En lørdag i januar

 Når det er januar, vinter, iskaldt med under 20 kuldegrader. Ja man må jo lufte seg litt av like vel. Alltid greit med litt frisk luft. Per Martin hadde lagt ut noen bilder av solnedgang på Røsholmstranda, og hundene kunne trenge en liten luftetur. 

Jeg fant ut at jeg var litt tidlig ute for solnedgangen, men ikke så tidlig ute at jeg rakk å handle først. Da ble det en spontan tur til sauene. Der møtte jeg Sylvia, det er alltid trivelig med en liten prat med henne. Det ble ikke så lange stoppen, for bare fingre er kaldt når en skal ta bilder.

Det ble litt kukosing i samme slengen. Det er lenge siden jeg har vært innom nå. Spørs om jeg må ta med Sofie en dag. Neste uke er det både månedsavslutning og årsavslutning på tapetet. Regnskapet skal stenges på torsdag, så det er ikke sikker det blir noe Sofie tid neste uke. Patran kommer i kveld og blir utover i neste uke, så da er det ikke noe synd på hundene her heller. Da har de selskap om jeg må jobbe lange dager.

Med det nye fjøset så har de fått god plass til både kuer og kviger.

Det har blitt mange slike kvelder når vi er ferdige med det vi skal. Når jeg setter meg i sofaen til kvelds kommer de smygende for å ligge i fanget. Eneste forstyrrelsene resten av kvelden er når jeg må ned for å legge mer ved i ovnen. 

Siden det ikke hadde blitt noe tur på hundene på torsdag så gikk vi rundt hengebrua i går, når jeg hadde spist middag. Det ble bare kaldere og kaldere når jeg gikk. Jeg var glad jeg hadde både ullgenser og boblejakke, enda jeg tenkte at det kanskje ble litt i meste laget med klær. Vottene var jeg veldig glad jeg hadde på meg. Det er egentlig kaldt før jeg har noe på fingrene når jeg er ute på tur.

Det var en iskald fornøyelse på Røsholmstranda i solnedgangen. Enda jeg hadde votter, men jeg hadde jakka som jeg fikk av Patran til jul, og den når ikke nedover rumpa. Ikke hadde jeg husket belte på buksa heller, for jeg hadde gått i joggebukse fra jeg sto. Så når jeg bøyde meg gled jakka opp og buksa ned. Da snor det bitte litt over nedre del av ryggen. Men jeg fikk mange flotte bilder.

Snø på årets første dag

 

Jeg plukket opp Sofie ved middagstid på nyttårsaften, så ble det mye kos før det var på tide å bade og finne senga. Hun og Varga er som erteris. De oppsøker hverandre begge to, og når det er på tide med litt barnetv før det er leggetid, så sitter de i sofaen begge to.

Like før midnatt hørte jeg at hun ropte fra soverommet. Jeg gikk inn til henne og hørte smellene fra Hønefoss. Men siden hun bare maset om jeg hørte smellene også, så spurte jeg om hun ville se rakettene. Ja. Så da slukket vi alt lyset inne og benket oss foran stuevinduet. Etter 5-6 minutter kom den første raketten til værs, 

Etter frokost i dag tidlig så var det fort spørsmål om vi kunne gå ut. Jeg fikk drøyd en times tid, Men da var det bare å kle på for å bevege seg ut i snøhaugen. Jeg begynte å bære litt ved fra skjulet så vi skulle ha det litt varmt resten av dagen og kvelden også. Sofie spadde snø på harde livet.

Oldefar måket også litt snø etter at han har brøytet noe med traktoren, klart vi måtte hjelpe til litt da. Sofie er veldig fornøyd om hun får hjelpe til uansett hva det er egentlig.

Vi begynte å kaste snø opp i lufta, da tok Varga helt av.

Det er ikke innsatsen det skal stå på for å si det sånn,

Kroppsbeherskelse har hun i det minste.

Vatga venter ivrig på at Sofie skal kaste den neste spaden med snø opp i været.

Om Sofie er litt treg med å få snøen opp i lufta så er Varga på for å sjekke.

Skikkelig Pompel og Pilt de der.

Så endelig kaster hun litt snø

Det er flere enn meg som koser meg med mer snø.

Aldri nok for Varga

Kom igjen, kast mer snø...

Litt kipt at hun ikke vil ake, hverken på kjelke eller spark. Jeg synes det er kjempegøy, men hun protesterer. I dag fikk jeg lurt henne opp på sparken, men nei det ble ikke noe aking på den heller. Også så gøy som det er.

Vi var en tur hos oldemor og oldefar på nyttårsaften før vi spiste middag. Så vi stakk innom på verandaen der når vi holdt på ute på formiddagen. Måtte jo ønske dem godt nytt år.

Man trenger ikke være liten for å flate ut i snøhaugen, rulle rundt og få snø nedover nakken.

