Vårtegn

 

Det er vel først og fremst ytende fugleliv som merkes om våren. Når jeg dro hjem fra Rytterager så kjørte jeg Røyse tilbake og over ved Busund. Det fikk jeg virkelig valuta for. Der var det både svaner, gjess og traner langs veien. Jeg stoppet i vegkanten og knipset i vei.

På mandag fant jeg den første hestehoven i veikanten på vei hjem fra jobb, så da er det ingen tvil. Det er faktisk vår i praksis også, ikke bare på kalenderen.

Det føles godt å kunne være aktiv igjen. Nå er det bare å sette fantasien i sving for å få til noe nytt innimellom også. Lykke måles ikke av pengene du har eller ikke har, men av de enkle tingene som du ikke ville endret for alle pengene i verden.

Å sette pris på ting handler om å anerkjenne verdien i hverdagen, som gir økt takknemlighet. Fokuser på relasjoner, helse, små opplevelser og personlige egenskaper som vennlighet. Å bevisstgjøre seg verdiene i livet forbedrer livskvaliteten, mens det å verdsette menneskene rundt seg styrker bånd.

De enkle tingene i livet er som stjernene som skinner på klare netter. De er alltid der og omgir deg med sin subtile magi. Det er imidlertid ikke hver dag du stopper opp for å se på dem eller husker at de eksisterer. Det er først når du mangler dem, når livet gir deg et problem, at du plutselig setter pris på hva som virkelig betyr noe.

Det viktigste, er ikke nødvendigvis å leve et enkelt liv, men å være enkel i tenkningen din og vite hva som er viktig. Hva gjør deg virkelig glad. Hva som identifiserer deg. Derfra er du fri til å bygge ditt eget mikrounivers.

Ikke alle mennesker vet hvordan de skal nyte de enkle tingene livet tilbyr dem. Kanskje det er fordi de ikke kan se dem. Eller kanskje de ikke setter pris på dem og er mer tilbøyelige til materiell tilknytning og umiddelbar tilfredsstillelse. Den typen som aldri varer.

Å nyte enkle gleder er noe mange mennesker gjør fordi de allerede har indre fred. Gleden over enkle ting kommer til noen etter en lang reise hvor de plutselig oppdager gleder som de ikke engang hadde tenkt på tidligere.

Hver og en av oss som enkeltpersoner kan forandre oss. Vi kan gjøre en innsats for å forbedre de delene av oss selv som vi ikke liker. Men vi kan ikke forandre andre.

Om vinteren er sangsvanene ofte tillitsfulle og lite sky, mens de i hekkesesongen er kjent som svært sky fugler. Det er fornuftig å holde god avstand til hekkestedene da sangsvaner ofte kan avbryte hekkingen dersom de blir forstyrret.

Dersom du er ute på tur langs en elv og hører lyder som kan minne om en trompet, kan du være ganske sikker på at det er sangsvaner du hører. Denne svanen har nemlig fått navnet sitt nettopp fordi den liker å synge, i motsetning til andre svanearter.

Sangsvanen er i Norge hele året. Så lenge de har tilgang på åpent vann, slik at de kan få tak i nok mat, er sangsvanene fornøyde med å tilbringe vinteren i Norge. De mest populære overvintringsområdene finner vi på Østlandet og i Trøndelag, men også i Nordland og Troms er kan det være en del sangsvaner om vinteren. Grunne innsjøer er de mest populære vinterhjemmene, men også på elver kan det samle seg flokker med noen hundre svaner.

På våren, når isen trekker seg tilbake, reiser sangsvanene tilbake til hekkeplassen sin. Hvert par har sitt territorium hvor de bygger reir og fostrer opp ungene sine. Reiret bygger de av gress, mose og leire. Siden paret kommer tilbake hvert år og bygger videre på reiret, kan reiret etter noen år bli digert!

Blir sangsvanene skremt, flykter de ut på vannet. Det eneste unntaket er når de ruger på eggene sine. Svanemor ruger eggene, mens svanefar holder vakt. Kommer noen for nærme reiret angriper han.

Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania, men vinterutbredelsen har endret seg noe de siste 20 årene. Tranene overvintrer nå stadig lengre nord i Europa, og vårtrekket forskyver seg mot tidligere ankomst.

Reiret er stort og består av plantedeler. De to eggene ruges av begge kjønn i cirka 30 dager. Ungene blir flygedyktige etter vel to måneder. Traner er altetende, og spiser mest plantekost utenom hekkesesongen. Røtter, ulike planteskudd, blader, bær og frukt er viktig plantekost, og fuglene spiser også en del korn og ulike grønnsaker og annet på jordbruksland om det er tilgjengelig. På sommeren spiser traner gjerne forskjellige dyr som mus og andre små pattedyr, samt amfibier, snegler, insekter og ulike reptiler som firfisler og slanger som buorm. Tranene tar også en del fisk og andre akvatiske dyr som fanges i vann.

