Snartur til Prestfoss

 Noen er like impulsive som meg, så da blir det brått en tur til Prestfoss etter jobb. Jeg har stått på venteliste siden før påske på saueskinn av spælsau hos ei i Prestfoss. Så når jeg fikk melding av henne i lunsjen på torsdag så måtte jeg jo hente det.

Jeg ringte Wenche Lill på vei hjem fra jobb og lurte på om hun hadde lyst på en kjøretur etter jobb. Og vipps så hadde vi en plan. På veien ligger det utsalg av jordbær på Jordbærgården i Krødsherad. Da ble det stopp og to kurver med jordbær i bilen.

Stauder til 50 kroner stykket hadde de også. Ingen av dem ble med hjem, men kanskje neste gang jeg er på de kanter.

Hos Marte Grette Tovsrud var det sitteunderlag som skulle trykkes, så hun var i full gang med det når jeg kom for å hente skinnet jeg hadde bestilt. 

Når man først er på vift så trenger man ikke kjøre rett hjem. Jeg hadde så si dratt rett etter jobb, så da smakte det godt med middag på Krøder'n Kro på vei hjem.

Wenche Lill trengte egg, så vi var innom på Hamremoen gårdsutsalg av nyverpede egg på veien hjem. Jeg kjøpte egg sist jeg var på butikken, så jeg trengte ikke flere brett akkurat da.

Siden det regnet når vi kom hjem fristet det ikke med hverken bading eller tur. Da fant vi ut at vi like godt kunne trykke på skinnfellen først som sist. Sofie fikk en liten skinnfell til ett års dagen sin, så nå hadde jeg fikset en skinnfell jeg tenkte Ludvig skulle få til dåpen sin.

Det er både måling og pirk for at ting skal bli pent. Så da er det greit å være to når man holder på.

Jeg ble brått litt usikker på når han var født og måtte dobbeltsjekke med Kenneth. Dumt å trykke på feil dato, når man skal gi bort ting. Vi måtte lage en liten vri på datoen i forhold til det Sofie fikk på sin, for det passet liksom ikke sånn.

Kunsten er å ha passelig med trykk, passelig plassert og ikke få et virrvarr som drukner i hverandre.

Dekke det som er forhåndsnummerert er også lurt, for det passer ikke inn.

Litt gris er det, så det er best å ha på seg noen klær som tåler litt søl. 

Noen trykk var ikke helt jevne, så der ble det litt korrigeringer.

Håper han blir fornøyd med dåpsgava si om et par uker.

Julebyen på Prestfoss

 

Jeg fikk bilde lørdag formiddag om at Dua mi skulle på julemarked på Villa Fridheim. Jeg hadde en annen plan for dagen. Jeg hadde nemlig sett på siden til Hageland på Prestfoss, at de hadde satt opp en juleby inne på gartneriet.

Planen min var Hageland på Prestfoss for å kjøpe litt julesaker til meg, og ikke minst se på Nissebyen som er satt opp der. Hele første hallen innenfor inngangen er full av julepynt og juletrær. Det er skikkelig flott satt opp og man kan bare nyte julestemningen.

Det går simpelthen ikke ann å ikke få julestemning i slike omgivelser?

Akkurat den dagen hadde jeg lyst til å kjøpe nesten alt jeg så. Tenk å hatt et eget julehus, Med nisser i alle rom. Men da måtte hula vart lenger.

Så kom jeg fram til selve julebyen. Om du vil se hvordan det er så kan du ta deg en tur til Prestfoss, eller du kan se filmen nedenfor.

* *

Jeg ble nå stående å kikke en stund jeg, Jo lengre man ser jo flere detaljer får man øye på.

Om man skulle fått med alle detaljene så hadde det blitt hundrevis av bilder,

Så vi får klare oss med noen. Filmen dekker det meste.

Musikken er halve stemningen

Det var mange stemningsgrupper ved juletrærne som var til salgs. 

De har utallige detaljer om du vil lage slike koselige grupper hjemme.

Nisser og skogens dyr, side om side.