Oldefar skulle brøyte resten, for plogen hadde gått nede på veien, Da måtte jo traktoren prøvekjøres,

Etter en stund var det på tide å gå inn igjen for å få oss litt mat.

Varga har fast plsss i sofaen på kveldene, men Sofie liker også godt å sitte der når hun skal se litt på tv. 

Ingen vil gi avkall på plassen sin til den andre.

Nå har det nye året startet, så da er det bare å gjøre det beste ut av det! Godt nytt år!

Jeg har bursdag i dag!

Juhuuuuuu JEG har bursdag i dag! I dag har jeg levd i et helt år. Det har vært et veldig lærerikt år, jeg har fått være med på så mye forskjellig. Siden det var julaften på lørdag her i huset, så har det blitt mye besøk avbåde små og store. Så nå er jeg skikkelig sliten. Da er det godt å kunne sove i en armkrok når man ligger i sofaen for å få med seg de siste lukene av adventskalenderne som går på TV.

Sein morgen før det skjedde noe, for nå er det visst sånn juleferie. Vi har vel egentlig hatt sånn julefeiring i flere dager, så da var det visst greit å komme seg ut på tur igjen. Har blitt mye godsaker både på to og firbeinte. Jeg må virkelig si jeg liker sånn jul jeg altså.

Siden jeg hadde bursdag fikk jeg bestemme hvor vi skulle gå. Litt småglatt for snøen hadde ikke festet seg alle steder. Men noe knall og fall ble det ikke på runden om Bjørneplassen.

Vi møtte endel som var ute på kjøretur, men ingen andre enn oss var ute for å gå tur. Litt rart, for det var fint vær med glimt av sol. Det betyr jo bare en ting, det må være sport på tv, da sitter folk inne uansett været ute.

Det ble testing av julegave i dag. God og varm jakke.

Den blå himmelen holdt seg liksom nedover mot Hønefoss, men det er ikke lenge sola skinner over kanten av Holleia om dagen heller. Så solstrålene er sparsommelige, enn så lenge. Nå går det nemlig mot lysere tider igjen. Den store forskjellen kommer ikke før på vårparten når vi skal stille klokka igjen.

Må passe på å nyte de fridagene som er, snart er det hundegården som gjelder igjen mens det er lyst.

Noen forventer mye holke framover og har sikret seg nok av småstein for å strø med.

Man kan ikke bare holde seg på veien når man er ute på tur, nei noen ganger må man vase litt i grøftekantene også.

Det er ikke bare Sogna som ikke har lukket seg, det var mye åpent vann i Væla også. Blir nok dårlig med skøyteis om det ikke blir kaldt en periode snart.

Jeg hadde ingen planer om å sjekke om den holdt meg.

Om jeg skal få min først skitur, så må vi nok på fjellet. Her er det ikke mye som legger noe grunnlag for skitur ennå.

Når det er brøytet nesten utenfor veien og strødd over hele kjørebanen. da kan det se dårlig ut for skiløypa i kjent trasse rundt Igletjern.

5-6 uker til nå så har vi sola i hundegården igjen. 

Vi var litt spente på om noen hadde tråkket seg vei over jordet, eller om vi måtte vabbe til en sti selv. Det hadde ikke kommet så mye snø, så det skulle nok gå greit.

Noen hadde kjørt veien videre innover, men den var ikke brøytet. Kanskje vi skulle prøvd oss innover mot Kasino eller Vælsvannet i morgen.

Ingen hadde gått over jordet, men snøen bar godt. Piggskoene var visst i korteste laget, emn det fikk så være. 

Nede ved grinda var det noen som hadde tuslet langs gjerdet, så vi bommet bare litt på starten av stien over jordet.

Jeg fant så mange spor etter både rev og hare i tillegg til dette mennesket som hadde gått her, så jeg fikk litt kjeft for denne vimsingen min. Jeg klarer visst aldri å lære meg å gå sikkelig i bånd når det lukter mye spennende i alle retninger.

Det luktet skikkelig ferskt av disse sporene altså, men jeg måtte holde meg i bånd hele veien.

4 kuldegrader er flott temperatur å gå i. Det kan holde seg sånn.

Over brua og der var det ikke plass til oss alle i ei bredde.

Det er kjekt med sånne bruer rundt i terrenget. Da kan man lage seg noen runder når man går tur.

Etterhvert ble haresporene erstattet med biilspor

Ved Gardhammarsaga kom det en 4hjuling med to kjelker på slep. Ungene frydet seg nok da.

Jeg synes det er trivelig når noen pynter skikkelig til jul, Bella måtte sjekke disse flotte sløyfene.

Vi bruker i underkant av et par timer på denne runden når det er litt småglatt til tider og noe snø. Men sola var ikke helt borte når vi nærmet oss veien igjen.

Innen vi kunne se hjem igjen var sola borte bak Holleia.