommet tilbake på måsasia, så blir det snart sol når jeg kommer hjem fra jobb.

Det ble med den ene fine dagen. På søndag var skyene og snøværet på plass igjen. Det var fremdeles -20 grader, så det fristet ikke til å være lenge ute. Nei det holdt med å lee seg litt, bære inn litt ved og ellers kose seg med både tv og ei bok. Jeg må jo starte på en ny bok, greit å ha litt å lese på når en er i badekaret eller før man sovner om kvelden.

Det er ingen masing på hundene heller. De liker sofalivet når det er kaldt ute. Kattene har heller ikke behov for frisk luft. Konklusjonen er altså at vi nyter helga.

I vinter synes jeg Hailey er blitt veldig gammel. Det har kommet raskt. Hun er ikke særlig begeistret for å gå tur lenger. Enda så korte turer jeg holder meg til. Det begrenser seg til rundt husene, for skal vi kjøre bil går hun helst til døra for å komme inn igjen. 

Nå har det blitt forholdsvis lenge lyst på ettermiddagen, så nå er det mulig å kunne kjøre et sted etter jobb for å gå en liten tur. Jeg skal være flink å holde meg til flatt terreng, enn så lenge. Har jo skjønt at det ikke er så dumt å holde seg litt i ro, det hjelper på litt etter litt.

Etter langtidsvarslet så skal det ikke bli mye sol den kommende uka, så da er det enklere å holde en lav profil på aktiviteten. Det blir mye turplanlegging isteden. Det kommer til å bli flere overnattinger i hengekøye utover året, for da slipper jeg å tilpasse lengden etter Hailey. Sånn det ser ut nå, så må hun nok slippe snart.

Om dette er november kaktus eller påske kaktus er jeg ikke så sikker på, for den kommer med en blomst eller to i ny og ne.

I juli kjøpte jeg meg et ferskentre som i løpet av vinteren har kastet alle bladene sine, bortsett fra to. Jeg hadde tenkt å kaste den, men siden jeg syntes kvistene var veldig grønne så fikk den bli inne i stua, I går fikk jeg brått se at det hadde kommet to blomster. Kanskje jeg brått får fersken?

Nyt uka!

Playdate med Ilo

 

Velkommen til Mo hundepark, en park i eventyrlige omgivelser. Det inngjerdede området er på 42 mål med variert terreng som enger, skråninger og trær. En person booker en eller to timer i parken, denne personen velger da selv hvem han eller hun vil ha med inn og er ansvarlig for at de også betaler. Dette er ikke en åpen park hvor en møter ukjente hunder og folk.

Jeg spurte Evy på jobben om vi kunne møtes en dag i romjula for at Varga kunne treffe litt andre hunder enn de vi vanligvis går på tur med. Hun foreslo Mo Hundepark som ligger ved Steinsletta. Siden hun har en hund som ikke kan slippes løs alle steder, så var det et passelig sted.

Vi forventet litt mere fart på hundene begge to, men her tror jeg det var alt for mange hunder som hadde vært på besøk og tømt tanken sin. Det ble litt leiking, men betraktelig mindre enn forventet. Ilo og Varga hadde noen runder hvor de virkelig fikk strekt ut, men stort sett ble det bare litt småleiking som til og med Bella syntes var gøy.

Mine lå ganske rolige når vi kom hjem og maset ikke om å få komme ut på tur mer den dagen. 

Jeg hadde med meg fotoapparatet, så det ble da noen bilder av dem, Ilo snuset veldig på disse to nye bekjentskapene, så det virket som han satte pris på jentene han også.

Vi gikk noen runder i innhegningen, for når vi stoppet opp så virket det som hundene straks ble mer opptatt med snusing enn leiking.

De tødde opp etterhvert, så det så i det minste ut som de hadde det gøy og satte pris på litt andre kompiser enn de pleide å leike med.

Det var ikke glatt der, men en god del gras tuster, så underlaget var forholdsvis ujavnt.

Bella engasjerte seg også, det ble nok for fristende å se at de to andre hadde det gøy

Ilo var med på notene han

Da er Bella i sitt ess, når hun får med seg andre.

Rett utenfor gjerdet var det "Hodt smie", med en QR kode til Hole historielag. Men jeg har ikke funnet noe informasjon når jeg ser på den nettsiden. Ikke hjalp det å google heller.

Vi flyttet oss opp i sola, der det var litt flatere.

Varga følger med på nærområdet. Kan jo ikke gå glipp av noe om det skulle dukke opp noen nye.

Evy fant ut at vi burde jo prøve å få til et gruppebilde når vi først hadde dem samlet.

Varga prøver å innynde seg og Ilo lar seg smigre.

Kort oppsummert ble det en vellykket play date synes jeg.

Så var det slutt på å holde seg i ro, da var det full fart det siste kvarteret vi var der.

Det var som de skjønte at det snart var over, for brått gikk det som ei kule rundt og rundt i ring.

Da var det forholdsvis god fart noen runder.

Iko holdt ledelsen, og Varga var stadig ett steg bak. Så farten var forholdsvis lik på dem.

Varga prøvde seg på innersving, men det gikk dårlig, for Ilo korrigerte retningen.

Så var hun bakerst igjen

Og farten økte på

Bella sto bare rolig og så på disse to som aierte rundt.

De sparte ikke på mye en stund der.

Så nære, så nære... 

En fallen engel

Bare nisseluene som mangler nå, men de hadde jeg ikke tatt med meg.

Julefreden senker seg og det er bare å nyte dagene mellom jul og nyttår. 

 Julaften var ikke så mange timene gammel når Tassen dukket opp. Det var ikke bare han som satte pris på litt aktivitet. Tassen som er vant til å måtte gå i bånd for å få tisset litt hjemme, oppfører seg som han er i himmelriket når han får gå løs hele tiden og attpåtil får han noen å leike med. 

 Til og med Hailey bli som ung igjen når Tassen kommer.

Jeg tenkte det var greit at de fikk løpe litt i skauen før vi skulle til Sofie og feire julaften. Hundene skulle vær her så lenge. Greit at det ikke er full leik hele tiden som vi er borte,

Nå som det er blitt kaldere, så må man se seg godt for når man går så man ikke sklir på isen.

Hundene storkoser seg når de får rulle rundt i rimet.

Tassen var mest opptatt av de andre hundene enn å snuse etter andre som hadde vært der i løpet av natta.

Siden jeg dannet litt baktropp ble det til at Tassen løp litt fram og tilbake. 

Små gutter, som egentlig ikke er liten lenger trengte en liten pust i bakken. Det er slitsomt  å holde følge med tre jenter i skauen.

Kommer du eller?

Ja da ja da...

Så var det full fart igjen.

Så forsvant de visere innover langs veien.

Ingen hindringer er store nok for å stoppe dem.

Bella er ingen gammel dame når det gjelder litt fart i skauen.

Stor fin gutt som venter på neste år.

Så dukket brått Bella opp med restene av en engel. Det var i det minste et sett med vinger.

Tassen ville hjelpe til med den engelen

Nja om det ikke er en engel, kanskje det er en stork?

En liten tur ned til elva før vi bærte inn litt ved.

Naturens eget kunstverk