Plenty utvalg av juletrekulene. Så her kan du få helt like kuler som dekker et helt tre.

Denne kunne man hengt ute i bjørka på gårdsplassen.

.Men det er ikke bare nisser man kan få kjøpt i Hagelandet.

De hadde til og med en bamse med spade til å ordne i hagen med.

Skaunissene hadde party

De har både krydder og oljer til salgs også.

På vei til Prestfoss var jeg innom Hilde og plukket opp to potteplanter hun ikke skulle ha lenger. Så det endte med at jeg kjøpte meg to støvler av strå som potteskjulere til de plantene. To duer, som jeg ikke er helt sikker på ennå, om de skal være på verandaveggen eller over senga mi. Vi får se hvor de ender opp.

Prestfoss for mine føtter

Hjemmefra så er det ikke raskeste veien å kjøre til Prestfoss om Noresund, men når man skal plukke med seg noen bokser som ligger "rett i nærheten" så er det raskeste veien. Sånn er det med den saken. Jeg måtte bare ta en rask stopp ved "Den gamle mester" for å sjekke om GPS var blitt med i cachesekken etter at jeg hadde lastet over en drøss dagen før. Noen ganger ligger den igjen ved data'n. Noen ganger får den ligge der, men jeg vet ikke helt hvor godt telefonen virker i Sigdalsfjellene så da var det best å sjekke før jeg var kommet for langt hjemmefra.

Ikke alle var like fine i plasseringen sin i dag. En av dem hadde verken stistart eller parkeringshenvisning. Når det ikke går ann å parkere langs veien så bør det nevnes i beskrivelsen og lage et parkeringspunkt der det bør parkeres. Stien sol ledet ut på tuppen av åsen fant jeg på tilbakeveien. Jeg endte opp med å rygge nesten en halv kilometer da det var umulig å snu nede på gårdsplassen jeg endte opp på. Da bør det i det minste nevnes i beskrivelsen synes jeg. 

Så endelig etter mye vas så var jeg framme på parkeringen til dagens hovedmål. Med 3,5 i terreng så trodde jeg ikke at det var så bratt som det det faktisk var. Selv om jeg ikke er så glad i å gå langs veier, så var jeg glad jeg slapp å krabbe opp en bratt sti til denne her. Veien var bratt nok å gå på. Til tross for at det ikke var så lange biten opp, så tok det sin tid når pollenet herjer i lufta for tiden.

Helt grei vei å gå på etter bommen som en parkerte ved.

Veien krabbet seg åpent oppover i lia så en kunne nyte utsikten hele veien. Godt med bekker var det også så Mounty og Ronja fikk slukket tørsten sin.

Prestfoss sentrum

Mange turmål i samme området. Spørs om jeg må tilbake.

Det var litt godt i beina når en nærmet seg toppen og det begynte å flate ut litt. Men jammen var det noen oppoverbakker lenger innover også før en var helt framme ved mastene.

Herfra kom vi...

Bak setra var det veier og stier i flere retninger så det var greit å sjekke kursen, fristet ikke å gå veldig mye lenger enn jeg behøvde. Jeg må bli bedre til å avpasse farten litt, men når en er vant til å holde bra marsjfart når en er på tur så er det ikke så enkelt å kalkulere inn noen høydemeter fra eller til. Her var det vesentlig mange til.

Hundene hadde godt driv hele veien, så det var ikke dem det sto på til tross for Ronjas korte bein.

Så var toppen av tårnet innen rekkevidde og utsikten kunne nytes. For FOR en utsikt!

Sonern med Andersnatten i det fjærne. 

Om man står på Olhovd og ser ned på Kråkefjorden, kan en fint se at den ligner på ei kråke. Sagnet sier at Sigdalstrollet, som bodde i Grågalten, var blitt usams med Eggedalstrollet. Sigdalstrollet greip en neve med jord og kasta etter Eggedalstrollet. Der Sigdalstrollet greip ble det Kråkefjorden, og der det datt ned igjen ble det Andersnatten.

Blei smått i Prestfoss nå gitt...

* *

Frister det å oppleve utsikten selv?