Under vårtrekket og den første tiden etter at paret ankommer hekkeplassen utfører fuglene en rituell atferd kjent som «tranedans». Denne innbefatter strekking og bøying av framkropp og hode, slag med vingene og spenstige hopp mens fuglens kraftfulle trompetlignende skrik hyppig høres. 

Tranedans i små grupper kan observeres overalt langs fuglenes trekkrute, men den best kjente og mest spektakulære oppvisningen finner sted ved Hornborgasjön i Sverige, hvor rundt 27 000 traner kan være samlet tidlig i april.

Grågåsa tilhører slekten Anser, som består av fem arter med gråbrune gjess. Av disse artene er det bare grågås som har en tallrik hekkebestand i Fastlands-Norge.

Grågås er utbredt fra Island og Skottland, og videre gjennom store deler av Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. I Norge hekker den nå langs hele kystlinja fra Østfold til Finnmark. Mest tallrik er den imidlertid i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. I Sør-Norge har den etter hvert også begynt å hekke ved næringsrike innsjøer i lavlandet. Grågåsa har i senere år også etablert seg på en rekke nye steder rundt Oslofjorden.

Bestandsutviklingen hos grågås har vært særlig positiv etter 1970-tallet. På starten av 1990-tallet ble den norske hekkebestanden anslått til mellom 7000 og 10 000 par og i 2015 ble den norske hekkebestanden anslått til å telle fra 18 000 til 21 000 par.

Grågås lever av vegetabilsk føde som den i all hovedsak finner på land. Her inngår gress, urter, bær og røtter, og på høsten også en god del spillkorn.

Grågås er en monogam art og så lenge begge fuglene lever holder paret sammen. Hekkelokalitetene ligger vanligvis ved saltvann, ofte på øyer, holmer og skjær med vegetasjon. De kan også hekke i tilknytning til våtmarksområder og ved ferskvann. Reiret ligger vanligvis på bakken og bygges av mose, gress og lyng. Det fôres innvendig med fjær og dun. Det kan ligge åpent i vegetasjonen, men ofte i skjul inntil en stein eller under en busk.

I Norge er jakt på grågås tillatt fra 10. august til 23. desember, men med noe senere start i nordlige deler av Nordland, Troms (14. august) og Finnmark (20. august). På Skagerrakkysten fra Vest-Agder til Svenskegrensa starter jakta først 10. september, men avsluttes også der 23. desember.

Jeg må også ta med litt statistikk helt til slutt. Denne bloggen har hatt en rivende utvikling siste måneden. La bildet tale for seg.

Tusen takk til alle dere som kommer tilbake dag etter dag, uke etter uke.

En runde i nabolaget

 

Det ble ikke bare slit i påsken. En dag gikk vi bare en runde innenfor saga på Hovlandsmoen. Vi har gått der en gang tidligere, men da var det bare meg og hundene. Nå ble Patran med også. Litt tusletur etter turen dagen før trengtes. Turen ble litt tyngre enn beregnet da det ble endel myr.

Patran hadde vært på joggetur, når vi var på langtur. Jeg kjente det var helt greit med flatt terreng.

Om man ikke har det så travelt i naturen er det veldig mange detaljer man kan få med seg.

Posering på tur er ikke Vargas sterke side.

Innerst på tomta til saga har bassenget smeltet fram etter vinteren.

Det er stier på kryss og tvers der, så vi valgte noen andre denne dagen enn sist jeg gikk der. Det ble en kortere runde.

Denne gangen valgte vi den breie stien som gikk rett over veien.

Når vi kom fram til elva svingte stien og vi var inne på den stien jeg gikk sist. Med slik furuskog har man oversikt i mange retninger hele tiden. Vi møtte ingen her denne gangen heller.

Gleder meg til båndtvangen er over her, til høsten.

Vi kom ut å grusveien igjen og vi kunne gå til bilen.

Når vi kom hjem tok jeg en runde  i hagen og det meste spirer og gror. Det ser ut til at både rips, solbær og stikkelsbærkjerrene jeg kjøpte i høst har klart seg. Til og med kirsebærtreet kommer med blader. Tror jeg skal gi både epletre og plommetre en ny sjanse i vår. Nå er det snart på tide å slå plenen, jeg har ikke tenkt å vente til den er kjempelang som jeg pleier å gjøre. 

På veien hjem var det en trane som gikk på et jorde og spiste. Det var litt rart, for man ser stort sett to stykker eller flere.

Traner er nydelige og ikke minst store fugler. 

Traner er territorielle fugler som vanligvis returnerer til samme plass år etter år for å hekke. Vårtrekket foregår i april, og eggleggingen i mai så tidlig som snøsmeltingen tillater det. Tranene har en eller to unger, som forlater reiret like etter klekking.

Det er stort sett på våren vi ser dem herover.

Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...